News

Horisont Energi-sjef Bjørgulf Eidesen har tapt over 500 mill. på tre år etter kurshavariet. Nå sitter han igjen kun med smuler til 10,6 millioner kroner.Tidlig på nyåret kommer avgjørelsen om selskapets fremtid.KollapsetGjennom høsten 2021 og starten av 2022 så mye lyst ut for Horisont Energi og gründer Bjørgulf Eidesen.Den tyske energigiganten E.ON kjøpte aksjer for 370 millioner kroner i Horisont Energi januar 2022, og selskapene inngikk en strategisk samarbeidsavtale om å utvikle et europeisk tjenestetilbud innen karbonfangst.Aksjonærene responderte med å sende kursen til himmels.Bjørgulf Eidesen, adm. direktør i Horisont Energi, satt dermed på papirverdier til over en halv milliard kroner i selskapet.– Det er vanskelig å ta inn over seg, sa Eidesen i et intervju med Finansavisen den gang.– Sjeldent du får oppleve dager som denne.Og det hadde han helt rett i. 15. Januar 2022 nådde de en toppnotering til sluttkurs 115,72 kroner. En av de største kursfallene skjedde 1. februar 2023, da selskapet halverte seg på fem timer. Vår Energi og Equinor forsvant som partnere i prosjektet Barents Blue om å lage karbonutslipp under havbunnen. Det ble starten på en tung reise, hvor aksjekursen kollapset helt ned til 1,96 kroner.– SkuffendeMen Bjørgulf har fortsatt stor på at Horisont vil kaste godt av seg.– Det er skuffende med tanke på den verdiutviklingen som vi har sett, men jeg har stadig stor tro på selskapet og det industrielle godset som det bygger på. – Når alt kommer til alt er det dette som skaper verdier for aksjonærene, meg selv inkludert. Og det er dette som vil bestemme verdiutviklingen på sikt. I den grønne sektoren må investorene være langsiktige og kompetente for finne de gode investeringene.  Horisont Energi (HRGI) Valgt periodeFra Tue Dec 24 2024Til Sun Dec 29 2024 SkjebneårTidlig på nyåret har selskapet lovt å komme med et svar på deres «strategic review» som de innledet i september, hvor selskapets fremtid avgjøres. Siden 1.kvartal 2022 har kontantbeholdningen falt fra 486,0 millioner kroner til 98,3 millioner i forrige kvartal. Markedsverdien har kollapset etter dårlige investeringer fra litt over 2,2 milliarder til nå å være på 44 millioner. Selskapet er dermed priset til under halvparten kontantbeholdningen fra tredje kvartal. Markedet har ikke tro på at selskapet skal stoppe med ulønnsomme beslutninger. Senest i tredje kvartal gikk selskapet nok en gang i underskudd på 24,6 millioner kroner.– Den grønne sektoren har hatt mye motbør grunnet makrobildet. Prosjektene i sektoren har over hele linja tatt lenger tid å realisere. Prisingen på det meste innenfor grønn sektor ligger lavt. Vi mener vi per i dag er for lavt priset i forhold til verdiene som ligger i selskapet og i prosjektene, sier Bjørgulf.På spørsmålet om selskapets ledelse angrer på sine valg, svarer han følgende:– De risikoene som forretningen har vært gjenstand for tror jeg vanskelig kunne vært forutsett. Når det er sagt forsøker vi hele tiden å lære og forbedre oss, og vi har tatt læring av flere forhold gjennom utviklingen av selskapet. Imidlertid ser vi at det viktigste, prosjektene våre, står seg svært godt og den industrielle logikken som de bygger på er like sterk nå som da vi startet, sier Eidesen. Kontantbeholdning vs markedsverdi Horisont Energi   Kvartal Kontanter (mNOK) Markedsverdi (mNOK) 3. kvartal 2024 98,3 72,0 2. kvartal 2024 130,6 105,0 1. kvartal 2024 167,0 86,0 4.kvartal 2023 200,4 119,0 3.kvartal 2023 242,3 123,0 2.kvartal 2023 267,7 150,0 1. kvartal 2023 354,2 173,0 4. kvartal 2022 392,8 847,0 3. kvartal 2022 443,3 879,0 2.kvartal 2022 458,1 1.143,0 1.kvartal 2022 486,0 1.719,0 KjendisinvestorerSpetalen var selv hjørnestensinvestor i selskapet, og fikk tegne for 35 millioner kroner gjennom Sage Pure, og 15 millioner privat i en emisjon i 2022. Dertil deltok han på linje med alle andre i emisjonen der han fikk aksjer for 2,2 millioner fordelt på ytterligere tre kontoer. Men Spetalen dro med seg et kobbel aksjevenner, som Hermine Midelfart, Kristian Falnes, Ketil Skorstad, Arne Blystad for å nevne noen. Siden den gang har de fleste forlatt skuta og februar 2023 solgte Øystein Stray Spetalen seg ut av selskapet og trakk seg samtidig fra styret. FERDIG: Øystein Stray Spetalen trakk seg fra styret i Horisont Energi februar 2023. Foto: Thomas Bjørnflaten Spådde 8-doblingI 2022 mente tidligere Fearnley Securities-analytiker Magnus Solheim at aksjen skulle 8-dobles.Solheim konkluderte med at Horisont hadde et helt enormt potensial når det gjelder produksjon av ren ammoniakk. Anbefalingen var kjøp, og Solheim spådde aksjen opp fra 47 til 110 kroner.Men i analysen var allikevel Solheim mer optimistisk og mente at med full utrulling til 3 millioner tonn årlig ville vi få et kursmål på 8 ganger børskurs. SKIVEBOM: Tidligere Fearnley Securities-analytiker Magnus Solheim tok fullstendig feil om aksjekursen til Horisont Energi. Foto: Iván Kverme Håper på budEn av de som har tro på selskapet fremover og er inne blant selskapets topp ti aksjonærer er bjellesau Svend Egil Larsen som tror at selskapets største aksjonær, tyske E.ON, vil prøve å kjøpe opp Horisont. – Mitt case er at største aksjonær ser verdier her og kommer med et bud på selskapet. Selskapet mange ansatte som skal ha lønn, så jeg håper de finner noen som vil og kan betale disse fremover.– Selskapet har pøst ut kontanter i altfor mange prosjekter der man ikke sitter igjen med noe annet enn fine plansjer. Håper de fremover fokuserer på prosjekter som er realiserbare. INVESTERT: Svend Egil Larsen håper det kommer et bud på Horisont Energi fra selskapets største aksjonær. Foto: Iván Kverme

