News

Morrow Batteries har søkt om et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å sikre likviditeten og fullføre byggingen av Norges første batterifabrikk i Arendal.

Det verste med SVs «wall of shame» er forsøket på å latterliggjøre og skamlegge private eiere fra å delta i samfunnsdebatten om skattesystemet. Dette er en kjent melodi for de som har fulgt debatten om formuesskatten over tid.I både 2013, 2017 og i 2021 stod Høyre nærmest alene i debatten om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. I 2013 ble en masteroppgave brukt som sannhetsvitne på at formuesskatten egentlig ikke var et problem for norske bedrifter, og Erna Solberg ble plassert i kryssilden i partilederdebatten på NRK i valgkampinnspurten.I valgkampen i 2017 var FrP og Siv Jensen nok en gang tydelig på at de ikke ville prioritere ytterligere kutt i formuesskatten. Ansvaret var ene og alene Høyres.Det mest betegnende for debatten over disse årene har imidlertid vært fraværet av norske bedriftseiere som har vært villig til å stå frem og forklare hvorfor formuesskatten er et problem for verdiskapning. Det er egentlig ikke så rart. Lokale bedriftseiere som stod frem lokalt eller nasjonalt opplevde raskt at de ble latterliggjort, at saklige argumenter ble ignorert og eget skatteregnskap ble satt under lupen. Kritikerne tok ofte mannen/kvinnen, ikke ballen.Kirsti Bergstøs «skammens vegg»: En trussel mot norsk demokratiTil SV-leder Kirsti Bergstøs sikkert store frustrasjon, har stemningen endret seg. Etter Støre-regjeringens kraftige økninger i formuesskatten, er det flere og flere gründere og bedriftseiere som velger å delta i samfunnsdebatten. De færreste fremstiller seg som «ofre», slik Kirsti Bergstø uriktig påstår. De bare påpeker det åpenbare:At formuesskatten er en skatt av norsk privat eierskap som utenlandske eiere slipper å betale.At det er hemmende for verdiskapning at skatten må betales helt uavhengig av om bedriften går med underskudd eller overskudd.At mange opplever at de må tappe bedriften for kapital for å betale skatten, i stedet for å investere mer i bedriften og i arbeidsplassene. Det reduserer viljen til å ta risiko.Som Merete Nygaard, gründer og daglig leder i Lexolve, har uttalt: «Bedriften jeg startet, har skapt 15 arbeidsplasser og betalt millioner i arbeidsgiveravgift og lønnsskatt, men går fortsatt i minus. Så formuesskatten tar hele den lille bufferen min.»Velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektorEller som gründeren bak kryptoplattformen Dune Analytics, Fredrik Haga, skriver: «Jeg har påpekt noen ganger at det å betale en skatteregning som er mange ganger høyere enn min nettoinntekt er både praktisk umulig og absurd.»Som straff havner han altså på skam-veggen til regjeringens budsjettpartner på Stortinget.Bergstøs «Wall of shame» er et nytt lavmål fra en venstreside som allerede har levert fra seg gullkorn som «Røkke kan ryke og reise» og «Det er payback time. Nå skal vi ta de rike.»– Viser et ytterliggående virkelighetssynSamtidig er det en fattig trøst at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) retter en slags moralsk pekefinger mot Kirsti Bergstø og uttaler at hun «spiller på rikinghat» og «dyrker konflikt.»Det er tross alt Vedum som har økt formuesskatten og utbytteskatten kraftig de siste årene, i tillegg til å innføre en gründerskatt/exitskatt som jager vekk dyktige unge gründere med toppkompetanse innen teknologi og biomedisin.Kirsti Bergstøs «wall of shame» er bare et absurd bilde av den manglende forståelsen som preger Støre-regjeringen og norsk venstreside: Nemlig at verdier må skapes før de fordeles, og at velferd og velstand avhenger av innovasjon, risikotagning og en konkurransedyktig privat sektor. Da må man ha et skattesystem som både omfordeler og sikrer at det er forutsigbart og attraktivt å bygge bærekraftige og lønnsomme bedrifter i Norge.Mathilde Tybring-GjeddeStortingsrepresentant, Oslo Høyre

