News

Oppstartsselskapet utvikler nye innovative biometriske løsninger for sårbare grupper, og får nå en organisasjon med 250.000 medlemmer på laget.

Kilter har laget en ugressrobot som både gründere og eiere har store planer for.Idéen er å kombinere tre ting på én gang: Ved å bruke roboten skal bonden kunne spare penger på sprøytemidler, selge avlinger uten rester av skadelige stoffer og dessuten slippe å bruke tid og kostnader på luking for hånd.Nå har selskapet hentet 95 millioner kroner i frisk kapital.  Kilter   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 2,5 4,1 Driftsresultat −18,3 −10,4 Resultat før skatt −19,6 −11,4 Årsresultat −19,6 −11,4 Eiere (før transaksjonen): Adigo Holding (37,3 %), SBG Invest (34,1 %), Adigo Mekatronikk (9,7 %), Kaurstad (8,1 %), Halden Kommunale Pensjonskasse (2,8 %), andre (8,0 %). – Helt avgjørende– Dette er kjempeviktig for oss. Pengene er helt avgjørende, sier daglig leder Anders Brevik til Shifter.Kilter startet som et utviklingsprosjekt hos teknologihuset Adigo, og ble etablert som en selvstendig virksomhet i 2020.Kilter har i flere år vært i markedet for å hente et større beløp i vekstkapital, men uten å få ballen i mål.Høsten 2021 håpet selskapet på opp mot 60 millioner fra Ola og Kari Nordmann på folkefinansieringsplattformen Dealflow. To år senere var det planen å hente mellom 50 og 80 millioner kroner.Så sent som i juli skrev Finansavisen at omsetningen endte på en brøkdel av det planlagte, samtidig som pengene rant ut.– Markedet er krevende, det merker vi– Ukjent greie for demFinansieringsrunden på 95 millioner kroner er ledet av nederlandske Pymwymic og australske Nufarm. Pymwymic står for Put Your Money Where Your Meaning Is Community. Det blir beskrevet som en nederlandsk investeringsplattform som satser på bærekraftige løsninger.Nufarm er et industriselskap for landbrukskjemikalier og plantevern. Eksisterende eiere bidro også, i tillegg til investoren ProAgInvest, som har base i Spania og Portugal. Det er en tidligfaseinvestor i landbruk og teknologi.– Markedet er helt enormtStørste eksterne investor frem til nå har vært SBGI, som står for Ski Bygg Gruppen Invest.Men aller størst er Adigo-gruppen, lokalisert på Langhus sørøst for Oslo. Det er teknologihuset Kilter springer ut av – og holder til i.– Vi prøvde lenge å snakke med norske investorer, men vi måtte til utlandet og fikk det faktisk til der, til tross for et kjempevanskelig kapitalmarked. Det er jeg veldig stolt av, sier Brevik til Shifter.Graver gull i manchego-landHan mener norske investorer ikke kan nok om landbruk.– Det er en ukjent greie for dem, og de skjønner ikke hvor stort landbruk er globalt, eller hvilket problem disse kundene står overfor, sier Brevik.Etter en runde i fjor høst var prisingen 208 millioner kroner. Nå er verdsettelsen 250 millioner kroner, opplyser Brevik til Shifter. Nå er planen å gire opp satsingen i utlandet og ansette 15 nye.Storemisjon floppet – veksten stoppet oppEmbed: Kilter AS

