News

Marius Dyrseth skal bidra til å gjøre høydevindkraft tilgjengelig i stor skala, melder selskapet.

Evoy

Grethe W. Meier fra Privatmegleren blir styreleder i selskapet som vil la folk selge deler av boligen sin.

Sondo og engleinvestorer investerer for å støtte opp om Bislabs internasjonale ekspansjon.

Konsernet DNV skal kjøpe karbonkreditter av det Inherit for å nå egne utslippsmål. – Dette er kreditter av internasjonal interesse, sier fagsjef.

– De skal ta de rike, men nå tar de alle som har potensial for å bli rike også.

“Hullene i utflyttingsskatten føyer seg inn i rekken av skattefordeler for de rikeste i samfunnet. Dette bidrar til å drive ulikhetsveksten”.Slik starter kronikken til Andreas Fjeldskår, daglig leder i organisasjonen Tax Justice Norge, som ble publisert i slutten av oktober i E24.“Det eneste som er nytt nå, er at regjeringen ønsker å tette hull som har gjort det mulig for en svært liten og svært rik andel av Norges befolkning å slippe unna skatteregningen ved å flagge ut,” skriver han videre. I realiteten driver han med sosialistisk vissvassJens Rugseth Kronikken har han selv delt på LinkedIn. Og det har haglet inn reaksjoner fra norske gründere.En av dem som reagerer er milliardær, investor og teknologigründer Jens Rugseth, og kaller det en utrolig misvisende artikkel.– Hadde Andreas Fjeldskår jobbet i helsevesenet, hadde han blitt anklaget for kvakksalveri. Han prøver å få folk til å tro på ting som er ren løgn. Og han er frekk nok til å kalle exit-skatten for raus, sier Rugseth over telefonen fra Luzern. AKTIV PÅ LINKEDIN: Rugseth har vært aktiv i debatten rundt det norske skattesystemet, og har blant annet skrevet flere kritiske kommentarer til Fjeldskårs kronikk på LinkedIn.  Foto: Siv Dolmen Han mener det er en rekke feil i artikkelen.– Fjeldskår skriver som om fritaksmetoden er noe som kun eksisterer for de rike. Han henviser også til feilaktig statistikk fra SSB, som regner verdiøkning på aksjer som inntekt, men utelater verdiøkning på andre kapitalgoder i Norge som pensjonsordning, eiendomsverdier eller aksjesparekontoer.På LinkedIn forklarer han i detalj: “Du bruker som premiss at noen få rike har en fordel som kun de har. Du beskriver feilaktig at én prosent av befolkningen eier 40 prosent av finanskapitalen i Norge og at de sitter med 20 prosent av markedsinntekten i Norge når en inkluderer tilbakeholdt overskudd. Den eneste grunnen til at du kan komme med et slikt tall er fordi man politisk velger å holde unna andre verdiobjekter som faktisk er mye større enn det du definerer inn i finanskapitalen i Norge”. – Rugseths eventuelle opplevelse av at faktagrunnlaget er feilaktig, får han ta med SSB og Finansdepartementet. Norge har en sjenerøs fritaksmetode som har gjort at noen få kan utsette en stor andel av sin skatteregning i evig tid. De foreslåtte endringene i utflyttingsskatten skal motvirke at skatteutsettelsen kan fortsette når verdiene tas ut av Norge. Endringene er legitime, og ganske rause, sammenlignet med andre land i Europa, skriver Fjeldskår i en e-post til Finansavisen. Faktaboks: Exit-skatten    Exit-skatten har i flere år vært gjenstand for kritikk, og er blitt endret og strammet inn en rekke ganger. De nye forslagene som kom i mars i år får kritikk for å ramme norske gründere av startuper. Før november 2022 var regelen at gevinster på eiendeler kun skulle skattes av ved realisasjon, for eksempel ved salg av eiendeler, men at denne skatteplikten bortfalt fem år etter utflytting fra Norge. Deretter ble exit-skatten endret ved at femårsregelen ble opphevet i november 2022, men betalingen kunne i praksis utsettes så lenge aksjene ikke ble realisert eller overført til nærstående. Det nye forslaget som kom tidligere i år sier at du skal skatte for opparbeidet gevinst uansett om du velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom du flytter til utlandet. Men verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil ikke være med i beregningen. Verdifall etter utflytting reduserer ikke utflyttingsskatten. Skatten må betales innen 12 år, men dersom man flytter tilbake til Norge innen 12 år frafaller skattekravet. Det ble foreslått at endringene skulle gjelde fra og med 20. mars 2024. – Faktagrunnlaget er feil fordi det ikke inneholder seks ganger det volumet han beskriver at kun rike bedriftseiere får glede av og utsatt skatt på. Økning i pensjon, eiendom og aksjefond er eksempler som utgjør cirka seks ganger fritaksmetoden på aksjer. Norge har ikke en generøs fritaksmetode i forhold til