News

– Jeg hadde mye heller sett at Norsun ble værende i Norge og Europa, sier Årdal-ordfører.

NorSun

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har en rekke ganger omtalt kraftsystemet i Europa som «dysfunksjonelt», mens Rødt mener Norge må ta nasjonal kontroll over kraften.Også energiminister Terje Aasland sa seg enig i at EUs kraftmarked er dysfunksjonelt i en TV-debatt med Senterpartiets Marit Arnstad i slutten av januar.Nå møter politikerne altså motbør fra analytikere.– Voksesmerter– Strømmarkedet i EU er ikke dysfunksjonelt, men det har voksesmerter på grunn av en svært rask overgang fra fossil til fornybar energi, sier analytiker Odin Foldvik Eikeland i Rystad Energi til NTB.Eikeland peker på at det bare er et par-tre år siden EU kastet seg rundt og bygde vind- og solkraft i rekordfart etter at Putin skrudde igjen gassen fra Russland.– Det betød en overgang fra stabil til mer ustabil kraftproduksjon. Det var nok litt vanskeligere enn man trodde, sier Eikeland.Ustabil produksjon gir utslag i store prissvingninger.– Men nå er man i en fase der man lærer. Dette vil absolutt gå seg til, slår Eikeland fast.– Ikke santRedaktør Gert Ove Mollestad i Montel News følger det europeiske energimarkedet tett.Han peker på at markedet har løst oppgaven det er satt til, nemlig å sende strømmen dit det er behov, og sikre at det alltid er strøm i kontaktene.– Selv etter kjempesjokket i 2022 på grunn av bortfallet av russisk gass til Europa, ble det aldri noen strømmangel, sier han.– Samtidig ser vi at prisene har kommet ned igjen på veldig kort tid. Så markedet har fått til det det skal få til. Å kalle det dysfunksjonelt er rett og slett ikke sant.– Men å styre etter pris vil jo alltid gi noen utfordringer, og dette har vært tøft for industrien og forbrukere i store deler av Europa, føyer han til.Ny planOm ikke lenge, 26. februar, skal EUs energikommissær Dan Jørgensen legge fram en egen handlingsplan for å strømlinjeforme EUs energisystem og få energiprisene ytterligere ned.Blant det EU har satt seg fore, er en ambisiøs plan for å erstatte gammel nett med nytt, samt sikre langt bedre mellomlandsforbindelser. Dette skal få strømmen til å flyte friere – og senke prisene.– Nettutbygging er en joker. Det tar ofte veldig lang tid, advarer Eikeland.EU har lovfestet et mål om at av all kraft som brukes, skal 42,5 prosent være fornybar innen 2030. I 2023 var andelen bare litt over det halve.Det hjelper heller ikke at under halvparten av EU-landene har levert inn nasjonale klimaplaner slik de er forpliktet til. Her skal blant annet fornybarandelen innrapporteres.En tysk proppEn annen propp i systemet er Tyskland, som nekter å dele opp landet i flere prisområder. Det fører til at høye energipriser fra sør, der det er høy etterspørsel og lav strømproduksjon, strømmer til nord – og til kabelen som kobler Tyskland med Norge.På grunn av dårlig nett greier Tyskland heller ikke å frakte all strømmen som produseres av vindturbinene i nord til markedet i sør.Det har ført til at vindkraftprodusentene i Nord-Tyskland tidvis har fått betalt for å stanse turbinene selv om det blåser friskt, såkalte motkjøp.Satser på batterierMen nå seiler Tyskland opp som en av de ledende batteriprodusentene i Europa. Her bygges nå batterier like store som varehus, som etter hvert kan få en samlet lagringskapasitet på godt over 200 gigawatt.– Dette vil bidra til å dempe kortsiktige svingninger og øke stabiliteten i det tyske strømnettet, sier Oskar Aase i Rystad Energi til NTB.– Dette kan bidra til å redusere ekstreme prissvingninger for forbrukerne, sier han.

