News

Byrådets forslag om pantesystem for takeaway-emballasje kan gi Grin et gjennombrudd i hjemmemarkedet, forteller gründeren bak selskapet.

Grin

En fullstendig fallitt for den aktive næringspolitikken. Det er karakteristikken Steinar Juel bruker om Morrows desperate pengejakt.

Morrow Batteries har søkt om et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å sikre likviditeten og fullføre byggingen av Norges første batterifabrikk i Arendal.

Det verste med SVs «wall of shame» er forsøket på å latterliggjøre og skamlegge private eiere fra å delta i samfunnsdebatten om skattesystemet. Dette er en kjent melodi for de som har fulgt debatten om formuesskatten over tid.I både 2013, 2017 og i 2021 stod Høyre nærmest alene i debatten om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. I 2013 ble en masteroppgave brukt som sannhetsvitne på at formuesskatten egentlig ikke var et problem for norske bedrifter, og Erna Solberg ble plassert i kryssilden i partilederdebatten på NRK i valgkampinnspurten.I valgkampen i 2017 var FrP og Siv Jensen nok en gang tydelig på at de ikke ville prioritere ytterligere kutt i formuesskatten. Ansvaret var ene og alene Høyres.Det mest betegnende for debatten over disse årene har imidlertid vært fraværet av norske bedriftseiere som har vært villig til å stå frem og forklare hvorfor formuesskatten er et problem for verdiskapning. Det er egentlig ikke så rart. Lokale bedriftseiere som stod frem lokalt eller nasjonalt opplevde raskt at de ble latterliggjort, at saklige argumenter ble ignorert og eget skatteregnskap ble satt under lupen. Kritikerne tok ofte mannen/kvinnen, ikke ballen.Kirsti Bergstøs «skammens vegg»: En trussel mot norsk demokratiTil SV-leder Kirsti Bergstøs sikkert store frustrasjon, har stemningen endret seg. Etter Støre-regjeringens kraftige økninger i formuesskatten, er det flere og flere gründere og bedriftseiere som velger å delta i samfunnsdebatten. De færreste fremstiller seg som «ofre», slik Kirsti Bergstø uriktig påstår. De bare påpeker det åpenbare:At formuesskatten er en skatt av norsk privat eierskap som utenlandske eiere slipper å betale.At det er hemmende for verdiskapning at skatten må betales helt uavhengig av om bedriften går med underskudd eller overskudd.At mange opplever at de må tappe bedriften for kapital for å betale skatten, i stedet for å investere mer i bedriften og i arbeidsplassene. Det reduserer viljen til å ta risiko.Som Merete Nygaard, gründer og daglig leder i Lexolve, har uttalt: «Bedriften jeg startet, har skapt 15 arbeidsplasser og betalt millioner i arbeidsgiveravgift og lønnsskatt, men går fortsatt i minus. Så formuesskatten tar hele den lille bufferen min.»Velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektorEller som gründeren bak kryptoplattformen Dune Analytics, Fredrik Haga, skriver: «Jeg har påpekt noen ganger at det å betale en skatteregning som er mange ganger høyere enn min nettoinntekt er både praktisk umulig og absurd.»Som straff havner han altså på skam-veggen til regjeringens budsjettpartner på Stortinget.Bergstøs «Wall of shame» er et nytt lavmål fra en venstreside som allerede har levert fra seg gullkorn som «Røkke kan ryke og reise» og «Det er payback time. Nå skal vi ta de rike.»– Viser et ytterliggående virkelighetssynSamtidig er det en fattig trøst at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) retter en slags moralsk pekefinger mot Kirsti Bergstø og uttaler at hun «spiller på rikinghat» og «dyrker konflikt.»Det er tross alt Vedum som har økt formuesskatten og utbytteskatten kraftig de siste årene, i tillegg til å innføre en gründerskatt/exitskatt som jager vekk dyktige unge gründere med toppkompetanse innen teknologi og biomedisin.Kirsti Bergstøs «wall of shame» er bare et absurd bilde av den manglende forståelsen som preger Støre-regjeringen og norsk venstreside: Nemlig at verdier må skapes før de fordeles, og at velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektor. Da må man ha et skattesystem som både omfordeler og sikrer at det er forutsigbart og attraktivt å bygge bærekraftige og lønnsomme bedrifter i Norge.Mathilde Tybring-GjeddeStortingsrepresentant, Oslo Høyre