Horisont Energi

– Tidligere var grønne kontorer nice to have. Nå er det must have, sier Jørn Viumdal, styreleder og hovedeier i Biooffice.Siden 2004 har Biooffice hatt en sær og angivelig helsefremmende forretningsidé: Ved å leie ut planter og belysning til kontormiljø, skal bedriftene få et grønnere og hyggeligere arbeidsmiljø.Viumdal peker på forskning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap som viser at ansatte trives bedre, opplever mindre stress og har mindre bekymringer hvis de jobber i grønne omgivelser. Biooffice   (Mill. kr) 2024 (anslag) 2023 Driftsinntekter 17,0 16,3 Driftsresultat - 1,1 Resultat før skatt 0,8 1,1 Årsresultat - 0,9 Eiere: Jørn Eilif Viumdal (69 %), Gyri Dahl (30 %), Anne Brit Storvik (1 %). Fra blodrøde til grønne tallDa Finansavisen møtte Viumdal i 2014, hadde selskapet fire ansatte og blodrøde tall på bunnlinjen.Siden da har bedriften utviklet seg til en bedriftsøkonomisk suksess. Ved utgangen av 2024 var antallet medarbeidere kommet opp i 16, innbefattet en liten håndfull deltidsansatte og ringevikarer.Omsetningen har gått firegangeren fra 4 millioner til 16 millioner kroner. Marginene er ikke på råtass-nivå, men selskapet har levert rundt 10 prosent resultatmargin fire år på rad.Viumdal har jobbet med grønt kontormiljø helt siden 1986, og har etablert seg som en autoritet på fagfeltet. Han har skrevet bok om den såkalte skoglufteffekten. Boken er utgitt på 21 språk og selges i 100 land. SKOGLUFTEFFEKTEN: Bøkene fra Jørn Viumdal i Biooffice selges over hele verden. Foto: Anders Horntvedt – Vi gjør noe riktigViumdal gir mye av æren for den økonomiske suksessen til Gyri Dahl, som kom inn i 2013. – Hun har et stort engasjement og er et funn for bedriften, sier Viumdal.Dahl er utdannet gartner, og har tidligere vært norgessjef i Ambius, Rentokil Initial. Hun underviser også på Vea Fagskole på Moelv.– Det har sikkert kommet fem-seks forespørsler om å kjøpe oss, men vi har foreløpig sagt nei. Tilbudene forteller oss at vi gjør noe riktig, men vi liker best å ha det som i dag, med korte beslutningsveier, mye arbeidsglede og færrest mulig Excel-ark, sier Dahl.390 service-avtalerFinansavisen møter Biooffice-toppene på kontoret til Xeneta, som tilbyr oversikt over fraktpriser og andre data om sjø- og flyfrakt.Google Norge har vært stamkunde i over ti år. Storebrand, Sparebank 1, Frontline, Schneider, Nasdaq, Jotta, Stor-Oslo Eiendom og If Skadeforsikring er andre kunder. Tapssluk på pengejakt I alt har Biooffice hele 390 løpende service-avtaler.– Hovedtyngden av kundene ligger på Østlandet, hvor vi utfører all service selv. Men vi har også kunder steder som Kristiansund, Trondheim og Tromsø, sier Dahl.– Vi har egentlig ikke tenkt til å bli så store, og vi har til dags dato ikke brukt én krone på markedsføring. Mange kunder henvender seg til oss på ny, og budskapet blir spredt fra én kunde til en annen, sier Dahl. Børsten brakk for vaske-app Skal vokse i 2025– Hvordan merker dere rentesjokk, kostnadspress og generelt dystre økonomiske utsikter?– I liten grad. I 2024 tangerte vi rekordomsetningen fra 2023, og vi budsjetterer med vekst også i 2025, svarer Dahl.– Planter og grønne omgivelser er en investering i godt arbeidsmiljø, og vi ser at den betaler seg. De ansatte trives bedre, presterer bedre og er mindre syke. Vi har bare sett starten på reisen, legger Viumdal til.– Det bygges mindre nye bygg enn tidligere, og på et tidspunkt vil det merkes at byggherrene har trange tider.  Jackpot for supervaskere – selger til Ryde-eier Tropisk Design, Servix Plantedekor og Ambius er navnet på tre av konkurrentene til Biooffice.Å bli kjøpt opp eller å utvide tjenestetilbudet til for eksempel renhold eller kaffemaskinservice står ikke på arbeidsplanen.– Vi ønsker å fortsette med det vi er gode på, nemlig å formidle kunnskapen om grønn trivelser. Det at vi bringer naturen inn på kontoret gjør at vi blir sett på som et sentralt HMS-element, sier Dahl. – Vi tjener penger på andres død og sorg Embed: Biooffice AS

