News

Erik Harstad fulgte planen og sluttet som toppsjef i Nofence i 2019, men skulle helst vært tettere på prosessen med å finne ny leder av eget selskap, forteller han nå.

– Min kjærlighet for dyr er det jeg lever for, skriver Alexandra Andresen (28) i en annonse.

Trondheim-selskapet Hydrogen Mem-Tech får millioninvestering fra India.

Hydrogen Mem-Tech

Leasi, KOK, Tastebuds og fire andre selskaper mottar midler fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP).

Kok

Det er lansert en ny tjeneste for sammenligning av priser i Norge.

Fintech er arenaen der bankenes og forsikringsselskapenes plattformer skal spille på lag med apper og tjenester som igjen skal løse små og store utfordringer for både privatpersoner og bedrifter. Men finnes det egentlig noen norske spydspisser i dette markedet? Har vi klart det våre naboer har lykkes med?– Vi som lever i fintech-bransjen føler oss veldig digitalisert. Det er bra. Det negative er at vi i Norge ikke klarer å gjøre business ut av det. Sverige har tre ganger flere ansatte enn oss på fintech. Det er mye mer enn folketallet skulle tilsi, sier Bent Gjendem.Han er leder for det som beskrives som den store norske fintech-klyngen, Finance Innovation, med et hundretalls medlemmer fra både oppstartsselskaper, banker, akademia og offentlige virksomheter.– Sverige har satset hardt på både tech og fintech. De har satset på dette i lang tid, og derfor har de også fått langt bedre resultater. Gründere har tjent penger og reinvestert, de har fått frem både Spotify og Klarna. På globale rankinger er Sverige høyt oppe på listen, sammen land som Sveits og USA, mens vi ligger ganske langt nede, fortsetter Gjendem. Men han har noen lyspunkter.  Vipps er veldig bra, men som gründerstory fungerer ikke Vipps.Bent Gjendem, Finance Innovation – Vi er best i verden på å digitalisere boliglån. Men vi klarer ikke å bruke den kompetansen til å generere like mange bedrifter som i nabolandet, og like mange vellykkede bedrifter. Det etableres mange selskaper på grunnplanet, men det store flertallet klarer ikke å vokse. Det er fortsatt mange små selskaper med liten omsetning.– Slik er det gjerne i en typisk startup-verden, men vi skulle gjerne hatt en fintech-unicorn her i landet.– Vipps er det beste eksempelet?– Vipps er veldig bra, men som gründerstory fungerer ikke Vipps. Det er etablert av bankene. Klarna derimot er en reell startup., en virkelig story om suksessfulle gründere.Klynge i arbeidMen det er nettopp her fintech-klyngen Finance Innovation skal være en pådriver, en støttespiller i arbeidet med å løfte norsk fintech opp fra grunnplanet. – Formelt sett er vi en forening. Initiativtagerne for syv–åtte år siden var finansinstitusjoner og akademia, sammen med enkelte startups. Jeg var administrerende direktør i Monobank på den tiden, og jeg var med på stiftelsesmøtet, forteller Gjendem. Avtroppende: Bent Gjendem gir seg nå som leder for Finance Innovation, fintech-klyngen som har samlet nærmere 100 selskaper, universiteter og høyskoler. Foto: Jørgen Skjelsbæk – Ideen var at Norge jo har en slags edge på digital bank og forsikring, som vi kan utnytte bedre dersom aktørene går sammen, i stedet for å sitte på hver sin tue. Det er egentlig en klassisk klyngeteori hentet rett fra Porter. Hvis konkurrerende bedrifter i en bransje jobber sammen på områder der de faktisk kan jobbe sammen, vil lønnsomheten i bransjen totalt sett øke.– Og PSD2-direktivet var også like rundt hjørnet?– Ja, man fryktet at det ville komme store utenlandske aktører inn i det norske markedet.– De første medlemmene i klyngen var også konkurrenter?– Absolutt. Det var Sparebanken Vest, Tryg, det var DNB og flere andre banker. Og flere rene fintech-selskaper.– Bankene, og i høyeste grad DNB, definerer seg også som fintech-aktører?– Ja, og det som er viktig her er økosystemet, et økosystem med banker, sparebanker, forsikringsselskaper. Det er corporate players som er veldig viktige når man skal utvikle nye fintech-løsninger. Selvfølgelig kan noen aktører gå sammen om å lage en fellesløsning, Vipps er igjen et eksempel på det, men aktørene vil nesten alltid være avhengige av bankene for å få distribuert sin løsning.Nærmer seg 100Finance Innovation holder hus i Bergen, og for Gjendem innehar byen også en nøkkelposisjon i den norske fintech-verdenen. – Min personlige mening er at etableringen av Skandiabanken i Bergen tidlig på 2000-tallet hadde veldig mye å si for å utvikle fintech-miljøet her i byen. Mange aktører har kommet ut av dette, litt på samme måte som TV2 har vært utgangspunktet for mange virksomheter i medieverdenen. – Det har blitt en klynge med mange små og litt større bedrifter her. Fintech-aktørene er spredt over hele landet, men det er nok spesielt Oslo og Bergen som har de største miljøene. Suksesshistorie: Firi er Norges største kryptobørs, og  Thuc Tuan Hoang leder noe så sjeldent som et norsk fintech-selskap der alle pilene peker oppover.  