Kobler

De blir omtalt som en ny bølge gründere i et kommende milliardmarked. – Ganske enkelt en av vår generasjons største forretningsmuligheter, sier en av dem.

Denne uken kom nyheten om at det norske droneselskapet Nordic Unmanned er konkurs, etter å ha slitt økonomisk over lengre tid og gjennomført en kriseemisjon i fjor høst.Selskapet ble notert på lavterskelsmarkedsplassen Euronext Growth ved Oslo Børs i desember 2020, da lave renter og generell eufori preget markedene. Denne typen småselskaper med tilsynelatende lovende og fremtidsrettet teknologi fikk voldsom medvind.Men aksjekursen toppet ut bare et par måneder senere, i februar 2021, og tilbrakte deretter fire år i en brutal nedadgående trend før det sa stopp. Lønnsomheten var fortsatt et godt stykke unna, og det er synd for det som kunne blitt et nytt norsk teknologieventyr.For globalt er interessen for droner stor.Nordic Unmanned (NUMND)Valgt periodeFra Sun Feb 09 2020Til Sun Feb 09 2025Nye Reddit-favoritterI USA bygget det seg opp et voldsomt rally i droneaksjer gjennom jul og nyttår.Bakteppet var blant annet oppmuntrende uttalelser fra maktpersoner som Elon Musk, kombinert med at nyhetsbildet ble preget av en rekke mystiske droneobservasjoner langs nordøstkysten av USA.Droneoptimismen på Wall Street ble ledet an av Red Cat Holdings, som steg over 350 prosent fra starten av november til starten av januar på nyheten om et samarbeid med Palantir Technologies om å innlemme programvare for visuell navigasjon i dronene sine.Red Cat opplevde en vanvittig popularitetsøkning rett før jul på Reddit-siden WallStreetBets, best kjent for å være en sentral driver bak de usannsynlige kursoppgangene i såkalte meme-aksjer som GameStop og AMC for noen år siden.Enda villere var kursutviklingen for Unusual Machines, som nesten tidoblet seg i løpet av den samme tomånedersperioden. Selskapet fikk en ekstra boost da det ble kjent at Donald Trump jr., presidentens eldste sønn, kom om bord som rådgiver og medeier.Denne typen kortsiktig eufori er typisk for et svært risikovillig marked, men kan ende med å koste dyrt for de som bommer med timingen. Begge de nevnte aksjene nær halverte seg i løpet av januar, og slike fall kan ta lang tid å hente inn igjen.UUnusual Machines (UMAC.US)Valgt periodeFra Fri Feb 09 2024Til Sun Feb 09 2025I stedet kunne man for eksempel fått over fem prosent avkastning ved å bare sitte med hovedindeksen på Oslo Børs i årets første uker. Bruksområdene utvides stadigKursutviklingen har også vært positiv, men mindre dramatisk, i mer etablerte droneaksjer som Kratos Defense & Security Solutions, AeroVironment og Joby Aviation.Også større flyprodusenter som Boeing og Northrop Grumman har sikret seg god eksponering.Et marked som ligger an til å bli verdt 100 milliarder dollar i løpet av 2030-åreneOptimismen knytter seg blant annet til ideen om at det må produseres flere amerikanske droner. For med utsikter til en dramatisk handelskrig mellom USA og Kina, er det verdt å merke seg at kinesiske DJI er den suverene markedslederen for sivile droner, med ganske nøyaktig tre fjerdedeler av det globale markedet, ifølge Statista.Et marked som ligger an til å bli verdt 100 milliarder dollar i løpet av 2030-årene. Den sammenslåtte årlige vekstraten (CAGR) for det neste tiåret er riktig nok blitt nedjustert de siste par årene fra rundt 25 prosent til 10–15 prosent hvis man ser på gjennomsnittet fra flere prognosemakere, men det er fortsatt nok av markedsandeler å kjempe om.Sivile droner har vist seg å være svært anvendelige og blir stadig mer populære til en rekke bruksområder. Mange bransjer har innsett at bruk av droner kan gjøre tungrodde prosesser mer effektive.Alt fra å beskytte utgravingssteder mot inntrengere til å tilby raskere og billigere levering av medisiner til isolerte områder. Innen landbruket brukes droner til å analysere jordsmonn, overvåke plantehelse og sprøyte avlinger, og i filmproduksjon gir de uante muligheter for kreative kamerabevegelser og spektakulære bilder i fugleperspektiv. ReguleringsbehovDe ovennevnte vekstanslagene er én ting, men politikernes reguleringsbehov kan få stor innvirkning på hvor fort industrien i praksis kan vokse. Mye skjer på nasjonalt nivå og det kan derfor bli store geografiske forskjeller å forholde seg til.Regler og brukeradferd holder sjelden følge når ny teknologi er i rask utvikling og utrulling. Stadig hører man for eksempel om droner som stopper trafikken ved flyplasser, og for en måneds tid siden krasjet en drone inn i et av flyene som bidro til å slukke skogbrannene i Los Angeles.Ingen blir vel overrasket om EU-landene havner på etterskuddI tillegg til bedre trafikkoordinering for å unngå kollisjoner, er det naturlig at nasjonale myndigheter ønsker å kunne identifisere droner på lang avstand ved mistanke om terror, sabotasje, eller ulovlig overvåking.Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) har åpnet for at droner ikke bare kan fjernstyres utenfor bakkepilotens synsvidde, men attpåtil kan skyte ut fyrverkeri som del av spektakulære lysshow.Det blir spennende å se i hvilken grad det offentlige tør å ta i bruk droner til alt fra katastrofehåndtering til trafikkontroll. Ingen blir vel overrasket om EU-landene havner på etterskudd sammenlignet med USA og Kina også på dette området.Henrik SommerfeltHead of Scandinavia, CMC Markets

