News

Denne saken er en del av en reportasjeserie om norske IT-gründere som har solgt selskapene til Visma og blitt rike. Måned for måned, år for år, raider Visma nye selskaper. 32 i fjor, 42 i 2022 og det samme i 2021. Les også om Websystemer, ACOS og House of Control.I 2017 kjøpte Visma opp Admincontrol for 490 millioner og Mystore.no for 110 millioner kroner. I 2016 var det kjøpet av Tripletex som utmerket seg, med en kjøpesum på 233 millioner. Etter overgangen flyttet etter hvert regnskapsselskapet fra lokalene i Akersgata til Vismas hovedkontor på Skøyen.– Det var litt sorg å flytte fra Oslo sentrum, men bygget skulle renoveres og da var det naturlig å komme hit. Her kan vi vokse med lokalene, sier Hege Oustad, medgründer og daglig leder i Tripletex.Det startet med at NTNU-student Are Meisfjord på begynnelsen av 1990-tallet fikk i oppdrag av faren sin å bygge et DOS-basert system for timer og fakturering til prosjektadministrasjon. Faren drev et rådgivende ingeniørfirma med 20-30 ansatte. Bonusen for jobben var 100.000 kroner.– Ti år senere ble det mye mas fra faren min om å fikse ting i det gamle systemet. Så i 2002 bygde jeg heller et nytt web-basert system, som ble Tripletex. Utgangspunktet var fortsatt prosjektfakturering, sier Meisfjord. SOLGTE: Are Meisfjord er én av fire gründere som solgte Tripletex. Han jobbet i selskapet ut 2023. Nå bruker han tiden på kunstig intelligens. Foto: Oda Hveem Han fikk med seg studiekamerat Morten Ekanger, og de begynte å kode på fritiden. Først på siden av studiene og så på siden av konsulentjobber.– Målet var å lage et system som var så enkelt at du ikke trengte å kunne regnskap for å bruke det, forklarer Oustad.Hun studerte kjemi på NTNU sammen med Lise Ekanger, og de ble en sammensveiset kvartett med Meisfjord og Morten Ekanger. Lise og Morten er gift.– Etter NTNU tok jeg en MBA i Nederland og hjalp til med markedsføring og markedsplaner, før jeg etter hvert ble fast ansatt og medeier, sier Oustad.Til tross for flere advarsler bestemte gründerne seg for å lage en lønnsmodul i tilknytning til regnskapsløsningen. Oustad fikk i oppdrag å undersøke om det fantes konkurrenter. Året var 2000.– Jeg hadde lært at det alltid fantes konkurrenter, men jeg klarte ikke finne noen.Spillkonsoll og bordtennisbordSelv uten konkurrenter strømmet ikke kundene til. Først i 2012 begynte det for alvor å løsne da regnskapsførerne fikk troen på å gå i skyen, og små kunder som enkeltspersonforetak og selskaper med en eller to ansatte begynte å melde seg på.– Vi skjønte at Tripletex kunne bli stort, spørsmålet var bare hvor langt vi kunne dra det.– Hvorfor ble det salg?– Vi var fire ingeniører som hadde gjort så godt vi kunne, uten noen eksterne investorer. Vi fikk flere oppkjøpstilbud og ble enige om at vi trengte noen nye krefter, spesielt i styret.I 2016 omsatte Tripletex for 77 millioner, og fikk et resultat før skatt på 17,5 millioner kroner.