Dune Analytics

Kristoffer Lande har samlet 20 selskaper i porteføljen og jakter flere, men nå er han opptatt av å balansere entusiasme med realisme.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen tirsdag:I dag arrangerer Equinor sin høstkonferanse, mens MPC Container Ships og Cadeler er blant selskapene som kommer med kvartalstall.Henrik Müller-Hansen har skapt milliardverdier i teknologieventyret Gelato, men vil ikke ta selskapet på børs i Oslo. Han har heller ikke råd til å flytte til utlandet, og nå er det full ansettelsesstopp i Norge, samtidig som de ansetter i de andre landene der Gelato opererer.Årsaken er skattesystemet. Müller-Hansen sier det gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Han er rett og slett veldig lei seg over hele situasjonen, sier han.Sportskjeden XXL blir priset til bare 2,5 millioner kroner når selskapet skal refinansieres for 600 millioner kroner. Det er mindre enn den billigste ettromsleiligheten man finner i Oslo.XXLs kollaps på børs gjør at emisjonskursen bare blir 10 øre, og da drukner også gamle XXL-aksjonærer i nær syv milliarder nye aksjer. Eksisterende aksjonærer vil bli sittende igjen med en eierandel på 0,4 prosent av eierandelen de har i dag.Hyttebyggeren Buhovd Utvikling er konkurs.Selskapet hadde planer om å utvikle 100 hyttetomter ved Brumma i Hallingdal, men den eneste hytta som er solgt, ble kjøpt av aksjonærer i selskapet. Nå tar trolig SpareBank 1 Hallingdal og Valdres over eierskapet.På lederplass skriver Trygve Hegnar om kommende president Donald Trumps handelskrig. Trump ønsker en toll på 20–30 prosent på alle varer fra Kina, og 60 prosent toll på elbiler.Etter kort tid kommer Kina med ny toll på amerikanske varer, og hvis EU også blir møtt med krav om høyere toll på varer til USA, som EU vil gjengjelde umiddelbart, er handelskrigen i gang, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 3. kv.:Vow: Kl. 07.00, Haakon VIIs gate 2 kl. 09.00, webcastCadeler: Kl. 08.00, webcast kl. 14.00Jinhui Shipping and Transportation: Kl. 08.00, Zoom kl. 09.00MPC Container Ships: Webcast kl. 15.00Integrated Wind SolutionsMakro:Finland: Arbeidsledighet oktober, kl. 07.00Sverige: Produsentpriser oktober, kl. 08.00Island: Produsentpriser oktober, kl. 10.00USA: S&P/Case-Shiller boligpriser september, kl. 15.00USA: FHFA boligprisindeks september, kl. 15.00USA: CB forbrukertillit november, kl. 16.00USA: Nyboligsalg oktober, kl. 16.00USA: FOMC referat rentemøte, kl. 20.00Annet:Equinor: Høstkonferanse, webcast kl. 09.00-12.00Everfuel: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 12.30USA: API oljelagre, kl. 22.30Utenlandske:Floatel International

Gelato

Batteriselskapet er på desperat jakt etter et statlig milliardlån. Men forhandlingene med Innovasjon Norge har gått trått, viser brev som Morrow, Siemens og ABB har sendt til regjeringen.

