News

Over 250 selskaper søkte seg til høstprogrammet til Startuplab og DNB NXT. Se hvilke ni som nådde opp til millioninvestering.

– Hudd er en motvekt til negativiteten i sosiale medier, sier gründer Eigil Arff Tarjem.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen tirsdag:30 vietnamesere har havnet i boligsaksa til Ivar Tollefsen.De betalte 50.000 kroner i kontanter for å få kjøpe Tollefsen-leiligheter på Lørenskog gjennom en vietnamesisk eks-megler som hjalp dem med BankID. Nå taper de mellom 700.000 og 1,6 millioner kroner hver på dekningssalg.Det er total kollaps i Futurehome, som leverer strømstyringssystemer for smarte hus. I fjor tapte selskapet 185 millioner kroner, mer enn seks ganger omsetningen.Nå er staben halvert og kostnadene kuttet, men selskapet må hente mer penger for å ha en fremtid.Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets, er uenig med kollegene og tror på rentekutt allerede i desember eller januar.Grunnen er at inflasjonen har falt mye og fortsetter å holde seg klart lavere enn Norges Bank har ventet. Kronekursen er ikke lenger et viktig argument mot rentekutt, mener Kjennerud.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Kirsti Bergstø i SV. På en hel vegg i sitt lille kontor på Stortinget har hun hengt opp avisutklipp med sitater fra næringslivsledere som har meninger om skatt og næringspolitikk. Hun kaller det «Wall of Shame» – skammens vegg.Vi i Finansavisen intervjuer hvem vi vil, og det er toppen av frekkhet når Bergstø kaller kunstverket sitt «skammens vegg». Barnevernspedagogen Bergstø har vel mest arbeidet med barn og unge, og hun tror hun fortsatt er i sandkassen, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 3. kv.:Måsøval: Kl. 06.00, Hotel Continental kl. 08.00, webcastM Vest Water: Kl. 07.00, webcast kl. 10.00Nordic Unmanned: Kl. 07.00, webcast kl. 09.00Edda Wind: Webcast kl. 08.30Cyviz: Webcast kl. 09.00Lytix Biopharma: Webcast kl. 10.30MatvareExpressen, Ocean Yield (pres. onsdag)Makro:Australia: Referat rentemøte, kl. 01.30Sveits: Handelsbalanse oktober, kl. 08.00ØMU: Driftsbalanse september, kl. 10.00ØMU: Inflasjon oktober endelig, kl. 11.00Tyskland: Bundesbank månedsrapport, kl. 12.00Canada: Inflasjon oktober, kl. 14.30USA: Byggetillatelser oktober foreløpig, kl. 14.30USA: Boligbygging oktober, kl. 14.30Annet:DNB: Kapitalmarkedsdag, London-kontoret, kl. 13.00-15.00 norsk tid, webcastSchibsted Marketplaces: Kapitalmarkedsdag, Port Olímpic i Barcelona, webcast kl. 13.00Arctic Bioscience: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Nordic Unmanned: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Mowi: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 14.00Vow: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 18.00Pandox: Kapitalmarkedsdag, Hilton Stockholm Slussen, kl. 13.00, webcastUSA: API oljelagre, kl. 22.30Utenlandske:ThyssenKrupp, WalmartEkskl. utbytte:2020 Bulkers, BW Offshore, Kid

FutureHome

Mandag kveld opplyser Norwegian Block Exchange (NBX) at de ønsker å hente 17 millioner kroner i en rettet emisjon. Enkelte eksisterende og eksterne investorer har forpliktet seg til å tegne for 10 millioner kroner. Aksjonærene som er med å garantere emisjonen inkluderer Norwegian-grunder Bjørn Kjos gjennom Observatoriet Invest, Kjos-datter - Anna Helene Kjos-Mathisen gjennom NYE KM Aviatrix og styremedlem Roni Soleiman gjennom Play Capital. Norwegian Block Exchange-aksjen har hatt en horribel kursutvikling de siste årene, og er siden børsnoteringen i 2021 ned fra 9 til 0,54 kroner. Kursfallet tilsvarer en prosentvis nedgang på 94 prosent. Man kan trykt si at utviklingen har vært en katastrofe for aksjonærene. Tegningskursen er 0,27 kroner per aksje, noe som tilsvarer en rabatt på 50 prosent fra sluttkurs mandag. Det sar altså ikke ut som krypto-marerittet er over for NBX-aksjonærene. 