– Flere utenfor selskapet trodde det skulle gå dårlig, at gründerånden skulle forsvinne, men oppdraget fra Visma var å fortsette som før. Utvalgte oppkjøp:   Poweroffice: 2,3 milliarder kroner ACOS: 1,6 milliarder kroner House of Control: 689 millioner kroner Sticos: 600 millioner Admincontrol: 490 millioner Giant Leap Technologies: 341 millioner kroner (65 prosent) Meglerfront: 333 millioner Compello: 295 millioner Smartdok: 291 millioner Framsikt: 287 millioner (50,1 prosent) Websystemer: 243 millioner Tripletex: 233 millioner Conseptos: 132 millioner Mystore.no: 110 millioner Onestop reporting: 105 millioner Fenistra: 100 millioner Trollweb Solutions: 89 millioner Avento: 82 millioner Ditmer: 81 millioner bWise: 65 millioner Create-Solutions: 47 millioner (50,1 prosent) Så flyttet de fra personlige lokaler i Akersgata til hvite vegger på Skøyen.– Vi fikk ikke lov til å ta med oss noen møbler, men det hørte vi ikke på og fikk smuglet inn en grønn sofa. Det var vår måte å markere oss. Da vi fikk beskjed om at den kom til å bli fjernet, svarte vi at vi kom til å kjøpe en ny som var helt lik.Etter corona ble veggene malt, og skilt med pompøse ord hengt opp. I det åpne landskapet står det to store spillkonsoller med ratt, og i et av møterommene er det plassert et bordtennisbord. Følelsen av en gründerbedrift er absolutt tilstede.– Gründermentaliteten er en sentral del av oss, og viktig for sikre vekst og utvikling. Samtidig er vi et selskap med 300 ansatte, så det skal ikke bli helt lekeplass heller. Vi må finne balansen. SOLGTE: Hege Oustad fortsatte som daglig leder i Tripletex etter salget. Foto: Iván Kverme Brøytet løypenDa Tripletex ble solgt, satt Meisfjord på 43,76 prosent av eierskapet og cashet inn 99 millioner kroner. Oustad eide 6,36 prosent og fikk drøye 14 millioner.– Jeg har reinvestert mye i Visma, og er en del av aksjeprogrammet. Det viser at jeg tror på det som skjer her, sier Oustad.Meisfjord har brukt noe av gevinsten på å investere i teknologiselskaper som Folq og Lexolve, der han også sitter i styret. 20 prosent av salgssummen er reinvestert i Visma. Han var ansatt i Tripletex ut 2023, og bruker nå mye av tiden sin på kunstig intelligens.– Jeg har noen hobbyprosjekter på gang.Hvis Meisfjord ikke tar telefonen, blir du kjent med telefonsvareren Liv.– Jeg er opptatt av naturlig språkgrensesnitt og talegrensesnitt mot datasystemer.Han har allerede blitt kontaktet av en mulig kunde, en arbeidsplass der det er tungvint å bruke tastatur.– Det kan bli en liten business av det, men det er for tidlig å si. Jeg stresser ikke. Nå har jeg i hvert fall tid til å holde på med det.Han sitter fortsatt i ledergruppen og bidrar som konsulent for Tripletex. I 2019 ble konkurrenten PowerOffice kjøpt av Visma.– Hva har det betydd for dere?– De er like selvdrevne som oss, så lite er egentlig endret. Vi mingler ikke så mye med dem og ser på dem som en konkurrent på samme måte som før, svarer Oustad.– Vi tenkte litt på det i starten, men vi har forskjellige lokasjoner og litt ulike innganger til markedet.– Har Vismas integrering av nye selskaper endret seg siden dere kom inn?– Vi brøytet nok løypen litt for mange av de som har kommet etter. Nå tror jeg folk ser på det som kult å bli en del av Visma. Det er ikke mange konserner av den størrelsen som klarer å skape en sånn følelse.I fjor omsatte Tripletex for 1,1 milliarder og fikk et resultat før skatt på 351 millioner kroner.