Nordic Unmanned

TRONDHEIM: – De seneste to årene har vi sett at kapitalprosesser tar lengre tid. Mange selskaper gjør internrunder i stedet for å hente kapital fra nye investorer. Årsaken er at de risikerer å få en dårlig pris hvis de prøver, og at det kan ta lang tid, sier Thomas T. Grieg, investeringssjef i Grieg Kapital.I november gikk han ut med nyheten om at Grieg Kapital skal satse 240 millioner på investeringer i ny teknologi og nye forretningsområder i norske vekstselskaper.Fra før sitter Grieg Kapital med en portefølje på rundt en halv milliard kroner.– Både skipsfart og sjømat er eksponert i kapitalintensive og sykliske næringer. Gjennom Grieg Kapital ønsker vi å skape et tredje ben å stå på som består av en portefølje med skalerbare og innovative teknologiselskaper, sa Grieg i november.– Tar lengre tidGrieg Kapital er heleiet av Grieg Maturitas. Der eier familien 75 prosent, mens 25 prosent tilhører stiftelsen Grieg Foundation.Hovedvirksomheten i Grieg-gruppen er skipsfart via Grieg Maritime Group og oppdrett gjennom Grieg Seafood.Grieg Kapital-porteføljen teller i dag investeringer i 12 selskaper. Blant dem er C-Feed, Proximar Seafood, OSAC, Fram Green Technology, Ignite Procurement, Remora Robotics, Portalo og Goodtech.Grieg beskriver kapitalmarkedet som tøft for bedrifter i tidlig fase.– Vi ser at kapitalprosesser tar lengre tid. Mange selskaper foretar interne runder. De går ikke ut og henter kapital eksternt fordi de vet at hvis de gjør det, risikerer de å få en dårlig pris. Samtidig ser vi at gode selskap fortsatt henter penger til relativt attraktive betingelser, så spredningen er stor, sier Grieg.– Høyt krav uansettVed inngangen til 2024 ble egenkapitalen i Grieg Maturitas bokført til 10,4 milliarder kroner.Bladet Kapital har anslått størrelsen på formuen til flere av arvingene: Per Grieg jr, (3,0 mrd), Camilla Marianne Grieg (2,95 mrd), Elisabeth Grieg (2,9 mrd) og Elna-Kathrine Grieg (2,7 mrd).Fra august 2021 til desember 2023 kom det 14 renteøkninger i Norge.– Hvordan påvirker høyrenteregimet investeringsstrategien deres?– Det påvirker egentlig ikke strategien vår. Avkastningskravet vårt er høyt uansett. Men det er definitivt blitt vanskeligere for selskapene å hente kapital, og det gjør oss mer bevisst på kapitaliseringsplanen til selskapene.Hentet 24 milliarder til oppkjøpÉn ting uroer imidlertid investeringssjefen.– Det jeg er mest bekymret over, er at det er en veldig sterk preferanse for kapitallette prosjekter. Det er veldig stort fokus på at man raskt skal få positiv kontantstrøm, og det utelukker veldig mange nye selskaper. Ting som må utvikles over tid, som for eksempel landbasert oppdrett, har det virkelig tøft når de skal hente kapital, sier han.Hentet 24 milliarder til oppkjøpØnsker millionomsetning– Hva er drømmeinvesteringscaset for Grieg Kapital?– Svaret avhenger av hvilken sektor du ser på, svarer Grieg, og viser til at selskapet investerer i ulike typer vekstselskaper: Akvakultur, havteknologi og programvare for forretningsmarkedet. Private equity-topp: – Det er et bransjeproblem– Men typisk har drømmecaset rundt 10–20 millioner i omsetning fordelt på en del kunder. De har et produkt som er ferdig utviklet i stor grad. Kundene må elske det, og markedet må være nært hjemlandet. Du trenger ikke kapre hele Europa for at prosjektet eller selskapet skal gå bra. Du kan gjøre det bra i Norge, og kanskje i Sverige i tillegg.– I tillegg er teamet utrolig viktig. Vi ønsker enten erfaringen fra tidligere bygging av selskap, at man har hatt tydelige lederroller eller relevant spisskompetanse, svarer han.Bransjetopp spår skvis i private equity: – Kan bli interessantEmbed: Grieg Kapital AS

C-Feed

Da solenergiselskapet Norsun endte i konkurs like før jul, hadde staten siden starten gått inn med 737 millioner i tilskudd og lån. Nå vil eierne bygge ny fabrikk i USA etter å ha havnet i handelskrig-skvis.

