News

Aina Lemoen Lunde skal lede Feddie Ocean Distillery inn i en ny vekstfase.

Söderberg & Partners vil få bukt med et økende problem etter boligsalg. Sikrer seg ti prosent av Prosper AI.

(Saken oppdateres)Oslo Børs åpner opp torsdag.Etter to minutters handel står hovedindeksen i 1.474,89, opp 0,13 prosent, og det er hittil omsatt aksjer for 145 millioner kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Sat Nov 30 2024Til Thu Dec 05 2024OppturKjendistunge Nykode la onsdag kveld frem nye resultater fra sin mRNA-baserte neoantigen-vaksineplattform for individualisert kreftimmunterapi. Det sender aksjen opp 18,66 prosent til 3,66 kroner.– Disse dataene bekrefter de robuste og langvarige immunresponsene vår neoantigen-vaksine genererer også i mRNA-format, og validerer ytterligere plattformens potensial som en individualisert kreftimmunterapi, sier Agnete Fredriksen.Nykode har lenge vært en favoritt blant flere kjendisinvestorer, blant andre Jan Haudemann-Andersen,  Johan Johannson, Rasmussengruppen, øyelege Ole Morten Halvorsen og Edvin Austbø.Nykode Therapeutics (NYKD)Valgt periodeFra Sat Nov 30 2024Til Thu Dec 05 2024Norwegian har lagt frem sine trafikktall for november, som viser at den totale passasjertrafikken steg markant. Aksjen stiger 5,62 prosent til 11,65 kroner.Kjos-familiens kryptobørs Norwegian Block Exchange (NBX) stiger kraftige 22,93 prosent til 0,52 kroner. Det skjer etter at prisen på bitcoin nå for første gang har passert 100.000 dollar.OljeprisenBrent-oljen med januar-levering er onsdag morgen ned 0,08 prosent til 72,25 dollar fatet, mens WTI-oljen faller 0,06 prosent til 68,50 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 73,74 dollar fatet ved børsslutt i Oslo onsdag.Equinor stiger 0,64 prosent til 268,80 kroner. Tungvekteren meldte torsdag morgen at de sammen med Shell slår sammen sine britiske olje- og gasseiendeler til havs for å danne et nytt selskap.Oil (Brent) (UKOILUSD=F)Valgt periodeFra Sat Nov 30 2024Til Thu Dec 05 2024

Norwegian Block Exchange

Får skjerm og kan oppgraderes til å støtte toveislading.

Easee

Celeri vrir konseptet med utbetaling av «daglig» lønn over mot bedriftene som skal utbetale pengene. Da passer det bra å samtidig kunne tilby kassekreditt fra Aprila

Synergy Sky selger nå 70 prosent av videoløsningen sin til USA, og blant kundene står en lang rekke amerikanske departementer. – Det går mot rekordår, sier markedssjefen.