Foto: Anders Horntvedt Ved etableringen hadde foreningen snaut 20 medlemmer. Gjendem er ivrig på å få med at akademia også har spilt en nøkkelrolle i arbeidet. – Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen var med fra starten, etter hvert også Høyskolen på Vestlandet og BI. I 2023 ble NTNU i Trondheim medlem, forteller Gjendem. Etter starten med om lag 20 deltagere, eller medlemmer, er det nå nærmere 100 navn på medlemslisten. Blant medlemmene finner vi blant annet Firi, Horde, KnowIt, Kron, Cicero, Neonomics, Okida og Noria.– Sier dere nei til mange som ønsker å være med i klyngen?– Vi har sagt nei til ganske mange som ikke passer inn, men etter hvert som tiden går, skjønner jo folk hva vi representerer. Det var nok et større problem i begynnelsen, nå er vi blitt bedre kjent, sier Gjendem.– Er det mulig å komme med noe tall for hvor stor del av den norske fintech-paien dere har samlet?– Selskapet Dealroom har kommet frem til at det er rundt 3.000 mennesker som jobber med fintech i Norge nå, men det er en smal definisjon. Mange av de tunge aktørene vil nok si at alle ansatte er involvert i fintech. Og bare til sammenligning er det 50.000 ansatte i finansnæringen. Dette er en nisje som har kjempet seg frem uten å få særlig hjelp noe sted fra.Rune Gjendem, Finance Innovation– Hvor stor andel av fintech-Norge representerer dere da?– Omtrent halvparten, litt avhengig av hvordan man definerer fintech-bedrifter.Best på boliglånMen hvordan ser egentlig rekrutteringen til fintech-næringen ut?– Skjer det noen etablering av nye fintech-selskaper eller et skikkelig løft for noen av de etablerte?– Dette er en nisje som har kjempet seg frem uten å få særlig hjelp fra noe sted. Vi regner med at det er rundt 170 fintech-selskaper i Norge som til sammen omsetter for om lag 18 milliarder kroner. De milliardene er selvfølgelig lite sammenlignet med finansnæringens, men det er likevel imponerende, sier Gjendem. Disse selskapene har Jeff Bezos investert i Fintech-emisjon i boks Vil du investere i det neste store sosiale mediet? Og på flere områder mener han at Norge tross alt er verdensledende innenfor digitalisering og finans. Bulder Bank har nok den beste boliglånsveiviseren i verden, mener han.– Hva med Vipps?– De har mye sterkere konkurranse fra utlandet. Venmo er blant de som er veldig gode på pengeoverføring. Vipps er på høyde med de beste i verden, men der er det mye hardere konkurranse.Etter sammenslåingen med danske Mobilepay og finske Pivo er Vipps heller ikke et rent norsk selskap lenger. Svenske Zimpler og PayPal-datteren Venmo er andre store aktører i dette betalingsmarkedet. – Og det finnes ingen unicorn i norsk fintech?– Det er vanskelig å anslå verdien av Vipps, men det er nok det nærmeste. Men det er ingen gründervirksomhet. Det hadde imidlertid hjulpet betydelig å få en unicorn-historie på fintech her i landet. Får du først en, kan det skape en bølge, og det kan gi økosystemet vi trenger for å komme i gang et løft. Der har vi en jobb å gjøre. Også der henger vi etter Sverige. Eksportsuksess: Asger Hattel er konsernsjef i Signicat, et norsk fintech-selskap med en BankID-løsning som er eksportert til 20 land.  Foto: Signicat Gjendem henter også frem Bank Norwegian. – Hvis du hadde definert denne banken som en fintech, hadde den ganske høy verdsettelse, men det var neppe en milliard dollar.Fra bunken av plukker han også frem noen selskaper som de fleste her i landet aldri har hørt om. – Det ene er Signicat. Hver gang du logger inn med BankID bank, er det sannsynligvis Signicats løsning som ligger i bunnn. De omsetter for nesten en milliard kroner og er eksportert til 20 land, sier han og trekker frem Banqsoft som nok et eksempel. – Det er en bankplattform som også er eksportert til 15–20 land. Begge disse selskapene tjener også penger og  har gode utsikter. Og dette er gründerbedrifter, sier Gjendem. – Stacc er et nyere eksempel hvor Henrik Lie-Nilsen er gründeren. Han var også en av initiativtagerne til Finance Innovation.Festival i 2025– Hvordan opererer Finance Innovation i praksis for å gi selskapene det løftet de trenger?