Dealflow

I Bergen er det aldri før målt en høyere prisforskjell mellom brukte og nye boliger. Differansen er nå på hele 35 prosent, viser ferske tall fra analyseselskapet Plot.ai.– I Oslo er prisforskjellen 28 prosent. Det er også på det høyeste nivået historisk, sammen med januar i år, sier adm. direktør i Plot, Ravn Wiik Steinsvåg til Finansavisen.I perioden 2015 til 2021 lå prisforskjellene til sammenligning på mellom 10-20 prosent i hovedstaden.Underpriset bruktmarkedI Stavanger beløper differansen seg til 39 prosent, hvilket er høyest av de store byene. Det er likevel ikke høyest historisk i oljebyen, da premien var på hele 54 prosent i juni fjor.Over tid ligger den gjennomsnittlige differansen på 19,5 prosent i Oslo, 23,1 prosent i Bergen, 21 prosent i Trondheim, og hele 39,6 prosent i Stavanger.– Den store forskjellen mellom nybygg og brukt over tid i Stavanger beror på flere faktorer, forklarer Steinsvåg:Han nevner blant annet høy betalingsvilje for nybygg i oljehovedstaden over tid, samt en ganske høy tetthet av prosjekter i sentrumsnære og/eller sjønære områder.– Samtidig er bruktboligene mye mer geografisk spredt. I tillegg har bruktmarkedet vært underpriset i byen, noe vi har sett med den sterke prisveksten i bruktboligmarkedet i Stavanger nå det siste året. FORKLARER: Ravn Wiik Steinsvåg, adm. direktør i Plot.ai forklarer den store differansen i Stavanger blant annet med at bruktmarkedet har vært underpriset. Foto: Plot.ai Ulik utviklingSelskapet spår at prispremien både i Oslo og Bergen vil gå noe ned fremover.Argumentene er at vi vil se en høyere prisvekst for brukt i Oslo, spesielt fra neste år. I Bergen har det kommet tre høyt prisede sentrumsprosjekter på markedet nesten samtidig, noe som har gjort prispremien kunstig høy.I Trondheim spås det at prispremien vil øke litt, men likevel holde seg på et ganske jevnt nivå.– I Stavanger vil trolig prispremien fortsatt gå ned, og nærme seg nivået i de andre storbyene, etter et litt kunstig høyt nivå over tid. Samtidig vil den sterke prisveksten i bruktboligmarkedet her fortsette. Denne byen har et uvanlig stort prisgap mellom brukt- og nyboliger Hva gjelder volumet av omsatte bruktboliger, ses det en oppgang sammenlignet med fjoråret. Hittil i år er det eksempelvis omsatt 7 prosent flere bruktboliger i Oslo enn samme periode i fjor.– Antall solgte bruktboliger hittil i år er høyere enn under samme periode i fjor og i 2022 i alle storbyene, bortsett fra Trondheim, som hadde marginalt færre omsetninger enn i 2022, forklarer Steinsvåg.– Samtidig er nivået lavere i samtlige storbyer enn under siste topp i 2021, legger han til. Hva gjelder nybygg, ser det derimot helt annerledes ut:Det har vært flere omsetninger hittil i år enn under samme periode i fjor i alle storbyer. Dette er riktignok opp fra svært lave nivåer, påpekes det.Andelen solgte nybygg sammenlignet med brukte boliger har gått kraftig ned. Lavest er andelen i Oslo, med kun 6 prosent solgte nybygg målt som andel av bruktomsetninger hittil i år. I Bergen er andelen nest lavest, med 8 prosent. I Trondheim er andelen høyest, med 22 prosent. Det er likevel lavere enn rekordhøye 33 prosent fra 2021.Store enheter tungsolgtDet er altså store kontraster mellom storbyene nå både i tilbud, etterspørsel og prisutvikling for nybygg og brukt. Men en fellesnevner er at det som tilbys og bygges ikke samsvarer helt med hva som faktisk etterspørres:– Det gjelder særlig i Oslo, Bergen og Stavanger, med desidert høyest salgsgrader for små enheter samtidig som det er flest store enheter igjen for salg. Det er også en fellesnevner at det er store geografiske ubalanser mellom hva som tilbys i de ulike byområdene, fremfor alt i sentrale deler av Oslo og Bergen. – Med bedre sammensetning av enheter i prosjekter fremover mot hva som faktisk etterspørres, inkludert lemping på leilighetsnormen i Oslo som har gitt kunstig begrensning, og bedre balanse mellom byområder, vil bildet også endres på sikt mot hvordan det ser ut i dag både for nybygg og brukt, spår Steinsvåg. Har solgt dobbelt så mange luksusboliger i Stavanger i år – I ferd med å bli et voldsomt knapphetsgode Aldri målt høyere nyboligpriser i Oslo Hybel.no økte omsetningen med 138 prosent Boligprisene falt for fjerde gang på fem måneder IT-gründer vil knuse egen boligprisrekord