Norwegian Block Exchange

Vinteren 2023 så verden lys ut for selskapet som leverer strømstyringssystemer for smarte hus. Strømprisene var skyhøye, ordrene rant inn og gründerne forventet at salget skulle passere 200 millioner kroner.– Vi gikk på skyene på den tiden, og antall nye kunder økte fra 100 til 500 i uken, sier gründer Erik Stokkeland.Nå har Futurehome endelig levert regnskapene for 2023, og de avslører en total kollaps for selskapet. Omsetningen stoppet på 29 millioner kroner, og underskuddet endte på 185 millioner kroner. En liten trøst var at mye av årsaken lå i av- og nedskrivninger. Like fullt ble det krise. – Futurehome havnet i det jeg kaller en perfekt storm, sier daglig leder Eivind Helgaker. RYDDEGUTT: Eivind Helgaker fikk fart på salget i Ice. Nå må han overbevise norske husstander om å spare strøm ved hjelp av deres løsninger.  FOTO: Ivan Kverme Hadde ikke så dårlig tidHelgaker ble hentet inn i august for å bygge selskapet opp igjen fra ruinene. Han ledet mobiloperatøren Ice i 15 år med stor suksess. Nå skal han forsøke å bygge opp salget i Futurehome. Ingrediensene i den perfekte stormen var teknisk feil på et av produktene som var installert i folks sikringsskap, forsinkelser på leveranser av billadere som de ikke fikk solgt da de endelig ble levert.– Det var en dominoeffekt, sier Helgaker.Stokkeland innrømmer at det var andre ting enn tekniske problemer som bidro til selskapets problemer.– Vi hadde ikke så dårlig tid som vi trodde. Det er bedre å miste noen salg, og heller vokse litt saktere. Det var ingen som pustet oss i nakken for å ta den posisjonen vi hadde, sier han.I sommer måtte det hentes friske penger for at selskapet skulle overleve, og for å få gjeldsgraden ned til et levelig nivå. Verdsettelsen av selskapet ble skrudd ned fra 300 til 1 millioner kroner, eksisterende eiere ble kraftig vannet ut og staben ble kuttet fra 90 til 50 ansatte. Et konvertibelt lån fra aksjonærer ble konvertert til egenkapital, 20 millioner kroner i friske penger ble hentet og man forhandlet frem en ny avtale med långiverne. Futurehome 2023   (Tall i mill.) 2023 2022 Driftsinntekter 29,2 126,1 Driftsresultat −158,6 −17,4 Resultat før skatt −168 −18,5 Resultat etter skatt −185,2 −13,9 All in med andres pengerFuturehome ble startet av gründerne Erik Stokkeland, Sigbjørn Groven, Bjarne Handeland og Odd Eivind Evensen i 2013. I 2019 kjøpte Get 51 prosent av selskapet til en prising på 90 millioner kroner, men da Get ble slukt av Telia var interessen for Futurehome laber. Gründerne kjøpte selskapet tilbake i 2021. Så eksploderte strømprisene og omsetningen. Fra 2021 til 2022 gikk salget fra 35 til 126 millioner kroner. Selskapet ble rigget for videre vekst, men havnet i stedet i en gjelds- og kostnadsskvis.Gründernes selskap, Futurists, ble vannet ut fra mer enn 30 prosent til 1,2 prosent etter emisjonen. Stokkeland har som den eneste av gründerne gått tungt inn på nytt. Ved hjelp av et par nye investorer i sitt private selskap, har han nå en eierandel på drøyt 18 prosent.– Jeg har gått all in på nytt med 9,6 millioner kroner jeg ikke hadde. Jeg fikk med meg et par andre investorer i mitt selskap så ikke utvanningen ble så betydelig, og for å opprettholde innflytelsen i selskapet, sier Stokkeland.Samme som telekomFuturehomes smarte strømsystemer skal bidra til å kutte strømregningen for folk. Du bruker strøm når den er billigst, og i tillegg passer det på at toppene i forbruket kuttes for å unngå høyere nettleie. Varmtvannstank og billader blir skrudd av når du skal lage middag. Helgaker ser muligheten til å selge det samme systemet til de som selger og produserer strøm. Det er mye gammelt strømnett i Norge, og forbrukstoppene blir krevende når alt i samfunnet skal elektrifiseres.– Det er den samme utfordringen man har i telekom. Det er toppene som gjør at du må investere mye for å ha et godt nett. Også for sluttkundene vil dette vil være den billigste måten å spare strøm på, sammenlignet med for eksempel det å skifte vinduer, eller etterisolere bygninger, sier Helgaker.Må hente mer pengerDet første han har gjort for å redde selskapet er å endre salgsprosessen. I stedet for at elektrikere skal overtale kundene til å gjøre huset smart, har de bygget opp et eget salgsapparat. Budskapet til kundene er for krevende til å overlate til elektrikere eller andre.– Når vi har generert egne leads så ser vi at vi er bedre til å close de salgene, der er ikke elektrikerne like gode selgere. I de tilfellene selger vi mye mer når vi kommer i kontakt med kundene selv. Vi gjør salget, og så kan elektrikerne installere. De tjener også bedre på å installere våre produkter sammenlignet med et konvensjonelt anlegg, sier Helgaker.Hvor mye bedre de selger, og hva omsetningen havner på i 2024, vil han ikke si noe om. Bare at det er en positiv utvikling. Stokkeland forteller at ambisjonen er å nå 2022-omsetningen på 125 millioner kroner i 2025. Like fullt må de hente mer penger for å vokse videre.– Ja, vi ser på det, og det er noe vi jobber med. Vi startet prosessen i sommer hvor vi hentet deler av det og jobber nå med forsettelsen. Beløp og tidspunkt avhenger av hvilke planer vi ønsker å realisere, sier Helgaker.– Når skal dere hente penger?– Det må vi komme tilbake til.