– Vi har blant annet arrangementer og møteplasser. Vårt paradearrangement er Norway Fintech Festival, som vi har arrangert to ganger. Det går neste gang i april 2025. Forrige gang var det 500 deltagere, 20 prosent av dem kom fra utlandet. Slike møteplasser er viktige, og det er mange eksempler på at folk har møttes på den konferansen for å samarbeide tettere.Og Gjendem blir ikke lei av å snakke om økosystemet.– Vi jobber hele tiden med å knytte aktørene sammen. En gründer ønsker kanskje å snakke med DNB eller Visa eller Mastercard, men det kan være utrolig vanskelig for en gründer å navigere. Da ringer vi Visa, vi vet akkurat hvem vi skal snakke med. Den kontakten har veldig høy verdi, sier Gjendem. Uheldig statistiker berget av flaks Fintech-selskap jakter verdsettelse på over 420 milliarder Huddlestock Fintech vil hente penger Bank- og finansnæringen i Norge har lang tradisjon for å samarbeide. Et eksempel som Gjendem henter frem er samtykkebasert lånesøknad. – Dette er noe ingen har hørt om, men det betyr at når du søker om lån, får banken data direkte fra Skatteetaten på skattemelding og lønn. Slike samarbeidsprosjekter er vi som klynge spesielt godt posisjonert for å organisere.Ingen uforpliktende lekFinance Innovation kan også spille en sentral rolle i arbeidet med å komme opp med nye ideer – ja til og med i etableringen av helt nye selskaper. Hackaton er et eksempel på det første. Arenaen der en gruppe møtes for å løse en konkret oppgave ved hjelp av digitale verktøy. – I samspillet med høyskoler og universiteter kan fintech-selskapene for eksempel involvere studentene i hackaton. Innenfor AI er samarbeidet med forskningsinstitusjonene viktig. Gjendem forteller at internasjonalt er hackaton mye brukt i koding. – Man skal lage en ny funksjonalitet, hvordan skal vi kode for å få det til?– Men hackaton kan brukes bredere enn dette?– Ja, det kan også brukes til å løse forretningsmessige problemer. Typisk er man i et rom, noen og tyve personer, og blir delt opp i grupper. Alle får et problem de skal prøve å løse. Når man møtes igjen kan gruppene lære av hverandre, og man kan få løsninger som selskapet eller initiativtagerne ikke hadde tenkt på selv.– Er dette bare uforpliktende lek, eller kan det virkelig utnyttes i business?– Flere av ideene som kommer opp er også blitt implementert, sier Gjendem, som forlater fintech-klyngen for å bli administrerende direktør i den nye banksatsingen Heder Bank om ikke lenge. Har idé, trenger selskapSamspillet i klyngen kan imidlertid også være grunnlaget for nyetableringer.– Konkurrerende aktører trenger et nøytralt møtepunkt for å gjøre noe slikt. Vi har nå piloter med Tryg og Frende om deteksjon av svindel på bilforsikring. Vi har kjørt noe AI på felles data, og det har gitt veldig gode resultater. Vi har fungert som et nøytralt mellomledd, og partene jobber nå med å få satt det i produksjon.   Nyetablering? Finance Innovation har jobbet sammen med blant annet Tryg og Frende for å få frem en løsning der kunstig intelligens skal brukes til å avsløre bilforsikringssvindel.  Foto: Politiet i Øst/NTB Men det står overhodet ikke noe selskap klart for å kommersialisere og selge denne løsningen. Den prosessen vil eventuelt være neste steg. Hvis det skal settes i produksjon, må selskapene bli enige om en struktur, forteller Gjendem.– Dere kan altså lede et arbeid der man jobber med ideer, og så blir det kanskje etablert et selskap i etterkant?– Ja, denne ideen til bilforsikringspolisen, eller “bekjempe forsikringssvindelen” kom opprinnelig opp på en hackaton vi hadde.– Men det er ikke gitt at det virkelig blir etablert noe nytt selskap?– Det tar ofte litt tid, men ingeniørene i disse selskapene, som har sett resultatene, mener at dette definitivt kan bli lønnsomt.– Men klyngen går ikke inn på eiersiden?– Nei, vi er non-profit. Det må bli en annen struktur utenfor foreningen.Brems under covid– Hvordan har medlemsutviklingen sett ut? Blir klyngen større eller mindre?