Jotta

– Elinor og Beyonder har kanskje gjort noe lurt ved å samarbeide med kinesiske selskap, sier Rystad Energys batterirådgiver.

Beyonder

Picterus har hentet nytt millionbeløp.

I eitt og eit halvt år er det private togselskapet Onrail blitt stengt ute frå staten sin verkstad i Oslo. Nå har ein kilometer med ubrukelege godsvogner hopa seg opp.

Onrail

– Vi er godt i gang med å spore avfall i Argentina, og vi har sporet over en milliard kilo avfall på plattformen. Men vi har også slitt med å hente penger, sier Wilhelm Myrer, daglig leder og gründer i Empower.Myrer har bakgrunn som jurist, har drevet med gullgraving i Liberia, vært eier av et toppfotballag og grunnlagt to oljeselskaper, hvorav det ene ble priset til én milliard kroner.For tre år siden jaktet gründeren med den fargerike bakgrunnen mellom 30 og 50 millioner kroner i vekstkapital.Den friske kapitalen til Empower skulle gå til det Myrer kaller en digital Tomra-maskin. Empower utvikler et globalt, blockchain-basert pantesystem for plast. Empower   (Mill. kr)2024 (prognose)2023Driftsinntekter6,06,0Driftsresultat-−4,9Resultat før skatt−2,0−4,6Årsresultat-−4,6Eiere: Wilhelm Myrer (23,7 %), Gjermund Bjaanes (10,8 %), Simen Knudsen (9,4 %), Tore Gjedebo (8,6 %), Carl Jørgen Nesset (7,9 %), andre (39,7 %). Profilerte eiereI løpet av 2021 og 2022 hentet selskapet inn 30 millioner kroner.Blant investorene er Tore Gjedebo, Jonas Rinde fra Nomono og Huddly, Erik Osmundsen i Verdane Foundation, det spanske venture-fondet Decelera VC og tennisspilleren Alexander Zverev, som er sentral i investeringsselskapet Tie-Break Ventures.Verdsettingen var 130 millioner kroner.Men nå har veksten stoppet og nedskjæringene kommet. 75 prosent av de ansatte har enten forlatt skuta på eget initiativ eller fått oppsigelse. Den seneste emisjonsrunden priset selskapet til 12 millioner kroner.– Vi er et software as a service-selskap med en av verdens mest utbredte plattformer for avfallssporing, men nå har vi skåret kraftig ned på utvikling. Vi hadde 20 ansatte på det meste, nå er vi nede i fem: Tre som jobber med salg og to utviklere som vedlikeholder plattformen, sier Myrer.Også andre kostnader er kuttet: Leieavtalen i Vika i Oslo er sagt opp. I stedet jobber teamet enten fra hjemmekontor eller fra et delt kontor på Grønland, lengre øst i byen.Håver inn på skittent vannPriset til 12 millionerPlanen nå er at selskapet skal gå i pluss i løpet av 2025. Det skal skje ved at inntektene gradvis øker frem til de dekker kostnadene.– Vi er også i dialog med eksisterende investorer om å hente noe mer kapital. Da vil man kunne investere noe mer i utvikling i tillegg, sier Myrer.Siden start har selskapet hentet rundt 40 millioner kroner. Av dette har halvparten vært investorkapital, og den andre halvparten tilskudd og utviklingsmidler.Søppel-Visma prises til 20 milliarder– Hva sier investorene dere har prøvd å hente penger fra?– Vi har snakket med hundrevis av fond. Det var relativt greit å få inn penger i starten. Så ble det mye strammere. Det er blitt mye mer fokus på inntektene og å komme opp i 1 million dollar i årlige, repeterende inntekter. Det er et kriterium for mange investorer, svarer Myrer.– Og helst tjene penger også?– Ja, for noen er det blitt viktig. For fem år siden var det ingen som brydde seg om det. Men både da og nå er veksten avgjørende, svarer han.RyddehjelperenVisjon for materialerEmpower jobber med det som beskrives første steg i et globalt, heldigitalt pantesystem. Visjonen er at alle materialer kan leveres inn og returneres inn i den sirkulære økonomien. Tanken er at innsamlingen vil kunne crowdsources ved at avfallet får en verdi.– Kundene er større selskaper som jobber i resirkuleringsbransjen og plastprodusenter, men også bransjeorganisasjoner. I Argentina finansieres prosjektet av Dow Chemicals. Selskaper som Coca-Cola og Pepsi har ansvaret for å rapportere hvor mye emballasje de sender ut, og så kan vi bidra til å spore det, sier Myrer.– I tillegg har vi gjort store prosjekter både i Afrika, Thailand, Saudi-Arabia og Vietnam.Hentet 30 millioner til blockchain-pantEmbed: Empower AS