FutureHome

Optio-gründeren har investert flere ganger i år. Dette er kriteriene han legger til grunn for nyinvesteringer nå.

– Det har vært blandede følelser rundt salget, men nå føles det veldig riktig og fint.Det uttalte gründer Sigrid Petersson Nedkvitne til Shifter da hun solgte livsverket Friskus. Friskus blir betegnet som en moderne samhandlingsplattform for aktivitet og innbyggerdialog.Salget skjedde i fjor, men det er først nå ytterligere opplysninger om kjøper og kjøpesum er blitt kjent. Selskapet er blitt solgt til en selskapsstruktur som har ABRY Heritage Partners på topp. Det er et amerikansk private equity-fond som forvalter rundt 60 milliarder kroner. Friskus   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 5,6 4,0 Driftsresultat −3,3 −0,3 Resultat før skatt −3,4 −0,4 Årsresultat −2,6 −0,3 Eiere: Societec (Sigrid Petersson Nedkvitne, 56,8 %), Victrix (9,5 %), Victrix Invest (6,8 %), Vitali Holding (Eva Løkeland Lerøy, 3,2 %), Hakatai (Hans Eide Engelsen, 3,2 %), Voss Invest (Voss Sparebank, 3,2 %), andre (18,4 %). Fikk inn 6,5 millionerPå Friskus kan brukeren holde seg oppdatert på hva som skjer i nærmiljøet, melde seg på arrangementer og frivillige oppdrag, eller organisere egne arrangementer via egen organisasjon.Nedkvitne har ikke tidligere uttalt hva hun fikk for selskapet. Men i fjor bokførte holdingselskapet hennes, Societec, en finansinntekt på 6,5 millioner kroner.Siden Nedkvitne eide nærmere 60 prosent av Friskus tyder det på rundt 11 millioner kroner i verdsetting.Den nest største eieren er Victrix, et Bergen-basert investeringsselskap som satser i tidlig fase. Porteføljen består av 15 investeringer, hvorav halvparten er presåkornselskap hvor Victrix har investert sammen med et nettverk av engelinvestorer.De første som investerte i Friskus var Voss Sparebank og Hakatai, investeringsselskapet til gründer og tidligere kulekjører Hans Engelsen Eide. Fiasko for software-gründer – Ingen gjorde detGründeren er selv mor til fire og var leder for helsetjenester i Voss kommune da hun sluttet i jobben og begynte med Friskus på heltid i 2017.Hun er utdannet barnevernspedagog og har tidligere jobbet seks år som leder ved et NAV-kontor.– Jeg tenkte at noen ville lage en slik oversikt, men ingen gjorde det, har Nedkvitne tidligere uttalt til Finansavisen.Nå er det rundt 50 kommuner i hele Norge som bruker plattformen. Tapssluk gir gass – har private equity i ryggen Compilo har hovedkontor i Høyanger. Selskapet er eid av svenske Confirma Software, som har gjort over 20 oppkjøp i Norden på fire år.Confirma er i sin tur eid av ABRY Heritage Partners.Finansavisen har vært i kontakt med Nedkvitne, men hun ønsket ikke å bidra til saken. INVESTOR: Hans Engelsen Eide. Foto: Vidar Herre, Avisa Hordaland Har vært to år i dødens dal – nå er rekorden i sikte

Friskus

Da han i fjor valgte å avslutte tolv år som politiker i Oslo Arbeiderparti, ble han av Raymond Johansen omtalt som en av partiets beste. Nå har han satset på gründerdrømmen med batteriselskapet Battja.