Dune Analytics

Kristoffer Lande har samlet 20 selskaper i porteføljen og jakter flere, men nå er han opptatt av å balansere entusiasme med realisme.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen tirsdag:I dag arrangerer Equinor sin høstkonferanse, mens MPC Container Ships og Cadeler er blant selskapene som kommer med kvartalstall.Henrik Müller-Hansen har skapt milliardverdier i teknologieventyret Gelato, men vil ikke ta selskapet på børs i Oslo. Han har heller ikke råd til å flytte til utlandet, og nå er det full ansettelsesstopp i Norge, samtidig som de ansetter i de andre landene der Gelato opererer.Årsaken er skattesystemet. Müller-Hansen sier det gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Han er rett og slett veldig lei seg over hele situasjonen, sier han.Sportskjeden XXL blir priset til bare 2,5 millioner kroner når selskapet skal refinansieres for 600 millioner kroner. Det er mindre enn den billigste ettromsleiligheten man finner i Oslo.XXLs kollaps på børs gjør at emisjonskursen bare blir 10 øre, og da drukner også gamle XXL-aksjonærer i nær syv milliarder nye aksjer. Eksisterende aksjonærer vil bli sittende igjen med en eierandel på 0,4 prosent av eierandelen de har i dag.Hyttebyggeren Buhovd Utvikling er konkurs.Selskapet hadde planer om å utvikle 100 hyttetomter ved Brumma i Hallingdal, men den eneste hytta som er solgt, ble kjøpt av aksjonærer i selskapet. Nå tar trolig SpareBank 1 Hallingdal og Valdres over eierskapet.På lederplass skriver Trygve Hegnar om kommende president Donald Trumps handelskrig. Trump ønsker en toll på 20–30 prosent på alle varer fra Kina, og 60 prosent toll på elbiler.Etter kort tid kommer Kina med ny toll på amerikanske varer, og hvis EU også blir møtt med krav om høyere toll på varer til USA, som EU vil gjengjelde umiddelbart, er handelskrigen i gang, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 3. kv.:Vow: Kl. 07.00, Haakon VIIs gate 2 kl. 09.00, webcastCadeler: Kl. 08.00, webcast kl. 14.00Jinhui Shipping and Transportation: Kl. 08.00, Zoom kl. 09.00MPC Container Ships: Webcast kl. 15.00Integrated Wind SolutionsMakro:Finland: Arbeidsledighet oktober, kl. 07.00Sverige: Produsentpriser oktober, kl. 08.00Island: Produsentpriser oktober, kl. 10.00USA: S&P/Case-Shiller boligpriser september, kl. 15.00USA: FHFA boligprisindeks september, kl. 15.00USA: CB forbrukertillit november, kl. 16.00USA: Nyboligsalg oktober, kl. 16.00USA: FOMC referat rentemøte, kl. 20.00Annet:Equinor: Høstkonferanse, webcast kl. 09.00-12.00Everfuel: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 12.30USA: API oljelagre, kl. 22.30Utenlandske:Floatel International

Gelato

Batteriselskapet er på desperat jakt etter et statlig milliardlån. Men forhandlingene med Innovasjon Norge har gått trått, viser brev som Morrow, Siemens og ABB har sendt til regjeringen.