Admincontrol

– Det er en satsing som har kostet oss svette og tårer, sier Murshid M. Ali.

Vanligvis gjøgler og tøyser komiker Herodes Falsk med det meste, men enkelte ting tuller han ikke med.– Veldig tidlig i karrieren leste jeg en bok om The Beatles og hvordan de hadde blitt lurt trill rundt av apparatet rundt seg. Så da vi etablerte Prima Vera, sa jeg klart ifra at vi skal eie mastertapene selv, sier Falsk.En mastertape er en ferdig mikset originalinnspilling som brukes for å masseprodusere plater, CD og datafiler til strømmetjenester.Året var 1976, og Jahn Teigen og Herodes Falsk hadde etablert selskapet Vera Productions.– Vi eide alle rettighetene til albumene våre og leaset dem ut til plateselskapene. Så vi var veldig tidlig ute med den måten å drive på, sier Falsk.– Og Tom Mathisen, hva med ham?– Det var Jahn og jeg som organiserte dette, men Tom eier halvparten. Han vet bare ikke at han eier det egentlig. Han bare får litt penger innimellom.Eier alt det teipteOg det er litt av en katalog Falsk har full råderett over. – Jeg har gitt ut 35 album i karrieren med med 450 forskjellige låter som jeg har skrevet.Men det er ikke bare å produsere album den fortsatt driftige 70-åringen har holdt på med i sin vel 50 år lange karriere.Han har laget spillefilmer og TV-serier. Satt opp musikal og et ukjent antall komishow på scener over hele Norge. – Jeg eier alle rettighetene. Det eneste vi ikke eier er filmen Showbiz. Den hadde vi ikke kontrakt på.Det var filmprodusent John M. Jacobsen som eide rettighetene til filmen som ble laget i 1989. Den ble solgt til SF Film som en del av en pakke fra Jacobsen.– Vi visste ikke det, og ble uvenner med ham en stund. Men så ble vi enige om at det ikke var noe vits å krangle. Som kompensasjon fikk vi rettighetene til filmen Olav Den Hellige-filmen og de to første Prima Vera-filmene våre.Grand Prix-suksessFalsk har også en mer seriøs side mange ikke vet om. Han skrev sangteksten til “Min første kjærlighet” som Teigen utga i 1979. Falsk var også mannen bak Norges bidrag i Melodi Grand Prix i 82 og 83. Første året sang Anita Skorgan “Adieu” som ble nummer 12 i den internasjonale Eurovision-finalen. Året etter sang Jahn Teigen “Do Re Mi”, som Falsk skrev sammen med Teigen og Skorgan. Sangen vant den norske finalen og ble nummer ni i finalen i München i Tyskland.Men det er som syngende komiker og gjøgler han er mest kjent. Prima Vera var det hotteste i Norge på 70- og deler av 80-tallet. Albumet Brakara, som var det andre av seks album fra Prima Vera, solgte over 100.000 eksemplarer.Ikke motivert av penger– Slikt blir det jo penger av?– Ja, men jeg har aldri vært interessert i penger. Jeg tenker ikke på det i det hele tatt, bortsett fra når jeg skal fylle ut skattemeldingen.Han lever etter en enkel filosofi.– Jeg må sørge for å få mer penger inn enn det som går ut. Også har jeg ikke gjeld, sier Falsk beskjedent.Han bor ikke lenger i Norge, men har flyttet til varmere strøk på Kanariøyene. Der går han tur i fjellet med hundene og bor med samboer. Klimaet i Syden passer ham bedre enn norsk høst- og vintervær.Selv om han virker å ha stålkontroll på alt han har skapt, så har ikke Falsk rettighetene til alle bøkene sine. De har vært et annet kapittel enn filmene og albumene.– Den aller første boken min, den eide jeg. Den het Det er feigt å ikke le, og jeg ga den ut nærmest for moro. På hagefest: Da Herodes Falsk var forfatter på Aschehoug, ble han invitert til forlagets tradisjonsrike og berømte hagefest. Nå som han er selvpubliserende forfatter, må han feste alene hjemme i sin egen hage. Foto: Terje Bendiksby/NTB Vil bestemme selvSiden er det blitt 13 bøker til. En god del av dem utgitt på forlag som har eid rettighetene.