"Don't come to Norway. We will tax you till you're poor. And when you have nothing left, we’ll tax you a little more. Before you make a grave mistake, you need to be aware. We even tax paper valuations, so you will have to sell your shares.  Don’t come to Norway. Don’t come to Norway."9.000 likesSangen er skrevet og fremført av medgründer og strategisk sjef i oppstartsselskapet Braver, Christer Dalsbøe, som svar på den norske regjeringens næringsfiendtlige politikk og alle skattene de har påført norske eiere de siste årene. Siden lanseringen i april har “Don’t come to Norway” gått viralt i sosiale medier, og i skrivende stund har den blitt hørt av minst fem millioner på LinkedIn, Twitter/X, Instagram og Facebook, men tallet er antagelig høyere siden mange har lagt ut egne versjoner av sangen, som fortsetter slik (og som kan høres her):"Don't come to Norway. Don't come to Norway. You will regret it, guaranteed. There’s now a 40 per cent exit tax to make sure you never leave.  Consider this a warning. Our politicians are insane."  They're coming for entrepreneurs, so do not board that plane." Nidvise: Medgründer og strategisk sjef i oppstartsselskapet Braver, Christer Dalsbøe, skrev tidligere i år en nidvise om den norske regjeringens næringsfiendtlige politikk. Sangen ble voldsomt populær.  Braver Bare LinkedIn-posten til Dalsbøe, hvor han forteller om bakgrunnen for sangen, har fått nesten 9.000 likes og over 1.000 kommentarer av næringslivsledere og gründere i både inn- og utland. I ettertid har Dalsbøe fått spilleoppdrag under blant annet årets Næringsdriv-konferanse i Trondheim, under NHOs eierkonferanse og under flere større eiendomskonferanser og fire ganger på skattedebatter under Arendalsuka.Ordreboken fremover er godt fylt opp. Mottagelsen som sangen har fått, har vært over all forventning og inspirert gründeren til å skrive og utgi flere sanger.– Vi kommer snart med et helt nytt album. De nye sangene er enda kulere, forteller Dalsbøe.– Er de like kritiske til norske myndigheter?– Dere får vente og se, sier han.Vi bare aner sprengkraften i utgivelsen. – Vi kommer snart med et helt nytt album. De nye sangene er enda kulere.Christer Dalsbøe, medgründer og strategisk sjef i oppstartsselskapet Braver Skapte spill etter tre pilsMen Braver-gründeren er langt fra den eneste i norsk næringsliv som tar del i det gryende opprøret som nå utspiller seg på ulikt vis, blant annet i sosiale medier.Trond Haugå, som er medgründer i innholdsmarkedsføringsplattformen Wepost, som bruker kunstig intelligens for å lage “content marketing” for kundene til en rimelig og fast pris, har sammen med sin partner Thomas Schüller laget et digitalt spill med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø som viser “hvor ødeleggende politikken deres faktisk er for oss gründere”.Eller som Haugå selv skriver:“Norske politikere som Kirsti Bergstø og Trygve Slagsvold Vedum har aldri skapt en arbeidsplass i sitt liv! Og det gjør at de ikke ser konsekvensene av egen politikk!Vi har prøvd å forklare dette til dem verbalt, men det har åpenbart ikke fungert. Så da fikk jeg og Thomas S. en idé:Politikere ELSKER å game mens de vedtar politikk! Så hvorfor ikke lage et spill som viser hvor ødeleggende politikken deres faktisk er for oss gründere?Ideen kom etter et par pils i går kveld, og noen timer senere gikk spillet live på https://headoutofass.com – klarer du å bli en unicorn i Norge?? Klarer Trygve eller Kirsti?? Jeg har mine tvil. Trygveattack skjer på 500 cash!!!Haugås digitale spill, Norwegian Unicorn Challenge, handler om at man skal ta utfordringen og bygge en enhjørning i Norge, dvs. et start up-selskap som når en milliard dollar i markedsverdi. Spillet går ut på å hyre inn talenter og skape verdier, samtidig som man begrenser skatten og unngår dumme politikere (for de gjør massiv skade!).Hvis man hanker inn ti milliarder kroner, får man enhjørningstatus.Og er det deg? Da er premien å få henge på SV-leder Kirsti Bergstøs Wall of Shame, dvs. veggen som partilederen har på Stortinget hvor hun henger opp og harselerer med