de fleste andre land. Den er den samme. At han mener at endringene er legitime og rause er ett synspunkt. Ikke fakta, svarer Rugseth.Kaller debatten for karikaturer Fjeldskår beskriver debatten rundt exit-skatten som karikaturer som tar enormt med plass i mediebildet: “Det som går tapt i ordskiftet er hvordan smutthull muliggjør at en håndfull rike slipper unna å bidra til fellesskapet. Dette forsterker økonomisk ulikhet, og konsentrerer både ressurser og makt”. Rugseth mener derimot at Fjeldskår og venstresiden ikke er ute etter rettferdig beskatning: “Men ene alene at dere ikke tåler at noen har suksess og tjener penger utover det vanlige”, skriver Rugseth under innlegget til Fjeldskår. Jens Rugseth om potensielle mangedoblingskandidater: – Der er jeg ikke i tvil! – Han vet at exit-skatten treffer gründere også. De kan ikke reise ut av landet fordi risikoen er for stor. Men han prøver å si at dette gjelder så få, og da er det greit å behandle dem urettferdig. Jeg blir helt matt. Han er daglig leder i Tax Justice Norway, men han er ikke opptatt av rettferdighet. I realiteten driver han med sosialistisk vissvass. Organisasjonen har et klart fotfeste på venstresiden, og han utnytter at folk flest ikke kan alle reglene i skattesystemet, sier Rugseth. PÅPEKER HULL I EXIT-SKATTEN: Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norway mener det er hull i exit-skatten som blir skattefordeler for rikingene. Foto: Tax Justice Norway Men Fjeldskår nekter å gi seg: – Med referanse til kronikken i E24, viser estimatene at utflyttingsskatten gjelder svært få. Vi må absolutt hensynta bekymringene til norske gründere, men, som med all annen politikk, må disse hensynene avveies mot andre. – Det er så bullshit fordi han klarer ikke å se at det er problematisk at noen få blir tatt unødvendig hardt skattemessig. Problemet hans er at han ikke ser ringvirkningene. Både Finansavisen, DN og andre aviser har side opp og side ned om hvor dårlig det står til med innovasjon, konkurransekraft og at det bare er statlig eide selskaper som gjør det bra. Unntatt fisk, men det er konsesjonsbasert og har dermed fordeler, utdyper Rugseth.Mange gründere reagererRugseth selv flyttet til Luzern i Sveits på tampen av 2022. Da fortalte han at det kostet ham opp mot 40 millioner kroner i året å betale formuesskatten i Norge. Ifølge Kapitals 400-liste har han en formue på 1,9 milliarder kroner.– Regjeringen har ikke ambisjoner på næringslivets vegne. Vi ser at innovasjonen, veksten og effektiviteten synker. Før var det mer et ekkokammer av folk i samme situasjon som deltok i debatten. Men jeg har sett en dramatisk endring de seneste årene, hvor stadig flere reagerer.En haug med andre, norske gründere har slengt seg med i debatten på LinkedIn.Blant annet Trygve Karper, som står bak teknologiselskapet Databutton. “Du er kun opptatt av rettferdig fordeling, mens andre er kun opptatt av at det skal være noe å fordele i det hele tatt”, skriver han. Endringene er legitime, og ganske rause, sammenlignet med andre land i EuropaAndreas Fjeldskår “Konsekvensen dette har for nyskaping, er langt mer negativ enn skatteprovenyet som søkes hentet fra den siste finten”, skriver Alexander Woxen, som startet Startuplab i Oslo.“Her tar du så grunnleggende feil i din forståelse av skattereglene at det er direkte pinlig”, skriver gründer av Neonomics, Christoffer Andvig.“Det som faktisk går tapt i ordskiftet, er hvordan reglene rammer en liten, relativt svak og underrepresentert, men avgjørende gruppe som bygger fremtidens næringsliv og løser våre felles utfordringer”, skriver Kahoot-gründer og investor, Johan Brand.På den andre siden ser vi også noen som støtter Fjeldskår og Tax Justice Norway. Ebba Boye, samfunnsøkonom i LO, har delt innlegget og kronikken videre på LinkedIn. “Viktig kronikk om exit-skatten”, skriver hun.– Verdier som skapes i Norge, skal også skattlegges i Norge. Land som Sveits, som ikke nødvendigvis har skatt på kapitalgevinst for tilflyttere, rokker ved dette grunnleggende prinsippet. Utflyttingsskatten er løsningen på et skatteparadis-problem, påstår Fjeldskår.– Det er feil. Sveits har utbytteskatt. Og jeg skatter nøyaktig likt sveitsere. Han kaller Sveits for et skatteparadis fordi de driver landet mye mer effektivt enn hva vi klarer. Verdens høyeste skattenivå er rettferdig, utvikler likhet og trygghet, mens verdens mest effektive, offentlige sektor skal vi bare kalle ett skatteparadis. For en hykler, svarer Rugseth. Sveits-flyktning Jens Rugseth: Slik vil han skatte nordmenn