– Jeg har gitt ut bøker på Tiden Forlag, Gyldendal, Ernst G. Mortensen og Aschehoug. De ga jeg ut på vanlig måte, som alle andre forfattere.– Var det greit da?– Når man utgir bok på et forlag, må man forholde seg til en redaktør. Når man da ikke skriver vanlige bøker eller en norsk krim, og du ikke klikker med den redaktøren du får tildelt, så får du ikke suksess.– Da hjelper det kanskje ikke å være kjent heller da?– Nei, egentlig ikke. Man må igjennom så mange ledd som skal overbevises. Først redaktøren, så selgeren som er butikkene for å overbevise de som jobber der. Og når man selv kommer dit for å signere bøker, så kan det virke som en umulig oppgave.– Har du solgt bra da?– Ja, men vi snakker ikke sånn Jo Nesbø-opplag. Men det har vært bra.SelvpublisistNå har Falsk funnet tilbake til rettighetsrøttene sine og gir ut bøker uten forlag i ryggen. Det passer ham utmerket. Han samarbeider med selskapet BoldBooks. De har en løsning hvor de som vil utgi bøker kan trykke én og én bok etter hvert som kundene kjøper dem. Tjenesten kalles Print on Demand.– Oppstartskostnaden blir dermed svært lav. Jeg tror det kostet meg 10.000 kroner inkludert moms å gi ut boken Racersykkel er den nye hentesveisen. De hjalp meg bare med å lage cover og layout.Det er den 13. boken hans. Den er litt selvbiografisk og inneholder endel samfunnssatire, uttaler forfatteren selv.Siden boken i utgangspunktet kun selges over nett, så får han også mye nærere kontakt med leserne som bestiller den.– Jeg kan ikke huske å ha fått mer positive tilbakemeldinger enn med den boken. Mer enn da vi drev Prima Vera. Da var det bare enveiskommunikasjon fra scene og ut til publikum.Knallsalg– Hva var ambisjonene dine da du utga boken?– Nei, jeg tenkte at om jeg solgte 400–500 bøker, så skulle jeg være fornøyd. Jeg ville bare prøve det for å se hvordan det fungerte. Jeg måtte til og med bestille en bok til meg selv for å få et eksemplar.– Og hvordan har salget gått?– Jeg har passert over 5.000 og nærmere meg 6.000. Når man bruker BoldBooks, så legges boken ut for salg på Amazon og alle nettbokhandler i Norge, som alle andre bøker.– Kan man kjøpe den i butikker da?– Den boken dukket etter hvert opp i bokhandlere i Norge, hos Norli og Ark. Jeg fikk en e-post fra en av kjedene som ville kjøpe flere bøker. Da sa jeg at de fikk gjøre som alle andre og bestille så mange de trengte på nettet.– Da fikk de vel litt rabatt da?– De ville ha 50 prosent rabatt, men jeg sa nei. Jeg tror den var tilgjengelig i 135 bokhandlere etter hvert, sier Falsk. I november i år kom Herodes Falsk med sin 14. bok. Tittelen er I skyggen av Beatles og Stones og handler om forfatterens egne minner fra sine yngre dager. Foto: Privat Ny bok til julBoken solgte så bra at den kom inn på bestselgerlistene til Ark-kjeden, noe som er uvanlig for selvpubliserte bøker.Suksessen med sin 13. bok har gitt mersmak. Nå før jul har han utgitt bok nummer 14. Den heter I skyggen av Beatles og Stones. Og flere bøker kan det bli.– Vi får se. Jeg skriver ikke for å selge mest mulig, men har jeg en historie jeg vil dele med andre, uten at noen i et forlag skal si hva jeg kan skrive eller ikke skrive, så gjør jeg det, sier Falsk.Han har dermed fortsatt full kontroll, 50 år etter at hans karriere startet.