suksessrike gründere og næringslivsledere som tør å tale henne, partiets og regjeringens politikk imot.Direkte skammeligOg nettopp Dagbladets avsløring av at lederen for regjeringens samarbeidsparti, som ivrer for skyhøy beskatning av gründere og andre bedriftseiere, går til frontalangrep på de samme verdiskaperne, har satt fyr på næringslivets kommentariat i sosiale medier. Selv på den ellers så sindige karriererelaterte plattformen LinkedIn ulmer det i tallrike kommentarfelt. Der fortviler gründere, entreprenører, ledere og andre representanter for norsk næringsliv over det de opplever som et direkte næringsfiendtlig politisk klima, som bidrar til økte konkurransebarrierer sammenlignet med utenlandske selskaper på en rekke områder.– Det er ikke skatt som skaper velstand i et samfunn, men inntektene som genererer skatten, skriver bedriftseier Lars Oscar Øvstegård fra Ørsta.– At en offentlig vegg i et offentlig bygg blir brukt til å henge ut de som skaper arbeidsplasser, investerer i fremtiden, og løfter gründerer og innovatører, er ikke bare smålig – det er direkte skammelig. Dette er et angrep på de som faktisk legger grunnlaget for velferden vi alle nyter av, mener Øvstegård. Bergstøs Wall of Shame: Leder i Sosialistisk Venstreparti, SV, Kirsti Bergstø og hennes såkalte "skammens vegg" på kontoret på Stortinget. Iván Kverme Bedrifteierens kraftsalve tar imidlertid ikke slutt med dette.– Tenk at noen kan tillate seg å peke ut og demonisere de som bidrar til vekst og utvikling, mens de selv nyter godt av de verdiene disse menneskene skaper. Det vitner om en skremmende mangel på forståelse av hva som holder hjulene i samfunnet i gang. En slik “skammevegg” er ikke bare et symbolsk hån, men en farlig ideologisk front mot det som faktisk gir grunnlag for arbeidsplasser og skatter – grunnlaget for velferdsstaten.(...) Slik stigmatisering må få konsekvenser. Det er på tide å forsvare de som tør å skape, og sette et tydelig punktum for slike usmakelige angrep. Nok er nok! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, formaner ørstaværingen. Tenk at noen kan tillate seg å peke ut og demonisere de som bidrar til vekst og utvikling, mens de selv nyter godt av de verdiene disse menneskene skaper.Lars Oscar Øvstegård, bedriftseier Tre blinde musEr det et opprør blant norske gründere, entreprenører og bedriftseiere vi er vitne til i sosiale medier nå – vi har jo fra før sett at norske investorer har reagert ved å flykte i hopetall til utlandet og at det har bygget seg opp en kraftig harnisk blant de gjenværende næringslivslederne?Utvilsomt, mener gründer Trond Haugå, som har utviklet dataspillet med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Kirsti Bergstø, kontant.– Det går ikke en eneste dag uten at noen i nettverket mitt publiserer noe om problemene næringspolitikken medfører. Det er ganske bekymringsverdig at noen av Norges største verdiskapere bruker tid på å skrive LinkedIn-innlegg i stedet for å skape arbeidsplasser. Jeg nekter å tro at regjeringen ikke får det med seg – fra mitt ståsted oppfører Ap, SV og Sp seg som tre blinde mus, sier han.Haugå beskriver dagens politiske klima som direkte næringsfiendtlig.– Jeg skjønner logikken bak, og hvorfor politikerne har tenkt at dette er en god idé: “Fang verdiskapningen”! Problemet er bare at politikerne har null peiling på hvordan startup- og venture-bransjen fungerer. Hvis vi skal bygge noen av verdens største selskaper i Norge, trenger vi verdens største investorer. Implementeringen av denne skatten medfører at disse internasjonale investorene ser friksjon og risiko i det norske markedet, og er mer skeptiske til å investere i selskaper her. Det gjør mitt liv vanskelig.Haugå forteller at han har hatt tre investormøter tidligere på dagen da Kapital tar kontakt.