News

– Vi bygger et Amazon for gjenbruk, erklærte Wanda Group-gründer Lars Syse Christiansen da Finansavisen møtte ham i juli 2023.Fiksing av klær, skoreparasjon, ski- og brettprep, sykkelservice og reparasjon av turutstyr var noen av tilbudene som sto på menyen for gjenbruksselskapet, som gikk ut med skyhøye ambisjoner.Tanken var at Wanda skulle hente og bringe løsøre hjemme hos kundene. Som del av operasjonen skulle selskapet tjene penger på lagertjenester, reparasjon, service og bruktsalg.Ideen var rett og slett fleksibel lagring av ting du ikke har plass til i hjemmet ditt, som skiutstyr om sommeren og sykler om vinteren.Sentrum i Wanda-operasjonen var et logistikkbygg på Kløfta, mellom Oslo og Gardermoen.– Når vi har bevist den økonomiske bærekraften i driften i Norge, satser vi på europeisk ekspansjon, akkurat som i Otovo, sa Christiansen, som tidligere var finansdirektør i det børsnoterte solcelleselskapet.– Har ikke lykkesMandag ble det åpnet konkurs i Wanda Group ved Oslo tingrett.– Selskapet har ikke lyktes med å få på plass finansiering, og har ikke finansiering til drift, sier Tom Arnøy, styreleder i Wanda Group.Til daglig er Arnøy seniorpartner i Proventure, et Trondheim-basert selskap som investerer i bedrifter i tidlig fase.Han vil imidlertid ikke kommentere om Proventure var villig til å stille opp med mer kapital.– I denne sammenhengen er jeg styreleder i Wanda Group, sier Arnøy. STYRELEDER: Tom Arnøy i Proventure Foto: Rune Sævik/Proventure – Tar seg opp– Selskapets samlede gjeld er estimert til 13,2 millioner, og det inkluderer leverandørgjeld, lån og så videre. Det endelige tallet vil avklares gjennom konkursbehandlingen, sier Arnøy.Selskapet har imidlertid slitt i flere måneder. De røde lampene lyste for fullt da Finansavisen i september skrev at Wanda Group var rammet av både pengekrise og full krangel.– Selskapet er avhengig av finansiering relativt snart, så det er noe som blir jobbet med, sa styreleder Tom Arnøy for tre måneder siden.I løpet av vår- og sommermånedene var Wanda Group gjennom en hestekur for å kutte kostnader i kampen for å overleve.30 ansatte ble til seks, og Ole-André Riga-Johansen ble utnevnt til daglig leder. Fra før var han teknologi- og produktsjef, og dermed fikk han tre roller å bekle. Børsten brakk for vaske-app – Jeg tenker at det er mye å bygge på i Wanda. Vi er kanskje litt tidlig ute, men man ser at strømningene for sirkulær økonomi tar seg opp, og vi er godt rustet for å ta del i det, sa Riga-Johansen.I tillegg til Proventure har Wanda hatt sterke investorer som Posten, Obos, Norselab og Fredensborg på eiersiden.Wanda Group har så langt brent av 142,5 millioner kroner av investorenes penger, og trengte ytterligere 10 millioner kroner før de når lønnsomhet.Det opplyste Arnøy til Finansavisen i september. Jackpot for supervaskere – selger til Ryde-eier Begynte i XXLFor under halvannet år hadde gründeren i Wanda Group ennå optimismen i behold.«Vi har snudd oss raskt mot lønnsomhet, og kan tjene penger på driften i Norge i løpet av 2024», sa Lars Syse Christiansen til Finansavisen i juli 2023.Christiansen er styremedlem i selskapet ved siden av jobben som finansdirektør i XXL. – Vi tjener penger på andres død og sorg Også i september ble det oppgitt å være overskudd på deler av driften. – Vi har god lønnsomhet i lagerdelen, og det er tjenester folk vil ha. Hvor lang tid jeg har på meg er det investorene og kundene som bestemmer, sa Riga-Johansen.Finansavisen har vært i kontakt med Christiansen i forbindelse med konkursåpningen, men han har ingen kommentar. – Som å samle katter uten innhegning Embed: Wanda Group AS

Otovo

Morrow Batteries og eierne kom nylig med et nødrop til regjeringen, der de beskrev vanskelige forhandlinger med Innovasjon Norge om et statlig lån. Næringsministeren vil ikke blande seg.