Morrow

LILLESTRØM: – Det blir for lite fokus på å bygge, og for mye fokus på å planlegge skattebetalinger, sier Henrik Müller-Hansen til Finansavisen.Han snakker om norske skatter og entreprenørskap.Få har bygget opp mer teknologiverdier i Norge enn Müller-Hansen, som står bak Gelato. Men formuesskatt gjør at han ikke ser for seg en eventuell fremtidig børsnotering i Norge.Han sitter på omtrent 15 prosent av aksjene i Gelato, som i tillegg har Softbank og Goldman Sachs på eiersiden, og som ble priset til 9 milliarder kroner ved forrige kapitalinjeksjon. Da mottok selskapet 1,5 milliarder kroner i frisk egenkapital og 600 millioner i kjøp fra eksisterende aksjonærer.Følgelig har også Müller-Hansens personlige skatteregning skutt i været, men det er ingenting i forhold til hva den hadde blitt dersom selskapet var børsnotert.– Vi kan ikke ta Gelato på børs, det går ikke. Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsides.– Er valget om å ikke børsnoteres i Norge en direkte konsekvens av formuesskatten?– 100 prosent. Jeg er heller ikke komfortabel med å hente mer kapital, fordi jeg må betale formuesskatt på arbeidende kapital som står på selskapet, og ikke på meg. I Norge med dagens skatteregime er man insentivert til å tenke smått, og ikke stort, konkluderer han.Mer skatt enn lønnMüller-Hansen møter Finansavisen i forkant av NHOs eierkonferanse, der nettopp eierbeskatningen er temaet. Budskapet han senere leverer på scenen er tydelig:– Det norske eierskapet fases ut til utlandet, det er det som er tragisk.Selv mottok han i fjor en lønn på 3 millioner kroner, som ga en inntektsskatt på cirka 1,6 millioner.Ligningsformuen var på 233 millioner kroner, hvorav 130 millioner kroner var arbeidende kapital i Gelato. Det ga en total formuesskatt på omtrent 2,4 millioner kroner. Skattebelastningen var dermed en million høyere enn lønnen.Jeg hadde måttet selge omtrent 2 prosent av eierposten min hvert år kun for å betale formuesskatt, dersom vi var børsnotert. Det er helt hinsidesHenrik Müller-Hansen– For å betale formues- og inntektsskatt må jeg selge meg ned hvert år, sier han, og fortsetter:– Heldigvis fikk jeg solgt aksjer ved kapitalinjeksjonen i 2021, og kan derfor betale skatteregningene mine, via utbytte. Men alle aksjene ble solgt til utenlandske investorene. Resultatet er at eierskapet sakte, men sikkert forsvinner ut av Norge. Med det forsvinner entreprenørskap og innovasjonskraft.Ansetter ikke i NorgeSamtidig har Støre-regjeringens endringer i rammebetingelsene gjort at Gelato har satt full ansettelsesstopp i Norge.– Vi har hatt folk som kommer til Oslo for å begynne i Gelato fra hele verden, og fra alle slags type selskap. Men nå har vi sagt stopp, vi ansetter ikke lenger fra utlandet. Det går rett og slett ikke, det blir for stor risiko for de ansatte som flytter hit.Han peker blant annet på ansatte som har flyttet til Norge for å jobbe i Gelato, mottatt opsjoner, og som i fremtiden risikerer å ikke ha råd til å flytte hjem igjen på grunn av norsk exitskatt.– Regjeringen har endret skattereglene flere ganger på kort tid. Hva er det neste de vil gjøre? Endre fra 12 til syv år? Vi vet ikke. Det er den uforutsigbarheten i systemet som gjør at vi bare har sagt at vi ikke kan hente utenlandske ansatte til Norge.Han understreker likevel at de ansetter i alle de 11 andre landene der Gelato har kontor.– Spør du meg burde vi ansatt i Norge, men risikoen er altfor høy. Det er vondt å tenke på.Vil bli boendeMen det er ikke bare Gelatos ansatte som nå må bli i Norge. Müller-Hansen har heller ikke råd, grunnet regjeringens forslag til exitskatt. Innen 12 år ville det gitt en skatteregning på rundt 600 millioner kroner, ettersom markedsverdien på gründerens eierandel er omtrent 1,6 milliarder kroner.– Hvordan skal jeg kunne betale det? Det hadde ikke gått. I tillegg hadde jeg, hvis vi flyttet ut fra Norge, måttet betale 70 prosent av alt utbytte i skatt til Norge.– Men du har vurdert å flytte ut?– Selvfølgelig. Formuesskatten gjør det ekstremt vanskelig å tenke stort. Jeg er rett og slett veldig lei meg over hele situasjonen.Müller-Hansen gjør det nemlig klokkeklart at han egentlig ønsker å bli boende.– Jeg har bodd her i 21 år, og har tre norske barn. Jeg er norsk statsborger, og har betalt millioner i skatt hvert år for å bli boende, sier han, og fortsetter:– Foruten skattesystemet har Norge også vært et fantastisk land å starte selskap i, og vi har objektivt sett alle forutsetninger for å bli verdens beste land å bygge selskap i. Alt legger til rette for at Norge skal utkonkurrere Sverige, Danmark og Finland.– Hva er løsningen?– Skatteharmoni med Sverige, Danmark og Finland. Jeg mener vi egentlig burde slå dem på innovasjon og verdiskapning, men skattesystemet er i veien. Vi lar både landet og selskap blø, for å finansiere formuesskatt.