– Det var med en fra Sverige og to fra USA. Alle sa: “GTFO of Norway”. Vi har ikke en verdsettelse på selskapet ennå. Det gjør at exit-skatten har skapt et incentiv for oss til å flytte ut av landet før investering, og heller ta disse pengene inn i en utenlandsk enhet – i stedet for at det investeres i det norske selskapet og norske arbeidsplasser. På sett og vis kan det være en god ting – næringsfiendtligheten tvinger hele økosystemet til å tenke på hvordan vi kan komme oss inn på det internasjonale markedet og ut av Norge så fort som mulig, men jeg tviler på at det var intensjonen til Ap, SV og Sp, ref. de tre blinde musene.Offentlig kriminalisertMen det er ikke bare den sjeldent høye eierbeskatningen som oppleves som næringsfiendtlig politikk. Også politiske beslutninger om et lite fleksibelt arbeidsliv med begrenset adgang til midlertidige ansettelser i ekstra hektiske perioder, forbud mot bruk av vikarer i enkelte bransjer og geografiske områder, samt sykefraværs- og uførepolitikken, skaper hodebry blant gründere og næringslivsledere.Utnyttelse av arbeidskraft er det selvfølgelig og heldigvis ingen som forsvarer, men i en begrenset del av næringslivspressen fremstår det også som et problem at friske, unge mennesker frivillig jobber mye i en periode av livet, og lederne av bedriftene de jobber i, typisk innen advokat- og konsulentbransjen, har nærmest blitt offentlig kriminalisert fordi de har tillatt unge å jobbe mye i perioder.Dette har fått blant andre Ragnar Eggen i Trondheim til å reagere, noe han blant annet skriver om på LinkedIn. Etter mange år som hardtarbeidende og høyt respektert analytiker innen næringseiendom i Oslo er han nå foreleser i eiendomsøkonomi ved NTNU og partner i selskapet Clean Sea Solutions. I sosiale medier har han tatt til orde for at det å frivillig jobbe mye i perioder ikke må bli noe man blir uglesett for.– Mange av de mest suksessrike bedriftene vi har her i landet, har oppstått som følge av en kombinasjon av nyskapning og hardt arbeid. Uten det siste hadde det kanskje ikke vært mulig å lykkes, poengterer Eggen.– Det er også slik at mange studenter studerer 100 prosent, hvis ikke mer, og jobber lange kvelder og netter ved siden av, uten at noen reagerer på det. Det er også mange som jobber fulltid, som vier kvelder, netter og helger til å følge opp enten egne eller barnas idrettsaktiviteter, for eksempel langrennstrening. Disse jobber gjerne mye mer til sammen enn det arbeidsmiljøloven ville ha tillatt, uten at noen reagerer på det.Eggen mener det ikke må fremstå som galt å jobbe fra åtte til fire, for så å ligge på sofaen om kvelden. – De som ønsker det, må få gjøre det, men da synes jeg heller ikke det bør være noen restriksjoner for at de som synes de har en interessant jobb og frivillig ønsker å jobbe mye i perioder, får lov til å gjøre det.Norge henger etterEggen minner om at mange av de som velger seg til høystatusyrker som advokat- og konsulentbransjen, hvor man senere som partner får betalt for det i form av solide millionlønninger, vet nøyaktig hva de går til.– Mange av dem jobber hardt under studiene for å kvalifisere seg. De trener på jobbintervjuer fordi de gjerne vil være del av et dynamisk miljø. De fleste skjønner at de utvikler seg fortere og bygger raskere og mer kompetanse når de i en periode som ung jobber mye, samtidig som de blir tryggere i jobben, enn de som ikke jobber like mye. Hvis du er ung, har god helse, ikke barn og litt ekstra vilje, burde det ikke være noe i veien for at du kan ha noen uker hvor du jobber ekstra mye, uten at det skal være noe galt ved det.– Hva tenker du skjer med konkurranseevnen til norske bedrifter når de ansatte her ikke får jobbe like mye som de kan i konkurrerende selskaper?– Det er jo en kjensgjerning at vi i Norge henger etter på produktivitet. Det kan det være mange grunner til, men hvis vi skal ha en kultur der det ikke er lov å yte det lille ekstra, så kan vi fort tape ytterligere terreng. Hvis du skal levere produkter i verdensklasse, så konkurrerer du med sultne amerikanere og kinesere. Da er det “no pain, no gain” som gjelder. Å ha et system som hindrer folk i å jobbe mye når de har energien til det, er heller ikke bra, sier Eggen.Det har ikke lykkes Kapital å få noen kommentar hverken fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum eller SV-leder Kirsti Bergstø til saken.