Morrow

– Vi er litt forsinket i forhold til det vi tidligere har uttalt. Vi planlegger ambisiøst, men ting tar tid, sier Per Øhlckers, daglig leder i nanoCaps.Finansavisen fortalte i fjor om professoren i mikro- og nanoteknologi som mente å ha funnet et skikkelig gullegg. Han snakket om disruptiv teknologi i et milliardmarked og banebrytende kraftpakker til bilindustrien.– Krevende kapitalmarkedDa hadde oppfinneren hentet inn 6 millioner kroner i investorkapital. Videre skulle mellom 40 og 70 millioner hentes inn til skalering, og volumproduksjon skulle rulles ut innen utgangen av 2024.Men idet 2024 ebber ut, foregår det kun pilot- og småskalaproduksjon i regi av nanoCaps. Selskapet hentet inn 5,5 millioner kroner i februar i år, men emisjonen på et tosifret millionbeløp er ikke blitt gjennomført.– Kapitalmarkedet er krevende for tiden. Investorene er forsiktige, og det virker som interessen for grønn energi har kjølnet mye, sier Øhlckers.Superkondensatorer er produktet med milliardpotensial som Øhlckers siktet til.Disse elektroniske komponentene brukes i tog, vindmøller, elektriske kjøretøy, nettbalansering, elektriske fartøyer, elektroniske kretser for trådløse sensornettverk og IoT-systemer.Øhlckers startet selskapet i 2021. Da var det basert på mer enn ti års forskning på sammenkoblede, kryssbundne karbonnanofibre som elektrodemateriale.Det som skiller nanoCaps' superkondensatorer fra andre er deres unike elektrodekonstruksjon.– Mens dagens teknologi bruker aktivert karbon, benytter nanoCaps en patentert prosess som involverer en kjemisk dampfase-deponeringsmaskin. Dette er en kraftpakke, har Øhlckers tidligere forklart til Finansavisen nanoCaps   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter0,10,2Driftsresultat−3,0−1,0Resultat før skatt−3,0−1,0Årsresultat−3,0−1,1Eiere: Xpmems (Kelly Chen og Xuyuan Chen 33,4 %), Diamond Nanomachine (Per Alfred Øhlckers, 28,4 %), MTI Vekst (11,6 %), Gmcc Eloectronic Technology Wuxi Co (7,9 %), Spilder Holding (Simon Hansen Elvestad, 3,3 %), Villafett & Sønner (Per-Christian W. Fett, 2,3 %), andre (13,2 %). – Trenger finansieringNanoCaps driver ikke med batterier, men med superkondensatorer. Likevel merker Øhlckers et stemningsskifte etter at en serie negative nyheter fra Freyr, Morrow, Northvolt og Beyonder.– Katastrofene med batteriselskapene har gitt skepsis, selv om vi har en helt annen teknologi og bare med et mindre overlapp i markedene, sier Øhlckers.– For oss er timingen likevel riktig for en emisjon på mellom 40 og 70 millioner. Det er nå vi bør investere i høyvolum produksjonsutstyr og infrastruktur for å akselerere veksten, legger han til.I sommer hadde nanoCaps lovende diskusjoner med en investorgruppe om å dekke kapitalrunden, men investorene trakk seg.Gründeren mener selskapets største operasjonelle utfordring er at det trengs mer såkornfinansiering.– Hva gjør deg likevel overbevist om at dere kan skaffe investorkapitalen som trengs?– Mange andre oppstartselskaper med en spennende teknologi må skape et nytt marked. Vi vil selge superkondensatorer inn i et modent verdensmarked som i dag er på rundt 50 milliarder kroner i året med en årlig vekst på rundt 15 prosent. Med disruptivt bedre teknologi til lavere pris enn konkurrentene har vi allerede nå en millionkontrakt vi starter å levere på, svarer han.– Vil unngå brannsalgIfølge et nyhetsbrev til aksjonærer har selskapet inngått samtaler med en lokal eiendomsaktør for å skaffe nye lokaler. De skal ligge på Bakkenteigen i Horten, på nabotomten til dagens lokaler.For øyeblikket har selskapet minimert driftskostnadene. Dermed er det penger til å opprettholde driften fram inn i første kvartal 2026.– Dette gir oss rimelig tid til å organisere neste egenkapitalutvidelse til en aksjekurs som er rettferdig og reflekterer selskapets verdi, og dermed unngå et brannsalg, mener Øhlckers.Selskapet ble verdsatt til rundt 50 millioner kroner i forrige kapitalrunde. I den kommende runden skal verdsettingen være mellom 67 og 100 millioner.Embed: nanoCaps AS

Beyonder

Styret skal iherdig ha forsøkt å løse de økonomiske problemene.

