News

Tilbyr tyske kunder Teslas skalerbare batteriløsning.

Otovo

Fjong-gründer Sigrun Syverud og tidligere Katapult-profil Nina Heir har blitt valgt inn som styremedlemmer etter å ha investert i gravid- og barselappen som nå skal utvide konseptet.

Bookingplattformen Bookd meldte oppbud før helgen.

Bookd

Arctic Securities-analytiker Roy Tilley mener SpareBank 1 Sør-Norge leverte et blandet resultat for tredje kvartal. Egenkapitalavkastningen var på 16,2 prosent i kvartalet, eller 12,8 prosent justert for engangsposter, mens 12 måneders lånevekst var på 6,1 prosent, noe som var over markedsgjennomsnittet.Tilley forventer ytterligere vekst når kapital- og driftsmessige synergier realiseres. Arctic Securities opprettholder sin kjøpsanbefaling, samtidig som analytikeren hever kursmålet fra 155 til 160 kroner. Analysefakta   Aksje: SpareBank 1 Sør-NorgeMeglerhus: Arctic SecuritiesAnbefaling: Kjøp (Kjøp)Kursmål: 160 (155) Resultatet på 5,2 kroner pr. aksje i tredje kvartal var 11 prosent under forventningene grunnet en nedskrivning på Folkeinvest og høyere utlånstap. Kjerneinntektene var i tråd med estimatene, og kostnadene var relativt stabile justert for fusjonskostnader.Kapitalsynergiguidingen på 2,5 milliarder kroner ble bekreftet av ledelsen i tredje kvartal.Tirsdag omsettes SpareBank 1 Sør-Norge for 144,40 kroner, ned 0,7 prosent.Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT, og justert av Finansavisens journalister.

Folkeinvest

De to fintech-selskapene går sammen for å levere tjenester som skal forbedre verktøyene i kampen mot finansiell kriminalitet.

Skal samarbeide med Azets 50 regnskapskontorer.

Kravia

Nordmenn har siden 2015 hatt rett til å få refundert utgifter til helsehjelp mottatt i et annet EØS-land. Det er det få som vet om, ifølge gründeren i Dr. Fast Track som vil hjelpe nordmenn ut av lange helsekøer.

