News

Jeg har lenge hørt at Andrew Chens bok The Cold Start Problem er noe alle gründere burde lese. Nylig fikk jeg endelig gjort det, og det var vel verdt tiden, skriver Tørn-gründer Anjali Bhatnagar.

Db-gründer Truls Brataas startet med 500 reisebager til ski- og snøbrett finansiert på sparepenger og barnetrygd. I dag verdsettes selskapet til mellom en halv og én milliard kroner.

– Det koker litt ekstra i Tromsø, til tider er det litt for stort trykk til at det er sunt, sier adm. direktør i Eiendomsspar, Sigurd Stray.Ordene faller i forbindelse med lanseringen av byggeplanene for 20.000 kvadratmeter på det gamle Mack Bryggeri-området. 12.000 av kvadratmeterne skal huse Tromsøs største hotell, et 350-rom stort hotell der billigkjeden Citybox skal være operatør.  Prosjektet er et samarbeid mellom Eiendomsspar og eierne av Mack Bryggeri, Ludwig Mack AS med Harald Bredrup i spissen. Hotellet skal bygges på det gamle bryggeriområdet - produksjonen ble i 2012 flyttet til Nordkjosbotn, syv mil sør for Tromsø. Skyhøyt hotellbeleggByen er kjent for å ha skyhøyt hotellbelegg og dermed overnattingspriser. – Belegget ligger rundt 90 prosent, og flere dager opp mot 100 prosent. Vi tror at vårt nye hotell vil føre til mer normalisering av markedet i en viss grad, sier han. TUNG INVESTERING I NORD: Christian Ringnes, Styreleder og største eier i Eiendomsspar. foto: Iván Kverme – Når det er så høyt trykk, hvorfor velger dere en billigkjede i stedet for hoteller som får høyere rompriser?– Citybox er som regel rimeligere, men de har vel så gode hotellrom uten at de har matservering på hotellet. Vi har tegnet leiekontrakt med NoHo-gruppen som skal stå for servering og skybar. Det var flere store hotellkjeder som ville inn, men vi mente Citybox passer bedre inn i konseptet, sier han.– 1,2 milliarder for å bygge 20.000 kvadratmeter høres veldig mye ut. Ligger det andre elementer også i det beløpet?– Vi åpner for senere byggetrinn, blant annet boliger. Kommunen har opsjon til 1. desember neste år på å beslutte om det skal bygges universitetsmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum og eventuelt et konserthus som kommunen skal drive. Hvis ikke det blir besluttet, bygger vi flere boliger, sier Stray.I neste byggetrinn skal det bygges 60 boliger, men dette kan økes til 130 om de andre planene ikke blir noe av. BLIR TROMSØS STØRSTE: Det nye hotellet på den gamle bryggeritomten i Tromsø sentrum blir byens største med 350 rom. Illustrasjon: Eiendomsspar – Vi starter riving i januar om alt går greit med rivesøknaden, og planlegger for åpning i mai 2027. Entreprenørselskapet Hent har fått byggekontrakten, og den ligger på drøyt 1 milliard kroner, sier Stray.Signerte avtalen under pandemien– Vi signerte avtalen for flere år siden, under pandemien, og er glade for at byggingen starter nå, sier Martin Smith-Sivertsen, styreleder og største eier i hotellkjeden.I vår gjennomførte selskapet en emisjon på 40 millioner kroner, med en prising på 600 millioner.– Hvordan klarte du å selge deg inn med en billigkjede i et marked som har høye rompriser og belegg?– Vi er et moderne budsjetthotell. Realiteten er at vi kan ta høye priser når markedet tillater det. Det er viktig for Tromsø å ha ulike typer hoteller, og vi tror vi kan bli et godt supplement, sier han.I år har han åpnet tre nye hoteller - ett i Helsinki på 178 rom, ett i Stockholm på 104 rom og ett i Brussel på 246 rom.I dag har Citybox Hotels ni hoteller med til sammen 1.652 hotellrom. TRE NYE I ÅR: Martin Smith-Sivertsen, styreleder Citybox Hotel. foto: Kaare Martin Granerud – Tromsø er ikke så stor i antall innbyggere i forhold til Brüssel og andre, men det er en eventyrlig bra turistby og en fantastisk by på alle måter, sier han.Mål: 2,6 mrd. i 2030Målet er å vokse til 40 hoteller innen 2030, da er omsetningsprognosen 2,6 milliarder kroner. Svaret er enkelt: – Regnestykket går ikke opp – Vi jobber med nye prosjekter, men de er vanskelige å finne. Det er stor konkurranse om dagen, sier han.Martin Smith-Sivertsen var byrådsleder i Bergen fra 2014 til 2015, og er majoritetseier i familieselskapet AS Smith-Sivertsen, som i tillegg til Citybox leier ut næringseiendom.Etter emisjonen i vår sitter familien på 73,5 prosent av aksjene i Citybox. Tidligere Høyre-ordfører og Herman Friele er nest størst med 4,8 prosent. Selskapet har rundt 420 aksjonærer etter å ha gjennomført flere emisjonsrunder med folkefinansieringstjenesten Dealflow.