Morrow

LILLESTRØM: – Det blir for lite fokus på å bygge, og for mye fokus på å planlegge skattebetalinger, sier Henrik Müller-Hansen til Finansavisen.Han snakker om norske skatter og entreprenørskap.Få har bygget opp mer teknologiverdier i Norge enn Müller-Hansen, som står bak Gelato. Men formuesskatt gjør at han ikke ser for seg en eventuell fremtidig børsnotering i Norge.Han sitter på omtrent 15 prosent av aksjene i Gelato, som i tillegg har Softbank og Goldman Sachs på eiersiden, og som ble priset til 9 milliarder kroner ved forrige kapitalinjeksjon. Da mottok selskapet 1,5 milliarder kroner i frisk egenkapital og 600 millioner i kjøp fra eksisterende aksjonærer.Følgelig har også Müller-Hansens personlige skatteregning skutt i været, men det er ingenting i forhold til hva den hadde blitt dersom selskapet var børsnotert.– Vi kan ikke ta Gelato på børs, det går ikke. Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides.– Er valget om å ikke børsnoteres i Norge en direkte konsekvens av formuesskatten?– 100 prosent. Jeg er heller ikke komfortabel med å hente mer kapital, fordi jeg må betale formuesskatt på arbeidende kapital som står på selskapet, og ikke på meg. I Norge med dagens skatteregime er man insentivert til å tenke smått, og ikke stort, konkluderer han.Mer skatt enn lønnMüller-Hansen møter Finansavisen i forkant av NHOs eierkonferanse, der nettopp eierbeskatningen er temaet. Budskapet han senere leverer på scenen er tydelig:– Det norske eierskapet fases ut til utlandet, det er det som er tragisk.Selv mottok han i fjor en lønn på 3 millioner kroner, som ga en inntektsskatt på cirka 1,6 millioner.Ligningsformuen var på 233 millioner kroner, hvorav 130 millioner kroner var arbeidende kapital i Gelato. Det ga en total formuesskatt på omtrent 2,4 millioner kroner. Skattebelastningen var dermed en million høyere enn lønnen.Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsidesHenrik Müller-Hansen– For å betale formues- og inntektsskatt må jeg selge meg ned hvert år, sier han, og fortsetter:– Heldigvis fikk jeg solgt aksjer ved kapitalinjeksjonen i 2021, og kan derfor betale skatteregningene mine, via utbytte. Men alle aksjene ble solgt til utenlandske investorene. Resultatet er at eierskapet sakte, men sikkert forsvinner ut av Norge. Med det forsvinner entreprenørskap og innovasjonskraft.Ansetter ikke i NorgeSamtidig har Støre-regjeringens endringer i rammebetingelsene gjort at Gelato har satt full ansettelsesstopp i Norge.– Vi har hatt folk som kommer til Oslo for å begynne i Gelato fra hele verden, og fra alle slags type selskap. Men nå har vi sagt stopp, vi ansetter ikke lenger fra utlandet. Det går rett og slett ikke, det blir for stor risiko for de ansatte som flytter hit.Han peker blant annet på ansatte som har flyttet til Norge for å jobbe i Gelato, mottatt opsjoner, og som i fremtiden risikerer å ikke ha råd til å flytte hjem igjen på grunn av norsk exitskatt.– Regjeringen har endret skattereglene flere ganger på kort tid. Hva er det neste de vil gjøre? Endre fra 12 til syv år? Vi vet ikke. Det er den uforutsigbarheten i systemet som gjør at vi bare har sagt at vi ikke kan hente utenlandske ansatte til Norge.Han understreker likevel at de ansetter i alle de 11 andre landene der Gelato har kontor.– Spør du meg burde vi ansatt i Norge, men risikoen er altfor høy. Det er vondt å tenke på.Vil bli boendeMen det er ikke bare Gelatos ansatte som nå må bli i Norge. Müller-Hansen har heller ikke råd, grunnet regjeringens forslag til exitskatt. Innen 12 år ville det gitt en skatteregning på rundt 600 millioner kroner, ettersom markedsverdien på gründerens eierandel er omtrent 1,6 milliarder kroner.– Hvordan skal jeg kunne betale det? Det hadde ikke gått. I tillegg hadde jeg, hvis vi flyttet ut fra Norge, måttet betale 70 prosent av alt utbytte i skatt til Norge.– Men du har vurdert å flytte ut?– Selvfølgelig. Formuesskatten gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Jeg er rett og slett veldig lei meg over hele situasjonen.Müller-Hansen gjør det nemlig klokkeklart at han egentlig ønsker å bli boende.– Jeg har bodd her i 21 år, og har tre norske barn. Jeg er norsk statsborger, og har betalt millioner i skatt hvert år for å bli boende, sier han, og fortsetter:– Foruten skattesystemet har Norge også vært et fantastisk land å starte selskap i, og vi har objektivt sett alle forutsetninger for å bli verdens beste land å bygge selskap i. Alt legger til rette for at Norge skal utkonkurrere Sverige, Danmark og Finland.– Hva er løsningen?– Skatteharmoni med Sverige, Danmark og Finland. Jeg mener vi egentlig burde slå dem på innovasjon og verdiskapning, men skattesystemet er i veien. Vi lar både landet og selskap blø, for å finansiere formuesskatt.

