News

Norske Surfact blir det første selskapet i verden til å ta i bruk satellitt-teknologi som vil sikre 100 prosent global dekning ved sporing av mat og medisiner.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen torsdag: Forvalter Jan Petter Sissener har tapt 50 millioner kroner på sitt private boligprosjekt øverst på Vettakollen i Oslo.Ved nyttår hadde det kostnader på 157 millioner kroner, men Sissener tror det lander rundt 180 millioner. Hvis han får solgt de tre gjenværende leilighetene for prisen de ligger ute med nå, vil salgsinntektene beløpe seg til 130 millioner. Dette inkluderer leiligheten Sissener har kjøpt selv for 60 millioner.Øystein Kalleklev, toppsjef i John Fredriksens rederier Avance Gas og Flex LNG, anbefaler shippingaksjer som julegave. Han påpeker at sektoren prises langt under verdijustert egenkapital.Kalleklev får støtte fra Hans Thrane Nielsen, forvalter i Storebrand. Han sier det ser ut som resesjonsprising og at shippingaksjer fremstår som attraktive nå.Mens regjeringen sier at privat kapital skal lede an i batteriprosjekter, har nesten alt av Morrow Batteries’ kapitalinnhenting kommet fra det offentlige.Med Morrows nye lån på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge, står det offentlige for mer enn 6 av 10 kroner som er brukt på batterieventyret i Arendal. Totalt er rundt 5,6 milliarder kroner innvilget til Morrow, og offentlige midler utgjør 67 prosent.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Fifas tildeling av fotball-VM i 2034 til Saudi-Arabia. 110 land stemte for, mens Norge, med president Lise Klaveness i spissen, avholdt seg fra å stemme. Lise Klaveness ville ikke ha enstemmighet med 111 land for.Men det er ikke så vanskelig å forstå at Fifa lytter til Saudi-Arabia. Verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, sponser Fifa med 100 millioner dollar årlig. Penger er makt og innflytelse. Og i 2034 er også Saudi-Arabia trolig et bedre land å leve i, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:Norge: Skatteregnskap november, kl. 08.00Norge: Norges Bank rentebeslutning, kl. 10.00Norge: Norges Bank pengepolitisk rapport, kl. 10.00Japan: BoJ rentebeslutning, kl. 04.00Sveits: Handelsbalanse november, kl. 08.00Tyskland: GfK forbrukertillit januar, kl. 08.00ØMU: Nybilregistreringer november, kl. 08.00Frankrike: Bedriftstillit desember, kl. 08.45Sverige: Riksbanken rentebeslutning, kl. 09.30Sverige: Riksbanken pengepolitisk rapport, kl. 09.30Island: Inflasjon desember, kl. 10.00Island: Arbeidsledighet november, kl. 10.00Spania: Handelsbalanse oktober, kl. 10.00ØMU: Driftsbalanse oktober, kl. 10.00UK: BoE rentebeslutning, kl. 13.00USA: BNP 3. kv. endelig, kl. 14.30USA: Førstegangssøkende ledighetstrygd, kl. 14.30USA: Philly Fed-indeks desember, kl. 14.30USA: Bruktboligsalg november, kl. 16.00USA: CB ledende indeks november, kl. 16.00Annet:Envipco Holding: Overføres fra Euronext Growth til Oslo BørsMoreld: Første noteringsdag på Euronext GrowthDolphin Drilling: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 09.00Heder Bank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Huddly: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00SeaBird Exploration: Ekstraordinær generalforsamling, Kypros, kl. 10.00Lokotech Group: Presentasjon, Investorweb, kl. 14.00Sunndal Sparebank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 17.00Romsdal Sparebank: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 18.00

Morrow

Gründer og tidligere leder i Bybanen, Johan C. Haveland, oppfordrer det offentlige til samarbeid med oppstartsselskaper i stedet for å bruke milliarder på konsulenter.

Selskapet Zinus på Bømlo utvikler landstrøm- og ladeløsninger for maritim sektor

Kredittforvalter provoseres av at staten bevilger lån til batterifabrikken i Arendal.

