News

– Vi klarte ikke å få på plass nok kapital til å drive Xeris videre. Vi jobbet med de største investorene, men da vi skulle konkretisere det, klarte jeg ikke å få endene til å møtes. Da var det bare én ting å gjøre, og det var å gå til skifteretten, sier Thor Egil Five, teknologiinvestor og styreleder i Xeris.Xeris jobbet med å strukturere, standardisere og effektivisere flyten av produktinformasjon gjennom verdikjeden i møbel- og byggevarehandel.Selv om det ikke akkurat sprutet glitter og glamour av forretningsideen, hadde Five klokkertro på de kommersielle mulighetene.– Dette er et selskap med enhjørningspotensial, sa Five til Finansavisen i 2022.Enhjørning er betegnelsen på et selskap med verdsetting på én milliard dollar før en eventuell børsnotering. Xeris   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter1,32,3Driftsresultat−6,9−10,7Resultat før skatt−8,0−11,7Årsresultat−13,4−9,1Eiere: Hila (Arne-Julius Maske med flere, 20,9 %), Byggteknikk Drift (Magnus Svendsen, 13,2 %), Marius Maske (12,7 %), Jenssen & Co (7,7 %), Sandwater (6,5 %), Julmas (Arne-Julius Maske, 6,4 %), Five Invest & Consulting (Thor Egil Five, 5,8 %), andre (39 %). – Lyktes ikkeFive er veteran fra norsk olje- og gassnæring. De seneste 20 årene har han bygget seg opp som investor og styregrossist.Xeris hadde med seg flere større investorer med tilknytning til Trondheim: Maske-familien, Jenssen & Co samt Byggteknikk Drift, som eies av teknologiinvestor Magnus Svendsen.Men den 3. oktober ble det åpnet konkurs i Xeris ved Trøndelag tingrett.I 2022 innrømmet Five at selskapet sto overfor en høna- og egget-problematikk.– Ingen vil legge inn data på en plattform som ikke blir brukt, og ingen går inn på en plattform som ikke har data, sa han.Five viser til at selskapet var i ferd med å løse dette dilemmaet ved å inngå avtaler om dataoverføring med viktige kunder, men de kom ikke i mål.– Vi hadde en viktig avtale i havn, men lyktes ikke å få en langsiktig finansiering på plass for å oppnå den nødvendige skaleringen. Den tyske aktøren vi hadde gjort avtale med, skjønte ingenting. De hadde jo lagt flere egg i denne kurven, sier Five.I første halvdel av oktober jobbet Five med å få på bena et såkalt Xeris 2.0, men heller ikke her lyktes det å få inn nok penger.Blankt nei til regjeringens fiaskofond– For meg er det historie– Investorene har fått mange løfter over tid som selskapet ikke har klart å levere på. Det gjør at de blir slitne, sier Five.Han har ikke lagt inn bud på innmaten i konkursboet.– Så nå er Xeris historie?– Ja, for meg er det historie. Vi hadde produktet, vi hadde teknologien, og en god forankring, men så snublet vi på oppløpet, sier Five.Han anslår kravene i boet til rundt 6,6 millioner kroner. Det meste var lån til Innovasjon Norge og Sparebank 1 SMN.– Mye av den private kapitalen er borte– Knip sammenFive har bygget opp Statoil Innovation, et tidligfasefond som ble forløperen til Equinor Technology Ventures.Deretter var han medgründer og seniorpartner i Proventure, og de seneste ni årene har han jobbet for seg selv, blant annet som styreleder i fire tidligfaseselskaper, der Xeris er ett av dem.– Hvordan er stemningen i kapitalmarkedet for tidligfase nå?– Det er krevende. Alle vil jo si at enten har du kommet for langt eller for kort, og alle krever egentlig at du har positiv kontantstrøm.Har fryst investeringer i startups– Jeg er nesten daglig i dialog med gründere som vil ha med meg på noe. Alle sammen skal ut og hente 10–20 millioner kroner, og så tror de bare det er gjøre det.– Mitt beste råd er å knipe sammen så mye du kan, skaffe deg så mye inntektene du klarer, og prøve å vokse organisk lengst mulig. Da ender du forhåpentlig opp med en positiv kontantstrøm som du kan finansiere selskapet ut fra, sier Five.Ifølge en midlertidig innberetning til retten er det kommet inn 6,7 millioner kroner i krav til boet. De største kreditorene er DNB og Innovasjon Norge. På selskapets konto sto det rundt 100.000 kroner ved konkursåpningen.Tapssluk på pengejaktEmbed: Xeris AS

Xeris

– I løpet av 2024 er vi blitt kontantstrømspositive. Dermed har vi tilbakelagt en stor milepæl, sier Simon Laugsand, daglig leder i ABEL Technologies.ABEL beskrives som en helseplattform og et digitalt verktøy for å muliggjøre oppfølging og behandling av kunder, pasienter og idrettsutøvere.Selskapet har base i Tromsø, og hevder å ha laget en helt ny form for tjenestekjede i skjæringspunktet mellom personlig helse, arbeidshelse og det offentlige helsevesenet. Ideen er at sykemeldte ansatte eller private sluttbrukere skal kunne benytte en app på telefonen og kommunisere med helseveiledere via ABEL-plattformen. Abel Technologies   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter57,228,3Driftsresultat0,0−4,7Resultat før skatt0,0−4,8Årsresultat0,0−4,8Eiere: Simon Laugsand (28,2 %), Ridge Robinson (28,2 %), Aktiv Vekst (Jon Neeraas og Eirin Helen Moe, 6,6 %), Håkon Nilsen Laugsand (2,8 %), Marius Hansen (2,0 %), andre (32,2 %). Dobling av omsetningenSelskapet omsatte for 57 millioner kroner i fjor, en dobling av nivået året før. – I 2024 øker omsetningen ytterligere, til rundt 70 millioner kroner. Forklaringen er et oppkjøp og en endring i forretningsmodellen, forklarer Laugsand.Ved inngangen til 2024 kjøpte ABEL Technologies selskapet PT Gruppen Norge og døpte det om til ABEL Health. Daglig leder for ABEL Health er Christian Marthinussen. Han var gründer og hovedeier i PT Gruppen Norge før eierskiftet.– Vi har fortsatt utviklingen av digitale løsninger innen helsesektoren og flyttet oss fra treningsbransjen inn i bedriftsmarkedet. I tillegg ansetter vi helseveiledere gjennom ABEL Health, sier Laugsand.Han opplyser at selskapet er kåret til Norges raskest voksende helseteknologiselskap. Det er også én av fem finalister til Forskningsrådets Innovasjonspris for 2024.– Litt av hemmeligheten er at vi har gått inn i flere deler av verdikjeden. Det vi virkelig tjener penger på, er en del av det Christian har ansvaret for. Samtidig kvalitetssikrer vi at det er godt samsvar mellom det vi selger og effekten av det som selges, sier Laugsand.Leverer krisetall i treningsutstyrPrises til 400 millionerEn rekke private investorer, inkludert leger, fond og eiere av lokale investeringsselskaper, er kommet inn som eiere i selskapet. En kapitalrunde i mai 2022 verdsatte ABEL Technologies til 126 millioner kroner etter fullført transaksjon. I år har de hentet enda mer penger i en rettet emisjon.– Vi har hentet 12,3 millioner kroner i frisk kapital i 2024. En del av kapitalen ble brukt til å kjøpe aksjene i ABEL Health. Halvparten av oppgjøret ble gitt i kontanter og den andre halvparten som aksjer i ABEL Technologies, sier Laugsand.Slukt av svensk børsselskap – nå er spådommen vekstEmisjonen verdsatte selskapet til 400 millioner kroner før fullført transaksjon.I 2023 gikk selskapet fra minus til pluss på bunnlinjen. Det skyldes hovedsakelig aktivering av utviklingskostnader i balansen.Omsetningsveksten er ikke like stor i år som i fjor, men overskuddet vil gjøre et byks. Prognosen er på 6 millioner kroner i resultat før skatt for 2024, sier Laugsand.Jackpot for gründerbrødre – håver inn på IT-salg– Jakter dere mer kapital?– Vi blir jevnlig kontaktet av fond som har lagt merke til hva vi har fått til. Men for øyeblikket har vi ingen intensjoner om å slippe til andre på eiersiden.– Det vi derimot ser etter nå, er ulike typer industrielt samarbeid. Vi har blant annet et fruktbart samarbeid med Storebrand, som tilbyr helse-, uføre- og livsforsikring. Deres forsikringskunder har fått tilbud om vårt kjerneprodukt, digital helseveiledning, sier Laugsand.Fikk inn Røkke-kompanjong og sunnmørsinvestorerEmbed: ABEL TECHNOLOGIES AS