Bare noen uker inn i sin andre presidentperiode har Donald Trump skapt stor uro i fornybarindustrien i USA. Blant annet har han midlertidig stanset godkjennelser av nye havvindprosjekter, varslet en gjennomgang av eksisterende vindkraftavtaler og pauset hundrevis av milliarder dollar i støtte til grønne energiprosjekter.Nå skroter Freyr byggingen av den gigantiske batterifabrikken i Georgia, USA. Det melder det nyhetsbyrået AP og amerikanske Newnan Times-Herald. Satser på solIfølge AP informerte Freyr lokale myndigheter at de ikke lenger ønsker å bygge den planlagte fabrikken torsdag denne uken. Fabrikken skulle koste 2,6 milliarder dollar å bygge ut, og ville ansette 700 personer. Ifølge selskapet skulle dette bli verdens nest største batterifabrikk, men til tross for at planene ble offentliggjort i 2023, startet de aldri å bygge ut fabrikken. AP skriver videre at beslutningen skyldes økende renter, fallende batteripriser, endringer i selskapets ledelse og en ny strategisk retning. Dette inkluderer et strammere fokus på solcellefabrikken i Texas, som de kjøpte på tampen av fjoråret for 3,8 milliarder norske kroner. Fabrikken ventes å ha full kapasitetsutnyttelse i løpet av 2025. Da vil 30 prosent av estimert produksjonsvolum være dekket av inngåtte kontrakter med amerikanske kunder.«Vi er svært takknemlige for støtten og partnerskapet vi har opplevd i Coweta County og hele Georgia, men som nevnt i vår desembermelding, fokuserer vi for øyeblikket på produksjonsanlegget for solcellemoduler i Texas» sa talspersonen i Freyr, Amy Jaick, i en uttalelse.Ifølge AP hadde Georgia tildelt Freyr et tilskudd på syv millioner dollar for å kjøpe tomten i delstaten der batterifabrikken skulle bygges. Staten og selskapet jobber nå sammen for å «sikre at pengene blir betalt raskt tilbake».Store kuttDa Freyr meldte om kjøpet av solcellefabrikken i Texas i november, ble det kjent at Tom Einar Jensen var ferdig som både toppsjef og styreleder, og fikk i oppgave å «sikre verdiene» i selskapets europeiske eiendeler, uten at det ble beskrevet hva dette arbeidet går ut på. Samtidig opplyste selskapet at de hadde avsluttet sin teknologilisens med 24M Technologies. Da samarbeidet med 24M Technologies ble innledet for i 2020, sa Jensen at deres teknologi ville halvere Freyrs investeringsbehov fra 40 til 20 milliarder kroner.Dette kommer etter at Freyr i slutten av 2023 valgte å flytte hovedkontoret til USA etter at de hadde valgt å skrote investeringene Giga Arctic-fabrikken i Mo i Rana. Selskapet uttalte da at deres hovedprioritering var å skalere opp battericelleproduksjonen til gigaskala i USA. Begrunnelsen var at rammebetingelsene for å drive med batteriproduksjon var langt bedre i USA og Canada enn i Europa og Norge.

Freyr

Nok et milliardprosjekt skrotes av selskapet som nå satser på sol i Texas.

