News

Året 2024 startet med at regjeringen lanserte eksportstrategien for norsk helsenæring. Ambisjonen er å øke eksportinntektene fra helsenæringen fra dagens 22 milliarder til 50 milliarder kroner i 2030.– Den siste tids utvikling for norske bioteknologiselskaper, som utgjør en viktig del av eksportrettet helsenæring, har vist at dette ikke blir lett. Men som Ingrid Teigland Akay (i Hadean Ventures, en av Norges største helseinvestorer, red. anm.) påpeker, er det de globale legemiddelselskapenes utvikling som legger mye av premissene for de norske selskapene, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.Han opplever at legemiddelselskapene søker partnere innen både medisinsk teknologi og digitale løsninger til sine “økosystemer” rundt legemidlene, og at kunstig intelligens (AI) vil få en helt sentral rolle, ikke bare i behandling med legemidler, men også i utvikling av legemidler i årene fremover.Bedre helse for pengene– Men det er ikke bare globale legemiddelselskaper som jakter norsk teknologi. Også de store medtech-selskapene vil bli enda viktigere partnere for utvikling av helsebedrifter i Norge. Særlig Norges desidert største helseindustribedrift og eksportør GE Healthcare vil fortsette å være viktig partner for mindre norske aktører, sier Menon-partneren.Exact Therapeutics, som bygger på norsk kompetanse innen ultralyd, er et eksempel.– Samspillet mellom digitale løsninger, medisinsk teknologi og legemidler er en viktig trend som kommer til å prege mye av utviklingen innen de store såkalte terapiområdene, som for eksempel kreft, i tiden fremover, sier Skogli.Et annet norsk eksempel er Domore Diagnostics som Kapital tidligere har omtalt.– Helsesektoren vil i større grad etterspørre løsninger som gir bedre helse for pengene og redusert behov for helsepersonell, og bli mer “teknologinøytrale”. Gir løsningen den effekten som loves i form av bedre helse, reduserte ventetider og smartere anvendelse av helsepersonell? Det blir det vesentlige spørsmålet, ikke om løsningen er digital, eller kommer i form av utstyr eller som legemiddel, mener Skogli.Velferdsteknologi står sentraltDette vil vise igjen på store og viktige områder i 2025, ifølge Menon. Norske helsemyndigheter skal for eksempel vurdere om og hvordan det nye legemidlet som bremser Alzheimers skal innføres i Norge. Ifølge Menon kan det være penger å spare på å ta i bruk legemiddelet, men det fordrer en betydelig investering i diagnostikk og infrastruktur som består av digitale løsninger, utstyr, og endrede arbeidsmetoder og organisering i helsesektoren. For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten.Erland Skogli, Menon Economics– For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten. En blanding av digitale og fysiske løsninger, og såkalt velferdsteknologi, står sentralt. Kommunenes innkjøp i 2025 vil nok likevel handle mye om elektroniske journalsystemer. Mange av kommunene som ikke er knyttet til den mye omtalte Helseplattformen i Midt-Norge skal kjøpe nye systemer i 2025.Det er flere norske aktører på leverandørsiden, som Visma, Aidn og TietoEvry.– Etter stormen rundt Helseplattformen knytter det seg mye spenning til utviklingen på området, sier Skogli.– På terskelen til store gjennombruddKommunikasjonssjef i Norway Health Tech Sindre Holme mener “vi står på terskelen til store gjennombrudd innen forebygging, diagnostikk og behandling, takket være kunstig intelligens”.– Dette vil naturlig nok prege helse også i året som kommer, og vi har grunn til å tro at vi vil se langt flere verktøy fra private selskaper, men også fra norske sykehus og klinikker, sier han.Holme trekker frem tre eksempler på teknologier som blir viktige for å løse våre viktigste helseutfordringer i året som kommer, som kunstig intelligens som kan spare helsepersonell tid. Lange ventetider og mangel på helsepersonell er stadig mer prekære utfordringer i helsevesenet. Det kan teknologi spille en rolle i å løse.– Det siste året har vi sett eksempler der kunstig intelligens kan optimalisere operasjonsplanlegging og spare tid på sykehusene. Vi har også sett flere eksempler på innovasjon som ved hjelp av ulike datasett kan predikere behov for vikarer og bemanning. Natural Language Processing (NLP), som oversetter tale til tekst, sparer i dag fastleger mye tid med journalføring. – Dette er teknologier som vil få et enda sterkere fotfeste i 2025, sier Holme.Raskere diagnoseNy teknologi skal også gi raskere diagnostikk. For eksempel teller hvert minutt når en pasient får hjerneslag. Tidlig og riktig behandling er avgjørende for utfallet, og om pasienten får en varig funksjonsnedsetting eller kan leve et tilnærmet normalt liv i etterkant.– Ved hjelp av kunstig intelligens kan klinikere utføre utredning, stille diagnose og foreskrive behandling langt raskere enn hva som har vært mulig tidligere. I 2024 er det publisert forskning fra Stavanger Universitetssykehus der algoritmer trenes på bilder fra røntgen, og på den måten kan segmentere områder i hjernen med nedsatt blodtilførsel, sier Holme.Han trekker også frem norske Augere Medical, som har utviklet en algoritme som kan identifisere svulster i tarmen på et tidlig stadium, og mer presist enn før. Holme tror mange slike innovasjoner vil spinne ut fra norske sykehus det neste året.Smart bruk av helsedata og teknologi i forebygging og persontilpasset oppfølging blir også viktigere.– Innovasjon som hjelper helsepersonell og pasienter å predikere sykdomsforløp på individnivå og identifisere tiltak for å unngå forverringer vil vi se mer av i 2025.