Abel Technologies

Det startet med aktører som Nøgne Ø, Kinn, Haandbryggeriet og Ægir. Så - for rundt 15 år siden - ble håndbryggerier en «hype». De poppet opp overalt.Lenge gikk det bra, men særlig de seneste to årene har norske håndverksbryggerier slitt økonomisk. Blant de litt større var Nøgne Ø i Grimstad det eneste som tjente penger i 2022. I fjor reddet Lervig i Stavanger og 7 Fjell i Bergen en ørliten pluss, mens Hansa Borg-eide Nøgne Ø tjente 19,7 millioner kroner før skatt. Ingen av de øvrige tjente penger.Samlet sett nådde 12 større håndverksbryggerier en omsetning på 410 millioner i fjor, mens det samlede resultatet viste minus 6,8 millioner.– Hvorfor er det så vanskelig for håndverksbryggeriene å tjene penger i dag?– Det hele startet før pandemien, med kostnadsøkning på strøm. Deretter fulgte betydelige kostnadsøkninger på innsatsfaktorer som malt, humle og emballasje, som det ble vanskelig å ta ut i pris. Da økonomien kjølte seg ned for to år siden gikk ølkonsumet ikke ned, men forbrukerne gikk over til billigere merker. Håndverksbryggerier tilbyr jo gjerne dyrere spesialøl, sier direktør Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.– I fjor så vi derfor at halvparten av håndverksbryggeriene hadde en volumnedgang på 10 prosent eller mer, fortsetter han.– Har det vært mange konkurser i bransjen de seneste årene?– Nei, egentlig ikke. Det har vært noen styrte avviklinger, men antallet håndverksbryggerier ligger fortsatt relativt stabilt på 150. Større håndverksbryggerier   (Mill. kr) Omsetning 2023 Omsetning 2022 Resultat før skatt 2023 Resultat før skatt 2022 Lervig* 106,5 93,7 0,4 −6,2 Nøgne Ø** 70,8 62,6 19,7 12,3 7 Fjell Bryggeri 46,2 41,5 0,1 −0,3 Kinn Bryggeri 27,7 27 0 −0,4 Sagene Bryggeri 26,7 26,5 −5,2 −2,7 Amundsen Bryggeri 26 30 −6,5 −6,6 Haandbryggeriet 23,8 25,1 −2,7 −1,6 Oslo Brewing Company 17,5 15,1 −1,8 −1,6 Nøisom 17,2 17,4 −1,8 −1 Ægir Bryggeri 17 15,7 −1,7 −3,3 Austmann Bryggeri 15,8 15,5 −5,2 −4,6 Rygr Brygghus 14,8 16,5 −2,1 −1,2 Sum 410 386,6 −6,8 −17,2 *Eies med 50 prosent av amerikanske Orkila Capital **Eies av Hansa Borg Åpner bryggeripubFlere av håndverksbryggeriene har i år vendt seg til Folkeinvest for å hente kapital. I april i år feiret Haandbryggeriet i Drammen med alkoholfritt øl etter å ha hentet 4,45 millioner og fått inn over 600 nye aksjonærer, eller «ambassadører». Med flere penger skal først og fremst likviditeten styrkes, ifølge Drammens Tidende. Dessuten skal det satses på eksport, og det skal investeres i nye og mindre tanker for leieproduksjon. – Jeg har tapt mange millioner på å jobbe her I august kunne også Nøisom i Fredrikstad juble etter å ha hentet 3,7 millioner via Folkeinvest.– Mindre aktører som oss sliter med å komme inn i utelivsmarkedet, så vi skal blant annet bruke pengene til å etablere vårt eget serveringssted. Her skal vi selge eget øl, og satse på kurs, ølforedrag og eventer, sier daglig leder Mikael Wenzell i Nøisom.– På grunn av høye glasspriser vedtok vi i 2022 å bygge om bryggeriet og gå fra glass til metall. Vi trenger da en tappemaskin til. Sist, men ikke minst, er det gunstig markedsføringsmessig at vi nå kan snakke om våre produkter direkte til over 500 eiere, fortsetter han. REDUSERER EMBALLASJEKOSTNADENE: – Vi effektiviserer vi forretningsmodellen ved å gå over fra glass til metall, sier daglig leder Mikael Wenzell i Nøisom. Foto: Nøisom Satser også på brus og tonicNøisom har de siste to årene ligget på en omsetning på i overkant av 17 millioner kroner. Begge årene ble avsluttet med negativt resultat.– Hvordan skal dere klare å snu den negative utviklingen?– Vi må tilpasse oss markedet og blant annet satse på trenden med lavere alkoholstyrke. I tillegg effektiviserer vi forretningsmodellen ved å gå over fra glass til metall, og vi skal generelt trimme kostnader. Vi har blant annet gått over til et nasjonalt salgsselskap i stedet for selv å kjøre landet rundt for å følge opp kundene, sier Wenzell.Han trekker frem de samme årsakene som Fuglum til at så mange håndverksbryggerier sliter økonomisk.– Dessuten er dagligvare en viktig salgskanal for oss. Til tross for at kostnadsnivået har økt, har pris ut av butikk ligget på rundt 50 kroner de seneste ti årene. Betalingsvilligheten er rett og slett ikke til stede, sier Wenzell.– Det har ført til at stadig flere også satser på alkoholfrie produkter. Da vi startet i 2012 produserte vi kun øl, men i 2019 gikk vi over til også å produsere brus, tonic og lignende. I år kommer vi til å nå en produksjon på 350.000 til 400.000 liter, og av dette kommer bare i overkant av 200.000 liter til å være øl, fortsetter han.Flere henter penger via FolkeinvestHaandbryggeriet og Nøisom er ikke de eneste håndverksbryggeriene som vil få Ola og Kari Nordmann med på eiersiden. Også Raus Bryggeri på Nesna på Helgelandskysten, Hammerhead Brewing i Trondheim og Qvart & Homborsund Øl i Kristiansand ligger inne som «Kommende investeringsmuligheter» hos Folkeinvest.Raus Bryggeri, som i fjor omsatte for 2,8 millioner kroner, ønsker å «skalere opp produksjonen og lage nye og spennende produkter». Qvart & Homborsund Øl har planer om nye lokaler, flere salgsressurser, bedre produksjonsutstyr, egen pub og eksport, mens Hammerhead er «klare til å starte på reisen til det som skal bli Norges største folkebryggeri».– Fire av de fem håndverksbryggeriene som nå henter penger via Folkeinvest gikk med underskudd i fjor. Tenker du at det er ok å lokke Ola og Kari med på dette?– Jeg vil ikke kalle det å lokke. Når aktørene henter penger via folkeinvestering vekker det gjerne interesse i lokalsamfunnet eller blant ølentusiaster; folk som vil hjelpe dem å lykkes. De vet hvordan det står til med driften. Mange av dem som investerer forventer ikke en stor avkastning. De vil rett og slett bare være med på eventyret, sier Fuglum.– Vi kan doble produksjonenWenzell ser på sin side positivt på fremtiden. I år forventer han at resultatet vil havne rundt 900.000 kroner – i pluss. Selskapet ble priset til 28 millioner kroner før emisjonen i august, og i prospektet skrev Nøisom at selskapet forventer et årlig gjennomsnittlig driftsresultat på 4,1 millioner de neste fire årene.– Hvordan skal dere klare å nå dit?– Serveringsstedet, som åpner innen sommeren 2025, forventes å nå en omsetning på 5 millioner det første hele året og deretter 6–7 millioner i året. Når serveringsstedet åpner eier vi hele verdikjeden, og da har vi større mulighet for å tjene penger, sier Wenzell.– Dessuten håper vi at lavkonjunkturen bunner ut, og at vi ser vekst i markedet. Vi har foretatt investeringer og gjort endringer i forretningsmodellen – som å gå fra flaske til boks og lansere nye varegrupper – som gjør at vi kan møte et marked som snur. Vi kan doble produksjonen uten ytterligere investeringer, fortsetter han.