Svenske Apotea fortsetter sin sterke børsdebut.

Finanstilsynet har gitt Fearnley Securities en i norsk sammenheng rekordstor bot på 25 millioner kroner for ulovlig spredning av innsideinformasjon med utgangspunkt i tre aksjeplasseringer.En av dem gjaldt et stort aksjesalg i Bergen Carbon Solutions (BCS) fra det som på tidspunktet var klart største eier, et børsnotert investeringsselskap med investeringer i fornybar energi, i august 2022.Finanstilsynet mener Fearnley i forbindelse med salget har gitt visse investorer opplysninger om salgsordre, størrelsen på aksjeposten og forventet rabatt og kjøpsinteresse fra personkretsen rundt selger som indikerte at det var realistisk at det kom til å bli plassert en større aksjepost i BCS til en rabattert kurs innen kort tid.– Det hasterMandag 8. august 2022 kl. 17:40 ble en plassering på 2 millioner aksjer til kurs 37 kroner håndtert av Fearnley, men den opprinnelige salgsordren som meglerhuset mottok gjaldt salg av opptil 2,5 millioner aksjer.Allerede fredagen i forveien var det kontakt mellom meglerhuset og selgeren av aksjene, ifølge lydopptak tilsendt Finanstilsynet, men samtalene viser at det må ha vært kommunikasjon om aksjeposten også på et tidligere tidspunkt.I en samtale mellom de to mandag 8. august kl. 11:28, gir selgers representant uttrykk for at vedkommende vil bli kvitt aksjene raskt. – Jeg skal selge 2,5 millioner aksjer […] jeg tror det haster […] om vi da setter dem på 37 eller 40 spiller ikke noen rolle, jeg vil bare ha ut de 2,5 millioner aksjene for å få ned eksponeringen […] Poenget er at vi vil under 20 prosent […] De skal ut den uken her.Videre går det frem at selgers representant vil ta minimum 10 prosent av aksjeposten privat.– Vi er ikke i styret eller noen ting. Det er ikke innside. Bergen Carbon Solutions (BCS) Valgt periodeFra Mon Dec 09 2019Til Mon Dec 09 2024 En halvtime senere foregår det en samtale mellom meglersjefen i Fearnley og en av aksjemeglerne.– Bergen Carbon […] mandatet er å selge 2,5 millioner aksjer for [selger] i løpet av uken, discounten får bare bli det det blir […] [selgers representant] tar 10 prosent av dealen privat […] få tatt de ut i løpet av uken, om det skjer i dag eller i morgen eller noe sånn […] det må bli gjort i løpet av uken, sier meglersjefen.Noen minutter senere samme dag prater daglig leder i Fearnley med en potensiell investor.Daglig leder navngir selger og opplyser at vedkommende ønsker å selge seg ned i BCS fra en eierandel på 22 prosent til 18 prosent, og at dette utgjør cirka 2,5 millioner aksjer. Investor får også informasjon om at selgers representant ønsker å ta en del av posten privat.– Så er spørsmålet, hvor stor må rabatten eventuelt være, sier Fearnley-sjefen.Investor sier at han allerede har sagt til en av Fearnleys meglere at han tar 100-300.000 aksjer.– Men det monner ikke så mye det da?– Vi må jo ned på sånn godt under 40, altså vi må et stykke under 40 vel?, fortsetter daglig leder.– 35, da er det jo veldig interessant […] På 35 kan jeg sikkert hvertfall ta en halv million, eller mer. 37 blir sikkert med hvis posten går, svarer investoren, og sier han kan være med og at han skal tenke på det.Mot slutten av samtalen sier daglig leder: – Ikke gjør noe på det på børs da, for [selgers representant] vet at jeg snakker med deg. Fearnley Securities får bot av Finanstilsynet Endte i kursmassakreKursen ble fastsatt gjennom en bokbyggingsprosess av Fearnley i børsens åpningstid. En rekke investorer ble kontaktet av Fearnley-meglerne frem mot børsens stengetid, og de får ulik grad av informasjon om den aktuelle posten. De fleste investorene får informasjon om salgsordrens størrelse og at det forventes en betydelig rabatt med kurs ned mot 35 kroner pr. aksje. Flere får også informasjon om foreløpig interesse i ordreboken.I samtale mellom en av Foretakets meglere og en investor mandag spør investor:– I den Bergen Carbon, er jeg innsider i den fram til den er satt eller?