Dagens

1. BØRSÅPNING: Europeiske futures er opp rundt 0,5 prosent i dag. I USA var S&P 500-indeksen opp 0,4 prosent fredag, mens Nasdaq steg 0,2 prosent. Tesla (+3,8%) og Boeing (4,1%) var blant børsvinnerne, mens Nvidia (-3,2%) var blant taperne.Energisektoren i USA fikk en oppgang på 0,1 prosent. Oljeserviceindeksen (PHLX) var opp 1,3 prosent.Den amerikanske tiårsrenten er i 4,33 prosent – ned ni basispunkter siden Oslo Børs tok helg.Asia-børsene i dag: Hong Kong (-0,4%), Shanghai (-0,7%), Tokyo (+1,3%) og Seoul (+1,4%).2. OLJE- OG GASSPRIS: Brent-oljen handles til 74,65 dollar fatet, som er rundt 0,30 dollar høyere siden aksjehandelen stengte på Oslo Børs. Gassprisen Dutch TTF (desember-kontrakt) falt 2,7 prosent fredag til 47,00 euro pr. MWh, tilsvarende rundt 85 dollar pr. fat oljeekvivalenter. 3. NORSKE AKSJER I USA: Avvik fra stengetid på Oslo Børs: BORR -0,3%, BWLPG -0,5%, CLCO -4,8%, EQNR -0,2%, FLNG -0,3%, FRO -0,6%, GOGL -0,1%, HAFNI +0,2%, HSHP -1,2%, NHY -0,7%, OET +0,4%, YAR -0,6%, ifølge DNB Markets.4. EQUINOR: Barclays oppgraderer fra hold til kjøp og setter kursmålet til 400 kroner. Aksjen ble sist omsatt for 272,50 kroner. 5. THOR MEDICAL: Avholder kapitalmarkedsdag. Aksjen har i løpet av få dager mer enn doblet seg (riktignok fra lave nivåer) på nyhetene om avtaler med Artbio og et globalt ledende farmasiselskap. I dag melder selskapet at de estimerer kapitalbehovet for «AlphaOne» til 30 millioner dollar. Kapitalen skal finansieres gjennom en kombinasjon av gjeld og egenkapital fra nye og eksisterende investorer/aksjonærer.6. PARATUS ENERGY: Oppjusterer EBITDA-guiding for i år. Venter nå 250–260 millioner dollar, mot tidligere 220–240 millioner dollar.7. AKVA GROUP: Finansavisens innsideportefølje tar inn aksjen. Ut går Arendals Fossekompani. 8. PUBLIC PROPERTY INVEST: Har kjøpt en eiendom i Skåne i Sverige for 102 millioner svenske kroner. Årlig leieinntekt er 6,2 millioner svenske kroner. 9. HAVILA SHIPPING: Har fått kontraktsforlengelser for Havila Troll, Charisma og Foresight med Equinor.10. AKER SOLUTIONS: Går ex-utbytte i dag med 21 kroner pr. aksje.  

Artbio

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Agung Hole, skriver i Finansavisen 18. november at SV-leder Kirsti Bergstøs «skammens vegg» er en trussel mot norsk demokrati. Det er et alvorlig budskap.Det er samtidig vanskelig å se bort fra ironien i at «skammens vegg» består av demokratiske byggesteiner i form av utsagn i en fri presse, og befinner seg på den mest demokratiske plassen i landet: Stortinget.Veggen fungerer, ifølge henne selv, som motivasjon. Men den representerer noe helt annet. Bergstø viser med sine uttalelser mot enkeltmennesker at hun ser demokrati som flertallsdiktatur og ikke som en konstitusjonell ordning med et innebygget mindretallsvern.Skammens politikerStortinget, som lager landets lover, spiller sin rolle i maktfordelingsprinsippet. Andre demokratiske verdier som fremkommer av Grunnloven er ytringsfrihet og den private eiendomsretten. Ved å henge ut enkeltborgere gjennom avisutklipp på kontorveggen som «skammens vegg», viser hun ikke bare grunnleggende manglende forståelse for egen rolle som folkevalgt, men begrenser ytringsfrihet gjennom å styrke selvsensuren hos de borgere hun er uenig med.«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandaterBergstø bruker nå veggen på Stortinget som et monument for sine egne idealer om offentlig beslag av privat produktivitet og som gapestokk for enkeltmennesker som ønsker å bygge produkter og bedrifter, samtidig som de tar risiko.Disse enkeltmenneskene er borgere som har skapt verdier, arbeidsplasser og muligheter for andre gjennom å levere til markedet det markedet etterspør. Disse menneskene blir nå hengt ut fordi de skal «tas».– Et stunt som havarerer i den røde grøft«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandater. Nå pågår det mange diskusjoner rundt hennes stunt.Store og små bedrifter, oppstartsbedrifter og tech-startups bør konsentrere seg om produktutvikling, marked og kunder. Ikke bedrive opplæring av stortingsrepresentanter i grunnleggende maktfordelingsprinsipper. Vi bør kunne se til Stortinget som en manifestasjon av våre demokratiske verdier, og ikke som en rød ledestjerne for autoritære, manifestdrevne ideologier.Eirin Knoph LarsenStabssjef og juridisk leder i Unloc

Unloc