– Vi har vært ganske stabile de siste årene. Dette handler jo mye om oppstartsselskaper. Det forsvinner noen og kommer noen. Kanskje fem selskaper ut og fem inn.Norge har også vært en del av en global trend de siste årene – før og etter covid. Det vokste mye frem til covid, men så tok pandemien nesten knekken på nyetableringer og funding i både tech- og fintech-selskaper, forteller den avtroppende Finance Innovation-lederen. Techgigantene samler data på slagmarken i Ukraina Millionene renner ut av selskapene: – En del har falt fra siden investor-hypen Entreprenørselskap våkner til liv etter tallslipp – Nå ser det ut til at vi har nådd bunnen , og at vi er forsiktig på vei oppover igjen. Både nasjonalt og globalt, sier han og trekker frem krypto og folkefinansiering som eksempler på fintech-løsninger som er i vekst. Men også de litt mer trauste backoffice-løsningene i bankene. – Ja, plattformsegmenter har nok vokst. Ikke i antall selskaper, men i antall mennesker og verdi. Et banksystem er en plattform. Hvis du skal ha en bank må du regne på renter, og der har du plattformen, sier han.  Støtte i tre årFinance Innovation er langt fra den eneste klyngen der norske selskaper samarbeider og får støtte. Klynger og klyngeprogram er en viktig del av den støtten Innovasjon Norge kan tilby norske bedrifter – og her er det også penger å hente. Nylig fikk fintech-klyngen fornyet medlemskapet i Norwegian Innovation Clusters (NIC) for tre nye år – og ble bevilget til sammen inntil 15 millioner kroner.– NIC er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap, forteller Anders Andreassen.Han er spesialrådgiver for avdelingen som kalles Grønn Omstilling, samt leder for NIC-programmet.  Støtter opp klyngene: Hege Biermann og Anders Andreassen jobber begge i NIC-programmet til Innovasjon Norge, som støtter 24 norske klynger med penger.  Foto: Innovasjon Norge Klyngeprogrammet favner klynger i flere faser og næringer, og disse mottar finansiering for tre år av gangen. Programmet består av tre nivåer, NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact. Det gjennomføres årlige opptak for nye klynger, samt vurderinger av om en klynge i programmet kan avansere til neste nivå og om de skal fortsette å bli finansiert. Selve programmet er tidsbegrenset, og en klynge kan maksimalt være med i ti år. – Finance Innovation har fått støtte i syv år, og de er nå inne i siste mulige periode. Fintech-klyngen var en av i alt 43 ulike klynger som i høst søkte om opptak til eller fortsatt plass i NIC. Bare 11 av disse fikk ja, og Finance Innovation klarte å kvalifisiere seg til det øverste nivået, NIC Impact. Totalt fra nyttår 2025 har vi 24 klynger med i programmet, forteller Andreassen. Når du kommer som et ganske ungt fintech-selskap, er du avhengig av å komme i et nettverk med for eksempel finansinstitusjoner, banker og forsikringsselskaper.Anders Andreassen, Innovasjon NorgeDet er svært ulikt hvor mange medlemmer eller medlemsbedrifter en klynge har, eller hvor hensiktsmessig det er innenfor de ulike sektorene. Finance Innovation har snaut hundre, mens Construction City som er en klynge for bygg- og anleggsbransjen, har over to hundre medlemsbedrifter.Ikke i ny drakt– Når du kommer som et ganske ungt fintech-selskap, er du avhengig av å komme i et nettverk med for eksempel finansinstitusjoner, banker og forsikringsselskaper. Og ikke minst tilgang på kapital. Her kan Finance Innovation spille en veldig viktig rolle, sier Andreassen. Nå har det også vært en pause og en restrukturering i klyngeprogrammet. – Utlysningen nå i høst var den første på to år. Det har bidratt til at nåløyet denne gang var om mulig enda trangere. Vi får tilbakemeldinger fra klyngene om at programmet gir viktig drahjelp og status i deres arbeid, sier Hege Biermann, forretningsutvikler for Norwegian Innovation Clusters. – Det er veldig stor rift om å være med. Og det vi ser i praksis, er at klyngeprogrammet gir klyngene spillerom til å holde på med forskning og innovasjon for og med medlemsbedriftene som ikke ville hatt ressurser til å gjøre det alene. Uten at de nødvendigvis må være drevet av kommersielle rammer.Fordi klyngeprogrammet er tidsbegrenset, kan de ikke lenger motta offentlig finansiering fra programmet mer enn i ti år til sammen. – Men de kan selvfølgelig fortsette på egen hånd eller motta annen støtte utover dette. Så lenge det er et ønske og et behov blant medlemsbedriftene om å fortsette, må man finne en ny modell for finansiering, sier forretningsutvikleren.– Nettopp dette med å utforske og utvikle klyngens forretningsmodell er noe vi har fokus på gjennom alle programnivåene. Det er et viktig poeng.– Kan en klynge som er ferdige med de ti årene ikle seg en ny drakt, og starte på ti nye år?– Nei, i så fall må det være ganske store endringer, og det må være et nytt initiativ, konkluderer Biermann. 