Folkeinvest

Batteriselskapet Zem har vokst med over 400 prosent siden 2020. Flere av de ansatte har kunnskap fra elbilen Think. Nå satses det på båter.

Det offentlige Norge kjøper inn varer og tjenester for over 800 milliarder kroner i året, og summen øker. I tillegg anslås det at det går med over 10 millioner arbeidstimer i året hos leverandørene som svarer opp anbud og leverer tilbud, der mange av anbudskonkurransene avlyses og aldri blir noe av. De bruker i størrelsesorden en halv til en million kroner på å tape eller oppleve å få en anbudskonkurranse avlyst.– Det går med uendelig mye tid og penger på anbud som ikke fører til noe som helst, sier Cobrief-gründer Jonas Klafstad. Han kikker bort på Even Dalen, som nikker seg enig. Det er enkelt å tenke at alt ordner seg ved å hente penger eller ansette en til, men det er ikke sikkertAudun Wigum ArboDalen er dataingeniør fra NTNU, med spesialisering på kunstig intelligens. Sammen med tredjemann på Cobrief-laget med den samme bakgrunnen, Audun Wigum Arbo, skrev de masteroppgave om selvkjørende biler.SeriegründereDa Dalen studerte i Trondheim traff han Klafstad, som da studerte design i Oslo. Under studiet gründet de selskapet Busy, en løsning som hjelper brukerne å prioritere tiden på det som er viktig, med planlegging, timeføring og automatisk timebank i én og samme løsning. Selskapet lever fortsatt, men de to har gått videre sammen med Arbo, etter å ha drevet Busy i drøye fem år.– Jeg kom også inn i Busy. Vi er gode venner og har studert sammen. Da er det også naturlig å jobbe sammen, sier Arbo. INPIRERT AV FIKEN: De ønsker å få til mye med lite, og i dag jobber de med å passere salg for 1 million kroner i måneden uten å ansette flere. Even Dalen (t.v), Jonas Klafstad (midten) og Audun Wigum Arbo. Foto: Hilde Oreld – Hvordan startet Cobrief?– I mai i fjor så vi etter nye muligheter, og vi har tro på å løse kjedelige ting som ikke så mange tar i. Vi så at det er mulig å løse levering av anbud ved hjelp av kunstig intelligens. Det er et samfunnsproblem at det brukes så mye ressurser på å svare på offentlige anbud, sier Klafstad.I to måneder hadde trioen møter med ulike leverandører for å få et bedre innblikk i hvor skoen trykker, og hva som skal til for nærmest å få et anbud til å skrive seg selv. Cobrief AS   Navn: Jonas Klafstad (30), Even Dalen (29) og Audun Wigum Arbo (28).Forretningsidé: Anbud som skriver seg selv.Ambisjon: 15 millioner kroner i gjentatte inntekter neste år, og tilsvarende 30 millioner kroner i 2026.Finansiering: 700.000 kroner fra Innovasjon Norge, 500.000 kroner i egenfinansiering.Eiere: Klafstad (42,5%), Dalen (42,5%) og Arbo (15%). – Målet er å gjøre det raskere og enklere. Leverandørene må finne ut hva de skal eller kan levere på, hva som skal til for å vinne anbudet, og ut fra dette utarbeide et tilbud, sier Dalen. Han legger til at det er mange krav som må oppfylles, og ofte er det uklart hvorfor kravene er som de er.Arbo forteller at det er flere selskaper, også startups, som vet at de kan levere til det offentlige, men de lar være fordi de ikke vet hvor de skal starte.– Det offentlige har plikt til å svare alle leverandørene som ikke fikk anbudet om hvem som har fått det, og da blir det transparent om anbudet er gitt på riktige vilkår, legger han til.Målet er å spare 80 prosent– Det virker ikke som om noen har sett hvor stort problemet er. Det finnes løsninger for å hjelpe innkjøperne i det offentlige, men det som gjør oss annerledes er at vi fokuserer på leverandørene. Det virker som om de er glemt, sier Klafstad.Cobrief har en abonnementsløsning hvor kundene betaler per bruker eller selskap, og løsningen består av tre moduler som kan kjøpes enkeltvis eller samlet. Modulene finner anbud, vurderer dem og skriver dem. Prisen per år er fra under 3.000 kroner til over 200.000 kroner i året, avhengig av bruk.– Cobrief skal hjelpe kundene med å finne, vurdere og skrive anbud. Målet er å spare 80 prosent av tid og kostnader. I praksis betyr det at vi leverer en anbudsbeskrivelse som er 80 prosent ferdig, sier Arbo. Foto: Hilde Oreld PENGER UT AV VINDUET: – Det går med uendelig mye tid og penger på anbud som ikke fører til noe som helst. – Vi har et produkt som fungerer uten kunstig intelligens, men vi har det som et krydder på toppen. Det er mange som har skrevet drøssevis med anbud før, men hvert enkelt anbud må likevel tilpasses. Det er her det er mye penger å spare ved bruk av kunstig intelligens, sier Klafstad.– Hvis to av deres kunder konkurrerer om det samme anbudet, blir ikke dokumentene da identiske?– Det spørsmålet får vi ofte, og det korte svaret er nei. Alle selskaper er ulike. Vår modell tar hensyn til kompetanse, tjenester, varer, tidligere prosjekter og så videre, og da får hvert enkelt selskap en helt egen og unik besvarelse. Målet er å fjerne formalitetene, slik at selskapene kan fokusere på sine styrker. Vi gjør det enklere å vise hva de faktisk er gode på, sier Dalen.Brutalt ærligeSelskapet hevder de allerede er på god vei til å klare målet om 10 millioner kroner i repeterende inntekter i løpet av neste år.– Dette er jo det andre selskapet vi bygger, og det går fortere. Nå har vi fokus på salg mye tidligere enn vi hadde med Busy. Da laget vi bare produktet, og tenkte fra start at det ville være nok til at det skulle selge seg selv, sier Klafstad.– Trenger dere investorer?– Det er enkelt å tenke at alt ordner seg ved å hente penger eller ansette en til, men det er ikke sikkert. Vi ønsker å få til mye med lite. Nå har vi tatt et aktivt valg om ikke å ta inn investorer. Cobrief er et selskap som tenker langsiktig og har fokus på å optimalisere. Vi er blitt inspirert av Fiken, innrømmer Arbo.– Fordelen med ikke å hente penger er at vi må være brutalt ærlige på de valgene vi tar. Det er stress, men setter også press på oss. Hvis vi ikke selger, får vi heller ikke lønn. De siste månedene har vi solgt for rundt 300.000 i måneden, og i disse dager jobber vi for å passere 1 million kroner i måneden uten å ansette flere. Da snakker vi om skikkelig fart og skalering, sier seriegründer Klafstad.