Dealflow

Startuplab og Gnist Capital investerer i Lybe Scientific som nå vil satse på fiskehelse.

Lybe Scientific

Norske Surfact blir det første selskapet i verden til å ta i bruk satellitt-teknologi som vil sikre 100 prosent global dekning ved sporing av mat og medisiner.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen torsdag: Forvalter Jan Petter Sissener har tapt 50 millioner kroner på sitt private boligprosjekt øverst på Vettakollen i Oslo.Ved nyttår hadde det kostnader på 157 millioner kroner, men Sissener tror det lander rundt 180 millioner. Hvis han får solgt de tre gjenværende leilighetene for prisen de ligger ute med nå, vil salgsinntektene beløpe seg til 130 millioner. Dette inkluderer leiligheten Sissener har kjøpt selv for 60 millioner.Øystein Kalleklev, toppsjef i John Fredriksens rederier Avance Gas og Flex LNG, anbefaler shippingaksjer som julegave. Han påpeker at sektoren prises langt under verdijustert egenkapital.Kalleklev får støtte fra Hans Thrane Nielsen, forvalter i Storebrand. Han sier det ser ut som resesjonsprising og at shippingaksjer fremstår som attraktive nå.Mens regjeringen sier at privat kapital skal lede an i batteriprosjekter, har nesten alt av Morrow Batteries’ kapitalinnhenting kommet fra det offentlige.Med Morrows nye lån på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge, står det offentlige for mer enn 6 av 10 kroner som er brukt på batterieventyret i Arendal. Totalt er rundt 5,6 milliarder kroner innvilget til Morrow, og offentlige midler utgjør 67 prosent.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Fifas tildeling av fotball-VM i 2034 til Saudi-Arabia. 110 land stemte for, mens Norge, med president Lise Klaveness i spissen, avholdt seg fra å stemme. Lise Klaveness ville ikke ha enstemmighet med 111 land for.Men det er ikke så vanskelig å forstå at Fifa lytter til Saudi-Arabia. Verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, sponser Fifa med 100 millioner dollar årlig. Penger er makt og innflytelse. Og i 2034 er også Saudi-Arabia trolig et bedre land å leve i, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:Norge: Skatteregnskap november, kl. 08.00Norge: Norges Bank rentebeslutning, kl. 10.00Norge: Norges Bank pengepolitisk rapport, kl. 10.00Japan: BoJ rentebeslutning, kl. 04.00Sveits: Handelsbalanse november, kl. 08.00Tyskland: GfK forbrukertillit januar, kl. 08.00ØMU: Nybilregistreringer november, kl. 08.00Frankrike: Bedriftstillit desember, kl. 08.45Sverige: Riksbanken rentebeslutning, kl. 09.30Sverige: Riksbanken pengepolitisk rapport, kl. 09.30Island: Inflasjon desember, kl. 10.00Island: Arbeidsledighet november, kl. 10.00Spania: Handelsbalanse oktober, kl. 10.00ØMU: Driftsbalanse oktober, kl. 10.00UK: BoE rentebeslutning, kl. 13.00USA: BNP 3. kv. endelig, kl. 14.30USA: Førstegangssøkende ledighetstrygd, kl. 14.30USA: Philly Fed-indeks desember, kl. 14.30USA: Bruktboligsalg november, kl. 16.00USA: CB ledende indeks november, kl. 16.00Annet:Envipco Holding: Overføres fra Euronext Growth til Oslo BørsMoreld: Første noteringsdag på Euronext GrowthDolphin Drilling: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 09.00Heder Bank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Huddly: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00SeaBird Exploration: Ekstraordinær generalforsamling, Kypros, kl. 10.00Lokotech Group: Presentasjon, Investorweb, kl. 14.00Sunndal Sparebank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 17.00Romsdal Sparebank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 18.00

Morrow

Gründer og tidligere leder i Bybanen, Johan C. Haveland, oppfordrer det offentlige til samarbeid med oppstartsselskaper i stedet for å bruke milliarder på konsulenter.

Selskapet Zinus på Bømlo utvikler landstrøm- og ladeløsninger for maritim sektor

Kredittforvalter provoseres av at staten bevilger lån til batterifabrikken i Arendal.