Databutton

Det var ingen liten feiring da Morrow Batteries åpnet Norges første batterifabrikk i august. Tilsynelatende hele den politiske eliten var tilstede. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) samt LO- og NHO-toppene Peggy Høssen Følsvik og Ole Erik Almlid satt pent og pyntelig på første rad, da Morrow-sjef Lars Christian Bacher fra scenen erklærte øyeblikket som historisk.Det manglet heller ikke med lovord og god stemning da Støre klippet snoren og offisielt åpnet fabrikken i Arendal. Dette er begynnelsen på en viktig industriell satsing, var statsministerens budskap.Men selv ønskene til Norges mektigste politikere og organisasjonsledere må vike for Arendals lokalpoliti.I de påfølgende månedene har byråkratiske utfordringer kommet på løpende bånd, og selskapet mangler mellom 60 og 100 arbeidere som er nødvendige for å ferdigstille fabrikken. I utgangspunktet var Morrows plan å begynne kommersiell produksjon i år, men nå er prosjektet forsinket med opptil fire måneder.NachspieletMed det bakteppet inviterte Morrow til åpent folkemøte på fabrikken i Arendal, der oppdatering om batterifabrikkens fremtid sto på agendaen, og over 100 personer møtte opp.I motsetning til åpningen, som var inne på fabrikken, ble møtet holdt i en koreansk restaurant rett ved siden av. Knappe to dager etter folkemøtet stilte Bacher i debatten, der han forsvarte Morrow til et hylekor av skepsis. Panelet inkluderte First-forvalter Ole Andre Hagen, investor Øystein Stray Spetalen og professor Ragnar Torvik ved NTNU.Kritikken var enstemmig: Batteriprosjektet kan ikke bli lønnsomt i Norge, konkurransen fra Kina er for hard og staten burde ikke støtte slik virksomhet.Mot slutten av oktober er altså bakrusen fra, eller kontrasten til, Morrows store åpningsfest enorm.– Legger oss flateMen den tidligere Equinor-toppen tviholder på batteriprosjektet. At det blir vanskelig å gjennomføre er han likevel åpen om. – Dette er en jo ekstra utfordring vi må håndtere, sier Bacher om arbeiderne som ble stoppet. MINDRE FEST: Morrow holdt åpent folkemøte for å oppdatere lokalbefolkningen om fremdriften.  Foto: Celina Ryssdal Han legger til at organisasjonen bretter opp ermene. For arbeiderne som ble stoppet av politiet i september mener han tillatelsene egentlig var på plass. – Arbeiderne hadde gjort alt riktig, problemet var at de jobbet litt for lenge. Hverken vi eller de hadde helt kontroll på det, men det har vi strammet inn og skjerpet opp på. Vi legger oss helt flate på at sånn skal det ikke være.Men at arbeidere ble stoppet i oktober, og foreløpig ikke har fått lov til å begynne å jobbe, kom som en total overraskelse. I begge tilfeller er det snakk om arbeidere som er sendt fra underleverandører for å ferdigstille fabrikken. Nå er det tolkningen av en forskrift for teknisk ekspertise fra land utenfor EØS som skaper krøll.– Vi opplever at lokalpolitiet tolker forskriftene på en ny måte. Vi hadde holdt på med dette i ti måneder da det kom henvendelser som skapte usikkerhet og stoppet fremdriften, sier han, og legger til:– Vi er helt nye på dette, og prøver bare å forstå hvordan vi skal gjøre alt riktig. HAPPY: Lars Christian Bacher under åpningen av batterifabrikken.  Foto: Eivind Yggeseth I tillegg til produksjonsutsettelse skaper situasjonen usikkerhet rundt forholdet til leverandørene. Bacher sier flere nå holder igjen personell, fordi arbeiderne risikerer å bli stoppet på flyplassen.– Utfordringen da er at de kanskje sender arbeiderne til andre prosjekter i stedet, sier han.KostnadssmellSummen av det hele gir en merkostnad på opptil 100 millioner kroner. Det er svært uheldig for batteriselskapet, som allerede avhenger av at staten innvilger et lån på 1,5 milliarder kroner. «Det vil være behov for ytterligere finansiering i tredje kvartal 2024 for å sikre tilstrekkelig likviditet gjennom hele året,» skrev selskapet om lånesøknaden i fjorårets årsrapport.Nå har tredje kvartal kommet og gått, men noe lån er ikke innvilget.– Vi flyter fortsatt, sier likevel batterisjefen.Han legger imidlertid ikke skjul på at lånet er helt avgjørende. PAUSE: Lars Christian Bacher tar en fot i bakken under Morrows folkemøte.  