Empower

Denne saken er en del av en reportasjeserie om norske IT-gründere som har solgt selskapene til Visma og blitt rike. Måned for måned, år for år, raider Visma nye selskaper. 32 i fjor, 42 i 2022 og det samme i 2021. Les også om Websystemer, ACOS og House of Control.I 2017 kjøpte Visma opp Admincontrol for 490 millioner og Mystore.no for 110 millioner kroner. I 2016 var det kjøpet av Tripletex som utmerket seg, med en kjøpesum på 233 millioner. Etter overgangen flyttet etter hvert regnskapsselskapet fra lokalene i Akersgata til Vismas hovedkontor på Skøyen.– Det var litt sorg å flytte fra Oslo sentrum, men bygget skulle renoveres og da var det naturlig å komme hit. Her kan vi vokse med lokalene, sier Hege Oustad, medgründer og daglig leder i Tripletex.Det startet med at NTNU-student Are Meisfjord på begynnelsen av 1990-tallet fikk i oppdrag av faren sin å bygge et DOS-basert system for timer og fakturering til prosjektadministrasjon. Faren drev et rådgivende ingeniørfirma med 20-30 ansatte. Bonusen for jobben var 100.000 kroner.– Ti år senere ble det mye mas fra faren min om å fikse ting i det gamle systemet. Så i 2002 bygde jeg heller et nytt web-basert system, som ble Tripletex. Utgangspunktet var fortsatt prosjektfakturering, sier Meisfjord. SOLGTE: Are Meisfjord er én av fire gründere som solgte Tripletex. Han jobbet i selskapet ut 2023. Nå bruker han tiden på kunstig intelligens. Foto: Oda Hveem Han fikk med seg studiekamerat Morten Ekanger, og de begynte å kode på fritiden. Først på siden av studiene og så på siden av konsulentjobber.– Målet var å lage et system som var så enkelt at du ikke trengte å kunne regnskap for å bruke det, forklarer Oustad.Hun studerte kjemi på NTNU sammen med Lise Ekanger, og de ble en sammensveiset kvartett med Meisfjord og Morten Ekanger. Lise og Morten er gift.– Etter NTNU tok jeg en MBA i Nederland og hjalp til med markedsføring og markedsplaner, før jeg etter hvert ble fast ansatt og medeier, sier Oustad.Til tross for flere advarsler bestemte gründerne seg for å lage en lønnsmodul i tilknytning til regnskapsløsningen. Oustad fikk i oppdrag å undersøke om det fantes konkurrenter. Året var 2000.– Jeg hadde lært at det alltid fantes konkurrenter, men jeg klarte ikke finne noen.Spillkonsoll og bordtennisbordSelv uten konkurrenter strømmet ikke kundene til. Først i 2012 begynte det for alvor å løsne da regnskapsførerne fikk troen på å gå i skyen, og små kunder som enkeltspersonforetak og selskaper med en eller to ansatte begynte å melde seg på.– Vi skjønte at Tripletex kunne bli stort, spørsmålet var bare hvor langt vi kunne dra det.– Hvorfor ble det salg?– Vi var fire ingeniører som hadde gjort så godt vi kunne, uten noen eksterne investorer. Vi fikk flere oppkjøpstilbud og ble enige om at vi trengte noen nye krefter, spesielt i styret.I 2016 omsatte Tripletex for 77 millioner, og fikk et resultat før skatt på 17,5 millioner kroner.