– Nei, det er jo en blokk dette her da […] Så det er ikke noe innside, svarer megleren.Investor spør om det vil si at han kan selge aksjene nå, og megler svarer:– Jeg håper ikke at du liksom ødelegger. Da blir det ikke noe, da kommer det ikke til å skje noe […]. Men det er ikke noe innside, det er bare en blokk vi forsøker å plassere. Det er ikke noe plassering, altså det er ikke noe emisjon eller noe sånt. Det er bare en annenhåndstransaksjon, så det er ikke noe wall-crossing eller innsidegreier.I samtalen informeres investor også om at det er god interesse for å kjøpe aksjer i blokken, og at de allerede har dekning for 1,5 million aksjer etter å bare ha spurt fire stykker. Megler sier også at kursen blir rundt 36-37 kroner pr. aksje.Tildeling av aksjer til 28 investorer  skjedde etter at børsen var stengt 8. august 2022. Åpningskursen i BCS-aksjen mandag 8. august 2022 var 46,50 kr. pr. aksje. Kursen på 37 kroner pr. aksje var dermed 20,4 prosent lavere enn åpningskursen, og 15 prosent lavere enn sluttkursen samme dag som endte på 43,55 kroner. I dagene etter transaksjonen ble BCS-aksjen omsatt ned mot 31 kroner.Eksklusiv informasjonFinanstilsynet mener investorene som ble kontaktet av Fearnley fikk ulik informasjon, men minst én potensiell investor fikk også opplyst fullt navn på selger, og minst en annen investor forstod hvem som var selger.I dialogen med investorene fremgår det dessuten at det forventes en betydelig rabatt på 10-15 prosent, og flere investorer får også informasjon om foreløpig interesse i ordreboken. Eksempelvis ble det i en samtale nevnt at Fearnley hadde dekning for 1,5 millioner aksjer «etter bare å ha spurt fire stykker», mens en annen potensiell investor fikk opplyst at selgers representant og et par andre rundt selger «er med å ta privat». SVARER: Styreleder Marius Hermansen i Fearnley. Foto: GLENN ROKEBERG «Det anses som klart at en fornuftig investor sannsynligvis ville benyttet Fearnleys opplysninger om salgsordren, størrelsen på aksjeposten, forventet rabatt og kjøpsinteresse fra personkretsen rundt selger som en del av grunnlaget for sine investeringsbeslutninger, fordi informasjonen kan antyde en forhøyet risiko for kursnedgang i BCS-aksjen», skriver Finanstilsynet.Det samme gjelder for opplysningen om navnet på selgereren. Det siste ble uttrykkelig adressert av en potensiell investor, som ikke fikk opplyst hvem som var selger, som blant annet uttalte:– Du kan si hvis det er [selgers representant] [...] så tør jeg ikke kjøpe for da faller dette som en stein.Finansavisen har vært i kontakt med konsernsjef Peter Wessel, som bekrefter at han tiltro som daglig leder i Fearnley i april 2021. Utover det henviser han til styreleder Marius Hermansen for kommentarer.– Vi har en policy om å ikke kommentere kundeanliggende eksternt, men tar de dialogene direkte. Styret tar kritikken fra Finanstilsynet svært alvorlig, legger saken bak oss og har allerede gjennomført nødvendige endringer, sier Hermansen.