Dagens

1. BØRSÅPNING: Europeiske futures er opp rundt 0,5 prosent i dag. I USA var S&P 500-indeksen opp 0,4 prosent fredag, mens Nasdaq steg 0,2 prosent. Tesla (+3,8%) og Boeing (4,1%) var blant børsvinnerne, mens Nvidia (-3,2%) var blant taperne.Energisektoren i USA fikk en oppgang på 0,1 prosent. Oljeserviceindeksen (PHLX) var opp 1,3 prosent.Den amerikanske tiårsrenten er i 4,33 prosent – ned ni basispunkter siden Oslo Børs tok helg.Asia-børsene i dag: Hong Kong (-0,4%), Shanghai (-0,7%), Tokyo (+1,3%) og Seoul (+1,4%).2. OLJE- OG GASSPRIS: Brent-oljen handles til 74,65 dollar fatet, som er rundt 0,30 dollar høyere siden aksjehandelen stengte på Oslo Børs. Gassprisen Dutch TTF (desember-kontrakt) falt 2,7 prosent fredag til 47,00 euro pr. MWh, tilsvarende rundt 85 dollar pr. fat oljeekvivalenter. 3. NORSKE AKSJER I USA: Avvik fra stengetid på Oslo Børs: BORR -0,3%, BWLPG -0,5%, CLCO -4,8%, EQNR -0,2%, FLNG -0,3%, FRO -0,6%, GOGL -0,1%, HAFNI +0,2%, HSHP -1,2%, NHY -0,7%, OET +0,4%, YAR -0,6%, ifølge DNB Markets.4. EQUINOR: Barclays oppgraderer fra hold til kjøp og setter kursmålet til 400 kroner. Aksjen ble sist omsatt for 272,50 kroner. 5. THOR MEDICAL: Avholder kapitalmarkedsdag. Aksjen har i løpet av få dager mer enn doblet seg (riktignok fra lave nivåer) på nyhetene om avtaler med Artbio og et globalt ledende farmasiselskap. I dag melder selskapet at de estimerer kapitalbehovet for «AlphaOne» til 30 millioner dollar. Kapitalen skal finansieres gjennom en kombinasjon av gjeld og egenkapital fra nye og eksisterende investorer/aksjonærer.6. PARATUS ENERGY: Oppjusterer EBITDA-guiding for i år. Venter nå 250–260 millioner dollar, mot tidligere 220–240 millioner dollar.7. AKVA GROUP: Finansavisens innsideportefølje tar inn aksjen. Ut går Arendals Fossekompani. 8. PUBLIC PROPERTY INVEST: Har kjøpt en eiendom i Skåne i Sverige for 102 millioner svenske kroner. Årlig leieinntekt er 6,2 millioner svenske kroner. 9. HAVILA SHIPPING: Har fått kontraktsforlengelser for Havila Troll, Charisma og Foresight med Equinor.10. AKER SOLUTIONS: Går ex-utbytte i dag med 21 kroner pr. aksje.  

Artbio

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Agung Hole, skriver i Finansavisen 18. november at SV-leder Kirsti Bergstøs «skammens vegg» er en trussel mot norsk demokrati. Det er et alvorlig budskap.Det er samtidig vanskelig å se bort fra ironien i at «skammens vegg» består av demokratiske byggesteiner i form av utsagn i en fri presse, og befinner seg på den mest demokratiske plassen i landet: Stortinget.Veggen fungerer, ifølge henne selv, som motivasjon. Men den representerer noe helt annet. Bergstø viser med sine uttalelser mot enkeltmennesker at hun ser demokrati som flertallsdiktatur og ikke som en konstitusjonell ordning med et innebygget mindretallsvern.Skammens politikerStortinget, som lager landets lover, spiller sin rolle i maktfordelingsprinsippet. Andre demokratiske verdier som fremkommer av Grunnloven er ytringsfrihet og den private eiendomsretten. Ved å henge ut enkeltborgere gjennom avisutklipp på kontorveggen som «skammens vegg», viser hun ikke bare grunnleggende manglende forståelse for egen rolle som folkevalgt, men begrenser ytringsfrihet gjennom å styrke selvsensuren hos de borgere hun er uenig med.«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandaterBergstø bruker nå veggen på Stortinget som et monument for sine egne idealer om offentlig beslag av privat produktivitet og som gapestokk for enkeltmennesker som ønsker å bygge produkter og bedrifter, samtidig som de tar risiko.Disse enkeltmenneskene er borgere som har skapt verdier, arbeidsplasser og muligheter for andre gjennom å levere til markedet det markedet etterspør. Disse menneskene blir nå hengt ut fordi de skal «tas».– Et stunt som havarerer i den røde grøft«Skammens vegg» er en påminnelse om hvor skjørt demokrati og tillit er, og hvor fort autoritære krefter kan ta over dersom våre folkevalgte går ut over sine mandater. Nå pågår det mange diskusjoner rundt hennes stunt.Store og små bedrifter, oppstartsbedrifter og tech-startups bør konsentrere seg om produktutvikling, marked og kunder. Ikke bedrive opplæring av stortingsrepresentanter i grunnleggende maktfordelingsprinsipper. Vi bør kunne se til Stortinget som en manifestasjon av våre demokratiske verdier, og ikke som en rød ledestjerne for autoritære, manifestdrevne ideologier.Eirin Knoph LarsenStabssjef og juridisk leder i Unloc

Unloc

Novelda ble verdsatt til milliardbeløp i 2020. Nå har det norske teknologiselskapet mislyktes i å hente friske penger.