Inspirert av den teknologiske utviklingen, og et skrikende behov for et “smartere” og mer kostnadseffektivt forsvar, har Bård Eker startet Eker Solutions. Selskapet er i full gang med å utvikle maritime droner som retter seg mot forsvarsindustrien, men også andre bruksområder som klimaforskning, og brann- og redningstjenester.– Vi er nå i dialog med en rekke ulike aktører, både brukere og kjøpere. Så langt har vi kun fått positive tilbakemeldinger, og vi har også fått innspill på nye bruksområder, sier entreprenøren til Kapital. Mange jern i ilden: Bård Eker, daglig leder i Eker Solutions. Foto: Hydrolift/Kruser Eker er en av landets mest profilerte industridesignere, med et navn tett knyttet opp mot fart og spenning. Han ble for alvor kjent gjennom eierskapet i Hydrolift, har selv konkurrert i båtracing og blant annet designet superbiler for svenske Koenigsegg Automotive. Det er imidlertid ikke kun høye hastigheter som står i hodet på 63-åringen. De siste årene har innovatøren fokusert mer på selvkjøring og allerede lansert den semi-autonome Hyke-fergen, som trafikkerer mellom Bekkhus på Kråkerøy og Vaterland på østsiden av Glomma. Han sier det nå bygges videre på denne erfaringen.– Vi ser at det vi allerede utvikler innen autonomi kan overføres til droner. Samtidig kreves det kompetanser som vi ikke sitter inne med, og da samarbeider vi med andre aktører, typisk teknologiselskaper. Vi bygger alltid på det vi allerede har, og utvider med det vi ikke har.– Lastebiler til havsDe nye båtene bygger i stor grad på standardiserte løsninger:– Vi ønsker til enhver tid å benytte mest mulig standardkomponenter. Spesielt viktig er det at fartøyene i første omgang vil ha en plattform tilpasset 20-fots ISO-containere, og så blir det opp til kundene om de vil sette en radar, sykesenger eller forskningsinstrumenter på plattformen. Vår nøkkelspiller pleier å si at vi utvikler lastebiler til havs, sier EkerDe ulike kundegruppene stiller ifølge Eker høyst forskjellige krav:– Hvis du skal slukke en brann vil du komme så raskt som mulig frem, og da blir hurtiggående dieseldrevne fartøy det mest hensiktsmessige. Militæret vil også kunne ha behov for hurtiggående fartøy. – Hva med elektriske fartøy?– Vi arbeider også med utvikling av elektriske fartøy, og disse er mer egnet til patruljering i forbindelse med for eksempel klimaforskning eller analyser av miljøutslipp, men kan også sees i forsvarssammenheng med både radarer og angrepsvåpen bakpå – sammen eller hver for seg.Ifølge Eker kan dronene også være et godt supplement til redningsflåten:– Vi leverer allerede fartøy til Redningsselskapet gjennom båttypen Smart Saver, og denne “smartnessen” ønsker vi å bygge videre på. Maritime droner kan ikke erstatte de eksisterende redningsfartøyene med spesialutdannet mannskap, men de kan bli et godt supplement. Redningsfartøyer benyttes i tillegg til buksering, altså slep og flytting, og skal du buksere fartøy, kan du like godt sette på autopiloten, sier Eker. Store fartøyer: Eker Solutions arbeider med å utvikle seks forskjellige modeller. Bildet viser E50 som er elektrisk, 50 fot lang og har en marsjfart på 5 knop. Illustrasjon: Eker Solutions Et “smartere” forsvarDroner – både til havs og på land – fikk det store gjennombruddet i krigen i Ukraina. Samtidig har forsvarsutgiftene skutt i taket, og det tvinger forsvar i inn- og utland til å tenke nytt.– For to år siden gikk forsvarssjef Eirik Kristoffersen ut og sa at man i større grad burde benytte gjennomtenkte sivile produkter i Forsvaret, og på sett og vis var det det som gav oss ideen om maritime droner. Samtidig er satsingen et resultat av å ha jobbet med flere ulike kunder og leverandører i en årrekke. Ericsson og SAAB har vært direkte medvirkende, sier Eker.– Hva har vært problemene i Forsvaret? – Det at staten designer produkter som sendes ut på anbud fungerer dårlig. Offentlige myndigheter begynner å innse at de hverken er konstruktører eller designere. Det blir for dyrt, og man har derfor begynt å søke velfungerende sivile produkter som kan tilpasses eller militariseres, utdyper Eker.En annen utfordring er ifølge Eker fokuset på store og dyre enheter:– Se bare på fregattene. Her kjøper man inn fem stykker for at én alltid skal være i drift. Men når én plutselig ikke lenger er tilgjengelig, er man allerede skadeskutt. Dessuten blir det veldig mye penger på store og dyre enheter som bygges utenfor landet. Derfor er det viktig å spørre seg om ikke mindre og rimeligere enheter kan være mye mer effektive. Tenker nytt: Forsvaret sikter mot å bli “smartere” og mer kostnadseffektivt. Her ved forsvarssjef Eirik Kristoffersen under Arendalsuka i 2023.  Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Er allerede i gangEker tror at regelverket for maritime droner blir flaskehalsen fremover.– Under autonom kjøring vil det alltid være folk som kan gripe inn, ikke minst i startfasen. Fremover vil det bli knallhard jobbing innen både utvikling av regelverk og teknologi, men teknologien vil sannsynligvis ligge i forkant av regelverket. Utviklingen av et regelverk kompliseres av at man tross alt er på åpent hav, og da blir det mange myndigheter som må involveres.– Er det paralleller til selvkjørende biler?– Som med selvkjørende biler er det viktig å komme i gang. Bilene har kjørt på hus, bygninger og andre objekter, men dette er en del av prosessen, og det er slik man lærer, sier Eker. I drift: Semi-autonom Hyke-ferge i trafikk mellom Bekkhus og Vaterland i Fredrikstad. Foto: Hyke Vil bygge i NorgeEker omtaler seg som norgespatriot, men sier det også er andre grunner til å bygge i Norge:– Når vi møter offentlige myndigheter, får vi ofte høre at “ja, det er et fint produkt, men dere må bygge det i Norge”.– Er det alltid mulig?– Jeg forsøker alltid å bygge her hjemme, selv om det ikke alltid er det mest lønnsomme. Fordelen er at man ofte får bedre kontrollmuligheter mht. produktkvalitet, og det gir mest mening fra et bærekraftperspektiv. Samtidig finnes det offentlige kunder som vil kreve at produktene de kjøper helt eller delvis skal bygges i deres hjemland. Som jo også er fornuftig fra et bærekraftperspektiv. Dette er viktige avveininger som må evalueres og kommuniseres riktig, avslutter Eker.

Hyke

Løsningen for kredittstyring ble blant annet tilbudt gjennom et samarbeid med Danske Bank.

Axeptia

Inherit Carbon Solutions skal fjerne CO2 fra biogassproduksjon for 120 millioner kroner.

Inherit Carbon Solutions