Firi

Arctic Securities-analytiker Kristian Spetalen tror Nordic Semiconductor vil omsette for 160 millioner dollar i tredje kvartal, i tråd med guidingen, samtidig som selskapet vil få et EBITDA-resultat på 21 millioner dollar, noe som på linje med konsensus.  Analysefakta   Aksje: Nordic SemiconductorMeglerhus: Arctic SecuritiesAnbefaling: Kjøp (Kjøp)Kursmål: 130 (130) Videre venter analytikeren at guidingen for fjerde kvartal vil reflektere historiske sesongvariasjoner, med et spenn fra 130 til 160 millioner dollar. For 2025 ligger Arctic Securities åtte prosent over konsensus på salg, basert på høyere vekstforventninger innen personlig elektronikk, selskapets store kunder, distributører og andre halvlederselskaper.Spetalen ser potensial i Nordic Semiconductors nylige oppkjøp av Novelda, spesielt med lanseringen av X7-teknologien som kan åpne nye markeder innen bilindustrien. Selv om aksjen handles til en P/E på 22/14 for årene 2026/2027, mener analytikeren at BLE-virksomheten alene er verdt mellom 110-170 kroner pr. aksje, noe som kan gi en betydelig oppside i aksjen.Nordic Semiconductor (NOD)Valgt periodeFra Wed Oct 16 2024Til Mon Oct 21 2024Mandag formiddag omsettes aksjen for 99,10 kroner, opp 0,6 prosent.Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT, og justert av Finansavisens journalister.

Novelda

Fra Oslo og Stockholm forvalter den uavhengige investeringsrådgiveren Connectum rundt 2 milliarder kroner på vegne av formuende privatpersoner, stiftelser og såkalte family offices.Investorer som gjerne vil plassere pengene på en bærekraftig måte, blir imidlertid advart:«Mange hevder at det gir meravkastning å investere ESG/bærekraftig. Hvorvidt det gir lavere eller høyere avkastning og risiko å investere ESG/bærekraftig er det ikke nok data til å kunne fastslå på nåværende tidspunkt. Å investere bærekraftig er først og fremst et verdivalg. Investorer som ønsker å legge ESG/bærekraftkriterier til grunn bør være beredt på å gi avkall på noe avkastning.»Slik lyder et av Connectums ni råd om bærekraftige investeringer. Bærekraftsfond investerer i klimaversting ESG står for de myke verdiene Environmental, Social og Governance – selskaper som utviser samfunnsansvar og har positiv innvirkning på klimaet og miljøet, på klisjéfylt norsk kalt bærekraftsinvesteringer.Dermed er flere selskaper og sektorer ekskludert fra det gode selskap, selv om kriteriene kan sprike betydelig. Kull, våpen og tobakk er i alle tilfeller nektet adgang.Opptur endte i fall– Hvorfor skal man investere i noe som gir lavere avkastning?– Man må være forberedt på at man kanskje får litt lavere avkastning. Men vi har ikke lange nok tidsserier til å se om ESG gir høyere avkastning over tid eller ikke, sier Connectum-partner og adm. direktør Richard Stott. Det er trolig enklere å definere selskaper som ikke møter ESG-kriterierNils-Odd Tønnevold, Connectum – Det virker likevel som om sannsynligheten er på nedsiden?– Kanskje. Men siden vi begynte å bruke ESG som begrep i 2013 og frem til 2021–22, hadde vi to fond som godt kunne sammenlignes; ett som hadde ESG-screening og ett uten. ESG-fondet hadde høyere avkastning. Så har det endret seg litt, sier han.På Oslo Børs – og særlig på førskolebørsen Euronext Growth – blåste det seg opp en grønn aksjeboble under pandemien.Men da samfunnet åpnet opp igjen, var aksjer som Aker Horizons, Circa Group, Norsk Solar, Teco 2030 og Skandia Greenpower omtrent like etterspurt som munnbind, covid-tester og strømmekonserter. Ingen meravkastning i ESG Bredt mandat Om bare slike «erkegrønne» aksjer var inkludert i ESG-folden, ville sammenligningen mot en nøytral indeks vært enkel. Men slik er det ikke.Indeksen OBX ESG har i skrivende stund hatt en avkastning på hele 19,9 prosent siden nyttår og 27,0 prosent det seneste året, mens den nøytrale hovedindeksen (OSEBX) bare kan vise til henholdsvis 10,6 og 10,4 prosent.I OBX ESG inngår imidlertid aksjer som Aker, Golden Ocean, Mowi, Stolt-Nielsen og Vår Energi – selskaper man ikke umiddelbart forbinder med miljøvern. Selv våpenprodusenten Kongsberg Gruppen er med.I USA er indeksen S&P 500 opp 33,6 prosent, målt i dollar, det seneste året. Til sammenligning er S&P 500 ESG opp 33,0 prosent. Heller ikke her er det snakk om grønne selskaper per se, men en mild siling der «verstingene» utelates.Så hva regnes egentlig som ESG-aksjer av Connectum?