BoldBooks

– Jeg startet som IT-analytiker i 1999. Ingen av de selskapene jeg fulgte er notert på Oslo Børs i dag. Sitter du i Norge og utvikler teknologi, er det nesten håpløst å krige med de store gutta, sier investeringsdirektør i Eika, Gaute Eie. Privatinvestor Kristian Falnes er enig, og drister seg til en spådom. – Alle gode teknologiselskaper forsvinner fra Oslo Børs. Neste i rekken er Pexip. Der er jeg aksjonær, sier han. Om det er tilfellet, blir selskapet del av en bølge. I desember ble ryktene bekreftet: SoftwareOne Holding legger inn bud på Crayon og selskapet blir privat. Tidligere har også Kahoot og Adevinta blitt kjøpt opp av utenlandske eiere og strøket fra handel på Oslo Børs. Det er blitt en kjensgjerning at gode teknologiselskaper forsvinner fra Norge. – Nesten gratisMen det er ikke nødvendigvis bare fordi det er vanskelig å konkurrere herfra, mener Hans Thrane-Nielsen. – Vi utvikler norske teknologiselskaper til de er blitt ganske bra. Så kommer utlendingene og ser at her er det gode selskaper til en rimelig pris. Med lav norsk krone er det nesten gratis for amerikanere å handle selskaper i Norge, sier han. Han peker på flere eksempler som inngår i det han mener er en langvarig og bred trend. – Da Nycomed og Algeta forsvant fra Oslo Børs og vi ble tomme for pharma. Da Seadrill og Borr ble borte mistet vi en norsk paradegren, nemlig rigg. I 2000 hadde vi både Norwegian Cruise Line og Royal Caribbean Cruise, men i dag finnes det ikke cruise på Oslo Børs. Selskaper som skal slåss ute i verden forsvinner fra Oslo rett og slett fordi de er for billige. Det er litt vondt å se på, innrømmer Storebrand-forvalteren.Bedre prising i USAMen det er ikke bare den norske børsen som har blitt slankere. «London-børsen opplever sin største utstrømming siden finanskrisen,» skrev Financial Times (FT) i midten av desember. Det er da snakk om selskaper som avnoteres fullstendig, men også at stadig flere britiske selskaper vurderer New York Stock Exchange til å være et bedre hjem enn London-børsen, og flytter dit. Samtidig har noen europeiske selskaper valgt å stå over det steget fullstendig, og gått rett til notering i USA. Det svenske techeventyret Klarna, som nå flørter med å gå på børs, har sendt inn noteringspapirer i New York. – Selskaper som skal notere seg vil søke det markedet som betaler best. I øyeblikket er det USA, det er forståelig, sier Falnes.  Aksjepanelet julen 2024   Rett før jul samlet Finansavisen fire aksjeeksperter. Deltagerne var forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand, aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management, investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning og privatinvestor Kristian Falnes. Aksjetipsene sto på trykk lørdag 21. desember og kan fortsatt lese på Finansavisen.no.  Knut Hellandsvik i DNB Asset Management er av samme oppfatning. – Europeiske aksjer har nesten alltid blitt handlet til en rabatt, sammenlignet med amerikanske aksjer. Men den rabatten er nå den største vi har sett i moderne tid. Selv når man justerer for sektorforskjellene, sier han, og fortsetter: – Det er derfor selskaper vil noteres i USA. Bedre prising, mye bedre likviditet. Og i Europa er likviditeten rett og slett blitt et problem. Selv når vi skal handle i et større selskap i Europa må vi ofte bruke flere dager på selve implementeringen.– Her kan det skje tingThrane-Nielsen peker for øvrig på flere utfordringer for selskaper som vil vokse i Europa. – En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med nye selskaper er et velfungerende hjemmemarked. Skal et kontinent virke, så må du ha tilgang til stabil energi. Europa ønsker en omstilling som innebærer å gå fra stabil energi til ustabil energi. Man har glemt batteriene, og man har glemt balansekraften. Inntil det skillet er på plass, så er vekstutsiktene bedre i USA.Hellandsvik supplerer: – Og i mellomtiden er USA blitt verdens største olje- og gassprodusent med mye lavere energipriser enn Europa.Dermed ligger det an til spenning i 2025, tipper Thrane-Nielsen. – Vi har en veldig stor forskjell i prising mellom Europa og USA. Gapet vokser. Da pleier det normalt å bli sånn at de dyre kjøper de små gjennom et bud. Her kan det skje ting.