– Vi klarte ikke å få på plass nok kapital til å drive Xeris videre. Vi jobbet med de største investorene, men da vi skulle konkretisere det, klarte jeg ikke å få endene til å møtes. Da var det bare én ting å gjøre, og det var å gå til skifteretten, sier Thor Egil Five, teknologiinvestor og styreleder i Xeris.Xeris jobbet med å strukturere, standardisere og effektivisere flyten av produktinformasjon gjennom verdikjeden i møbel- og byggevarehandel.Selv om det ikke akkurat sprutet glitter og glamour av forretningsideen, hadde Five klokkertro på de kommersielle mulighetene.– Dette er et selskap med enhjørningspotensial, sa Five til Finansavisen i 2022.Enhjørning er betegnelsen på et selskap med verdsetting på én milliard dollar før en eventuell børsnotering. Xeris   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter1,32,3Driftsresultat−6,9−10,7Resultat før skatt−8,0−11,7Årsresultat−13,4−9,1Eiere: Hila (Arne-Julius Maske med flere, 20,9 %), Byggteknikk Drift (Magnus Svendsen, 13,2 %), Marius Maske (12,7 %), Jenssen & Co (7,7 %), Sandwater (6,5 %), Julmas (Arne-Julius Maske, 6,4 %), Five Invest & Consulting (Thor Egil Five, 5,8 %), andre (39 %). – Lyktes ikkeFive er veteran fra norsk olje- og gassnæring. De seneste 20 årene har han bygget seg opp som investor og styregrossist.Xeris hadde med seg flere større investorer med tilknytning til Trondheim: Maske-familien, Jenssen & Co samt Byggteknikk Drift, som eies av teknologiinvestor Magnus Svendsen.Men den 3. oktober ble det åpnet konkurs i Xeris ved Trøndelag tingrett.I 2022 innrømmet Five at selskapet sto overfor en høna- og egget-problematikk.– Ingen vil legge inn data på en plattform som ikke blir brukt, og ingen går inn på en plattform som ikke har data, sa han.Five viser til at selskapet var i ferd med å løse dette dilemmaet ved å inngå avtaler om dataoverføring med viktige kunder, men de kom ikke i mål.– Vi hadde en viktig avtale i havn, men lyktes ikke å få en langsiktig finansiering på plass for å oppnå den nødvendige skaleringen. Den tyske aktøren vi hadde gjort avtale med, skjønte ingenting. De hadde jo lagt flere egg i denne kurven, sier Five.I første halvdel av oktober jobbet Five med å få på bena et såkalt Xeris 2.0, men heller ikke her lyktes det å få inn nok penger.Blankt nei til regjeringens fiaskofond– For meg er det historie– Investorene har fått mange løfter over tid som selskapet ikke har klart å levere på. Det gjør at de blir slitne, sier Five.Han har ikke lagt inn bud på innmaten i konkursboet.– Så nå er Xeris historie?– Ja, for meg er det historie. Vi hadde produktet, vi hadde teknologien, og en god forankring, men så snublet vi på oppløpet, sier Five.Han anslår kravene i boet til rundt 6,6 millioner kroner. Det meste var lån til Innovasjon Norge og Sparebank 1 SMN.– Mye av den private kapitalen er borte– Knip sammenFive har bygget opp Statoil Innovation, et tidligfasefond som ble forløperen til Equinor Technology Ventures.Deretter var han medgründer og seniorpartner i Proventure, og de seneste ni årene har han jobbet for seg selv, blant annet som styreleder i fire tidligfaseselskaper, der Xeris er ett av dem.– Hvordan er stemningen i kapitalmarkedet for tidligfase nå?– Det er krevende. Alle vil jo si at enten har du kommet for langt eller for kort, og alle krever egentlig at du har positiv kontantstrøm.Har fryst investeringer i startups– Jeg er nesten daglig i dialog med gründere som vil ha med meg på noe. Alle sammen skal ut og hente 10–20 millioner kroner, og så tror de bare det er gjøre det.– Mitt beste råd er å knipe sammen så mye du kan, skaffe deg så mye inntektene du klarer, og prøve å vokse organisk lengst mulig. Da ender du forhåpentlig opp med en positiv kontantstrøm som du kan finansiere selskapet ut fra, sier Five.Ifølge en midlertidig innberetning til retten er det kommet inn 6,7 millioner kroner i krav til boet. De største kreditorene er DNB og Innovasjon Norge. På selskapets konto sto det rundt 100.000 kroner ved konkursåpningen.Tapssluk på pengejaktEmbed: Xeris AS