– Flere utenfor selskapet trodde det skulle gå dårlig, at gründerånden skulle forsvinne, men oppdraget fra Visma var å fortsette som før. Utvalgte oppkjøp:   Poweroffice: 2,3 milliarder kroner ACOS: 1,6 milliarder kroner House of Control: 689 millioner kroner Sticos: 600 millioner Admincontrol: 490 millioner Giant Leap Technologies: 341 millioner kroner (65 prosent) Meglerfront: 333 millioner Compello: 295 millioner Smartdok: 291 millioner Framsikt: 287 millioner (50,1 prosent) Websystemer: 243 millioner Tripletex: 233 millioner Conseptos: 132 millioner Mystore.no: 110 millioner Onestop reporting: 105 millioner Fenistra: 100 millioner Trollweb Solutions: 89 millioner Avento: 82 millioner Ditmer: 81 millioner bWise: 65 millioner Create-Solutions: 47 millioner (50,1 prosent) Så flyttet de fra personlige lokaler i Akersgata til hvite vegger på Skøyen.– Vi fikk ikke lov til å ta med oss noen møbler, men det hørte vi ikke på og fikk smuglet inn en grønn sofa. Det var vår måte å markere oss. Da vi fikk beskjed om at den kom til å bli fjernet, svarte vi at vi kom til å kjøpe en ny som var helt lik.Etter corona ble veggene malt, og skilt med pompøse ord hengt opp. I det åpne landskapet står det to store spillkonsoller med ratt, og i et av møterommene er det plassert et bordtennisbord. Følelsen av en gründerbedrift er absolutt tilstede.– Gründermentaliteten er en sentral del av oss, og viktig for sikre vekst og utvikling. Samtidig er vi et selskap med 300 ansatte, så det skal ikke bli helt lekeplass heller. Vi må finne balansen. SOLGTE: Hege Oustad fortsatte som daglig leder i Tripletex etter salget. Foto: Iván Kverme Brøytet løypenDa Tripletex ble solgt, satt Meisfjord på 43,76 prosent av eierskapet og cashet inn 99 millioner kroner. Oustad eide 6,36 prosent og fikk drøye 14 millioner.– Jeg har reinvestert mye i Visma, og er en del av aksjeprogrammet. Det viser at jeg tror på det som skjer her, sier Oustad.Meisfjord har brukt noe av gevinsten på å investere i teknologiselskaper som Folq og Lexolve, der han også sitter i styret. 20 prosent av salgssummen er reinvestert i Visma. Han var ansatt i Tripletex ut 2023, og bruker nå mye av tiden sin på kunstig intelligens.– Jeg har noen hobbyprosjekter på gang.Hvis Meisfjord ikke tar telefonen, blir du kjent med telefonsvareren Liv.– Jeg er opptatt av naturlig språkgrensesnitt og talegrensesnitt mot datasystemer.Han har allerede blitt kontaktet av en mulig kunde, en arbeidsplass der det er tungvint å bruke tastatur.– Det kan bli en liten business av det, men det er for tidlig å si. Jeg stresser ikke. Nå har jeg i hvert fall tid til å holde på med det.Han sitter fortsatt i ledergruppen og bidrar som konsulent for Tripletex. I 2019 ble konkurrenten PowerOffice kjøpt av Visma.– Hva har det betydd for dere?– De er like selvdrevne som oss, så lite er egentlig endret. Vi mingler ikke så mye med dem og ser på dem som en konkurrent på samme måte som før, svarer Oustad.– Vi tenkte litt på det i starten, men vi har forskjellige lokasjoner og litt ulike innganger til markedet.– Har Vismas integrering av nye selskaper endret seg siden dere kom inn?– Vi brøytet nok løypen litt for mange av de som har kommet etter. Nå tror jeg folk ser på det som kult å bli en del av Visma. Det er ikke mange konserner av den størrelsen som klarer å skape en sånn følelse.I fjor omsatte Tripletex for 1,1 milliarder og fikk et resultat før skatt på 351 millioner kroner.