Plot.ai

– Vi måtte ut av Norge, sier Kilter-gründeren.

Seriegründerne Murshid M. Ali og Petter S. Berge går inn i vannteknologi. – Å sikre kritisk infrastruktur er noe vi har arbeidet med i Skyfri.

Bsafe Group inngår strategisk samarbeid med et amerikansk sikkerhetsselskap.

Augere Medical er et selskap som har spesialisert seg på utvikling av avansert teknologi for å forbedre tarmkreft screening ved hjelp av kunstig intelligens.Idéen til selskapet kom i 2014 da Prof. Michael Riegler tok kontakt med Dr. Thomas de Lange etter at forskergruppen ved Simula hadde jobbet med AI-analyse av fotballkamper. Nå brukes en lignende teknologi for å identifisere polypper i tarmen, som ofte er forstadier til tarmkreft.Teknologien ble til over åtte års forskning ved Simula Research Laboratory, i nært samarbeid med gastromiljøet ved Vestre Viken Sykehus og Oslo Universitetssykehus.– Vi oppnådde MDR CE-merking den 7. august i år. Nå starter vi med kommersialiseringen i Europa, og har satt sammen et kommersielt team som skal ta Augere Medical ut i verden. CE-merket representerer et stort gjennombrudd for oss, og det er ikke enkelt å oppnå MDR sertifisering i disse dager, sier arbeidende styreleder Jon H. Hoem.Prisingen kraftig opp Nylig hentet Augere Medical 23 millioner kroner fra eksisterende aksjonærer til en prising på 142 millioner kroner etter penger. Siden forrige emisjon er verdiene opp 250 prosent.– Det har vært en hyggelig verdiutvikling, sier Hoem.Største aksjonær med 44 prosent av aksjene er AM Equity, etterfulgt av MP Pensjon, Simula Innovation og Farvatn Venture.Planen er å hente mer enn 10 millioner kroner i første halvdel av 2025. Videre legger selskapet opp til serie A-finansieringsrunde på over 100 millioner kroner i 2026, og en serie B-runde på over 300 millioner kroner i 2027-2028.– Vurderer dere børsnotering?– En børsnotering er foreløpig for tidlig å vurdere. Vårt umiddelbare mål er å erobre en betydelig markedsandel i Europa, hvor vi konkurrerer med store aktører som Olympus og Medtronic. Først må vi vise at vi kan det, og vi gleder oss til å presentere våre resultater på DNB helsekonferansen neste uke, sier Hoem.Augere Medical anslår det globale markedspotensialet for AI tarmkreftbasert screening til 2,2 milliarder euro, tilsvarende 26 milliarder kroner. I Europa estimeres det totale salgspotensialet til over 550 millioner euro, i USA til 770 millioner euro pr. år, og i Japan til 824 millioner euro.– Vårt mål er å ta en markedsandel på 30 prosent i Europa, sier styrelederen.Skyhøye marginerI 2023-regnskapet til Augere Medical er det ingen driftsinntekter å spore, men selskapet har fått støtte fra både Innovasjon Norge og Forskningsrådet.– Vi planlegger imidlertid å installere over 50 systemer i Europa neste år. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra Rikshospitalet og Ullevål sykehus, hvor vår teknologi brukes daglig, inkludert Sahlgrenska i Göteborg. Vår teknologi er nå en del av deres screeningsverktøy for å identifisere polypper, spesielt i tilfeller hvor legene har ikke har oppdaget dem, sier Hoem.– Hvor høye driftsmarginer forespeiler dere investorene?– Når vi får på plass softwareoppdateringer kan driftsmarginene overstige 80 prosent. Det er veldig høye marginer i medtech hvis man greier å få oppskalert og selge software løsninger, sier han.Hoem jobbet 11 år i børseventyret Medistim, blant annet med markedsføring og kommersialisering.– Jeg var med på å ta Medistim til Europa, Japan og USA. Nå skal vi gjøre det samme med Augere Medical, bare litt raskere, sier han.

