News

Vitalthings plukker opp Novelda, som gikk konkurs etter store tap, høy gjeld og et avlyst oppkjøp. For fire år siden var selskapet priset til 1,2 milliarder kroner.

Novelda

– Dette oppkjøpet gir oss en unik mulighet til å styrke vår posisjon i markedet og videreutvikle videreutvikle våre løsninger, sier Alf-Egil Bogen, styreleder i Vitalthings.Kjøpesummen for konkursboet er fastsatt til 10,5 millioner kroner. Novelda har utviklet avanserte ultra-wideband radarsensorer, men gikk konkurs i midten av november. Det skjedde etter flere måneder med økonomiske problemer og mangel på frisk kapital. Bogen opplyser at oppkjøpet representerer en strategisk satsing for Vitalthings, som allerede benytter Noveldas teknologi i sine produkter. Vitalthings jobber på sin side med kontaktløs pasientmonitorering, og benytter en kombinasjon av sensorer, kunstig intelligens og medisinsk kompetanse.Bogen er gründer og investor, og har tidligere vært daglig leder i Novelda.Bogen var med på å selge Energy Micro til Silicon Labs for én milliard kroner i 2013. Sammen med Vegard Wollan har han også designet AVR-mikrokontrolleren og startet opp Atmel Norway.Wollan er i dag toppsjef i Nordic Semiconductor. GJØR OPPKJØP: Alf-Egil Bogen, medgründer i VitalThings. Foto: Anders Horntvedt

Novelda

Omsetningen innen handelsteknologi er doblet på fire år. Selskapet Omnium vokser i år med nesten 50 prosent.

Rubus har lukket en kapitalrunde.

Rubus

Grasp har signert salgs- og distribusjonsavtale med Plandent, som er en av Europas største aktører for salg til tannhelsemarkedet.