Cobrief

Hvert år starter det opp rundt 60.000 nye selskaper i Norge.40 prosent er aksjeselskaper, mens resten er enkeltpersonforetak.Bak selskapene står en haug med gründere. Noen vil kanskje jobbe litt for seg selv. Andre vil revolusjonere bransjene. De vil vokse, bli store, og endre markedene de inntar.Men mange overlever naturligvis ikke. Selv ikke mange av dem med de største ambisjonene.Her er seks startuper som ville revolusjonere markedene de gikk inn i – men som til slutt måtte kaste inn håndkleet.Vant flere gründerkonkurranserJet Seafood fra Bergen hadde store planer for fremtiden. De ville etablere en ny, digital markedsplass for sjømat. Ideen var å skape en bedre og mer moderne handelsplattform. Det skulle være perfekt for Norge som eksporterer voldsomme mengder sjømat til resten av verden.Men etter noen år tok det slutt. STORE AMBISJONER: Eirik Talhaug og Nina Aadland Seter ville revolusjonere sjømatbransjen. Til slutt måtte de derimot kaste inn håndkleet. Foto: Jet Seafood – Vi meldte oppbud. Vi fikk dessverre ikke dekket gjeld til alle kreditorene, men vi tok initiativet. Jeg har gjort en mental obduksjon av situasjonen ufattelig mange ganger i ettertid, sier Eirik Talhaug.Han var gründer bak selskapet, sammen med Nina Aadland Seter. Talhaug hadde erfaring som tidligere innkjøper ved Marine Harvest. Seter hadde erfaring fra Bergen Energi og Nekkar. Talhaug kom opp med ideen i 2017, og deltok i Gründerhub i Bergen året etter.– Å være gründer for første gang var en bratt læringskurve. Men det var også tungt og krevende. Å drive en startup er et annerledes liv. Som mange andre gründere følte jeg på det å bli utbrent etter mye bekymringer for manglende kapital og bekymringer for både de ansattes og egen fremtid, forteller Talhaug.Startupen vant også gründerkonkurransen Angel Challenge i Bergen i 2018.  Startupene som forsvant    Jet Seafood: Ville revolusjonere sjømatbransjen. Gikk konkurs i 2022. Fleks: Ville revolusjonere bilbransjen. Gikk konkurs i 2024. Tidbit: Ville revolusjonere restaurant- og hotellbesøk. Ble oppløst i 2024. Pineleaf: Ville revolusjonere spillsjangeren. Gikk konkurs i 2022. Attent: Ville revolusjonere tannhelseindustrien. Gikk konkurs i 2024. Harvest Funds: Ville revolusjonere fondsmarkedet. Gikk konkurs i 2021. Hvorfor skal dere lykkes? spurte nettstedet iLaks.no like etterpå. «Vår løsning er fremtidsrettet. Disruptiv. Den gir en bedre og mer effektiv måte å handle på», svarte daværende styreformann Dag Seter. «Bergensere vil revolusjonere handelen med sjømat», skrev Bergens Tidende sommeren 2019. Deretter skulle gründerne hente 10 millioner kroner.Men det gikk ikke som planlagt. I mars 2020 uttalte Talhaug at de var i pengeknipe. I november 2022 ble det åpnet konkurs i boet Jet Seafood i Hordaland tingrett.– Investorklimaet endret seg totalt i løpet av noen måneder. 2021 var fantastisk for startuper, men 2022 ble et mareritt for kapitalsøkende selskaper. Både den høye renten og krigen i Ukraina påvirket oss. Det ble mye stang ut. Pengene vi trodde skulle komme kom ikke likevel, og førte til en negativ domino-effekt. Til slutt hadde vi ikke mer penger, utdyper han. Som mange andre gründere følte jeg på det å bli utbrent etter mye bekymringer for manglende kapital og bekymringer for både de ansattes og egen fremtidEirik Talhaug – Vi gjorde veldig mye riktig. Men vi gjorde også feil. Vi hadde for få investorer med bæreevne, vi burde vært fokusert enda tidligere og hardere på å være ute hos kundene med produktet for å få tilbakemeldinger. I begynnelsen hadde vi nok også et litt manglende bullshit-filter, som gjorde at vi kastet bort mye tid på både investorer og potensielle kunder som egentlig ikke var interessert.Under konkursen ble programvaren Jet Seafood hadde utviklet solgt til Asia. Teknologien er derfor fremdeles i bruk. STORT TAP: Gründer Petter Kjøs Utengen og Fleks tapte over 150 millioner i 2022. Foto: Silje Sundt Kvadsheim – Vi var tidlig ute for å teste produktet på markedet, men skulle gjort det enda tidligere. Vi trodde laksebransjen i Norge var et godt sted å starte. Det var feil. Etter hvert begynte vi å jobbe med frossen fisk i Asia i stedet. Da merket vi stor interesse. Derfor burde vi heller satset der fra begynnelsen av.– Dere ville revolusjonere markedet. Tenker du fortsatt at det hadde vært mulig med produktet deres?– Etter konkursen har i alle fall fem selskaper som jobber med en lignende idé kontaktet meg. Jeg tror definitivt vi kunne revolusjonere markedet, men det var vanskelig.Over 150 millioner i underskudd«Vi vil påstå at våre bilabonnement vil revolusjonere din bilhverdag».Slik markedsførte startupen Fleks seg både på Facebook og på Instagram. Over og ut for milliardærprosjektet: – Vært gjennom tøffe greier Bilabonnementselskapet startet opp i 2019 og leverte bilabonnementer til over 14.000 kunder, både i privat- og bedriftsmarkedet. På eiersiden sto blant annet Bertel O. Steen og Sparebank1, med 47,2 prosent hver.Men i mai gikk de konkurs.De siste regnskapstallene er fra 2022. Da omsatte Fleks for 195,9 millioner kroner, med et underskudd på 155,5 millioner. GRÜNDERDUO: André Lier og Emil Hamborgstrøm startet tidlig som gründere, og står bak