Bergen Carbon Solutions

Den 4. desember ble det svenske nettapoteket Apotea notert på Stockholmsbørsen til en prising på 5,9 milliarder svenske kroner. Investorene har kastet seg over aksjen, og siden notering er verdiene opp nesten 50 prosent.I prospektet til Apotea fremgår det at 21 prosent av det totale apotekmarkedet i Sverige foregår over nett. Overfor investorene forespeiler Apotea at over 30 prosent av apotekmarkedet vil være på nett i 2028.Mens svenskene har omfavnet netthandel av legemidler, henger Norge betydelig etter. Det gir store vekstmuligheter, skal man tro den norske aktøren Farmasiet, som eies av oppkjøpsfondet Verdane og Stein Erik Hagens Canica.– I Norge skjer mellom 3 og 5 prosent av apotekhandelen over nett, litt avhengig av hvordan man regner. Da vi la vår vekstplan for fem år siden tok vi utgangspunkt i at Norge er et av verdens mest digitale land. Vi ser klare paralleller mellom utviklingen i Sverige og det som kan skje i Norge, særlig fordi markedene ligner hverandre regulatorisk. Vi er veldig optimistiske til at den digitale veksten vil akselerere her også, sier adm. direktør Elisabeth Haug i Farmasiet.– Hva skyldes den store forskjellen?– Den største forskjellen ligger nok i konkurransen. I Sverige satset Apotea tidlig og skapte økt konkurranse, noe som presset både markedet og lovgivningen i retning av nett. I Norge har det vært annerledes; vi har vært den eneste store utfordreren til de fysiske apotekene, og de store aktørene har primært ønsket å holde kundene i butikkene. Den norske apotekloven har så langt også favorisert de større aktørene som driver fysisk, sier hun.Kraftig vekst i årI 2023 hadde Farmasiet en omsetning på 597 millioner kroner og et driftsresultat på minus 70 millioner kroner. – I år forventer vi en vekst på over 20 prosent. Vi har nå over halvparten av markedet for nettapotek i Norge, så det er fortsatt mye å hente. Vårt nye lager i Vestby, som vi åpnet i fjor, gjør oss i stand til å håndtere betydelig vekst. Vi har gjort effektiv og trygg håndtering av legemidler til vårt fremste konkurransefortrinn, sier Haug.Siden 2019 har Farmasiet levert et samlet driftsunderskudd på 367,8 millioner kroner.– Når skal dere begynne å tjene penger?– Vi har guidet på at vi skal være lønnsomme i 2025, og det holder vi fast ved. For å oppnå dette må vi vokse videre og effektivisere ytterligere, men vi er godt rigget for dette. Apotekbransjen generelt krever skala for å bli lønnsom, særlig med tanke på sikker og effektiv håndtering av legemidler. Med vårt lager og logistikkoppsett kan vi doble størrelsen uten å måtte gjøre nye store investeringer, sier hun.Apotea satser i NorgeSiden Apotea allerede har 40 prosent av det svenske markedet, vier selskapet mye plass i prospektet til å skissere vekstmulighetene i Norge. En del av Apoteas virksomhet inkluderer det norske nettapoteket Apotera, som omsatte for 114 millioner svenske kroner i fjor.«Det norske markedet er identifisert som den viktigste vekstmuligheten utenfor Sverige på kort til mellomlang sikt, på grunn av dets likheter med Sverige når det gjelder regulering, digital infrastruktur og vekstdrivere», skriver Apotea i prospektet.– Hvordan ser dere på konkurransen fra Apotea i Norge?– Vi ønsker mer konkurranse velkommen. Flere aktører som satser digitalt vil bidra til å øke interessen for nettapotek, og det er bra for oss som er den største aktøren og har mest erfaring. Vi er allerede fire ganger større enn den nærmeste konkurrenten på nett, så vi er trygge på at vi kan møte konkurransen, sier Haug.– Ser dere på ekspansjon utenfor Norge?– Nei, vi fokuserer på Norge. Selv om markedene regulatorisk er like, er kundeadferden forskjellig. Vi ønsker å være best der vi allerede er etablert, og det er fortsatt et stort vekstpotensial her, sier hun.

Farmasiet

Tidligere toppsjef Jan B. Sagmo fryktet han skulle dø, og ville sikre familiens fremtid gjennom et stort aksjesalg. Nå refses Fearnley Securities for å ha favorisert en profilert meglerhuskunde da det solgte Sagmos aksjer.