Clean Sea Solutions

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) refererer stadig til Frischsenterets rapport om formuesskatt fra 2020 som dokumentasjon på at økt formuesskatt gir økt sysselsetting og ikke påvirker investeringer i bedrifter.LO-lederen gikk hardt ut mot MIT-professor Scott Stern på Dagsrevyen 14. november. Han hadde fortalt studenter i Trondheim at Norge mislykkes med innovasjon, og at årsaken er den norske formuesskatten, som er avskrekkende for innovatører og investorer og hindrer vekst i Norge.Her svarer LO-lederen at formuesskatten er bra for gründerbedrifter.Frischsenterets rapport om formuesskatt fra 2020 konkluderer med at «økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier» og «Vi finner ingen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler (maskiner mv.).»Her er det noe som skurrer. Det var mye som gikk galt for disse forskerne underveis, og det blir raskt tydelig når man leser rapporten.Ikke overraskende at norske eiere foretrekker shipping og eiendomForskerne definerte selv sitt oppdrag, og de inkluderte da bare bedrifter der én husholdning eier minst 50 prosent, og der det er minst ett årsverk.Så vurderte de bare spørsmålet «påvirker formuesskatten investeringer og sysselsetting i små bedrifter som kontrolleres av én husholdning som betaler formuesskatt».De forsket derved bare på «innelåste» små eiere; enkelthusholdninger som eier og mest sannsynlig også arbeider i en liten familiebedrift.Driver denne familien et lite regnskapsbyrå eller et blikkenslagerfirma, er familien avhengig av sin lønn og daglige arbeid i bedriften. Dette er altså en gruppe som er «innelåst» i virksomheten, og må overleve endringer i skattebelastning og andre utfordringer.Jeg må skuffe regjeringen og LO her – når staten tar mer penger fra eieren, har ikke eieren mer penger til å betale lønn og investere i bedriftenSå antar forskerne at det bare er en liten andel (8–12 prosent) som må ta penger ut av virksomheten for å betale formuesskatt. «For akkurat denne gruppen finner vi indikasjoner på negative sysselsettingseffekter (én krone mer i formuesskatt reduserer lønnssummen i virksomheten med 36 øre samme år).»Så for de som må ta utbytte for å betale formuesskatt, er formuesskatt altså negativt for bedriften. Det virker fornuftig.Men dette kan regjeringen og LO overse, for heldigvis antok forskerne at 88–92 prosent ikke trengte å ta utbytte for å betale formuesskatt:«Motsatsen til dette er at vi for de resterende majoritetseierne, uten svak likviditet, finner en sterkere positiv effekt (én krone mer i formuesskatt øker lønnssummen i virksomheten med 56 øre samme år og 98 øre to år etter).»– Et stunt som havarerer i den røde grøftSå her konkluderer de altså med at økt formuesskatt gir høyere lønn og ingen endringer i investeringskapasitet. Dette er jo åpenbart tullball, men er selve grunnlaget for at de som leder Norge i dag påstår at formuesskatt er positivt for bedriftene.Om man vil knytte økte lønnsutgifter i denne lille familiebedriften til formuesskatt, slik forskerne gjør, er det mest sannsynlig at familien økte sin lønn for å betale formuesskatt. Og ikke at økt formuesskatt gir mer penger til lønnsøkninger.Her kommer vi til enda en svakhet ved undersøkelsen: de skriver at de kun har sett på kortsiktige effekter.Fleksibiliteten til å tilpasse seg skatteendringer og flytte kapitalen til andre investeringsobjekter er svært begrenset i det korte bildet når man driver et lite, familiedrevet regnskapskontor eller en blikkenslagervirksomhet. De fortsetter, for de er avhengig av sitt inntektsgivende arbeid. De befinner seg i en annen verden enn disse forskerne.Jeg må skuffe regjeringen og LO her – når staten tar mer penger fra eieren, har ikke eieren mer penger til å betale lønn og investere i bedriften. Slik er den virkelige verden, selv om disse forskerne tryller frem noen magiske, men helt uriktige argumenter for det motsatte.Per Christian GollerMedgrunnlegger av Aprila Bank