selskapet Tidbit. Foto: Torgeir Kveim Sti «Det er lett å gå i kjelleren når selskapet du har gitt alt for i fem år går konkurs», skrev gründer Petter Kjøs Utengen på LinkedIn for fem måneder siden. Han beskriver de seneste fem årene som en tid med prøving og feiling gjennom chipmangel, covid-19, leveringsutsettelser på bil og norsk dyrtid.Inntektene forsvantI 2018 stiftet to fyrer i slutten av tenårene selskapet Tidbit. André Lier og Emil Hamborgstrøm hadde en plan om å revolusjonere restaurant- og hotellbesøk. De spyttet sparepengene inn i bedriften, og fikk inn én million kroner fra eksterne investorer. Med på laget fikk de blant annet Bård Eker og 247 Ventures. Det er selvfølgelig litt sårt at det ikke gikk så bra som vi hadde håpetLinn Søvig Ideen var å digitalisere den tradisjonelle serveringsbransjen med et moderne bestillingssystem, både for bestillinger inne på restauranter og takeaway. Da Finansavisen skrev om gründerne sommeren 2020, var målet deres å omsette for 30 millioner kroner i 2021. Samtidig var de på jakt etter mer kapital for å vokse videre. «Vi får rundt ti henvendelser hver eneste dag fra restauranter som ønsker dette systemet», uttalte de til Finansavisen for tre år siden.Men omsetningen ble langt fra 30 millioner i 2021. I stedet hadde de drøyt 800.000 kroner i inntekter, og et underskudd på over 600.000 kroner. Året etter falt inntektene til rett over 600.000 kroner. Deretter stupte de til 220.000 kroner. I sommer ble selskapet oppløst.Konkurs tre måneder etter lansering20 millioner kroner. Det var summen spillselskapet Pineleaf i Trondheim hadde brukt gjennom åtte år med utvikling. PC-spillet Dwarfheim var den store gullmedaljen, og førte til at Pineleaf fikk prisen for beste teknologi under den årlige Spillprisen-utdelingen. GIKK UNDER: Tre måneder etter lanseringen av spillet Dwarfheim gikk spillselskapet Pineleaf konkurs.  Foto: Pineleaf – Det startet med tre typer som fikk en idé om et spill som manglet på verdensmarkedet, og våget å starte opp selskapet. Men det var det aller første de hadde laget, og spillutvikling er en komplisert affære. Å lage dataspill er vanskelig, forteller Linn Søvig, tidligere adm. direktør i Pineleaf.Tidligere har hun uttalt at de ville revolusjonere spillsjangeren. Men i januar 2022, tre måneder etter lanseringen av Dwarfheim, gikk spillselskapet konkurs. Drømmen om å sette Trondheim på spillverdenskartet ble knust.– Å revolusjonere et marked er vanskelig. Å skulle gjøre det med sitt aller første produkt hadde jeg kanskje ikke gjort igjen. Kanskje vi burde kommet ut med et mindre produkt først. Men samtidig, hvordan får man midler til det mindre revolusjonære produktet? Norges nye milliardindustri: Har NASA på kundelisten – Nettopp det å satse så stort, på noe revolusjonært, lærte vi veldig mye av. Mye mer enn vi hadde gjort hvis vi satset mindre. Men det er selvfølgelig litt sårt at det ikke gikk så bra som vi hadde håpet, fortsetter hun.I dag har Søvig rollen som prosjektleder i Spawn Point i Trondheim, hvor hun bygger et seks måneder langt akseleratorprogram for spillutviklere i Norge.– Jeg tror den største læringen jeg har med meg er at alt koster mer og tar lengre tid enn du tror. Vi hadde drivkraften og energien på plass, men kanskje ikke riktige erfaringer. Selv om alle de ansatte var dyktige på sitt felt.Fra store ambisjoner til konkursÅ bruke kunstig intelligens innen tannhelse var ideen til teknologiselskapet Attent. De utviklet verdens første tannskanner for hjemmebruk, ifølge selskapet selv, og fikk tannlegekonsernet Alero med på laget. Skanneren skulle for eksempel kunne se etter hull i tennene.Bedriften hadde base i Bergen og Kristiansand. Tidligere adm. direktør, Eivind Areklett Norebø, mente de lagde et produkt som kunne revolusjonere tannhelsebransjen. Han fratrådte stillingen på tampen av 2021. KONKURS: Atle Christiansen (t.v.) begjærte oppbud i 2021, etter et tap på 80 millioner. Her avbildet med tidligere investeringsdirektør Bernt Brun.  Foto: Eivind Yggeseth I august 2023 kom det varsel om tvangsoppløsing av Attent. Skatteetaten ville slå startupen konkurs på bakgrunn av et skattekrav på 260.000 kroner. I Agder tingrett fikk de utsatt tvangsoppløsingen, men i august i år ble det åpnet konkurs i boet til Attent i Hordaland tingrett. De siste regnskapstallene som er offentlige er fra 2022. Da hadde selskapet ingen inntekter, og et underskudd på 8,1 millioner kroner.Flere av selskapene under Alero-konsernet er også slått konkurs det siste året.Ville revolusjonere fondsmarkedetDet er snart ti år siden gründer Atle Christiansen først startet opp Fronteer Solutions, som etter hvert fikk navnet Harvest Funds. Ideen var å sette aksjeroboter og algoritmer til å forvalte kundens penger, med et mål om å revolusjonere fondsmarkedet med teknologi i fokus.Men det gikk ikke den riktige veien.Etter hvert ble selskapet kalt et problemfond. «De siste årene har vært vanskelige for rene faktorfond, og selv de største aktørene har slitt», sa Christiansen til Finansavisen i 2020. Mars året etter begjærte de oppbud, og det ble åpnet konkurs i boet. De hadde tapt 80 millioner de siste fem årene. Konkursras for restauranter – disse har stengt dørene