10 milliarder kroner i årlig salg. Det var de luftige visjonene da det Oslo-baserte biotek-selskapet Theracule hentet kapital fra Luxembourg-baserte C2 Pharma.Det skjedde midt i den tjukkeste coronatiden, i mai 2020. Bedriften utviklet legemidler for behandling av epilepsi og sjeldne nevrologiske sykdommer, og hadde på det tidspunktet to legemidler under utvikling.Den 18. oktober i år ble det imidlertid åpnet konkurs i boet ved Oslo tingrett. Theracule   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 2,7 0,0 Driftsresultat 1,1 −1,6 Resultat før skatt 0,5 −0,5 Årsresultat 0,5 −0,5 Eiere: C-Squared Pharma Ltd (31 %), Mermaid Bioventures (Alex Crawford, 23 %), Mingorance Jimenez De La Espada Ana (22 %), Mermaid Bioventures (10 %), Balel SA (8 %), Vicencio Esguerra Camila (4 %), Yannick Quesnel (2 %). Hentet penger fra Luxembourg«Den bakenforliggende årsaken til konkursen skal ha vært at skyldneren ikke klarte å skaffe ytterligere kapital», skriver bostyrer Sofie Vikse i en midlertidig innberetning til tingretten.Hun er advokat i Wikborg Rein.Såkorninvesteringen fra C2 Pharma var et konvertibelt lån på 800.000 euro, tilsvarende 9 millioner kroner. Det går frem av innberetningen til retten.Dette lånet ble fullt ut konvertert i mars 2022, og et nytt konvertibelt lån på 0,4 millioner euro fra C2 Pharma skal ha blitt sikret på samme tidspunkt. BOSTYRER: Sofie Vikse er advokat i Wikborg Rein. Foto: Iván Kverme I mai 2020 var Alex Crawford, daglig leder i Theracule, optimist.– Hvis den regulatoriske prosessen lykkes, er håpet at Theracule kan ha et årlig salg på én milliard kroner for hvert sjeldne genetiske epilepsisyndrom det blir godkjent for, hevdet Crawford, og nevnte muligheten for at salget kunne nå 10 milliarder kroner i året.Crawford har tidligere jobbet ved forskningsinstitusjoner og i legemiddelindustrien i Luxembourg, Belgia og Tyskland.Han har både tysk og amerikansk statsborgerskap, og har studert molekylærbiologi og hjerneforskning ved MIT og Max Planck-instituttet.– Utfordrende markedMen til tross for potensialet klarte altså ikke Theracule å oppnå hverken overskudd, driftsinntekter av betydning eller videre finansiering.I 2020 skrev Finansavisen at selskapet Theracule i løpet av 2021 skulle ut i markedet i en såkalt serie A-runde. I Norge er disse emisjonsrundene vanligvis på mellom 50 og 100 millioner kroner.Men deretter ble det stille fra Theracule.Av innberetningen går det frem at selskapet i 2022 sendte inn søknad til den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA. Søknaden handlet om igangsetting av klinisk studie, det vil si testing av legemiddel på mennesker.Søknaden ble imidlertid ikke godkjent.I 2023 mottok likevel selskapet et innovasjonstilskudd på 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd, et statlig norsk forvaltningsorgan som finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter. Som del av dette prosjektet fikk Theracule i desember 2023 myndighetsgodkjenning i Irland for sin første kliniske studie.Men skal man tro innberetningen har ikke det vært nok.«I et utfordrende kapitalmarked har skyldneren dessverre ikke lykkes i å finne flere investorer som er interessert i å støtte den kliniske utviklingen av turmeron som et botanisk legemiddel», står det.I slutten av september 2024 skal C2 Pharma ha krevd hele det konvertible lånet tilbakebetalt med renter.«Tilbakebetalingskravet er bakgrunnen for styrets beslutning om å begjære oppbud», heter det.Ved konkursåpningen hadde selskapet 150.000 kroner på konto.Finansavisen har prøvd å få tak i Crawford, men han har ikke besvart henvendelsene. Embed: Theracule AS