Admincontrol

– Det er en satsing som har kostet oss svette og tårer, sier Murshid M. Ali.

Vanligvis gjøgler og tøyser komiker Herodes Falsk med det meste, men enkelte ting tuller han ikke med.– Veldig tidlig i karrieren leste jeg en bok om The Beatles og hvordan de hadde blitt lurt trill rundt av apparatet rundt seg. Så da vi etablerte Prima Vera, sa jeg klart ifra at vi skal eie mastertapene selv, sier Falsk.En mastertape er en ferdig mikset originalinnspilling som brukes for å masseprodusere plater, CD og datafiler til strømmetjenester.Året var 1976, og Jahn Teigen og Herodes Falsk hadde etablert selskapet Vera Productions.– Vi eide alle rettighetene til albumene våre og leaset dem ut til plateselskapene. Så vi var veldig tidlig ute med den måten å drive på, sier Falsk.– Og Tom Mathisen, hva med ham?– Det var Jahn og jeg som organiserte dette, men Tom eier halvparten. Han vet bare ikke at han eier det egentlig. Han bare får litt penger innimellom.Eier alt det teipteOg det er litt av en katalog Falsk har full råderett over. – Jeg har gitt ut 35 album i karrieren med med 450 forskjellige låter som jeg har skrevet.Men det er ikke bare å produsere album den fortsatt driftige 70-åringen har holdt på med i sin vel 50 år lange karriere.Han har laget spillefilmer og TV-serier. Satt opp musikal og et ukjent antall komishow på scener over hele Norge. – Jeg eier alle rettighetene. Det eneste vi ikke eier er filmen Showbiz. Den hadde vi ikke kontrakt på.Det var filmprodusent John M. Jacobsen som eide rettighetene til filmen som ble laget i 1989. Den ble solgt til SF Film som en del av en pakke fra Jacobsen.– Vi visste ikke det, og ble uvenner med ham en stund. Men så ble vi enige om at det ikke var noe vits å krangle. Som kompensasjon fikk vi rettighetene til filmen Olav Den Hellige-filmen og de to første Prima Vera-filmene våre.Grand Prix-suksessFalsk har også en mer seriøs side mange ikke vet om. Han skrev sangteksten til “Min første kjærlighet” som Teigen utga i 1979. Falsk var også mannen bak Norges bidrag i Melodi Grand Prix i 82 og 83. Første året sang Anita Skorgan “Adieu” som ble nummer 12 i den internasjonale Eurovision-finalen. Året etter sang Jahn Teigen “Do Re Mi”, som Falsk skrev sammen med Teigen og Skorgan. Sangen vant den norske finalen og ble nummer ni i finalen i München i Tyskland.Men det er som syngende komiker og gjøgler han er mest kjent. Prima Vera var det hotteste i Norge på 70- og deler av 80-tallet. Albumet Brakara, som var det andre av seks album fra Prima Vera, solgte over 100.000 eksemplarer.Ikke motivert av penger– Slikt blir det jo penger av?– Ja, men jeg har aldri vært interessert i penger. Jeg tenker ikke på det i det hele tatt, bortsett fra når jeg skal fylle ut skattemeldingen.Han lever etter en enkel filosofi.– Jeg må sørge for å få mer penger inn enn det som går ut. Også har jeg ikke gjeld, sier Falsk beskjedent.Han bor ikke lenger i Norge, men har flyttet til varmere strøk på Kanariøyene. Der går han tur i fjellet med hundene og bor med samboer. Klimaet i Syden passer ham bedre enn norsk høst- og vintervær.Selv om han virker å ha stålkontroll på alt han har skapt, så har ikke Falsk rettighetene til alle bøkene sine. De har vært et annet kapittel enn filmene og albumene.– Den aller første boken min, den eide jeg. Den het Det er feigt å ikke le, og jeg ga den ut nærmest for moro. På hagefest: Da Herodes Falsk var forfatter på Aschehoug, ble han invitert til forlagets tradisjonsrike og berømte hagefest. Nå som han er selvpubliserende forfatter, må han feste alene hjemme i sin egen hage. Foto: Terje Bendiksby/NTB Vil bestemme selvSiden er det blitt 13 bøker til. En god del av dem utgitt på forlag som har eid rettighetene.