Morrow

Tirsdag ble det kjent at Morrow får lån på til sammen 1,5 milliarder kroner. 400 millioner kommer fra låneordningen Grønn industrifinansiering, som er i regi av Innovasjon Norge.Det blir i tillegg gitt et lån på «vanlig kommersielle» vilkår på 1,1 milliarder kroner. Hva «vanlig kommersielle» vilkår betyr i form av rentenivå, ønsker ikke Innovasjon Norge å snakke om.«En stor dag. For norsk batterinæring. For klima, forsyningssikkerhet, innovasjon. Og nei, dette er ikke "subsidier", men lån på markedsmessige betingelser, ingen statsstøtte», skrev Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli på LinkedIn.Kredittforvalter Philippe Sissener i Sissener lar seg provosere av at staten bevilger lån til Morrow. Han mener batteriselskapet hadde hatt store problemer med å finansiere seg i markedet.– Det er vanskelig å låne penger om du ikke har inntekter. Da er det som oftest snakk om aksjonærlån eller en form for direktelån med egenkapitaloppside i tillegg, sier Philippe Sissener.15 til 18 prosent renteHan stiller seg undrende til at skatteinntektene skal gå til det han karakteriserer som et fantasiprosjekt.– Når det er skyhøy risiko vil markedet kreve en veldig høy rente. Det vil typisk ligge fra 15 til 18 prosent. Da vil långiver i tillegg sikre seg warrants som gjør at de eventuelt ender opp med en betydelig eierandel i selskapet dersom det blir lønnsomt, sier Sissener.Han trekker frem to eksempler han mener kan illustrere poenget. Proximar skal bygge landbasert oppdrett i Japan. De lånte penger til 7 prosent rente på et konvertibelt lån på 250 millioner kroner som kan konverteres til aksjer tilsvarende 30 prosent eierandel av selskapet.Moreld måtte i sommer betale 12,5 prosent på underkurs, og som i tillegg inkluderte warrants for 5 prosent av selskapet.– Moreld er jo et skikkelig selskap med inntekter og med rentebetjeningsevne, sier Sissener.– Ingen er villig til å ta risikoenForvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management deler samme oppfatning som Philippe Sissener.– Når det hevdes at lånene til prosjekter som Morrow gis på kommersielle vilkår, bør man stille spørsmål ved hva det faktisk betyr. Hvis vilkårene var identiske med det man kunne fått i markedet, hvorfor skulle staten stille opp med finansiering? Svaret er enkelt: Det finnes ingen i markedet som er villige til å ta den risikoen til en spiselig rente, sier han.Hvis man ser på vanlig kredittvurdering fra aktører som S&P eller Moody’s, går skalaen fra AAA (laveste risiko) til C (høyeste risiko).– Et prosjekt som Morrow, som fremdeles er i tidlig fase, ville havnet langt ned på skalaen. Det innebærer en betydelig risikopremie, kanskje 10-15 prosentpoeng over risikofri rente, eller i realiteten krav om å hente egenkapital, sier Vie Sundal, og fortsetter:– Det er lite sannsynlig at man ville funnet investorer som var villige til å finansiere dette gjennom obligasjonsmarkedet. Når lånemarkedet for et slikt prosjekt ikke eksisterer uten statlig støtte, fremstår det misvisende å kalle det kommersielle vilkår. VILLE IKKE FÅTT LÅN: – Det finnes ingen i markedet som er villige til å ta risikoen til en spiselig rente, sier forvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management. Foto: Ivan Kverme Skyhøye tapsavsetningerHan trekker frem at en av ulempene med denne type statlige lån er hvordan risiko og avkastning fordeles.– Hvis prosjektet går bra, får staten pengene tilbake med renter, men som kreditor har man ingen del i oppsiden, med mindre lånet er konvertibelt. Hvis prosjektet derimot går dårlig, risikerer staten å ende opp som aksjonær i et mislykket selskap. I praksis betyr dette at staten tar mye av risikoen, men får lite av gevinsten dersom det skulle gå bra, sier forvalteren.Da låneordningen Grønn industrifinansiering ble startet satt staten av hele 1,75 milliarder kroner til tap, av en totalpakke på 5 milliarder kroner.– Om det blir en realitet at man skulle tape 35 prosent av kapitalen, er det et skyhøyt tap. I løpet av bankkrisen tapte norske banker samlet sett rundt en fjerdedel av utlån til bedriftsmarkedet i løpet av de syv årene 1987-1993. I årene siden har tapene vært en brøkdel av dette. Når man budsjetterer med så høye tap, nærmer vi oss noe som ligner mer på subsidier enn lån, sier Vie Sundal.

Morrow