Theracule

Dørene går opp i Henrik Ibsens gate 4. På innsiden venter hverken Nora eller Torvald Helmer, og det er ingenting her som ligner Et dukkehjem.Men det skal handle om et parforhold som er minst like krevende: Forholdet mellom investoren og gründeren.Vi møter to superkonsulenter fra Boston Consulting Group. Jonas Aarsnes er managing director og partner, mens Thomas Vikenes er ansvarlig for PIPE (principal investors and private equity).En typisk dag på jobb for Vikenes er en telefon fra et av Europas ledende private equity-selskaper. De har funnet et selskap de ønsker å investere i. De trenger et kritisk blikk før de gifter seg med et nytt porteføljeselskap.– Vi hjelper private equity-selskaper med å kartlegge bransjer og finne ut hvor sterk markedsposisjon det aktuelle selskapet har. Er det noen røde flagg der? Til syvende og sist handler det om å finne ut hva EBITDA kan være fem år frem i tid. Vi hjelper de store investorene med å maksimere verdiskapningen, sier Vikenes.Når lyset slokkes i Henrik Ibsens gate, drar superkonsulentene på jakt etter selskaper av en helt annen størrelse. De to konsulentene er begge engleinvestorer og har investert i flere startups.– Vi jobber stort sett alltid med å løse problemer for store selskaper. Derfor er det veldig forfriskende for Jonas og meg å møte 20- og 30-åringer som jobber med å etablere en startup. De ser ofte verden på en ny måte, og vi kan lære like mye av dem som de kan lære av oss, sier Vikenes.Gründerne mangler ikke spørsmål til to BCG-konsulenter.– Det spørsmålet vi får oftest er: Kjenner vi noen som…..– Gjennom den jobben vi gjør i BCG treffer vi mange ressurspersoner rundt omkring, og da er det naturlig for oss å hjelpe disse videre. Om en startup vil ut av Norge og prøve seg i Europa, så kanskje vi har et par navn de kan begynne å snakke med, sier Vikenes.– Hva er deres beste råd til en fersk gründer?– Det er mange små selskaper som løper i for mange retninger samtidig. Det er ikke nødvendigvis feil å tenke bredt, men når vi ser hvilke selskaper som lykkes, er det som oftest de som tør å bli gode på én nisje og ett kundesegment, sier Vikenes.– Det handler om å bli tydelig på hvilket problem du skal løse, sier Aarsnes.– Hvordan ser BCG på at dere bruker dagen på en hobby?– Døgnet har mange timer, og tiden vi bruker på dette er minimal sammenlignet med det vi legger ned for de store selskapene. Så lenge det handler om unoterte selskaper og det ikke er i konflikt med de kundene vi hjelper i BCG, står vi ganske fritt til å hjelpe gründere.– Avkastning?– Om vi tjener penger på dette er det selvsagt hyggelig. Men vi er forberedt på at det ikke nødvendigvis gir den store avkastningen. Min motivasjon er å hjelpe selskaper som bidrar til innovasjon, sier Vikenes.Undersøkte markedetBCG har gått sammen med et englenettverk i sterk vekst om å lage en årlig rapport. Nordic Angels ga nylig ut «The state of European Angels».Det blir stadig nye engler, skal vi tro rapporten, som anslår en økning på 10 prosent det seneste året. Derimot står det ikke like bra til med nettverkene som stadig blir forsøkt bygget rundt investorer i småselskaper. Disse har en tendens til å dukke opp og være synlige i noen år, for senere å forsvinne.Rapporten finner et betydelig fall i investeringer fra 2022 til 2023, i tråd med andre rapporter. Investert kapital i venture falt for eksempel 35 prosent fra 2022 til 2023.Rapporten slår også alarm om AI-investeringer. I AI-sektoren falt de totale VC-investeringene mellom 2022 og 2023. Faren er at Europa kan havne så langt bak USA – som har et mulig uoverstigelig forsprang i AI-investeringer – og Asia, at det ikke finnes noen mulighet til å ta igjen forspranget.Helsvart er det likevel ikke. Europa er en kraft innen tidligfase deep-tech, med en uforholdsmessig stor andel i områder som romteknologi (54 % av globale investeringer i tidligfase), klimateknologi, kvantecomputing og hydrogenteknologi. – Det ser mørkt ut for AI i Europa?– USA er selvsagt ledende på den underliggende teknologien. De har miljøer som er sterkere og raskere til å utvikle AI, og skalere det opp. Men å bruke AI til å løse problemer i spesifikke sektorer er noe helt annet. Her mener jeg europeiske startuper bør ha like gode forutsetninger for å lykkes som amerikanske, sier Aarnes. INVESTORER: Thomas Vikenes og Jonas Aarsnes har begge investert i startups som er omtalt i Finansavisen.  