Aprila Bank

Kistefos og Norgesgruppen blir store eiere.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen onsdag:FrP-leder Sylvi Listhaug går til frontalangrep på Høyre over grønn næringspolitikk. Hun sier det er politikere i Høyre som mener at politikerne skal skape markeder, og at dette i hennes hode er sosialisme av verste sort.Tina Bru, finanspolitisk talsperson i Høyre, ber Listhaug roe ned kranglingen. Hun mener FrP og Høyre heller burde avkle venstresidens fiendtlige næringspolitikk og samarbeide om borgerlig valgseier neste år.Hyttegiganten Faun Gruppens omsetning har stupt fra 1,8 milliarder til under 700 millioner kroner, og i fjor var den teknisk konkurs. Nå vil de satse på laftet luksus med en ny partner.Konsernleder Arve Noreng forteller at de har analysert hyttemarkedet og funnet at luksushytter er et godt segment å satse på i vanskelige tider. Han sier rimelige hytter til under 4 millioner eller de kostbare fra 8 millioner og oppover er det som er lettest å selge nå.Wheel.me har hentet 80 millioner kroner i en nødemisjon. Styreleder Walter Qvam sier selskapet var i en likviditetskrise, og at det vil ha 75 millioner kroner til før sommeren.Wheel.me står bak et helautomatisk robothjul som navigerer på egenhånd og som kan monteres på omtrent hva som helst. I dumpingemisjonen nå ble selskapet priset til bare 40 millioner kroner, kraftig ned fra prisingen på 535 millioner for drøyt to år siden.På lederplass skriver Trygve Hegnar om boligmarkedet. Tall fra meglerfirmaet Røisland & Co tyder på at det vil bli ville tilstander på prissiden i 2027.Mens man anslår at det bør komme 3.500 nye boliger hvert år, sier Røisland & Co at det i 2027 bare vil bli 589 nye boliger. Vi vil ikke gå god for tallene, men er prognosen korrekt, vil boligprisene gå til himmels. Kjøp nå!, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:Norge: Eiendom Norge boligpriser november, kl. 11.00Australia: BNP 3. kv., kl. 01.30Japan: PMI tjenester november endelig, kl. 01.30Kina: Caixin PMI tjenester november, kl. 02.45Sverige: PMI tjenester november, kl. 08.30Spania: PMI tjenester november, kl. 09.15Italia: PMI tjenester november, kl. 09.45Frankrike: PMI tjenester november endelig, kl. 09.50Tyskland: PMI tjenester november endelig, kl. 09.55Island: Arbeidsledighet oktober, kl. 10.00ØMU: PMI tjenester november endelig, kl. 10.00UK: PMI tjenester november endelig, kl. 10.30ØMU: Produsentpriser oktober, kl. 11.00USA: ADP sysselsetting privat sektor november, kl. 14.15USA: PMI sammenstilt november endelig, kl. 15.45USA: PMI tjenester november endelig, kl. 15.45USA: ISM PMI tjenester november, kl. 16.00USA: Industriordrer oktober, kl. 16.00USA: Beige Book, kl. 20.00Annet:Carasent: Siste noteringsdag på Oslo BørsCircio Holding: Selskapsoppdatering, webcast kl. 10.00EXACT Therapeutics: Selskapspresentasjon, webcast kl. 14.00Equinor: Supplier Day, Quality Hotel Grand i Kristiansund, kl. 15.00-17.00Tryg: KapitalmarkedsdagABG Sundal Collier: Investor Days, Hotel At Six i Stockholm, kl. 08.45-17.00Norge: SSB lakseeksport, kl. 08.00Norge: NVE vannmagasin, kl. 13.00UK: BoE-sjef Bailey tale, kl. 10.00ØMU: ESB-sjef Lagarde tale, kl. 14.30, kl. 16.30USA: DOE oljelagre, kl. 16.30USA: Fed-sjef Powell tale, kl. 19.45Utenlandske:Clas OhlsonOrdinær generalforsamling:Shelf Drilling North Sea

Wheel.me