Fleks

Sensor-oppstarten har i løpet av året stukket av med flere priser for sin teknologi. Nå får de nok en gang anerkjennelse.

Fiken er historien om tre barndomsvenner som var grundig lei alle de dårlige regnskapsløsningene de hadde stått overfor i sin egen forretningsvirksomhet.– Jeg vokste opp sammen med brødrene Aleksander og Joakim Blomskøld på Lørenskog. Alexander og Joakim er begge teknologer med master fra Universitetet i Oslo , mens jeg har gått på industriell økonomi på NTNU i Trondheim, sier Gill Bakken.Alle tre hadde flere år bak seg i næringslivet da ideen om Fiken dukket opp.– Vi var lei av lite intuitive regnskapsløsninger, men jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var litt skeptisk. Hvorfor skulle jeg, som hadde to barn og minus på kontoen, bli gründer og starte opp i en bransje som vi egentlig hadde svært lite peiling på?Gill Bakken lot seg imidlertid raskt overtale. Etter mye jobbing på fritiden hadde de et passe salgbart produkt, og alle tre sa opp jobben og gikk “all in” i Fiken.– IT-verdenen er full av prosjekter som havarerer, og det var naturligvis risiko for at det samme kunne skje med Fiken. Vårt mål var å utvikle et skikkelig godt produkt og skape en arbeidsplass som var annerledes. Alle som hos oss har en stor grad av frihet, og vi fører hverken timelister eller ferielister. Vi stoler 100 prosent på våre ansatte, sier han.Rush av kunderMålet var i løpet av noen år å komme opp i en kundemasse på rundt 3.000.– 3.000 kunder oppnådde vi i løpet av det første året, og siden har det bare rullet på. Siden starten i 2014 har vi mer enn doblet antall kunder hvert eneste år. Etter ny all-time high på 25.000 nye kunder i løpet av det seneste året er det rundt 105.000 som bruker Fiken.Fiken henvender seg kun til enkeltmannsforetak og bedrifter i det nedre segmentet av SMB-markedet.– Vi har bedrifter med opp mot 10 ansatte på kundelisten, men de fleste er betydelig mindre. 50 prosent er enkeltmannsforetak, 40 prosent er aksjeselskaper, mens de resterende 10 prosentene er organisasjoner. Vi kommer aldri til å ødelegge det som er konseptet vårt. For oss er det mye viktigere å være tro mot de små bedriftene enn å få større bedrifter til å bruke Fiken. Fiken skal være enkelt å bruke og være et verktøy for der alle opplever mestring, sier Gill Bakken.For mange av kundene er utgangspunktet at de må lære seg bruken av Fiken på egen hånd, men Gill Bakken understreker at det likevel er mange av Fiken-brukerne som både har regnskapsfører og revisor.– Vi har fokus på det viktigste og lager ikke tilpasninger til hver enkelt. Det å forstå problemstillinger og omsette det til god løsninger er det vi er gode på. Det er det vi synes er gøy, og mye artigere enn regnskap i seg selv. Barndomsvenner: Fiken Aleksander Blomskøld (til venstre) og Bendik Gill Bakken til høyre, vokste opp sammen på Lørenskog. Nå driver de Fiken sammen med Joakim Blomskøld. Foto: Anders Horntvedt KanonresultaterI 2023 omsatte Fiken for 281,5 millioner kroner og satt igjen med et overskudd på hele 134 millioner kroner på bunnlinjen– Vi kommer til å få mye bedre tall i år. Kostnadene pr. kunde er minimale, og vi tjener penger fordi vi lager gode produkter. Vi er fortsatt veldig giret på vekst og innovasjon på produktet. Målet er å få ny all-time high med nye kunder hvert eneste år..Selv om året ikke er ferdig, anslår Gill Bakken en omsetning på hele 350 millioner kroner i 2024 og et resultat på 160 millioner kroner.Fiken har ingen eksterne eiere, og de tre gründerne har fortsatt kontroll på 100 prosent av aksjene. I dag er det 55 ansatte hos regnskapssystemutvikleren.– Selv om de fleste Fiken-brukerne er selvhjulpne, så bruker vi mye tid på kundestøtte, og rundt halvparten av våre ansatte jobber direkte mot kundene. I tillegg har vi en betydelig gjeng som driver med produktutviklingen.Markedsføringen har helt siden starten vært rettet mot Google og Facebook, men det seneste året har Fiken også brukt radio og TV som markedsføringskanal.– Størstedelen av kundeveksten skyldes likevel anbefalinger fra andre av våre brukere, sier Gill Bakken.Konkurrer med excel og papirarketDet er tøff konkurranse i regnskapssystemmarkedet, men Gill Bakken mener at konkurransen i det nedre spekteret av SMB-markedet ikke er av det virkelig tøffe slaget.– Våre største konkurrenter er fortsatt excel og papirarket. Vi setter produkt først og ønsker et marked der det beste produktet vinner.Fiken lever ifølge Gill Bakken i stor grad etter filosofien til tidligere toppalpinist, Kjetil Andre Aamodt.– Etter å ha trent beinhardt i over 20 år var målet hans fortsatt å bli litt bedre hver eneste dag. Sjansene for at det skal “gå åt skogen” er naturligvis der, men vi har fortsatt ikke sett noen i dette markedet som tilbyr bedre løsninger enn oss.Han mener det er ingenting galt i å jobbe ut fra klisjeen om å ha det beste produktet og få tak i de beste folkene.– Det sistnevnte har vi definitivt klart. Under 10 har sluttet i Fiken siden vi startet opp for 10 år siden.Kundefrafallet har heller ikke vært særlig merkbart.– Største kilde til kundefrafall er at kundene legger ned virksomheten, og de fleste som faller fra, gjør det før de får levert et eneste regnskap. Vi mister omtrent ikke kunder til noen av konkurrentene våre, sier Fiken-sjefen.En engangsforeteelseI 2022 gikk Fiken og Sparebanken Vest sammen om å investere henholdsvis 40 og 10 millioner kroner hver i banktjenesten Folio. Ifølge reklamen er Folio en smart og enkel nettbank, fri for overraskende gebyrer og liten skrift. Folio hevdes å være skreddersydd for små bedrifter og selvstendig næringsdrivende, slik Fiken er det.– For oss har det alltid vært en vinneroppskrift å gjøre alt enkelt. Banktjenesten Folio er trolig en engangsforeteelse fra vår side. Vi har ingen planer om internasjonal satsing, og vi har heller ingen ambisjoner om å utvide produktspekteret vårt ytterligere. Det å gjøre ting enkelt er ofte noe av det vanskeligste du kan gjøre, men akkurat der er vi veldig gode, sier Bendik Gill Bakken.