– Jeg har gitt ut bøker på Tiden Forlag, Gyldendal, Ernst G. Mortensen og Aschehoug. De ga jeg ut på vanlig måte, som alle andre forfattere.– Var det greit da?– Når man utgir bok på et forlag, må man forholde seg til en redaktør. Når man da ikke skriver vanlige bøker eller en norsk krim, og du ikke klikker med den redaktøren du får tildelt, så får du ikke suksess.– Da hjelper det kanskje ikke å være kjent heller da?– Nei, egentlig ikke. Man må igjennom så mange ledd som skal overbevises. Først redaktøren, så selgeren som er butikkene for å overbevise de som jobber der. Og når man selv kommer dit for å signere bøker, så kan det virke som en umulig oppgave.– Har du solgt bra da?– Ja, men vi snakker ikke sånn Jo Nesbø-opplag. Men det har vært bra.SelvpublisistNå har Falsk funnet tilbake til rettighetsrøttene sine og gir ut bøker uten forlag i ryggen. Det passer ham utmerket. Han samarbeider med selskapet BoldBooks. De har en løsning hvor de som vil utgi bøker kan trykke én og én bok etter hvert som kundene kjøper dem. Tjenesten kalles Print on Demand.– Oppstartskostnaden blir dermed svært lav. Jeg tror det kostet meg 10.000 kroner inkludert moms å gi ut boken Racersykkel er den nye hentesveisen. De hjalp meg bare med å lage cover og layout.Det er den 13. boken hans. Den er litt selvbiografisk og inneholder endel samfunnssatire, uttaler forfatteren selv.Siden boken i utgangspunktet kun selges over nett, så får han også mye nærere kontakt med leserne som bestiller den.– Jeg kan ikke huske å ha fått mer positive tilbakemeldinger enn med den boken. Mer enn da vi drev Prima Vera. Da var det bare enveiskommunikasjon fra scene og ut til publikum.Knallsalg– Hva var ambisjonene dine da du utga boken?– Nei, jeg tenkte at om jeg solgte 400–500 bøker, så skulle jeg være fornøyd. Jeg ville bare prøve det for å se hvordan det fungerte. Jeg måtte til og med bestille en bok til meg selv for å få et eksemplar.– Og hvordan har salget gått?– Jeg har passert over 5.000 og nærmere meg 6.000. Når man bruker BoldBooks, så legges boken ut for salg på Amazon og alle nettbokhandler i Norge, som alle andre bøker.– Kan man kjøpe den i butikker da?– Den boken dukket etter hvert opp i bokhandlere i Norge, hos Norli og Ark. Jeg fikk en e-post fra en av kjedene som ville kjøpe flere bøker. Da sa jeg at de fikk gjøre som alle andre og bestille så mange de trengte på nettet.– Da fikk de vel litt rabatt da?– De ville ha 50 prosent rabatt, men jeg sa nei. Jeg tror den var tilgjengelig i 135 bokhandlere etter hvert, sier Falsk. I november i år kom Herodes Falsk med sin 14. bok. Tittelen er I skyggen av Beatles og Stones og handler om forfatterens egne minner fra sine yngre dager. Foto: Privat Ny bok til julBoken solgte så bra at den kom inn på bestselgerlistene til Ark-kjeden, noe som er uvanlig for selvpubliserte bøker.Suksessen med sin 13. bok har gitt mersmak. Nå før jul har han utgitt bok nummer 14. Den heter I skyggen av Beatles og Stones. Og flere bøker kan det bli.– Vi får se. Jeg skriver ikke for å selge mest mulig, men har jeg en historie jeg vil dele med andre, uten at noen i et forlag skal si hva jeg kan skrive eller ikke skrive, så gjør jeg det, sier Falsk.Han har dermed fortsatt full kontroll, 50 år etter at hans karriere startet.