Bare et par måneder etter Pareto Securities' storslåtte energikonferanse på Holmenkollen i Oslo, er det tid for deres nyeste konferansesatsing i Stockholm torsdag 28. november.Softwarekonferansen ble opprettet samme året som pandemien satte fyr på investorenes appetitt for teknologiaksjer i 2020, og i år vil rundt 50 selskaper dukke opp på konferansen. Samtidig er det satt opp 200 private møter, opp fra 140 i fjor. – Dette blir den største teknologikonferansen så langt, sier Fridtjof Semb Fredricsson fra Pareto Securities Investment Banking.Vekstselskapene som fikk skyhøy interesse tilbake i 2020 og 2021 gikk på en smell året etter. I etterkant har bransjen vært preget av tvil knyttet til høye renter og svakere vekstutsikter. Ifølge meglerhuset er man derimot på vei ut av uværet nå. Oppgang i tech– I snitt har teknologiaksjer har gjort det kjempebra, innleder Thomas Eriksen, sjef for kredittanalyse i Pareto Securities.Ifølge Eriksen er meglerhusets programvareindeks opp 28 prosent siden fjorårets konferanse. I tillegg har selskapene som holdt presentasjoner under konferansen i fjor, steget 40 prosent i snitt. Dette har vært på tross av høye renter som tidligere skapte bekymring for verdsettelsen av selskapene i sektoren, ettersom det ofte rammer vekstselskaper negativt. Likevel er det slik at estimattrender ofte dikterer om teknologiaksjene faller eller stiger, og flere teknologiselskaper har falt på børs i år, som Nordic Semiconductor som er ned 21 prosent og Airthings som har falt 19 prosent.– For noen år tilbake var det stor skepsis til hvordan disse selskapene ville prestere, men flere selskaper har bevist at de er motstandsdyktige mot svakere makro. De som har falt på børs er overordnet de selskapene der kundenes forbruk er valgfritt, for eksempel konsulenttjenester, som er avhengig av å få tildelt prosjekter, sier Eriksen. – De som har programvareeksponering derimot, som Crayon og Link Mobility, har bevist at deres løsninger er blitt en integrert del i virksomheten til kundene. Det er hovedforskjellen på de som har gjort det bra og dårlig det siste året.Lavere risikoEriksen forteller videre om en økende interesse for teknologiselskaper i obligasjonsmarkedet, der sektoren har tatt mer plass de seneste årene. – Obligasjoner har et veldig sterkt år, og det blir bare bedre. Der har teknologi fått et fotfeste, der utstedelser knyttet til teknologiselskaper utgjorde rundt tre prosent i 2015, mens det nå utgjør rundt elleve prosent, sier Eriksen.Fra 2010 til 2020 var veksten drevet av høye vekstutsikter og høye barrierer for å gå inn i markedet for å utvikle programvareløsninger. De siste fem årene har derimot selskapene fokusert på å øke både lønnsomhet og kontantstrøm, som har økt interessen og redusert risikoen i obligasjonsmarkedet. Kredittsjefen trekker blant annet frem Crayon, der kreditten ble priset til 550 basispunkter over grunnrenten da de utstedte sin første obligasjon i 2017. Den andre obligasjonsutstedelsen i 2020 var på 375, mens den i år var priset til 275 basispunkter over grunnrenten. Han trekker også frem Link Mobility som utstedte et obligasjonslån nå i oktober var kreditten priset til 235 basispunkter over grunnrenten, omtrent 150 basispunkter mindre enn sist. – Med andre ord har risikoen kommet ned de seneste årene, som taler godt for veien videre, sier Eriksen.Det er ikke bare i obligasjonsmarkedet meglerhuset mener man kan få god avkastning på investeringene fremover, da aksjeanalytiker Olav Rødevand mener at mye er tilrettelagt for oppgang blant de nordiske teknologiaksjene. – Historikken viser at teknologi er et bra sted å være når renten har toppet ut. I Norden er det ingen avskrekkende prising i teknologisektoren. Det er også noe vi ser innen IT-service, som prises ganske lavt i forhold til historien, sier Rødevand. – Så er det som Thomas sier, at mange av løsningene til selskapene har blitt en del av virksomheten til kundene, så man har ingen grunn til å tro at 2025 skal bli et dårlig år for disse aksjene, særlig når det gjelder inntjeningen. VENTER OPPGANG: – Ser man på avkastningen de påfølgende tolv månedene etter at vekstforventningene har bunnet ut, har man fått en skyhøy avkastning, sier Olav Rødevand, analytiker Pareto Securities. Foto: Eivind Yggeseth Snuoperasjon i ITRødevand bemerker seg at ikke alt har gått på skinner for visse teknologiselskaper, særlig innenfor IT-service, som har slitt med bortfall av prosjekter. Her har blant annet TietoEvry og Itera falt henholdsvis 19 og 25 prosent på børs i år.– På kort sikt har BNP-veksten i Norge vært dårlig etter pandemien, samtidig som at rentene har økt. For IT-servicemarkedet, spesielt konsulentvirksomhetene, har det siste året vært tøft. Ser man overordnet på veksten i denne bransjen har den falt til et negativt terreng for første gang siden 2012, sier Rødevand. Analytikeren har notert seg hva ledelsen i de forskjellige selskapene i bransjen har uttalt om markedet de siste årene, ogden første aktøren som meldte om et tøft marked var i starten av 2023. I 2024 har nærmest alle aktørene meldt om det samme.  Kriseåret i IT-Norge:  – Ganske tøft – I tredje kvartal er det derimot færre selskaper som melder om et tøft marked, kontra de som melder om at markedet er på bedringens vei. Det samme sier de om utnyttelsesgraden, som peker mot at det ikke lenger er et stort bortfall av prosjekter, sier Rødevand. – Det har med andre ord vært et stort skifte siden sommeren, som kan tyde på at markedet har bunnet ut, og sannsynligvis vil bli bedre fremover.Han merker seg også at vekstforventningene til sektoren i snitt ligger på null prosent for de neste tolv månedene. Det har kun skjedd to ganger før – under finanskrisen og under eurokrisen.– Ser man på avkastningen de påfølgende tolv månedene etter at vekstforventningene har bunnet ut, har man fått en skyhøy avkastning, sier analytikeren. – Vi vet ikke i hvilken grad historien vil gjenta seg, men kombinert med en prising på 14 ganger pris over inntjening i snitt i bransjen i Norden, virker det lovende.Venter børsnoteringsboom Det var ikke bare teknologiaksjer som gikk skyhøyt under pandemien, der antall børsnoteringer skjøt i været til totalt 171 børsnoteringer i Norden i 2020 og 2021. Mellom 2022 til 2024 ligger tallet derimot på 35 børsnoteringer, mens børsnoterte selskaper som er blitt kjøpt opp av private aktører har økt fra 38 til 67 transaksjoner i samme periode. – Ser man frem ett til to år, så er det mye som tyder på at markedet for børsnoteringer kommer tilbake igjen. Man vet det ligger en del i pipeline, men det er også andre indikatorer, sier Fridtjof Semb Fredricsson. – Eksempelvis viser lange renter og rentekurvene til Fed og Norges Bank at rentene skal ned, der historien viser at små og mellomstore selskaper reagerer med å stige på børs. Det legger også opp til et sunt marked for børsnoteringer. I tillegg har det vært en solid innflyt av penger i fond det seneste året. – Kombinasjonen av disse elementene tilsier at børsnoteringsmarkedet mest sannsynlig kommer tilbake i løpet av 2025 til 2026.