Foto: Celina Ryssdal Innovasjon Norge bestemmerDet er Innovasjon Norge som holder Morrows fremtid i sine hender. De har fått oppgaven av å forvalte Grønn Industrifinansiering, som skal dele ut fem milliarder kroner på vegne av regjeringen. Det er også denne ordningen som Morrow har søkt om lån gjennom.Overfor E24 har næringsdepartementet bekreftet at batteriselskapet kvalifiserer for å søke gjennom ordningen, som av andre har blitt omtalt som skreddersydd for Morrow.Men Grønn Industrifinansiering ble lansert i september, altså på tampen av kvartalet selskapet satte som frist i årsrapporten. Videre er normal ramme for lån satt til 100-500 millioner kroner.På vegne av Innovasjon Norge sier rådgiver Gro Warholm at normal saksbehandlingstid ventes å være omkring tre til seks måneder. I beste fall vil altså batteriselskapet motta lånet rundt årsskiftet.– Åpnes det for lån som er 5-15 ganger så store som rammene dere har oppgitt?– På generell basis vil vi kunne vurdere høyere og lavere beløp, men dette vil da være avvik fra ordinære retningslinjer. Avvik vil kreve gode begrunnelser og avhenge av en rekke faktorer, sier hun.Avhenger av statenDet er allerede skutt inn 3,2 milliarder kroner i batteriselskapet, i tillegg til direkte statlig støtte på over 600 millioner kroner. Ifølge Bacher står det ikke på vilje hos private investorer, men det siste kapitalbehovet må likevel dekkes av AS Norge:– Slik kapitalmarkedet fungerer nå forventer investorer å se denne typen bidrag fra staten, fordi støtte er det sterkeste signalet på at dette er et viktig satsingsområde for Norge.– Selvfølgelig hadde det vært fint å få stipend, og ikke lån, slik EU deler ut. Men når Norge har sagt at det ikke er måten de vil bidra på, nøyer vi oss med lån, sier Bacher. TUNGTVEKTERE: Erna Solberg, Peggy Hessen Følsvik og Ole Erik Almlid satt på første rad under Morrows fabrikkåpning,  Foto: Eivind Yggeseth Halvt fullt glassEtter Freyr meldte at de ville flytte til USA, er Morrow den eneste store fabrikksatsingen i Norge. Dersom de ikke skulle få til lønnsom produksjon, vil det være lite igjen av batterisatsingen til tidligere næringsminister Jan Christian Vestre. Men om de kommer seg på bena vil det være en lykkelig slutt på det som har vært et dystert kapittel i det skandinaviske batterieventyret.Krisene har ingen ende villet ta for svenske Northvolt, som blør penger, sliter med skalering og sier opp ansatte. Også Freyr har gjort en ny nedbemanningsrunde i år.– Vi har havnet i en situasjon der vi får litt utsettelser, som Northvolt og Freyr, og de fleste vil nok tenke at det er samme sak. Men for oss er det viktig å eie vår forsinkelse, og forklare at det skyldes helt andre ting, som delvis er utenfor vår kontroll. Det har ingenting med at vi ikke får til å produsere, sier Bacher.– Men forstår du skepsisen som oppstår til batteriprosjekter i Norge, når alle disse nyhetene kommer parallelt?– Vår utsettelse skyldes helt andre forhold. Men generelt avhenger dette litt av om man ser glasset som halvt fullt eller halvt tomt. Når vi først har satt i gang med dette, må vi ha tro på at vi skal få det til. Vi har vært veldig tydelige hele veien på at det ikke vil være lett. Samtidig trenger Europa batterier.– Gjør vi det? Satt på spissen, er det ikke fantastisk fra et grønt skifte perspektiv dersom Kina ønsker å overstrømme markedet med billige batterier?– Både ja og nei. Ut ifra argumentasjonen er svaret at man ikke trenger egen produksjon, men Kina vil ikke klare å møte den globale etterspørselen alene. Selv deres kapasitet er ikke nok å nå klimamålene.– Det aller viktigste er kanskje forsyningssikkerhet. Mange aktører ønsker flere ben å stå på i forhold til hvor de får innsatsfaktorene fra. FULLT HUS: Hundre personer møtte opp på fabrikken for å høre ledelsen snakke om Morrows fremtid.  Foto: Celina Ryssdal – Tar det som en utfordringFra et økonomisk perspektiv har batterisatsingene blitt dømt nord og ned.Det er «vitenskapelig og markedsmessig umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk,» mener Spetalen. Heller ikke Hagen har særlig tro på prosjektet. Det begrunner han med at den globale produksjonskapasiteten vokser raskere enn etterspørselen. «Utsiktene for å kunne tjene penger på en ny batterifabrikk er nesten en matematisk umulighet,» konkluderte han dermed i Finansavisen i september.Men de innvendingene går ikke inn på Bacher.– Våre tall viser at de tar totalt feil, og jeg er sikker på at vedkommende vil investere i oss hvis og når vi går på børs, sier han, og legger til:– Vi tar slike utsagn som en utfordring.