Morrow

Tirsdag ble det kjent at Morrow får lån på til sammen 1,5 milliarder kroner. 400 millioner kommer fra låneordningen Grønn industrifinansiering, som er i regi av Innovasjon Norge.Det blir i tillegg gitt et lån på «vanlig kommersielle» vilkår på 1,1 milliarder kroner. Hva «vanlig kommersielle» vilkår betyr i form av rentenivå, ønsker ikke Innovasjon Norge å snakke om.«En stor dag. For norsk batterinæring. For klima, forsyningssikkerhet, innovasjon. Og nei, dette er ikke "subsidier", men lån på markedsmessige betingelser, ingen statsstøtte», skrev Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli på LinkedIn.Kredittforvalter Philippe Sissener i Sissener lar seg provosere av at staten bevilger lån til Morrow. Han mener batteriselskapet hadde hatt store problemer med å finansiere seg i markedet.– Det er vanskelig å låne penger om du ikke har inntekter. Da er det som oftest snakk om aksjonærlån eller en form for direktelån med egenkapitaloppside i tillegg, sier Philippe Sissener.15 til 18 prosent renteHan stiller seg undrende til at skatteinntektene skal gå til det han karakteriserer som et fantasiprosjekt.– Når det er skyhøy risiko vil markedet kreve en veldig høy rente. Det vil typisk ligge fra 15 til 18 prosent. Da vil långiver i tillegg sikre seg warrants som gjør at de eventuelt ender opp med en betydelig eierandel i selskapet dersom det blir lønnsomt, sier Sissener.Han trekker frem to eksempler han mener kan illustrere poenget. Proximar skal bygge landbasert oppdrett i Japan. De lånte penger til 7 prosent rente på et konvertibelt lån på 250 millioner kroner som kan konverteres til aksjer tilsvarende 30 prosent eierandel av selskapet.Moreld måtte i sommer betale 12,5 prosent på underkurs, og som i tillegg inkluderte warrants for 5 prosent av selskapet.– Moreld er jo et skikkelig selskap med inntekter og med rentebetjeningsevne, sier Sissener.– Ingen er villig til å ta risikoenForvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management deler samme oppfatning som Philippe Sissener.– Når det hevdes at lånene til prosjekter som Morrow gis på kommersielle vilkår, bør man stille spørsmål ved hva det faktisk betyr. Hvis vilkårene var identiske med det man kunne fått i markedet, hvorfor skulle staten stille opp med finansiering? Svaret er enkelt: Det finnes ingen i markedet som er villige til å ta den risikoen til en spiselig rente, sier han.Hvis man ser på vanlig kredittvurdering fra aktører som S&P eller Moody’s, går skalaen fra AAA (laveste risiko) til C (høyeste risiko).– Et prosjekt som Morrow, som fremdeles er i tidlig fase, ville havnet langt ned på skalaen. Det innebærer en betydelig risikopremie, kanskje 10-15 prosentpoeng over risikofri rente, eller i realiteten krav om å hente egenkapital, sier Vie Sundal, og fortsetter:– Det er lite sannsynlig at man ville funnet investorer som var villige til å finansiere dette gjennom obligasjonsmarkedet. Når lånemarkedet for et slikt prosjekt ikke eksisterer uten statlig støtte, fremstår det misvisende å kalle det kommersielle vilkår. VILLE IKKE FÅTT LÅN: – Det finnes ingen i markedet som er villige til å ta risikoen til en spiselig rente, sier forvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management. Foto: Ivan Kverme Skyhøye tapsavsetningerHan trekker frem at en av ulempene med denne type statlige lån er hvordan risiko og avkastning fordeles.– Hvis prosjektet går bra, får staten pengene tilbake med renter, men som kreditor har man ingen del i oppsiden, med mindre lånet er konvertibelt. Hvis prosjektet derimot går dårlig, risikerer staten å ende opp som aksjonær i et mislykket selskap. I praksis betyr dette at staten tar mye av risikoen, men får lite av gevinsten dersom det skulle gå bra, sier forvalteren.Da låneordningen Grønn industrifinansiering ble startet satt staten av hele 1,75 milliarder kroner til tap, av en totalpakke på 5 milliarder kroner.– Om det blir en realitet at man skulle tape 35 prosent av kapitalen, er det et skyhøyt tap. I løpet av bankkrisen tapte norske banker samlet sett rundt en fjerdedel av utlån til bedriftsmarkedet i løpet av de syv årene 1987-1993. I årene siden har tapene vært en brøkdel av dette. Når man budsjetterer med så høye tap, nærmer vi oss noe som ligner mer på subsidier enn lån, sier Vie Sundal.