Augere Medical

Jørn Ulheim blir administrerende direktør når selskapet går inn i kommersiell fase.

ODI Medical

Når gründer Christoffer Andvig i Neonomics leverer inn klage om brudd på konkurranseloven, går han til angrep på mesteparten av norsk banknæring. En sentral del er i klagen er at han mener bankene også gir både Vipps og BankAxept urettmessige fordeler.

Neonomics

Teknologiselskapet gjennomfører en minimal kapitalutvidelse knyttet til ansattes opsjoner.

Tibber

Ingen av partene ønsker å gå inn på vilkårene for lånet, men Innovasjon Norge bekrefter at Morrow-eierne var en del av løsningen.

Batteriprodusenten får gigantlån av staten.

Tirsdag kom meldingen om at solcellefabrikken Norsun i Årdal har slått seg konkurs. Likviditeten skal nå ha blitt så dårlig at oppbud var eneste alternativ.– Vi avvikler produksjonen på grunn av markedsutsiktene i Europa, der markedene oversvømmes av kinesiske produkter som selges til svært lav pris, langt under produksjonskostnadene, sier adm. direktør Erik Løkke-Øwre i Norsun til Finansavisen.Han påpeker at mange av de kinesiske selskapene ser ut til å gå med store underskudd, som man kan se ettersom de er børsnoterte.– Det har skapt en vanskelig konkurransesituasjon i Europa, som er vårt primærmarked. Mange av kundene våre har stoppet produksjonen.Siden 2007 har Norsuns fabrikk i Årdal produsert wafere til solindustrien, og selskapet var den eneste norske produsenten igjen i denne delen av verdikjeden etter at Norwegian Crystal, som holdt til i Glomfjord, gikk konkurs. Selskapet har lenge slitt med økonomien, og regnskapet fra i fjor viser et underskudd på 108,5 millioner kroner.– Vi var på mange måter de eneste utenfor Kina som har overlevd den kinesiske dominansen i markedet. Det gikk i mange år, sier Løkke-Øwre.Gir ikke opp USAI juni ble det kjent at Norsun har lagt planer for en gigantinvestering på over 6,5 milliarder kroner i USA. Etter at president Joe Biden lanserte Inflation Reducton Act (IRA) har de få gjenværende europeiske solenergiselskapene rettet blikket mot USA. Målet er å bruke de enorme subsidiene USA tilbyr solindustrien til å bygge opp en vestlig verdikjede som kan ta opp konkurransen med Kina.Løkke-Øwre kommenterte den gang i en pressemelding at selskapet trengte en partner som kan «jobbe raskt og effektivt for å møte det kritiske behovet for amerikanskprodusert energi».Til tross for konkursen i den norske fabrikken på tirsdag, bekrefter Løkke-Øwre at satsingen i USA fortsetter for fullt, med morselskapet Norsun Holding. – Vi holder fremdeles på med satsingen i USA. Vi har inngått salgskontrakter for hele produksjonsvolumet, vi har fått på plass kontrakt for bygging av fabrikk, vi har signert kontrakter for utstyr og nå holder vi på med finansieringen. Vi sikter på å gjøre en finansieringsbeslutning i utgangen av første kvartal neste år, sier han.Etter planen skal selskapet etablere seg i delstaten Oklahoma. – Vi hadde håpet at vår erfaring og kompetanse fra Norge ville gjøre at vi kunne få på plass prosjektet tidligere, men vi skal nok få det til uansett, for vi får mye kompetanse og hjelp fra våre leverandører.Trege tiltak fra EU– Det er altså markedssituasjonen i Europa som fører til at vi må slå fabrikken i Norge konkurs. Vi er veldig glade for at politikerne i Europa satte mål om å satse på verdikjeden for solenergi for å styrke tilgjengeligheten, men det kommer senere enn vi hadde planlagt og håpet på, sier han videre.Han trekker frem at konkursen er svært synd for de ansatte i Årdal, og at selskapet hadde håpet å kunne fortsette.  – Ettersom vi ikke får kontrakter og likviditeten blir anstrengt, ser vi det ikke som økonomisk forsvarlig å fortsette driften i Norge. Beklageligvis.

NorSun

Sistemann ut i norsk solindustri, Norsun, stengte dørene i Årdal tirsdag. Nå er planen å åpne en ti ganger så stor fabrikk i USA.

Batterifabrikken Morrow får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de ba om. Bellona jubler over beslutningen.

Morrow

Saken oppdateres.Morrow Batteries har fått tilbud om statlige lån på totalt 1,5 milliarder kroner, i omfang det selskapet har sagt at det trenger for å sikre likviditet og ferdigstilling av sin første batterifabrikk i Arendal, bekrefter Innovasjon Norge.