Novelda

Politikere som frivillig eller ufrivillig forlater politikken for å starte en karriere i PR- og kommunikasjonsbransjen, virker som snarere er regelen enn unntaket. Bjarne Håkon Hansen, Tor Mikkel Wara, Pål Atle Skjervengen – og før hun kom inn i rikspolitikken var også Sylvi Listhaug innom kommunikasjonsbransjen. Men Lars Erik Grønntun, tidligere leder for Fremskrittspartiets Ungdom, var blant de første. Allerede i 1995 startet han Gambit sammen med Frank Rossavik (SV) og Odd Magnar Brubæk (Frp), i en bransje som regner seg som regissører, dramaturger og kritikere og kritiseres for det som faktisk er deres styrke – de har sittet på alle sider av bordet. Byrået vokste raskt, til tross for at de var nær konkurs flere ganger i begynnelsen. Da Gambit ble markedsleder i Norge, ble selskapet kjøpt opp av verdens største markedsføringskonglomerat WPP og innlemmet i PR-kjeden Hill & Knowlton. Grønntun ble først europasjef og senere global toppsjef for Hill & Knowlton, med 80 selskaper i 50 land. I 2020 forlot han selskapet og begynte i ledelsen i Kahoot!, hvor han eide 1,1 million aksjer, som på det meste var verdt nær 150 millioner kroner.– Jeg har alltid hatt stor tro på Kahoot! og hadde investert i selskapet frem til årene før jeg startet der. Jeg kjente selskapet og Eilert Hanoa godt. De sto foran børsnotering, flere oppkjøp og andre ting jeg hadde god erfaring med, sier Grønntun. DATIDENS SIMEN VELLE: Fpu-leder Lars Erik Grønntun da han gjestet TV-programmet Rondo på NRK. Foto: Privat Milliardkonsernet Kahoot! ble kjøpt av børs i januar i år, av et konsortium med Goldman Sachs, LEGO-familien Kirkbi, General Atlantic og Kahoot!-teamet, inkludert Grønntun selv. Det var den største tech-transaksjonen på Oslo Børs på 15 år, og selskapet ble solgt for i overkant av 17 milliarder kroner.– Det er fantastisk å se hva Eilert og teamet har klart å få til med Kahoot!, uten noen naturlige fortrinn, fra lille Norge. Det er en sjeldent imponerende suksesshistorie, sier Grønntun og fortsetter:– Da nytt styre og strategi for de neste årene var på plass tidligere i høst, var det en passende tid for meg å tre ut av mine operative roller i Kahoot!.Han fortsetter å bistå Kahoot! som strategisk rådgiver, og vil bruke vesentlig tid på det. Samtidig skal han dedikere mer tid til Paritees videre utvikling, et investeringsselskap han startet selv i 2021. Forrige helg leste jeg Perspektivmeldingen. Snakk om å se skrekkfilm i sakte film. Det som kom frem der er veldig, veldig alvorlig.Lars Erik Grønntun– På en av disse evinnelige flightene mellom New York og Oslo utviklet jeg en tanke om å gjøre det beste av to verdener; å kombinere min erfaring fra gründerskap i lokalmarkeder med erfaringen fra store konsern i WPP. Da mine konkurranseklausuler var oppfylt startet jeg Paritee, og med et erfarent team kjøpte vi Geelmuyden Kiese året etter for å bygge en plattform for videre satsing. Det er et selskap som passer godt med vår strategi om å investere i ledende selskaper som er godt posisjonert i eget marked og utvikle dem videre, sier Grønntun, som også har fått med seg PE-selskapet Explore Equity på laget. Lars Erik Grønntun   Alder: 54 år.Sivilstand: Gift med Cecilie Grønntun, barna Kristofer (21), Annabel (18) og Pernille (16).Stilling: Grunnlegger, eier og styreleder i Paritee, strategisk rådgiver for Kahoot!.Bakgrunn: Studerte sosialøkonomi og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Master i ledelse fra BI, tidligere leder av Fremskrittspartiet Ungdom, dobbeltgründer, global sjef i Hill & Knowlton og drifts- og markedsdirektør i Kahoot!.Aktuell: Paritee kjøper opp kommunikasjonsbyråer i høyt tempo, har nylig kjøpt et byrå i Tyskland og har nå byråinntekt på over 700 millioner kroner.Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?