Freyr

Investtech opererer med en egen hold-deg-unna-portefølje. Formålet er å vise investorer hvilke aksjer man, ifølge Investtechs analyser, bør holde seg unna. Dette kan være aksjer med høy risiko i forhold til mulig oppside, negativt teknisk bilde, negative innsidere og/eller at aksjene vurderes vesentlig svakere enn markedsindeksen. Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX) Valgt periodeFra Sun Oct 27 2024Til Fri Nov 01 2024 I løpet av den seneste uken klatret porteføljen 0,7 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,0 prosent. Det betyr at porteføljen er ned 77,6 prosent hittil i år, mens Oslo Børs har gått opp 9,6 prosent.Venter kursfall i EAM SolarDenne uken vraker Investtech Lifecare til fordel for EAM Solar. Siden Lifecare ble tatt inn i porteføljen i midten av juli har den falt 23,8 prosent. Analytiker Geir Linløkken er fortsatt negativ til Lifecare, men etter at selskapet har gjennomført en emisjon mener han nedsiden er mindre enn tidligere.– Risikoen og nedsiden i EAM Solar anses nå som svært høy. Aksjen er den aller mest volatile på hele Oslo Børs, og anses som en soleklar lottoaksje, sier Geir Linløkken i Investtech. EAM Solar. Illustrasjon: Investtech. Han understreker at EAM Solar ligger i en bred, fallende trendkanal, samtidig som volatiliteten i aksjen er svært høy, med gjennomsnittlige kurssvingninger på over 100 prosent pr. måned.– Det kan lokke investorer som søker raske gevinster til aksjen, men statistisk har slike aksjer gjort det svært dårlig, sier Linløkken.Utvalget i hold-deg-unna-porteføljen er basert på de tekniske indikatorene som Investtech legger mest vekt på, henholdsvis trend, formasjoner, støtte og motstand og volum. Trend er det aller viktigste, og den porteføljeansvarlige forsøker å finne aksjer som ligger i fallende trend på mellomlang eller på kort sikt. Hold-deg-unna-porteføljen   AutoStore -48,6 prosent BerGenBio -75,5 prosent Ensurge Micropower -36,0 prosent Elliptic Laboratories -4,2 prosent Norse Atlantic -27,2 prosent Norsk Titanium 2,2 prosent poLight -0,6 prosent EAM Solar - Prosentvis utvikling siden aksjen ble tatt inn i porteføljen.