Kahoot

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen fredag:Olav Thon etterlot seg enorme verdier da han gikk bort i november, 101 år gammel. Dette fordeles nå på stiftelsen i hans navn og 30 familiemedlemmer som er nevnt i testamentet.I 2022 hadde Olav Thon en ligningsformue på drøyt 2,4 milliarder kroner. Han eide en rekke næringsbygg, hoteller, bygårder, leiligheter og tomter privat. Og i 2023 hadde selskapene hans 300 millioner kroner stående på bankkonto, og ingen av dem hadde gjeld.Hans Thrane Nielsen, forvalter i Storebrand, tror flere selskaper vil forsvinne fra Oslo Børs. Han sier det nesten er gratis for amerikanere å handle selskaper i Norge med den svake norske kronen.Alle gode teknologiselskaper forsvinner fra Oslo Børs. Det sier privatinvestor Kristian Falnes, som spår at Pexip er neste i rekken.Hans Sande, leder av Norsk Sjøoffisersforbund, etterlyser flere grep enn det nylige forbudet mot russiske kapteiner. Han peker på at verdens største terroraksjon ble utført med fire sivile fly. Hva kan ikke da fire skip utføre mot kabler og andre mål, spør han.2.000 russere jobber i dag på norske skip. Samtidig får russiske kapteiner utstedt farledsbevis så de slipper å bruke los langs kysten av Norge.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Russlands økonomi. BNP-veksten er ikke rundt 3,5 prosent, som myndighetene hevder, men heller minus 10 prosent. Noen hevder derfor at Russland står foran en kollaps og uoverstigelige problemer i 2025.Fritt fall og kollaps. Kanskje, kanskje ikke. President Vladimir Putin er neppe i fritt fall. Han spreller fortsatt og sprader som Napoleon, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:Norge: Detaljhandel november, kl. 08.00Japan: Arbeidsledighet november, kl. 00.30Japan: Industriproduksjon november foreløpig, kl. 00.50Japan: Detaljhandel november, kl. 00.50Kina: Inntjening i industrien november, kl. 02.30Finland: Bedriftstillit desember, kl. 07.00Sverige: Handelsbalanse november, kl. 08.00Spania: Detaljhandel november, kl. 09.00Kina: Driftsbalanse 3. kv. endelig, kl. 10.00USA: Handelsbalanse varer november, kl. 14.30USA: Engroslagre november, kl. 14.30USA: S&P/Case-Shiller boligpriser oktober, kl. 15.00Russland: Arbeidsledighet november, kl. 17.00Annet:Baker Hughes: Riggtelling, kl. 19.00Norge: SSB lakseeksport, kl. 08.00USA: DOE gasslagre, kl. 16.30Ekskl. utbytte:SoftOx Solutions

Pexip

Mange som har gitt julegaver i kveld gjennom å vippse et pengebeløp, har opplevd at pengene ikke er kommet frem.

Vipps

Freyr har gjennomført oppkjøpet av solcelleproduksjonsanlegget til Trina Solar i USA.

Freyr

Fra 1. desember til og med 22. desember i år sank kortbruken med 6,5 prosent, sammenlignet med de samme dagene i fjor. Det viser tall fra betalingssystemet Bankaxept, skriver Aftenposten.Hittil i desember er det handlet for 40,4 milliarder kroner med kort i butikkene. Den samme perioden i fjor var handelen på 43,2 milliarder kroner.Bankaxept dekker kortbruken i butikkene, tæpping, samt digitale betalinger i Vipps, Apple Pay og Trumf Pay. Netthandel er derimot ikke inkludert.– Økt netthandel, og at enda mer av handelen er flyttet til tilbudsperioden i og rundt Black Week i november, kan ha påvirket kortbetalingene i desember, sier Kjetil Bøe, leder for Bankaxept.I årets julehandel er det 20. desember som skiller seg ut som den største handledagen. Da var kortbruken i butikkene 2,99 milliarder kroner.

Vipps

Euronext Growth-noterte Xplora Technologies får klarsignal fra det svenske tilsynet for strategiske produkter (ISP) for å kjøpe opp mobilselskapet Doro.– Dette er litt av en julegave. Vi forventet at ISP enten ville godkjenne eller avslå å behandle budet, så beslutningen kommer ikke som en overraskelse. Men det føles godt å få avklart at vi kan gå videre med en strategisk viktig utvidelse for Xplora, sier adm. direktør Sten Kirkbak.Det norske selskapet la inn et bud på 34 svenske kroner pr. aksje tilbake i September. Budet verdsetter Doro til rundt 829 millioner svenske kroner. ISPs gjennomgang førte til en midlertidig forlengelse av akseptfristen til 7. februar 2025, men nå er den nye akseptfristen for tilbudet 13. januar.Mandag steg Xplora-aksjen 9,84 prosent.Xplora Technologies (XPLRA)Valgt periodeFra Wed Dec 18 2024Til Mon Dec 23 2024

Xplora

MDG mener staten burde ha reddet solcelleselskapet Norsun fra konkurs.

NorSun