«Ambisjoner for Norge», et program for å snu en illevarslende, langsiktig trend for norsk økonomi.Hva er din dårligste investering?Aksjespillselskapet Global Money Games i 1997. Jeg tapte alt, men fikk god læring jeg har hatt mye nytte av senere.Hvilken bok vil du anbefale andre?«Tre i Norge ved to av dem» av Walter J. Clutterbuck og James A. Lees. En fantastisk jakt- og fiskeskildring om tre unge engelskmenn i Gudbrandsdalen fra 1884.Ferieturen du aldri glemmer?Campingturene med min mor, far og søstre på 70- og 80-tallet.Din første jobb. Fortell!Som 13-14 åring hadde jeg flere jobber. Alt fra å gå med avisen og dele ut brosjyrer til vaskejobber sammen med min mor som alltid har vist meg verdien av ærlig, hardt arbeid. Nå har Paritee, som refererer til likhet, balanse eller samsvar, virksomhet i Norge, Sverige og Danmark med Geelmuyden Kiese, England og USA med Brand2Life og nå i Tyskland med LHLK Gruppe, som har flere kunder som Munich Re, Deutsche Bahn, Haribo og Red Bull. Samlet byråinntekt er nå over 700 millioner kroner. OM DONALD TRUMP: – På kort sikt kommer han nok til å gjøre amerikansk økonomi sterkere, sier Lars Erik Grønntun. Her på vei til årets første julebord. Foto: Iván Kverme – Jeg er privilegert som får lov til å være en del av to norske suksessoppstarter. Kahoot! er antakelig Norges mest kjente internasjonale merkevare, brukt i skole og næringsliv over hele verden, og Paritee er også bygget i Norge. Begge satsinger fra Norge og ut mot verden. Vi har for få slike historier å fortelle.– Hvor stort skal Paritee bli?– Jeg er ikke glad i selvpålagte begrensninger, men målet er å få et konkurransedyktig tilbud i de viktigste nøkkelmarkedene i Europa. Nå har Paritee over 300 kunder, som betjenes av 400 medarbeidere, på kjerneområder som teknologi, energi, helse, forsvar og sikkerhet, industri og finansielle tjenester, sier 54-åringen, som selv sitter på i underkant av en fjerdedel av aksjene i selskapet.Bråkebøtta fra ØstkantenGrønntun vokste opp på Oslos østkant, og beskriver seg selv som den heldigste gutten i nabolaget på Ulsrud. Pappaen var brannmann og røykdykker, og jobbet hele sin karriere med å slukke branner og utføre krevende arbeid som å hente opp druknede barn. Grønntun var ofte på besøk til brannstasjonen på Briskeby, som hadde både glidestenger og sirkelhull i gulvet. Faren var også landslagsutøver på mellomdistanse. Moren jobbet i det offentlige med oppgaver for Posten og renhold. Også hun var en spreking. I en alder av 80 løp hun maraton og deltok i 24-timersløpet på Bislet stadion. Hun har over 100 maraton over hele verden på samvittigheten, og senest i fjor, i en alder av 86, løp hun halvmaraton.– Hun er fra Sogn og Fjordane, og vi fire barna kaller henne bare fjording. En målrettet og seig arbeidshest som har lært meg at hardt arbeid lønner seg. Jeg hadde en fantastisk oppvekst, og de aller beste forbilder i mine foreldre. – Norge en uførenasjon. Vi er dobbelt så uføre som snittet i OECD-landeneLars Erik Grønntun– Hvorfor ble du politisk aktiv i Fremskrittspartiet?– Som 17-åring ble jeg elevrådsleder på Ulsrud videregående skole. Da våknet den politiske interessen. Jeg bodde i et dominant Arbeiderpartiet-strøk. Med unntak av et og annet Høyre-utskudd var jeg blant de ytterst få som sympatiserte med Fremskrittspartiet. Som en opposisjon mot det bestående, meldte jeg meg inn. Året etter ble jeg rådgiver for Tor Mikkel Wara. Han stilte til valg i 1989, og gjør det samme igjen i 2025. Det er gøy, og vi er fortsatt gode venner. ULSRUSS: Her er Lars Erik Grønntun sammen med sin brannmann-pappa. Foto: Privat Grønntun var datidens svar på Simen Velle. Begge med langt hår, og begge ledere av Fremskrittspartiets Ungdom. Grønntun representerte Fremskrittspartiets ungdomsparti i stortingsgruppen fra 1992 til 1994, og var varamedlem i Oslo bystyre fra 1993 til 1997. I den perioden var det et skikkelig lurveleven i partiet, og landsmøtet på Bolkesjø i 1994 ble