– I vår verden anbefaler vi ikke grønne investeringer hvor du går inn i noen prosjekter og lukker øynene. Det handler om å ha en globalt diversifisert portefølje hvor det som ikke møter krav til bærekraft ekskluderes, sier Connectum-partner Nils-Odd Tønnevold. Har tapt 1,5 milliarder på tre grønne marerittår – Hva som defineres som ESG virker veldig ullent?– Det er veldig vanskelig for mannen i gata å vite. Det er et bredt spekter, spesielt hvordan man legger vekt på forskjellige faktorer, sier Stott.– Men hva mener dere er et ESG-selskap?– Det er trolig enklere å definere selskaper som ikke møter ESG-kriterier. Kort forklart: de som forgifter, forsøpler og ødelegger bør komme på eksklusjonslisten, sier Tønnevold.Grønn vektConnectum bruker likevel ikke samme eksklusjonskriterier som Oljefondet. Vårt felles pensjonsfond har nærmere 200 internasjonale selskaper på svartelisten, hvorav en liten andel er under observasjon. Generelt kan man si at det er noen sektorer hvor det foreløpig er fromme ønsker, og det er veldig langt til man kan se noen lønnsomhetNils-Odd Tønnevold, Connectum Blant de helt utelukkede selskapene er flyprodusentene Airbus, Boeing, Northrop Grumman og Lockheed Martin (alle for produksjon av kjernevåpen), flyprodusenten Bombardier (for grov korrupsjon), rederiet Evergreen (for miljøskade og brudd på menneskerettigheter) og energiselskapet RWE (for kullproduksjon og -kraftverk).– Ekskluderer dere oljeselskaper?– Ikke nødvendigvis, men for at et oljeselskap skal inkluderes, må det i det minste bidra til det grønne skiftet, sier Tønnevold. (GRØNN)VASKET VEKK 26 MRD.: Equinors kjøp av Ørsted-aksjer ble møtt med frustrasjon av selskapets private eiere, som umiddelbart sendte Equinor-aksjen ned. Foto: NTB Equinor flagget nylig en eierandel på nesten 10 prosent i det danske havvindselskapet Ørsted. Markedet reagerte spontant med å hamre ned Equinor-kursen med nøyaktig like mye som den grønne investeringen hadde kostet – rundt 26 milliarder kroner. Ørsted-satsingen ble dermed vurdert som verdiløs.Og det er et mønster i det: Equinor-aksjonærene liker dårlig at selskapet satser på fornybarinvesteringer med usikre inntjeningsprognoser.– Equinor skulle etter deres kriterier blitt tillagt høyere vekt fordi det bidrar til det grønne skiftet ved å kjøpe Ørsted-aksjer?– Kanskje, men ESG er bare én ting. Når selskaper skal velges, er det en screening som går på prising, størrelse og lønnsomhet – basert på omfattende tallserier fra 10, 20, 40 år tilbake. Så det er ikke noen blind forherligelse. Rene, grønne investeringer som ikke er lønnsomme er heller ikke bærekraftige – de forsvinner, sier Tønnevold. Analytiker slakter Equinor-investering – Virker Ørsted-investeringen klok?– Generelt kan man si at det er noen sektorer hvor det foreløpig er fromme ønsker, og det er veldig langt til man kan se noen lønnsomhet. Det betyr at en bør rope varsko.– Et verdivalgConnectum-partnerne har hatt sin runde med luftige visjoner.– For ti år tilbake ble vi kontaktet av mange selskaper som prøvde å markedsføre grønn energi, grønn ditt, grønn datt. Slemt sagt prøvde de å hente penger til prosjekter bare ved sette ordet «grønt» foran. Den gang satte nok en del «ESG» foran et fondsnavn bare for å hente inn mer penger, sier Stott.– Burde man ikke rasjonelt sett alltid søke å investere i det som gir høyest mulig avkastning og heller donere meravkastningen til et ønsket formål?– Det er et alternativ. Men flere og flere ønsker at ESG skal prege porteføljen. Noen er veldig opptatt av det, sier Stott.– Det har med et verdivalg å gjøre, supplerer Tønnevold.