Freyr

I det stille har startupen Tana med tre norske gründere i bresjen slått seg stort opp utenfor Norge. Teknologien er fersk og produktet deres er akkurat lansert, men investorene har fulgt selskapet i flere år allerede.På få år har Tana hentet 285 millioner kroner fra en haug med anerkjente investorer verden over.– Er det god planlegging eller flaks? Vi kan godt kalle det flaks, men vi har hatt en ekstremt bevisst strategi hele veien rundt hvilke investorer vi vil ha som eiere. Mange forstår ikke hvor viktig det er, sier Tarjei Vassbotn, adm. direktør i Tana. Du må ha noen som en slags bjellesau, med en viss kredibilitetTarjei Vassbotn I fjor hentet norske startuper nærmere ti milliarder kroner fordelt på 200 finansieringsrunder, ifølge Shifter. Året før var derimot tallet 13,8 milliarder kroner i 350 runder. Med andre ord så vi en nedgang på 29 prosent.Men noen har likevel kapret investorene.Glint Solar hentet 87 millioner kroner.Avisomo fikk inn 38 millioner kroner.Ei Solutions gjennomførte en runde på 14 millioner kroner.Deckmatch hentet 34 millioner kroner.Verdsatt til over en milliard kronerVassbotn er en av tre gründere, sammen med Grim Iversen og Olav Sindre Kriken. Siden 2020 har de jobbet med å utvikle en programvare som bruker kunstig intelligens til å effektivisere arbeidsdagen.– Ingen var så veldig interessert i AI da vi startet opp. Men så eksploderte det. Jeg tror ikke vi har dratt så mye nytte av AI-hypen, og nå har jo den verste AI-hypen lagt seg, forklarer Vassbotn. SILICON VALLEY: Tana-gründerne stiftet selskapet i USA for fem år siden.  Foto: Marius Beck Dahle Nordmennene har laget en form for digital assistent som kan transkribere møter, lage oppgavelister og automatisere digitale arbeidsoppgaver. De to største konkurrentene er Google og Microsoft. En betaversjon av programvaren kom i fjor, til 30.000 kunder, og nylig ble første versjon av produktet tilgjengelig for alle.– Før hadde man kanskje en assistent på kontoret som gjorde unna de enkle oppgavene. Med Tana er det som å ha 100 assistenter, som er eksperter på hvert sitt felt.– Enten du bruker Teams, Gmail eller en annen programvare, så er mye av det egentlig teknologi vi har hatt i 30 år. Samtidig sitter vi og gjør masse manuelt arbeid med data som kunne vært utnyttet mye bedre, utdyper han. Gründeren satser i USA: – Norske politikere skjønner ingenting Teknologien har tatt Silicon Valley med storm. Tana har gjennomført flere finansieringsrunder siden begynnelsen for få år siden. I en pre-seedrunde hentet de først 3,1 millioner dollar, eller over 30 millioner kroner. Runden ble fulgt opp med en seedrunde på over 7 millioner dollar.I fjor gjennomførte de sin seneste finansieringsrunde på 14 millioner dollar – hvor selskapet ble verdsatt til 100 millioner dollar etter penger, eller drøyt en milliard kroner, ifølge nettstedet Techcrunch.