BoldBooks

– Jeg startet som IT-analytiker i 1999. Ingen av de selskapene jeg fulgte er notert på Oslo Børs i dag. Sitter du i Norge og utvikler teknologi, er det nesten håpløst å krige med de store gutta, sier investeringsdirektør i Eika, Gaute Eie. Privatinvestor Kristian Falnes er enig, og drister seg til en spådom. – Alle gode teknologiselskaper forsvinner fra Oslo Børs. Neste i rekken er Pexip. Der er jeg aksjonær, sier han. Om det er tilfellet, blir selskapet del av en bølge. I desember ble ryktene bekreftet: SoftwareOne Holding legger inn bud på Crayon og selskapet blir privat. Tidligere har også Kahoot og Adevinta blitt kjøpt opp av utenlandske eiere og strøket fra handel på Oslo Børs. Det er blitt en kjensgjerning at gode teknologiselskaper forsvinner fra Norge. – Nesten gratisMen det er ikke nødvendigvis bare fordi det er vanskelig å konkurrere herfra, mener Hans Thrane-Nielsen. – Vi utvikler norske teknologiselskaper til de er blitt ganske bra. Så kommer utlendingene og ser at her er det gode selskaper til en rimelig pris. Med lav norsk krone er det nesten gratis for amerikanere å handle selskaper i Norge, sier han. Han peker på flere eksempler som inngår i det han mener er en langvarig og bred trend. – Da Nycomed og Algeta forsvant fra Oslo Børs og vi ble tomme for pharma. Da Seadrill og Borr ble borte mistet vi en norsk paradegren, nemlig rigg. I 2000 hadde vi både Norwegian Cruise Line og Royal Caribbean Cruise, men i dag finnes det ikke cruise på Oslo Børs. Selskaper som skal slåss ute i verden forsvinner fra Oslo rett og slett fordi de er for billige. Det er litt vondt å se på, innrømmer Storebrand-forvalteren.Bedre prising i USAMen det er ikke bare den norske børsen som har blitt slankere. «London-børsen opplever sin største utstrømming siden finanskrisen,» skrev Financial Times (FT) i midten av desember. Det er da snakk om selskaper som avnoteres fullstendig, men også at stadig flere britiske selskaper vurderer New York Stock Exchange til å være et bedre hjem enn London-børsen, og flytter dit. Samtidig har noen europeiske selskaper valgt å stå over det steget fullstendig, og gått rett til notering i USA. Det svenske techeventyret Klarna, som nå flørter med å gå på børs, har sendt inn noteringspapirer i New York. – Selskaper som skal notere seg vil søke det markedet som betaler best. I øyeblikket er det USA, det er forståelig, sier Falnes.  Aksjepanelet julen 2024   Rett før jul samlet Finansavisen fire aksjeeksperter. Deltagerne var forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand, aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management, investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning og privatinvestor Kristian Falnes. Aksjetipsene sto på trykk lørdag 21. desember og kan fortsatt lese på Finansavisen.no.  Knut Hellandsvik i DNB Asset Management er av samme oppfatning. – Europeiske aksjer har nesten alltid blitt handlet til en rabatt, sammenlignet med amerikanske aksjer. Men den rabatten er nå den største vi har sett i moderne tid. Selv når man justerer for sektorforskjellene, sier han, og fortsetter: – Det er derfor selskaper vil noteres i USA. Bedre prising, mye bedre likviditet. Og i Europa er likviditeten rett og slett blitt et problem. Selv når vi skal handle i et større selskap i Europa må vi ofte bruke flere dager på selve implementeringen.– Her kan det skje tingThrane-Nielsen peker for øvrig på flere utfordringer for selskaper som vil vokse i Europa. – En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med nye selskaper er et velfungerende hjemmemarked. Skal et kontinent virke, så må du ha tilgang til stabil energi. Europa ønsker en omstilling som innebærer å gå fra stabil energi til ustabil energi. Man har glemt batteriene, og man har glemt balansekraften. Inntil det skillet er på plass, så er vekstutsiktene bedre i USA.Hellandsvik supplerer: – Og i mellomtiden er USA blitt verdens største olje- og gassprodusent med mye lavere energipriser enn Europa.Dermed ligger det an til spenning i 2025, tipper Thrane-Nielsen. – Vi har en veldig stor forskjell i prising mellom Europa og USA. Gapet vokser. Da pleier det normalt å bli sånn at de dyre kjøper de små gjennom et bud. Her kan det skje ting.

Kahoot