Airthings

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen torsdag:Oskar Bakkevigs suksessfond, Holmen Spesialfond, passerer 700 prosents avkastning, men kun proffe investorer med over 5 millioner kroner tilgjengelig slipper inn i fondet.Bare i videokonferanseselskapet Pexip og rederiet Odfjell har superforvalteren tjent 600 millioner kroner for fondet. I år har Bakkevig tatt et lodd i merkevaregiganten Orkla, som også har gitt en meget pen avkastning på relativt kort tid.Hydro dropper satsingen på batterier og grønt hydrogen, bare noen år etter at selskapet skrøt av at det var Norges største batteriselskap.I forbindelse med kapitalmarkedsdagen onsdag meldte Hydro at batterimaterialer og grønt hydrogen ikke lenger vil være strategiske vekstområder, på grunn av krevende markedsforhold. Samtidig vil Hydro nå forbedre driften med 6,5 milliarder kroner innen 2030.Bruktbilforhandleren Rebil og analyseansvarlig Jonathan Parr spår prishopp for fossilbiler når EU fra nyttår vil straffe bilprodusentene enda hardere for biler som forurenser.Parr venter at bilprodusentene vil sette prisene på fossilbiler opp og prisene på elbiler ned for å sørge for at deres egne bilflåter ligger innenfor EUs utslippskrav. Pris er fort det bilprodusentene må konkurrere med for å gjøre elbiler ekstra attraktive, sier han.På lederplass skriver Trygve Hegnar om batteriselskapet Morrow, som har søkt regjeringen om lån på 1,5 milliarder kroner for å sikre likviditet ut året. I søknaden heter det at Morrow ikke får med seg eksisterende og nye eiere på arbeidet uten risikoavlastning.Risikoavlastning er nyordet. I gamle dager var det statstilskudd og underskudd man snakket om. Nå er det lån og risikoavlastning, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 3. kv.:Andfjord Salmon: Kl. 07.00, Haakon VIIs gate 2 kl. 08.00, webcastCavendish Hydrogen: Kl. 07.00, webcast kl. 13.00Hexagon Purus: Kl. 07.00, webcast kl. 08.30Ventura Offshore Holding: Teams kl. 14.00Norsk Renewables, SuperOffice GroupResultatpresentasjon:Havila Kystruten: Webcast kl. 10.00Makro:Norge: Kredittindikator 3. kv., kl. 08.00Sør-Korea: Rentebeslutning, kl. 02.00Danmark: Detaljhandel oktober, kl. 08.00Sverige: Handelsbalanse oktober, kl. 08.00Sverige: Industrilagre 3. kv., kl. 08.00Spania: Inflasjon november foreløpig, kl. 09.00Sverige: Bedrifts- og forbrukertillit november, kl. 09.00Sverige: Inflasjonsforventninger november, kl. 09.00Sverige: Økonomiske tendenser november, kl. 09.00ØMU: ESB rådsmøte, kl. 09.00Island: Inflasjon november, kl. 10.00Italia: Bedrifts- og forbrukertillit november, kl. 10.00Tyskland: Inflasjon delstater november, kl. 10.00ØMU: Konjunkturbarometer november, kl. 11.00Spania: Bedriftstillit november, kl. 13.00Tyskland: Inflasjon november foreløpig, kl. 14.00Annet:Beerenberg: Siste noteringsdag på Euronext GrowthEqva: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Heder Bank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00XXL: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00USA: Børsene stengt pga. Thanksgiving DayEkskl. utbytte:Borr DrillingOrdinær generalforsamling:Barramundi Group

Morrow

Bilgründerne tror ungdommelig pågangsmot var avgjørende for at de turte å gå i gang. Nå omsetter Sondre Vikøyr (27) og Andreas Skjælø Jacobsen (28) biler for 300 millioner kroner i året.