Morrow

Året 2024 startet med at regjeringen lanserte eksportstrategien for norsk helsenæring. Ambisjonen er å øke eksportinntektene fra helsenæringen fra dagens 22 milliarder til 50 milliarder kroner i 2030.– Den siste tids utvikling for norske bioteknologiselskaper, som utgjør en viktig del av eksportrettet helsenæring, har vist at dette ikke blir lett. Men som Ingrid Teigland Akay (i Hadean Ventures, en av Norges største helseinvestorer, red. anm.) påpeker, er det de globale legemiddelselskapenes utvikling som legger mye av premissene for de norske selskapene, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.Han opplever at legemiddelselskapene søker partnere innen både medisinsk teknologi og digitale løsninger til sine “økosystemer” rundt legemidlene, og at kunstig intelligens (AI) vil få en helt sentral rolle, ikke bare i behandling med legemidler, men også i utvikling av legemidler i årene fremover.Bedre helse for pengene– Men det er ikke bare globale legemiddelselskaper som jakter norsk teknologi. Også de store medtech-selskapene vil bli enda viktigere partnere for utvikling av helsebedrifter i Norge. Særlig Norges desidert største helseindustribedrift og eksportør GE Healthcare vil fortsette å være viktig partner for mindre norske aktører, sier Menon-partneren.Exact Therapeutics, som bygger på norsk kompetanse innen ultralyd, er et eksempel.– Samspillet mellom digitale løsninger, medisinsk teknologi og legemidler er en viktig trend som kommer til å prege mye av utviklingen innen de store såkalte terapiområdene, som for eksempel kreft, i tiden fremover, sier Skogli.Et annet norsk eksempel er Domore Diagnostics som Kapital tidligere har omtalt.– Helsesektoren vil i større grad etterspørre løsninger som gir bedre helse for pengene og redusert behov for helsepersonell, og bli mer “teknologinøytrale”. Gir løsningen den effekten som loves i form av bedre helse, reduserte ventetider og smartere anvendelse av helsepersonell? Det blir det vesentlige spørsmålet, ikke om løsningen er digital, eller kommer i form av utstyr eller som legemiddel, mener Skogli.Velferdsteknologi står sentraltDette vil vise igjen på store og viktige områder i 2025, ifølge Menon. Norske helsemyndigheter skal for eksempel vurdere om og hvordan det nye legemidlet som bremser Alzheimers skal innføres i Norge. Ifølge Menon kan det være penger å spare på å ta i bruk legemiddelet, men det fordrer en betydelig investering i diagnostikk og infrastruktur som består av digitale løsninger, utstyr, og endrede arbeidsmetoder og organisering i helsesektoren. For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten.Erland Skogli, Menon Economics– For kommunene vil også investeringene i helseteknologi øke, dels med støtte fra staten. En blanding av digitale og fysiske løsninger, og såkalt velferdsteknologi, står sentralt. Kommunenes innkjøp i 2025 vil nok likevel handle mye om elektroniske journalsystemer. Mange av kommunene som ikke er knyttet til den mye omtalte Helseplattformen i Midt-Norge skal kjøpe nye systemer i 2025.Det er flere norske aktører på leverandørsiden, som Visma, Aidn og TietoEvry.– Etter stormen rundt Helseplattformen knytter det seg mye spenning til utviklingen på området, sier Skogli.– På terskelen til store gjennombruddKommunikasjonssjef i Norway Health Tech Sindre Holme mener “vi står på terskelen til store gjennombrudd innen forebygging, diagnostikk og behandling, takket være kunstig intelligens”.– Dette vil naturlig nok prege helse også i året som kommer, og vi har grunn til å tro at vi vil se langt flere verktøy fra private selskaper, men også fra norske sykehus og klinikker, sier han.Holme trekker frem tre eksempler på teknologier som blir viktige for å løse våre viktigste helseutfordringer i året som kommer, som kunstig intelligens som kan spare helsepersonell tid. Lange ventetider og mangel på helsepersonell er stadig mer prekære utfordringer i helsevesenet. Det kan teknologi spille en rolle i å løse.– Det siste året har vi sett eksempler der kunstig intelligens kan optimalisere operasjonsplanlegging og spare tid på sykehusene. Vi har også sett flere eksempler på innovasjon som ved hjelp av ulike datasett kan predikere behov for vikarer og bemanning. Natural Language Processing (NLP), som oversetter tale til tekst, sparer i dag fastleger mye tid med journalføring. – Dette er teknologier som vil få et enda sterkere fotfeste i 2025, sier Holme.Raskere diagnoseNy teknologi skal også gi raskere diagnostikk. For eksempel teller hvert minutt når en pasient får hjerneslag. Tidlig og riktig behandling er avgjørende for utfallet, og om pasienten får en varig funksjonsnedsetting eller kan leve et tilnærmet normalt liv i etterkant.– Ved hjelp av kunstig intelligens kan klinikere utføre utredning, stille diagnose og foreskrive behandling langt raskere enn hva som har vært mulig tidligere. I 2024 er det publisert forskning fra Stavanger Universitetssykehus der algoritmer trenes på bilder fra røntgen, og på den måten kan segmentere områder i hjernen med nedsatt blodtilførsel, sier Holme.Han trekker også frem norske Augere Medical, som har utviklet en algoritme som kan identifisere svulster i tarmen på et tidlig stadium, og mer presist enn før. Holme tror mange slike innovasjoner vil spinne ut fra norske sykehus det neste året.Smart bruk av helsedata og teknologi i forebygging og persontilpasset oppfølging blir også viktigere.– Innovasjon som hjelper helsepersonell og pasienter å predikere sykdomsforløp på individnivå og identifisere tiltak for å unngå forverringer vil vi se mer av i 2025.

Augere Medical

Jørn Ulheim blir administrerende direktør når selskapet går inn i kommersiell fase.

ODI Medical

Når gründer Christoffer Andvig i Neonomics leverer inn klage om brudd på konkurranseloven, går han til angrep på mesteparten av norsk banknæring. En sentral del er i klagen er at han mener bankene også gir både Vipps og BankAxept urettmessige fordeler.

Neonomics

Teknologiselskapet gjennomfører en minimal kapitalutvidelse knyttet til ansattes opsjoner.

Tibber