Augere Medical

Det lille produktteamet bygger AI-løsninger for kundene. Planen for neste år er å mer enn doble antall ansatte.

Dr. Dropin

Nysnø Klimainvesteringer ble etablert i Stavanger i 2017 med værdamen Siri Kalvig som sjef. Staten har gitt henne 5 milliarder kroner til klimainvesteringer. Nysnøs mål er fint: Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.På NRKs Debatten sa Siri Kalvig for tre uker siden:– Vi har masse data som viser at vi av en eller annen grunn ikke har nok risikovillig kapital i Norge.Men selv har Siri Kalvig mye kapital. Fra oppstarten og frem til i dag har Nysnø kun funnet investeringer for 1,26 milliarder kroner. I tillegg har hun puttet omtrent det samme i ulike fond. Resten av de 5 milliardene står på ulike høyrentekonti. Ved årsskiftet handlet det om Alfred Berg Nordisk Likviditet, Holberg Likviditet, Holberg OMF, Skagen Høyrente, Storebrand Likviditet C, Verdipapirfondet Pluss Kort Likviditet II og Verdipapirfondet Pluss Likviditet.Likevel foreslår SV i sitt alternative statsbudsjett å bevilge Nysnø hele 20 milliarder kroner.– Få fart på omstillingenSVs hensikt med kjempebevilgningen til Nysnø er å redusere utslipp. I tillegg skrives det at Nysnø skal gis enda større handlingsrom for å gjøre store løft innen grønn industri. Begrunnelse utover det er fraværende.Finansavisen spurte SV om årsaken til kjempebevilgningen til Nysnø.– Vi vil ha en kraftig økning i kapital for å få fart på grønn omstilling. Det er ikke nødvendigvis mangel på kapital i Norge, men mye bindes opp i olje- og fisk og eiendom. Vi vil ha statlige virkemidler som vrir kapitalen i grønn retning, sier politisk rådgiver Siri Eritsland.– Vi ønsker å styrke slike typer verktøy, og ser at Nysnø er det som finnes, og vi vil gjerne bygge videre på det, slik at de virkelig kan ta store løft for å få fart på omstillingen.– Kjenner dere til Nysnø?– Ja, ja. Vi har fulgt med på debatten rundt Nysnø.– Har de bedt om mer penger slik dere nå vil gi?– Vi ser et behov for kapitalvirkemidler som setter i gang grønn omstilling i Norge.– Men vet dere om Nysnø klarer å finne nok gode investeringer til pengene dere nå ønsker å gi?– Vi er fleksible i forhold til å gå i dialog for å legge best til rette for raskest mulig investeringer. Behovet er absolutt til stede, sier Eritsland.– Hva skal de da med 20 milliarder? Ved nyttår hadde de fortsatt 3 milliarder kroner stående i høyrentefond.– Ja, ikke sant. Det kan være mange grunner til det. Jeg kan ikke gå lenger enn dette som følge av forhandlingene som pågår.«Tålmodig kapital»Ved utgangen av andre kvartal 2024 hadde Nysnø investert totalt 2,3 milliarder kroner av de 5,4 milliardene som er stilt til rådighet. Den balanseførte verdien av direktenvesteringene er ned 110 millioner, mens fondsinvesteringene er opp 180. Av direkteinvesteringene tjente 5 av 25 selskaper penger i fjor. Verdiene er best synlig for børsnoterte Otovo. De er forduftet.