Norsk Solar

Ingvald Grindheim slutter i Grasp etter fem år.

– Vi er et selskap Warren Buffett ville likt å investere i. Hans filosofi om å investere i solide selskaper han forstår og tror vil fortsette å prestere over tid, altså legge på seg litt og litt, er også vår filosofi, sier CEO Gustav Line i SmartCraft.Da de gikk på børs i juni 2021, var det hurra meg rundt-stemning i ESG-selskaper. Da Line, uten store fakter og med rolig røst fortalte at SmartCraft ikke skulle gjøre annet enn å levere organisk vekst på mellom 15 og 20 prosent i året, ble det møtt med et eneste stort gjesp. Jeg prøver å visualisere hvordan suksess ser utGustav Line– Men faktum er at vi er blitt dobbelt så store siden da. Børsverdien er på over 5 milliarder kroner, og det siste året er kursen opp nesten 50 prosent. Hittil i år er den opp over 30 prosent, sier Line om utviklingen i selskapet som har som mål å gi håndverkere generelt – og rørleggere og elektrikere spesielt –… en enklere hverdag. SmartCraft (SMCRT) Valgt periodeFra Tue Oct 17 2023Til Thu Oct 17 2024 – Det er mange flinke folk, og de lever i en kompleks bransje som er overlesset med regler. De må forholde seg til kunder, leverandører, grossister, kjeder, myndigheter, bransjeorganisasjoner og ansatte som er spredt rundt på byggeplasser for å løse ad hoc-oppdrag og gjøre endringer, i tillegg til den opprinnelige bestillingen. Her må vi i softwarebransjen ta selvkritikk. Vi har ikke vært gode nok til å hjelpe dem.  Line er en veteran i bransjen. I 30 år har han hatt lederroller i PC-systemer og Compello – som begge nå er kjøpt opp av Visma – i Navision og Microsoft. De siste seks årene har han ledet SmartCraft. Gustav Line   Alder: 58 år.Sivilstand: Gift, tre barn i alderen 18-27 år.Aktuell: En av de vellykkede børsnoteringene under boomen 2020/21, som de siste ukene har nådd all time high på børsen med en verdi på over 5 milliarder kroner.Bakgrunn: BsC Management Sciences fra The University of Manchester og MsC International Banking & Finance fra Heriott-Watt Edinburgh. 30 års erfaring fra ulike lederroller i programvarebransjen; PC-systemer (nå Visma), Navision, Microsoft, Compello (nå Visma). De siste seks årene har han vært adm. direktør i Smartcraft.Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?Make Software Great Again. Norge har et fantastisk utgangspunkt med mange godt utdannede folk og høy grad av digitalisering, men de innovative selskapene blir kjøpt opp og tatt ut av Norge. Myndighetene hiver penger etter olje, kraft og energi, men ser tydeligvis ikke verdien av IT-bransjen. Vi burde vært best på kommersialisering av IT-bedrifter i Norden. Det er vi ikke, men ligger langt bak Sverige som for eksempel har Spotify og Klarna.Utenlandsturen du aldri glemmer?Åtte ukers øyhopping i Hellas uten mål og mening etter gymnaset. Dro rett i militæret etterpå med halsbetennelse og ekstremt dårlig fysisk form.Hva er din dårligste investering?Definitivt første generasjons Volvo XC90. Alt som kunne gå i stykker, gikk i stykker. Hver gang jeg satte meg bak rattet, kom det en ny, rød varsellampe. Alle hjullagrene gikk, motoren skar seg og dashbordet sluttet å virke. Etter det har jeg kun leaset bil. Det er litt dyrere, men problemfritt.Hvilken bok vil du anbefale andre?«Tvillingenes dagbok» av den ungarske forfatteren Agota Kristof. Selv om boken er 30 år gammel og en del av en trilogi, er det noe alle bør lese. Den handler om to gutter som vokser opp i et land i krig, men vi vet ikke hvilket land. Dessverre er den like aktuell i dag, og fortellingen er ekstremt sterk.Din første jobb?Jeg var avisbud og gikk med Aftenposten Aften. En super jobb, og jeg lærte å møte presis uansett vær og føre. Jeg tok også noen morgenruter. Det var ikke bærekraftig for en ungdom som trengte søvn. – Vi snakker om en bransje som har lave marginer selv om de jobber mye. I gode tider ligger marginene på mellom 0 og 5 prosent. De topper konkurslistene, de topper klagelistene hvor en av tre klager handler om byggesaker, det er mye svart økonomi og de topper antall dødsfall på arbeidsplassen. Det er blitt et samfunnsproblem, og de håndverkerne vi snakker med er frustrerte over all dokumentasjonen som kreves. Eierne jobber masse, men har ikke god nok kontroll på businessen. Vi vil heller at de skal kose seg med taco på fredag kveld enn å fylle ut papirer. Bransjen vi snakker om er en av de aller minst digitaliserte, med mange manuelle prosesser. Husk å bestille ditt og datt blir skrevet ned på papir eller på baksiden av en planke, sier Line med et engasjement som oppfattes ektefølt. Foto: Eivind Yggeseth Vi tikker av på alle boksene til Warren Buffett SmartCraft leverer enkle løsninger for å styre arbeidsstokken, ha kontroll på materialer og kostnader, og gjøre nødvendig dokumentasjon enkelt. Selskapet har 13.000 kunder og over 130.000 brukere i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia. Til nå har de gjennomført tolv oppkjøp. Selskapet omsatte for 402 millioner kroner i fjor, har hatt en årlig vekst på 30 prosent de siste fem årene og marginer på drøye 40 prosent. I tillegg har de penger i banken.