Xeris

– I løpet av 2024 er vi blitt kontantstrømspositive. Dermed har vi tilbakelagt en stor milepæl, sier Simon Laugsand, daglig leder i ABEL Technologies.ABEL beskrives som en helseplattform og et digitalt verktøy for å muliggjøre oppfølging og behandling av kunder, pasienter og idrettsutøvere.Selskapet har base i Tromsø, og hevder å ha laget en helt ny form for tjenestekjede i skjæringspunktet mellom personlig helse, arbeidshelse og det offentlige helsevesenet. Ideen er at sykemeldte ansatte eller private sluttbrukere skal kunne benytte en app på telefonen og kommunisere med helseveiledere via ABEL-plattformen. Abel Technologies   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter57,228,3Driftsresultat0,0−4,7Resultat før skatt0,0−4,8Årsresultat0,0−4,8Eiere: Simon Laugsand (28,2 %), Ridge Robinson (28,2 %), Aktiv Vekst (Jon Neeraas og Eirin Helen Moe, 6,6 %), Håkon Nilsen Laugsand (2,8 %), Marius Hansen (2,0 %), andre (32,2 %). Dobling av omsetningenSelskapet omsatte for 57 millioner kroner i fjor, en dobling av nivået året før. – I 2024 øker omsetningen ytterligere, til rundt 70 millioner kroner. Forklaringen er et oppkjøp og en endring i forretningsmodellen, forklarer Laugsand.Ved inngangen til 2024 kjøpte ABEL Technologies selskapet PT Gruppen Norge og døpte det om til ABEL Health. Daglig leder for ABEL Health er Christian Marthinussen. Han var gründer og hovedeier i PT Gruppen Norge før eierskiftet.– Vi har fortsatt utviklingen av digitale løsninger innen helsesektoren og flyttet oss fra treningsbransjen inn i bedriftsmarkedet. I tillegg ansetter vi helseveiledere gjennom ABEL Health, sier Laugsand.Han opplyser at selskapet er kåret til Norges raskest voksende helseteknologiselskap. Det er også én av fem finalister til Forskningsrådets Innovasjonspris for 2024.– Litt av hemmeligheten er at vi har gått inn i flere deler av verdikjeden. Det vi virkelig tjener penger på, er en del av det Christian har ansvaret for. Samtidig kvalitetssikrer vi at det er godt samsvar mellom det vi selger og effekten av det som selges, sier Laugsand.Leverer krisetall i treningsutstyrPrises til 400 millionerEn rekke private investorer, inkludert leger, fond og eiere av lokale investeringsselskaper, er kommet inn som eiere i selskapet. En kapitalrunde i mai 2022 verdsatte ABEL Technologies til 126 millioner kroner etter fullført transaksjon. I år har de hentet enda mer penger i en rettet emisjon.– Vi har hentet 12,3 millioner kroner i frisk kapital i 2024. En del av kapitalen ble brukt til å kjøpe aksjene i ABEL Health. Halvparten av oppgjøret ble gitt i kontanter og den andre halvparten som aksjer i ABEL Technologies, sier Laugsand.Slukt av svensk børsselskap – nå er spådommen vekstEmisjonen verdsatte selskapet til 400 millioner kroner før fullført transaksjon.I 2023 gikk selskapet fra minus til pluss på bunnlinjen. Det skyldes hovedsakelig aktivering av utviklingskostnader i balansen.Omsetningsveksten er ikke like stor i år som i fjor, men overskuddet vil gjøre et byks. Prognosen er på 6 millioner kroner i resultat før skatt for 2024, sier Laugsand.Jackpot for gründerbrødre – håver inn på IT-salg– Jakter dere mer kapital?– Vi blir jevnlig kontaktet av fond som har lagt merke til hva vi har fått til. Men for øyeblikket har vi ingen intensjoner om å slippe til andre på eiersiden.– Det vi derimot ser etter nå, er ulike typer industrielt samarbeid. Vi har blant annet et fruktbart samarbeid med Storebrand, som tilbyr helse-, uføre- og livsforsikring. Deres forsikringskunder har fått tilbud om vårt kjerneprodukt, digital helseveiledning, sier Laugsand.Fikk inn Røkke-kompanjong og sunnmørsinvestorerEmbed: ABEL TECHNOLOGIES AS

Abel Technologies