– For oss har det vært enkelt å få på plass finansiering. Vi har sett at det er veldig mye penger der ute, men du må jobbe for å få tak i dem.Inn på eiersiden har de både Lightspeed Venture Partners, Northzone, Alliance VC og Firstminute Capital.– Vi har fått veldig mye hjelp fra Arne Tonning i Alliance Venture. De er den eneste norske investoren vi har valgt å få med, fordi de har hjulpet oss så mye med å navigere alt fra selskapsstruktur, skatt og etablering i USA. NY TEKNOLOGI: Startupen Tana lanserte akkurat teknologien sin, etter at betaversjonen kom i fjor.  Foto: Marius Beck Dahle – Vi sa til og med nei takk til Tola Capital i den første runden vår.Tola Capital er et amerikansk venture capital-selskap med Bill Gates som hovedinvestor, som kun investerer i selskaper innen kunstig intelligens. De ble med i den siste kapitalrunden.– Vi reiste til Seattle og hadde middag med Bill Gates. Først tenkte vi jo at det mest var kult på papiret at han var med. Men under måltidet snakket vi mye om alt fra AI til ren energi. Han kan ekstremt mye om mange forskjellige felt, forteller Vassbotn.Gründerens tips for å hente pengerTech-gründeren har noen konkrete råd om hvordan kapre de beste investorene.– Start med noen viktige engleinvestorer med et godt nettverk. Vi ringte Aksel Lund Svindal og Google Maps-gründer Lars Rasmussen helt i starten. Da begynte ballen å rulle.– Du må ha noen som en slags bjellesau, med en viss kredibilitet, som kan vise at de har troen på deg og produktet ditt. Selvfølgelig må du ha grunnleggende ting på plass som god teknologi, flinke folk og en god idé. Men får du først flinke investorer med deg, er det mye lettere å få med seg andre investorer etterpå. Vi kan ikke flytte ut nå på grunn av exit-skattenTarjei Vassbotn– Velg investor basert på hva dere trenger. Penger er penger, og alle kan gi deg penger. Men hvem er det som står bak pengene og hva kan de gjøre for deg? Vi ønsket investorer med enormt nettverk, som er villige til å gjøre det vi trenger, med dype lommer og som kan være med på lang sikt.– Det er også viktig å tenke ett steg frem. Ikke bare se på hva du vil ha akkurat nå, men hva trenger du i neste fase?Pengene Tana har hentet skal hovedsakelig brukes på teknologiutvikling og å ansette flere folk. En mindre del vil også gå til markedsføring. KRITISKE TIL NORSK SKATT: Tarjei Vassbotn (t.v) er kritisk til det norske skattenivået. Her avbildet med medgründerne Olav Sindre Kriken og Grim Iversen.  Foto: Marius Beck Dahle – Vi sikter oss hovedsakelig mot det amerikanske markedet. Vi går også etter kunder ellers i verden, men det amerikanske markedet er desidert størst.– Hvor lang tid vil det ta å tjene penger?