– Vår hellige gral er repeterende inntekter. Vi har repeterende inntekter på 97 prosent. Det er antakeligvis det høyeste i Europa når det gjelder businessløsninger. Jeg har snakket med mange investorer og analytikere om dette, og bedt dem gi meg beskjed dersom de finner noen høyere. Enn så lenge har jeg ikke hørt noe. Og kombinasjonen av repeterende inntekter, ingen gjeld og høye marginer setter investorene pris på.Familiebedrift? Nei, takkOslogutten visste ikke hvilken yrkesvei han skulle velge, og misunner dem som har visst det siden de var små. Han har ingen hobbyer, men et bredt interessefelt. Med en bachelor i Management Sciences fra The University of Manchester og en mastertittel i International Banking & Finance fra Heriot-Watt i Edinburgh, flyttet han til London med en medstudent som senere ble hans kone. I noen år jobbet han i en investeringsbank i City, men savnet norsk natur. Siden 1993 har ekteparet, som senere også utvidet familien med tre barn, bodd i Bærum og Oslo.– Min første jobb i Norge var for et familieeid rederi. Det passet meg ikke. Da handlet beslutningene mer om å spare skatt enn å skape verdier. Der var jeg ikke så lenge. Siden 1994 har jeg vært i softwarebransjen, og jeg har aldri sett meg tilbake. Det var kule tider, med Steve Jobs i sort pologenser på midten av 90-tallet.Line kopierte Jobs kleskode, og har hver eneste dag siden hatt fokus på å skape merverdi.– Du må vite hva du skal velge bort. Det handler om å skape verdier, og da kan du ikke gjøre alt. Gjør heller mindre, men gjør det bra. Det blir som loven om syltetøy: Smører du et tynt lag på hele brødskiven, smaker det nesten ikke noe. Tar du derimot et tykt lag på en del av brødskiven, smaker det himmelsk! Foto: Eivind Yggeseth Vi har en strukturert oppkjøpsstrategi og kjøper der det er god match Line tar en slurk av vannglasset før han fortsetter det som nærmest blir en monolog om verdiskapning:– Jeg begynner alltid med sluttresultatet. Hva skal det jeg gjør lede til? Jeg prøver å visualisere hvordan suksess ser ut.– Hvordan klarer du å motivere de ansatte?– I hvert fall ikke ved å stå på en scene og skrike. Jeg tror heller ikke at ballbinger, bordtennisbord, baristaer og saccosekker trigger noen her. Å være på et vinnerlag med flinke folk har jeg derimot tro på. Suksess avler suksess. Det motiverer, og her prøver vi å skape en salgskultur. Men misforstå meg rett, vi kan gjerne ha det hyggelig på jobb – men det skal være linket opp mot verdiskapning. Igjen er vårt viktigste mål å skape repeterende inntekter. Hvis beslutningen ikke gjør det, må du tenke deg om to ganger.Line understreker også at kulturen er viktig. En flat struktur med åpen og trygg dialog. Vi har repeterende inntekter på 97 prosentGustav Line– De ansatte skal ikke være redde for å gjøre feil. Det er helt ok å feile, men ikke to ganger. Da har de ikke lært noen ting, sier Line, og poengterer at realiteten er noe annet enn Excel og Powerpoint:– Vi har en strukturert oppkjøpsstrategi, og kjøper der det er god match. For oss handler det om å knytte de rette menneskene til SmartCraft. Syretesten er om vi kan tenke oss å ta med lederen i et selskap vi vil kjøpe på en hytte på fjellet. Kan vi sitte sammen med lederen foran peisen og kose oss sammen?Skalere, skalere, skalereDe største eierne av Smartcraft er det svenske investeringsselskapet Valedo Partners, amerikanske Capital Group og tidligere styreleder Bernt Ulstein.– Vi har også franske og spanske investorer. Norske investorer har liten appetitt for softwareselskaper, og det er kjempesynd.Det er nesten ingen softwareselskaper igjen på Oslo Børs. Siden midten av 2022 er elleve tatt av børs eller er på vei ut. Både Kahoot, Play Magnus, Ørn Software og Adevinta er for eksempel kjøpt opp av utenlandske selskaper. Foto: Eivind Yggeseth Vår hellige gral er repeterende inntekter – Hvordan kan du gjøre SmartCraft mer appetittvennlig?– Jeg tenker som om jeg eier hele selskapet selv. Da er det fokus på gode løsninger, og fullt fokus på kjernevirksomheten. I software er det mulig å kode seg helt bort. Vi skal gjøre det vi er best på, og vil for eksempel ikke lage et lønnssystem. Da ville vi solgt noe ræl. De som er gode på lønn, får levere lønnssystemer, så får vi heller integrere med slike løsninger. Og vi tenker globalt. Da kan vi ikke male oss selv inn i et hjørne, men skalere. Hvordan kan vi gjøre mer med de samme ressursene? Det har hatt en hyggelig effekt for aksjonærene. Jeg tror et suksesskriterie er å fortsette på den veien vi er nå, og ved hjelp av rentes rente-effekten bli litt større for hver måned.– Er SmartCraft i ferd med å bli byggebransjens Visma?– Det er klare paralleller, med tanke på forretningsmodeller, vekststrategier og markedsposisjonering. Begge har fokus på SMB-markedet og digitalisering av tradisjonelle bransjer, og begge har abonnementsbaserte inntekter som gjør det enklere å skalere opp med lave abonnementskostnader for kundene uten oppstartskostnader.– Kan SmartCraft bli en utbyttemaskin?– Enn så lenge investerer vi i vekst og ikke utbytter. Warren Buffett har flere ganger snakket om sin forkjærlighet for selskaper med sterke økonomiske fundamenter, gode lederteam, en sterk konkurransefordel, gode vekstutsikter og en stabil kontantstrøm. Der tikker vi av på alle boksene.

Kahoot