umiddelbart omdøpt av pressen til «Dolkesjø». Partiet var delt mellom en liberalistisk fløy og en konservativ fløy. I sentrum for disse kampene sto Grønntun og forsvarte partiets politikk offentlig, men i kulissene var det frontfigur Grønntun og hans liberalistflokk som ledet an i opprøret mot partiets gubbefløy. Men partileder Carl I. Hagen tok rotta på de obsternasige ungdommene. Under landsmøtet krevde han at de unge liberalistene, som ville ha fri flyt av alt mellom himmel og jord, skulle underordne seg, eller «pelle seg vekk!», og det førte til full splittelse. Profilerte liberalister som Ellen Wibe, Jan Erik Fåne, Pål Atle Skjervengen og Grønntun selv ble til slutt tvunget ut av partiet. VG publiserte en artikkel i 1994 hvor Grønntun og andre medlemmer ble anklaget for å ha avviklet FpU, samtidig som de hadde sikret seg såkalte gyldne fallskjermer i skjul. Da saken dukket opp, uttrykte Carl I. Hagen skuffelse og hevdet i media at Grønntun og Fåne var muldvarper plassert i partiet for å ødelegge det. BØLLE: Lars Erik Grønntun gikk ikke av veien for å opponere. Her fra den kulørte ukepresse på begynnelsen av 1990-tallet. Foto: Privat – Det er lenge siden, og det ble sagt og gjort mye rart på den tiden. I dag er vi alle vel forlikte. Jeg gikk fra partiet frivillig, og det var aldri snakk om noe fallskjerm, men normal lønn i oppsigelsestiden. Vi la ned ungdomspartiet i protest mot moderpartiet, men visste jo at det ville bli startet igjen kort tid etter, med Hagens utpekte. Egentlig ønsket jeg å fortsette i politikken, men i praksis var ikke det mulig den gangen. Da måtte jeg tenke nytt. Jeg har nemlig aldri hatt tro på å starte nye partier, sier Grønntun.Det var på det tidspunktet han ble medgründer av Gambit.– Nød lærer naken kvinne spinne.Norge lider av muskelsvinnSelv om Grønntun ikke lenger er politiker er han særdeles opptatt av politikk; både den norske og spesielt den amerikanske. Over frokostbordet hjemme i helgene må barna lide seg gjennom miniforedrag om den siste utviklingen i amerikansk politikk. I 15 år har han jobbet internasjonalt og sett Norge utenfra. Trenden ved alle de siste valgene er at sittende regjering har måttet gå av. Se på Japan og Sør-Korea. Her i Europa er Tysklands koalisjon i ferd med å krasje. Storbritannia og Frankrike fikk også total backlash nylig. Jeg tror det samme kan skje i NorgeLars Erik Grønntun– Forrige helg leste jeg Perspektivmeldingen som ble lagt frem tidligere i høst. Det er kanskje en rar ting å bruke helgen på, men snakk om å se skrekkfilm i sakte film. Det som kom frem der er veldig, veldig alvorlig. Jeg skjønner ikke at Norge ikke klarer å få til noe bedre med våre forutsetninger! Se på Singapore eller Saudi, som målrettet legger til rette for konkurransedyktige økonomier, eller Irland og Nederland som har gjort det attraktivt for bedrifter å ha hovedkontor der. Her hjemme har vi en farlig cocktail av negative utviklingstrekk, med en aldrende befolkning og en offentlig sektor som eser ut. Den er nå på over 60 prosent av fastlandsøkonomien, og vil nærme seg 70 prosent de neste par tiårene. I tillegg er Norge en uførenasjon. Vi er dobbelt så uføre som snittet i OECD-landene. Vi mangler også enormt mye arbeidskraft, og fire av ti elever på skolen klassifiseres som lavt-presterende i internasjonale rangeringer. Det er helt krise. Samtidig har vi økt eierbeskatningen med 107 prosent i denne stortingsperioden. Det er jo galskap! OM OLJEFONDET: – Avkastningen fra oljefondet burde gå til å redusere skatter, stimulere frem mer vekst og eierskap i Norge, og strupe den evigvarende økningen av offentlige budsjetter. Foto: Iván Kverme Grønntun nipper til et glass Cola Zero før han fortsetter:– Vi må gjøre noe radikalt for at Norge skal bli attraktivt. Vi har hatt én stor muskel i 40 år, og det er oljen. Nå får vi etterhvert muskelsvinn. Vi er den frosken, sier han med trykk på er, og sikter til metaforen om hvordan mennesker ignorerer gradvise endringer, som til slutt fører til større problemer. Hvis du legger en frosk i en gryte med kokende vann, vil den umiddelbart hoppe ut. Hvis du legger den i kaldt vann og varmer sakte opp, vil den ikke merke den gradvise varmen, og vil til slutt bli kokt levende.