Autostore

– Selskapet har ført samtaler med et sveitsisk, et amerikansk og et tysk selskap, men disse er nå satt på vent på grunn av selskapenes finansielle situasjon, opplyser Erlend Skagseth, styreleder i Apim Therapeutics og partner i Sarsia Seed.Dagens Næringsliv fortalte i 2010 om den nye kreftmedisinen Apim, som skulle gjøre cellegift mer effektiv. Den nye medisinen skulle ha svært god effekt på flere leukemityper og på prostatakreft, og være unik i sitt slag.Men 15 år etter stiftelsen av Apim Therapeutics ser ikke selskapet ut til å være i god form økonomisk. Apim Therapeutics   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 0,0 0,1 Driftsresultat −19,0 −26,8 Resultat før skatt −18,5 −26,4 Årsresultat −18,5 −26,4 Eiere: Sarsia Seed (27,0 %), Trond Mohn Forskningsstiftelse (18,3 %), Investinor (15,0 %), Birk Venture (Hans Ivar Robinson, 3,0 %), Altitude Explorer (Grunde Eriksen, 2,8 %), Skips AS Tudor (Thomas Wilhelmsen, 2,5 %), Marit Otterlei (2,1 %), Krakr (Kåre Rommetveit, 2,1 %), andre (27,3 %). «Selskapet har hatt negativ kontantstrøm i en årrekke som følge av at selskapet har vært og fortsatt er i en utviklingsfase», skriver styret i selskapets årsberetning.I et vedlegg til regnskapet kommenterer revisor at det er usikkerhet om fortsatt driftI årsberetningen heter det videre at plattformteknologien i selskapet er bekreftet, men at det gjenstår «betydelig arbeid med testing og forsøk med tilhørende dokumentasjon før sluttprodukt kan lanseres».«Dette er kapitalintensive løp og styret følger likviditetssituasjonen tett», heter det. INVESTOR: Grunde Eriksen, Altitude Capital. Foto: Eivind Yggeseth – Store forventningerSarsia Seed har vært investert siden 2010. I 2017 kom Rune Rinnan fra Televenture, Investinor og Trond Mohn inn på eiersiden i Apim Therapeutics. Senere kom Grunde Eriksen med på laget.Tidligfasefondet Sarsia Seed i Bergen har satset tungt på biotek, farma, og sykdomslindrende, medisinsk teknologi siden starten i 2006. I Apim Therapeutics er Sarsia største eier, og selskapet ble spesielt trukket frem i et oppslag om Sarsia Seed i Finansavisen for fire år siden.– Vi har store forventninger, sa Skagseth da.Da var Apim Therapeutics i avslutningen av fase 1-studier i Australia, og planen var å sende selskapet ut i markedet for å hente mer penger.