Fiken

7. oktober 2022 var det slutt. Gulating Gruppen ble slått konkurs etter å ha tapt 75,6 millioner kroner mellom 2014 og 2021. Mens regningsbunken vokste seg større og større, snakket gründer Rolf Ivar Skår om børsnotering og utvidelser til utlandet. Bostyrer er Siv Sandvik i Advokatfirmaet Schjødt. Etter en omfattende behandling beskrev hun i årsrededegjørelsen en franchiseordning som ikke fungerte, datterselskaper som var store tapsprosjekter, og om hvordan verdiene i Gulating-konsernet er blitt blåst opp i regnskapene.  GIKK IKKE: Rolf Ivar Skår mener dårlig timing var en av grunnene til at Gulating Gruppen gikk konkurs.  Foto: Hentet fra LinkedIn Bostyret konkluderte med at både Gulating Gruppen og datterselskapet Guleng ble insolvent senest 31. august 2021, og burde meldt oppbud senest første kvartal 2022. Bostyret varslet søksmål mot fem styremedlemmer i de to selskapene, fordi de over lang tid ble drevet for kreditors regning. Blant dem var Rolf Ivar Skår og broren Lars Arne Skår. Hentet millioner fra småsparere - var på randen av konkurs Ytterst sjeldenNå, to år etter konkursene, er sluttredegjørelsene klare fra bostyrer. De viser at styreansvaret ble gjort gjeldende i begge sakene. 3,4 millioner kroner ble betalt inn til Gulating Gruppen-boet etter et forlik med forsikringsselskapet If. Bostyrer Sandvik sier det er ytterst sjelden at styreansvarskrav faktisk blir oppgjort.– Styremedlemmene nektet for å være ansvarlige, og da måtte vi ha gått via domstolen for å få fastslått erstatningskravet. Det tar flere år og koster mye penger. Mange saker blir avsluttet fordi det ikke er midler i boet til å forfølge den type krav. OGSÅ PUBER: Gulating Gruppen åpnet også flere puber gjennom en franchiseordning.  Foto: Gulating Gruppen I denne saken hadde styremedlem Knut Bråthen styreansvarsforsikring, som gjorde at forsikringsselskapet dekket nesten hele erstatningssummen.– Det ble et godt forlik. Forsikringsdekning ble først avslått, men etter en lang runde kom vi i mål, sier Sandvik.If ønsker ikke å kommentere saken eller si noe generelt om styreansvarsforsikring, fordi dette er konkurransesensitiv informasjon.Mislykket emisjonI Guleng-styret satt kun brødrene Skår, uten styreansvarsforsikring. Etter et forlik ble til slutt et millionkrav senket til 600.000 kroner, som er betalt inn til boets konto. I saken Finansavisen skrev i fjor høst om konkursen, uttalte Rolf Ivar Skår at han var på god vei til å finne nye investorer, men at det handlet om dårlig timing.– Med de mulighetene jeg hadde er det ikke en eneste gründer som hadde gitt opp. Ja, vi hadde underskudd, men vi vokste raskt. Og mange trodde på oss. Vi var heite, sa han. ØLUTSALG: Til høyre er Rolf Ivar Skår. Til venstre er Daniel Erlandsen som også satt i styret i Gulating Gruppen.  Han har tidligere sagt at han flere måneder før konkursen ville ut av styret fordi han ikke ble hørt i beslutningene som ble tatt.  Foto: Anders Horntvedt Sommeren 2021 hentet Gulating Gruppen penger gjennom folkefinansieringstjenesten Dealflow. Selskapet varslet et kapitalbehov på inntil 40 millioner kroner, men klarte bare å hente 10,5 millioner, som ifølge bostyrer Sandvik var langt fra tilstrekkelig til å dekke misligholdt og løpende gjeld. Dermed var det heller ikke noe igjen til videre utvikling av selskapene, som igjen betyr at en rekke småsparere puttet penger i et selskap som egentlig var på konkursens rand.– Det er et forhold de som deltok i emisjonen bør vurdere å ta tak i. Sett fra de daværende kreditorenes ståsted var det jo positivt med friske midler, sa Sandvik til Finansavisen i oktober i fjor.Dealflow opplyser at de ikke er blitt kontaktet av deltagere i emisjonen.– Vi har gått inn med hud og hårSkår-familien har puttet mye penger inn i øldrømmen gjennom Rolfs Holding. I tiden før konkursene i Gulating Gruppen og Guleng gikk det mye penger tilbake igjen, uten at det ifølge bostyret forelå avtaler om tilbakebetalinger. Dermed ble det fremmet et såkalt omstøtelseskrav på 14 millioner kroner overfor Rolfs Holding, som senere ble redusert til 4 millioner. Lars Arne Skår uttalte i saken i fjor høst at de ikke var enige i kravet, og jobbet med å samle dokumentasjon.– Vi hadde en god intensjon og en oppriktig tro på selskapet. Nå er det påstand mot påstand, sa han.Familiepengene stammer fra deres far og nå avdøde Rolf Skår, som hadde tjent dem på Norsk Data og næringseiendom. I fjor fortalte Lars Arne at familien var i en vanskelig økonomisk situasjon. For å finansiere Gulating ble det blant annet tatt opp lån på huset der moren bodde. Egenkapitalen i Rolfs Holding gikk fra 79,6 millioner kroner i 2021 til 8 millioner i 2022.– Vi har gått inn med hud og hår og tapt alle pengene. Hva mer forventes det av oss? Hvis det varslede kravet blir stående må vi finne oss andre steder å bo, sa Lars Arne. BOSTYRER: Siv Sandvik i Advokatfirmaet Schjødt. Foto: Iván Kverme De to konkursboene og Rolfs Holding kom ikke til enighet og begjæringer om omstøtelse ble sendt til Oslo tingrett. Etter et forlik ble det til slutt betalt tilbake 1,5 millioner kroner. I sluttredegjørelsene skriver bostyrer Sandvik at det ble «mottatt og gjennomgått omfattende dokumentasjon for en svak økonomisk stilling hos Rolfs Holding AS».– Vi har hentet ut det som tilsynelatende var å hente. Omstøtelseskravene og styreansvarskravene gjorde oss i stand til å dekke alle prioriterte krav fullt ut i de to boene og utbetale dividende også til uprioriterte kreditorer, sier Sandvik.I 2023 er egenkapitalen i Rolfs Holding sunket videre til 1,6 millioner kroner. Ingen av brødrene ønsker å bidra til saken. Rolf Ivar Skår er ikke spesielt begeistret over Finansavisens dekning av saken.– Du har skadet en hel familie som ikke har fortjent det, sier han.