– Jeg leste Gründermeldingen også. Det var skrale saker! sier han og fortsetter:– Kun 14 prosent av dem som ble valgt inn på Stortinget i 2021 er rekruttert fra det private næringsliv. Problemet er at vi har en politisk kultur hvor alle tilgjengelige midler går til offentlige utgifter. De aner jo ikke hvor skoen trykker! Hvis du skal lede et lag i Premier League, setter du ikke en trener på jobben som aldri har spilt fotball. Avkastningen fra oljefondet burde gå til å redusere skatter, stimulere frem mer vekst og eierskap i Norge, og strupe den evigvarende økningen av offentlige budsjetter. Det er et problem med Norge at vi i praksis har en seks-syv sosialdemokratiske partier, med bare litt ulik klesdrakt. Mange er velmenende politikere, men det blir for lite og for sent. Se på Høyres alternative skatteopplegg, som gir to-tre tusenlapper i året for en normalinntekt, og den skal fordeles på tolv måneder og 52 uker. Er det den store forskjellen? Det betyr jo ingenting i praksis.Interessant med TrumpGrønntun stiller med et sveitsisk kvalitetsur, hvit skjorte med den avgjørende hvite t-skjorten under for ikke å vise hud, grå dress og en hårklipp som ser dyr ut. Han bor i et hus på 500 kvadratmeter i det dyre strøket av Bygdøy, har hytte på Kvitfjell og bruker fritiden på å trave på ski eller til fots i marka, smake seg gjennom fine viner, trene og lese. Lesehesten pløyer seg nå gjennom Hjalmar Johansens «Med Nansen mot Nordpolen».– Det blir interessant med Trump, sier han plutselig. POLITIKERNE MANGLER ERFARING: – Hvis du skal lede et lag i Premier League, setter du ikke en trener på jobben som aldri har spilt fotball. Foto: Iván Kverme – På kort sikt kommer han nok til å gjøre amerikansk økonomi sterkere. Mange amerikanere ser på Europa som et museum. Dette kan være startskuddet for raskere reformer i Europa for å holde tritt med USA. Trump er ikke en hype; folk var lei av pilates og veganerprat, og Trump satte en bråstopp for wokebølgen som har ridd amerikanerne i årevis. Trenden ved alle de siste valgene er at sittende regjering har måttet gå av. Se på Japan og Sør-Korea. Her i Europa er Tysklands koalisjon i ferd med å krasje. Storbritannia og Frankrike fikk også total backlash nylig. Jeg tror det samme kan skje i Norge.– Fremskrittspartiet er jo i særdeles godt driv for tiden…– Det er god grunn til å like Sylvi og Simen. De er klare og tydelige i kommunikasjonen, og de har saker som treffer tidsånden, som økonomi, kriminalitet, innvandring og identitet. Simen Velle har klart kunststykket å bli et kulturelt fenomen som treffer følelser, behov og identitet hos en stor velgergruppe. Det er ikke mange som får til det, sier mannen som i sin tid hadde så mange reisedøgn at Eurobonuspoengene begynte å ligne på personnummeret. FAMILIEMANN: I sommer var familien Grønntun på Korfu. Foto: Privat – All reisingen var faktisk en av grunnene til at jeg hoppet av og satset på Kahoot! og Paritee. Cecilie har en krevende jobb i Eksfin, og vi er en busy familie. Jeg ville fortsette å jobbe internasjonalt uten å reise like mye, og jeg ville bruke mer tid sammen med familien. Det trenger ikke være så stort, det holder lenge med hverdagsopplevelsene. Men barna begynner å bli store, to av dem studerer på universitetet nå, og før eller siden flytter de alle ut. Vi er en tett sammenvevd familie, og Cecilie og jeg vil gjerne bruke mest mulig tid med ungdommene så lenge vi har muligheten. Snart er det vinter, og da håper jeg på lange skiturer i vakker norsk natur med hele gjengen.

Kahoot