– Vi har en eierandel på 32 prosent og ved forrige emisjon var prisingen på 173 millioner kroner. Det var imidlertid før studier, så verdsettelsen er nok vesentlig høyere nå, uttalte Skagseth i 2020. INVESTOR: Thomas Wilhelmsen. Foto: Iván Kverme Krig, pandemi og renterMen etter fire år med pandemi, krig og høye renter er det sannsynligvis bare ruiner igjen av verdsettingen. I 2023-regnskapet har selskapet en bokført egenkapital på 60 millioner kroner.Av dette er 48 millioner et langsiktig lån til datterselskapet Therapim Pty Ltd.I årsberetningen står det at styret har satt i gang en prosess med sikte på innhenting av ny kapital for videre utviklingsløp. – I praksis må man ut av Norge «Aksjonærene har gitt uttrykk for at de vil bidra med ny kapital ved behov for å sikre videre drift av selskapet og det er i tillegg dialog med nye mulige investorer», skriver styret.Da årsregnskapet ble avgitt i mai var ingen ny kapitaltilførsel formalisert.«Dersom ledelsen ikke lykkes med innhenting av ny kapital, vil selskapet ikke være i stand til å betjene sine løpende forpliktelser etter 2024», heter det.Skagseth opplyser at selskapet ble tilført omtrent 6 millioner kroner i ny kapital i januar 2024, og at det er dekning for alle kostnader et godt stykke inn i 2025.Selskapet har imidlertid en liten juvel gjemt i regnskapet: Et fremførbart underskudd på 134 millioner kroner. Det kan utnyttes dersom en kjøper befinner seg i samme bransje. Helsetapssluk henter penger: – Det har vært tøffe år Jobber med alternativerHøsten 2022 var planen å fusjonere Apim med børsselskapet Nordic Nanovector, men transaksjonen ble stanset av generalforsamlingen i Nordic Nanovector.– Etter at fusjonsavtalen ble nedstemt, har selskapet videreført to ulike strategier både for å finansiere selskapets videre utvikling og for å legge til rette for realisering av aksjene, oppsummerer Skagseth. Tok exit til superinvestor Det ene beskriver han som en reversert fusjon med noterte selskaper som har behov for ny klinisk «pipeline» samt finansiering fra spesialiserte venture-kapitalfond.Skagseth opplyser at det også pågår avklaringer med en standardsettende amerikansk organisasjon som tilbyr å finansiere studier ved amerikanske spesialiserte klinikker innen kreftindikasjonen sarkom.– En slik fremdrift kan være utløsende for at venture-kapital og spesialistinvestorer involverer seg, selskapets teknologi er på absolutt høyeste nivå, og vi har fortsatt store forventninger sier Skagseth.Han viser til at det i Australia er gjennomført en fase 1-studie på pasienter som hadde avsluttet all annen behandling, med overbevisende data og klare signaler på effekt.Skagseth legger til at det er gjennomført to andre studier som skal ha gitt solid grunnlag for videreførte studier. 13 bioteknologiselskaper på børs: – En del har trolig ikke livets rett Embed: APIM THERAPEUTICS AS

APIM Therapeutics

Flere med tung kompetanse fra norsk dagligvare.

Palett