Dealflow

Det er blandet stemning på børsene i Asia, etter at den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell i går indikerte at Federal Reserve ikke har hastverk med å kutte renten.I Japan stiger Nikkei 0,88 prosent, mens den bredere Topix-indeksen er opp 0,89 prosent.Shanghai Composite i Kina er ned 0,15 prosent, og CSI 300 faller 0,23 prosent. Hang Seng i Hongkong styrkes 0,53 prosent.Kineserne har fredag også sluppet flere nøkkeltall. Landets detaljhandel økte mer enn ventet i oktober, mens tall for investeringer og industriproduksjonen bommet på prognosene. Arbeidsledigheten i byene falt i oktober til 5 prosent, ned fra 5,1 prosent i september.Les hele Asia-oppdateringen her.OljeprisenBrent-oljen med desember-levering er fredag morgen ned 0,95 prosent til 71,86 dollar fatet, mens WTI-oljen faller 0,95 prosent til 68,05 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 73,00 dollar fatet ved børsslutt i Oslo torsdag.Wall StreetPilene pekte nedover på Wall Street gjennom handelsdagen torsdag og de tre ledende indeksene på New York-børsen stengte alle ned.Teknologiindeksen Nasdaq falt 0,64 prosent og endte i 19.107,65. Industritunge Dow Jones falt 0,47 prosent til 43.750,67, mens brede S&P 500 falt 0,6 prosent til 5.949,18.Disney-aksjen steg 6,23 prosent etter at selskapet presenterte sine kvartalstall. I årets regnskapsmessige fjerde kvartal omsatte selskapet for 22,57 milliarder dollar, og slo med det analytikernes forventninger på 22,45 milliarder dollar.Les hele USA-oppdateringen her.Oslo BørsHovedindeksen ved Oslo Børs steg torsdag 1,70 prosent til 1.426,26. Omsetningen av aksjer og egenkapitalbevis var på 5,9 milliarder kroner.Equinor steg 5,3 prosent til 263,40 kroner, og Vår Energi endte opp 5,3 prosent til 34,98 kroner. Torsdag meldte Equinor om et olje- og gassfunn på mellom 13 og 28 millioner fat oljeekvivalenter ved Fram-feltet i Nordsjøen, der de to oljekjempene sitter med henholdsvis 45 og 40 prosent i det aktuelle prospektet.Awilco LNG la på sin side frem svake kvartalstall torsdag, og ble straffet med et kursfall på hele 23,8 prosent til 4,80 kroner. Rederiet meldte om betydelig inntektsfall og underskudd på bunnlinjen i tredje kvartal, og dropper dessuten utbytte for perioden.Prosafe falt hele 22,1 prosent til 14,40 kroner. Boligriggselskapet trenger både jobb til flotellene og penger, og ABG-analytiker Haakon Amundsen tror det kan bli en «litt krevende refinansiering». Prosafes tredjekvartalstall viste en dobling av underskuddet til 11,8 millioner dollar.Les hele børsoppdateringen her.Dette skjer i dag:Resultat pr. 3. kv.:Desert Control: Kl. 06.30, webcast kl. 10.00AF Gruppen: Kl. 07.00, Hotel Continental kl. 08.30, webcastTechstep: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00BW Energy: Kl. 07.30, webcast/tlf kl. 15.00BW Offshore: Kl. 07.30, webcast/tlf kl. 14.00Horisont Energi: Kl. 07.30, webcast kl. 08.00Beerenberg: Kl. 08.00Proximar Seafood: Webcast kl. 09.00Aprila Bank: Webcast kl. 10.00BioFish Holding, Frigaard Property Group, Haugesund Sparebank, Infront, Quantafuel, Santander Consumer Bank, Sogn Sparebank, Standard Supply, Tysnes SparebankMakro:Norge: Handelsbalanse oktober, kl. 08.00Norge: Byggeareal oktober, kl. 08.00Norge: Skatteregnskap oktober, kl. 08.00Norge: Norges Bank månedsbalanse oktober, kl. 10.00Japan: BNP 3. kv. foreløpig, kl. 00.50Kina: Boligpriser oktober, kl. 02.30Kina: Industriproduksjon oktober, kl. 03.00Kina: Detaljhandel oktober, kl. 03.00Kina: Investeringer oktober, kl. 03.00Kina: Arbeidsledighet oktober, kl. 03.00Sverige: Arbeidsledighet oktober, kl. 08.00Tyskland: Engrospriser oktober, kl. 08.00UK: BNP 3. kv. foreløpig, kl. 08.00UK: Industriproduksjon september, kl. 08.00UK: Handelsbalanse september, kl. 08.00Frankrike: Inflasjon oktober endelig, kl. 08.45Italia: Inflasjon oktober endelig, kl. 10.00Italia: Handelsbalanse september, kl. 11.00USA: Detaljhandel oktober, kl. 14.30USA: Eksport- og importpriser oktober, kl. 14.30USA: NY Empire State Manufacturing-indeks november, kl. 14.30USA: Industriproduksjon oktober, kl. 15.15USA: Varelagre september, kl. 16.00Annet:Soiltech: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Baker Hughes: Riggtelling, kl. 19.00Utenlandske:Alibaba, Foot Locker, NOBA Bank GroupEkskl. utbytte:Himalaya Shipping, Mowi, Odfjell Drilling, Okeanis Eco Tankers, Rana Gruber, S.D. Standard ETC

Desert Control