FOTO: Andreas Klemsdal Disse kan lykkes– Hva ser dere etter i en god startup?– Det handler mye om menneskene. Er gründerne villige til å satse alt og gjøre det som kreves for å lykkes internasjonalt? Videre kan vi se på om forretningen de vil drive har en hjemmemarkedsfordel, sier Thomas og legger til:– Å finne noe vi har forutsetninger for å være gode på i Norge, og deretter gjøre dette til en forretning som har relevans internasjonalt.Energi og strøm er viktige sektorer i Norge. Alt av teknologi eller tjenester innen disse sektorene kan være aktuelt. Det finnes eksempler på norskstartede selskaper som har dratt nytte av at Norge er langt fremme på fornybar energi og elektriske biler. Thomas Vikenes trekker frem Enode. Akvakultur er en annen næring der gründere kan utvikle løsninger i et godt hjemmemarked. – Vi ble blåst av banen Thomas Vikenes ser spesielt etter selskaper innen grønn omstilling. Han har selv investert i Evyon, et selskap som skal skape fremgang innen gjenbruk av batterier. Selskapet er forøvrig startet av tidligere BCG-ansatte. Hentet 1,4 milliarder – dette vil de satse på Nordic Angels etablerer seg i Norge   Svenske Andreas Grape vil samle engleinvestorer i Norden.– 50 prosent av alle nye jobber i OECD-land kommer fra bedrifter som er startet for mindre enn fem år siden. Engleinvestorer har en viktig samfunnsrolle. Individuelle engler har knapt noen innflytelse alene, men samme er de en mektig kraft i næringslivet. Samfunnet har mye å vinne på bedre kontaktpunkter mellom investorer og ferske selskaper, sier Grape.Under pandemien startet han organisasjonen Nordic Angels sammen med Ash Pournouri.– Jeg har selv vært engleinvestor i 15 år. Utfordringen er at mange investorer står alene og mangler relevant dealflow, samtidig som dyktige gründere ikke vet hvor de skal finne kapital. Nordic Angels skaper verdi ved å  koble investorer på tvers av landegrensene, noe som igjen fører til større muligheter for gründere til å lykkes, sier Grape, som snart skal besøke Oslo.– Vi etablerer oss nå i Norge.Nordic Angels har samlet 2.000 medlemmer så langt. Et par hundre av dem sitter i Norge, ifølge Grape.– I tillegg har vi 3.000 som står på venteliste, hevder han.Nordic Angels er en digital plattform der medlemmene kan dele forretningsmuligheter og få tilgang til skreddersydde verktøy og tjenester. Hvert medlem inviteres av et eksisterende medlem, og man går god for hverandre. Alt bygger, som i fysiske sosiale nettverk, på tillit til hvem man inviterer inn. – Det har vært flere englenettverk i Oslo, men de har kommet og gått. Hva gjør at dere vil lykkes? – Ingen har tidligere bygget noe for denne målgruppen uten å kreve noe tilbake. Problemet med noen av disse nettverkene er at de ofte har en annen agenda. Jeg tror mye handler om formålet. Noen har prøvd modeller hvor de tar betalt av medlemmene eller krever en del av avtalene som gjøres. – Vi tjener i stedet penger på arrangementer, podcaster og lunsjer. Vi har også partnerskap med 120 ulike selskaper, oppsummerer Grape. Jonas Aarnes trekker frem en helt annen sektor.– Vi er gode på enterprise software i Norge og Norden. Vi har mange gode SMB-bedrifter i Norden som har vært tidlig ute med å bli digitale. I rapporten vi har utgitt står enterprise software for 17-18 prosent av investeringene i såkornfasen.Selv har han investert i Celerway, som lager konnektivitetsløsninger.– De har både hardware og software for B2B markedet.Men tyngdeloven gjelder, selv om man er en engel med kapital.– Skal du lykkes som engleinvestor må du opp i et visst antall investeringer. De fleste vil feile, så det gjelder å ha én investering i porteføljen som kan gå skikkelig bra.BCG-toppene har ingen brannfakler å komme med i den pågående debatten om entreprenørskap i Norge. Er startup-landet Norge ved god helse?– Vi registrer at enkelte entreprenører har havnet i en vanskelig posisjon på grunn av exit-skatten og en formuesskatt som kan bli uhåndterlig, for eksempel ved en børsnotering. Samtidig opplever vi at flere tidligere kolleger gjør det veldig bra som gründere i Norge. Så vi skal ikke glemme Norges fordeler, med en høyt utdannet og fleksibel arbeidsstyrke, sier Vikenes.– Jeg tror ganske mye fremdeles ligger godt til rette for å skape og skalere gode selskaper i Norge, sier Vikenes. ENGLENETTVERK: Andreas Grape står bak Nordic Angels. Foto: Fond&Fond

Celerway