– Mener SV Nysnø skal ha krav til avkastning på disse 20 milliardene?– Jeg tror det å sammenligne med Oslo Børs blir feil. Det som er viktig er at det skal få fart på omstillingen. De 20 milliardene skal være et redskap for det.– Det skal være langsiktige investeringer. Noe av poenget er at staten har tålmodig kapital.– Betyr det at Nysnøs avkastning skal være positiv?– Staten bør stille med tålmodig kapital, og nødvendigvis se langsiktig.– Vil det være greit for SV om Nysnø taper 50 prosent av investeringene?– Staten har gjort tapsavsetninger av en grunn, og det er for at den skal kunne ta risiko. Det er viktig fordi det er manko på kapital i grønn retning.– Så Nysnø skal altså ikke ha langsiktig økonomisk avkastning?– Jo langsiktig skal det være lønnsomt, men det kan ikke vurderes likt andre investeringer.– Betyr det at SV ser på bevilgning til Nysnø som en støtte?– Nei, nei, det er ikke subsidier, sier Eritsland.– Hvilket krav til avkastning vil SV da kreve av de 20 milliardene til Nysnø? 5 prosent i året?Kan ikke svare på avkastningSiri Eritsland ber om å få komme tilbake med et svar når det gjelder avkastningskravet til Nysnø. Etter å ha fått tenkt seg om gir SV følgende svar på spørsmålet om hvilket avkastningskrav det skal knyttes til milliardbevilgningen til Nysnø:«Beklager, men jeg har dessverre ikke mulighet til å gi deg flere detaljer enn at vi ser behov for at Nysnø foretar langsiktige investeringer med mål om avkastning over tid. Det er nødvendig å oppkapitalisere Nysnø for å kanalisere mer risikokapital i retning grønne prosjekter for å få fart på omstillingen». Her har Nysnø 1,2 milliarder   Direkte investeringer(Mill. kr)Omsetning 2024Driftsresultat 2024Resultat før skatt 2024Maritime Robotics126,610,36,4Vixel4,7−5,4−5,6Core Equity8,62,82,8MoreScope2,2−9,3−9,3AquaRobotics34,4−12,5−13,6Metizoft44,45,06,1REEtec-−44,73,6Spoor8,0−16,4−16,1Morrow Batteries1,8−202,4−218,7Sandwater Fund I-−50,4−67,4Ducky8,92,62,2Amina Charging-−2,2−2,6Heaten0,7−28,2−26,7Casi13,2−28,9−32,2Bluefront Equity12,6−0,1−0,1Cenate9,2−22,7−22,0HIPtec0,1−14,8−14,5Saga Robotics11,6−28,7−27,3ZEG Power7,0−59,2−54,2NorSun220,9−108,5−144,3Disruptive Technologies-−0,8−1,3Esmart Systems66,6−113,6−98,8Otovo395,4−75,3−39,7Vårgrønn-−239,0−248,6Tise126,6−58,4−51,7 Her har Nysnø 3 milliarder   Renteplasseringer:Alfred Berg Nordisk Likviditet PlussHolberg LikviditetIHolberg OMFSKAGEN HøyrenteStorebrand Likviditet CVerdipapirfondet Pluss Kort Likviditet IIVerdipapirfondet Pluss Likviditet Her har Nysnø 1,2 milliarder   Fond:Verdane Idun IEnergy Impact PartnersSarsia Seed Fond IIArcTern VenturesAlliance VentureAP VenturesAstanor Ventures2150Valide InvestVerdane Idun IIAntler Nordic Fund IIArcTern Fond III

Otovo

Det kan bli vanskelig å rette opp for Norges tapte omdømme blant internasjonale investorer etter «skammens vegg», tror BI-professor Peggy Brønn.