Fra og med 2025 vil EU stramme inn utslippskravene for nye biler, der gjennomsnittlig utslipp regnet etter bilprodusentenes flåte nå ikke kan overstige 94 gram CO2 pr. kilometer. Om produsentene ikke etterlever kravene vil de ilegges bøter tilsvarende 95 euro pr. gram over grensen multiplisert med antall solgte kjøretøy.Renault-sjef Luca de Meo uttalte til Reuters tidligere i september at det til sammen kan dreie seg om bøter på over 15 milliarder euro for industrien.Samtidig som utslippskravene skjerpes er andelen solgte elbiler i Europa fallende. Ifølge Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA), fortsatte elbilandelen å falle i oktober fra 14 prosent i 2023 til 13,2 prosent i år.Spår priskrigAnalyseansvarlig Jonathan Parr i bruktbilselgeren Rebil mener bilprodusentene nå har lite annet enn pris som mulig verktøy for å møte de nye utslippskravene på kort sikt.– Elbiler har en helt spesiell markedsposisjon i Norge, men Europa og resten av verden har ikke kommet dit ennå. De nye kravene impliserer at EU skal få økt elbilandelen ganske raskt, men det finnes ikke incentiver som skal til for å dra forbrukerne i den retningen, sier han og fortsetter:– Både i Tyskland og Frankrike har myndighetene fjernet mange av fordelene ved å kjøpe elbil, samtidig som interessen og ladenettverket ikke er tilstrekkelig. Da er det fort pris bilprodusentene må konkurrere med for å gjøre elbiler ekstra attraktive.Parr mener vi kommer til å se enda hardere konkurranse og priskutt på elbiler fremover fra produsentene, samtidig som prisene på fossilbiler vil gå opp, for å sørge for at produsentenes bilflåter ligger innenfor EUs utslippskrav. Det til tross for at det allerede er press på marginene.– Bilprodusentene oppfyller ikke kravene som EU setter til gjennomsnittlig utslipp. Dette senker terskelen for å selge elbiler med liten eller ingen lønnsomhet. Samtidig gir det prispress på fossile biler med høyere utslipp, ettersom det følger med bøter til produsentene, sier han. KAN STIGE I PRIS: Mercedes G-klasse er blant bilene analyseansvarlig Jonathan Parr i Rebil mener kan stige i pris. Hans råd er å vente om man vurderer å selge. Foto: Andreas Scheel Klart rådHvor mye prisene på fossile biler vil stige er for tidlig å anslå mener Parr, men han peker på at effekten vil øke utover neste år. Det vil da være bilene med de høyeste utslippene som ryker først ut av produksjonen, fordi de bidrar mest til eventuelle bøter.For dem som sitter på en bil med forholdsvis høyt CO2-utslipp er rådet fra Parr å drøye salget, dersom man vil ha en bedre pris.– Som regel er bruktbilmarkedet fallende, men vi ser i forskjellige situasjoner og perioder at det også kan være stigende priser.– Biler med fossilt drivstoff og høye utslipp er godt posisjonert. Dette gjelder typisk modeller som BMW X5, Porsche Cayenne og Mercedes-Benz G-klasse. For de som ser etter en slik bil nå før jul, så er rådet å fremskynde kjøpet før prisene stiger, sier Parr.– Vil slike biler være gode investeringsobjekter fremover, gitt at flere biler skal være elektriske i fremtiden?– Biler uten kontantstrøm er som regel en dårlig investering, men for velholdte modeller som går ut av produksjon tror jeg det absolutt kan være mulig å kjøpe billig nå og selge dyrere senere. Mer generelt vil biler med høyt utslipp holde seg bedre i pris enn andre biler. Ved at tilførselen av nye fossilbiler fjernes så vil det henge igjen en etterspørsel der i lengre tid som ikke blir fylt av tilbudet, sier han.

Rebil

Såkorn 1 Midt går inn med 10 millioner i ScoutDI, som utvikler droner for industriell inspeksjon.