– Vi kommer aldri til å optimalisere bunnlinjen vår før vi har en god og stor kundegruppe. Nå i 2025 skal vi etablere oss og begynne å vokse. Neste år skal vi skalere opp for fullt, så nå prioriterer vi å bruke penger på å vokse.Ut mot det norske skattenivåetVassbotn og Iversen møttes da begge jobbet på hovedkontoret til Google i Silicon Valley. Etter at begge flyttet hjem til Norge, møtte de Kriken.De tre gründerne bak Tana valgte å starte selskapet i USA i 2020, men har i tillegg et norsk datterselskap. Hovedkontoret ligger i Palo Alto i Silicon Valley, hvor Kriken holder til. I tillegg har de kontor i Oslo. Men en haug av de ansatte jobber hjemmefra eller fra ulike kontorfellesskap i ulike land rundt omkring i hele verden. Milliardær og suksessgründer Are Traasdahl har hentet over 750 millioner: – Dette er det siste selskapet jeg bygger – Vi startet opp i USA fordi vi visste vi ville ha amerikanske og internasjonale investerer fra begynnelsen av. Vi kunne ikke ha med noen investorer som etter første runde ville ha fokus på bunnlinje og omsetning. Da hadde vi aldri kommet dit vi er i dag.På kundelisten har de både bedrifter og privatpersoner. Mange av dem er toppledere, styreledere og gründere. En del jobber innenfor tech.– Vi har fått mange henvendelser fra selskaper som vil kjøpe oss opp allerede, men enn så lenge har vi takket nei. Det er ikke pengene som driver oss. Even Kvelland (t.h.) og Harald Olderheim i Glint Solar. Foto: Margrethe Hegnar Vassbotn forteller at de ble rådet til å starte selskapet i USA.– Fordi det er et enormt byråkrati hvis du starter med et norsk selskap og skal flippe det til å bli amerikansk. I ettertid har det likevel vært en del uheldige konsekvenser.– Det norske skattesystemet er en ordentlig hodepine, spesielt for selskaper utenfor EU. Selv om verdien av selskapet vårt er veldig høy på papiret, og selskapet har fått penger fra investorer på konto, har det i realiteten null i verdi, all den tid investorene har preferanseaksjer, som betyr at de skal ha igjen det de har investert først. Det fører til høye skatteregninger. Planen vår er at vi ikke har behov for nye investeringer fra investorer, men man vet jo aldriHarald Olderheim– Ingen av oss har noe imot å betale formuesskatt på faktisk verdier. Men vi blir mest sannsynlig tvunget til å selge aksjer i vårt eget selskap fordi vi får en skikkelig skattesmell. Alle vi tre gründerne er fortsatt bosatt i Norge skattemessig. Siden det er et amerikansk selskap er det også andre regler når det gjelder verdsettelse og opsjoner enn i Norge, noe som har skapt hodebry for å intensivere de andre ansatte. Dette er svært krevende da vi er avhengige av å ha de aller beste hodene, utdyper Vassbotn.– Vi kan heller ikke flytte ut nå på grunn av exit-skatten. Og vi kan jo egentlig ikke selge oss ned heller. Det vil ikke gå bra i neste finansieringsrunde hvis gründerne har solgt seg ned. Ingen av oss har noe imot å betale formuesskatt på faktisk verdier, men vi har ikke disse verdiene, forklarer han.I dag har de rundt 35 ansatte.– Majoriteten av arbeidsplassene vi skaper er i Norge. Vi har 26 ansatte her og resten er andre steder i verden. Men til tross for det, føler vi at vi blir straffet for at selskapet vokser. Politikerne gidder ikke å prøve å forstå realiteten dette engang. Jeg skulle ønske de satte seg ned og pratet med sånne som oss, og prøvde å forstå konsekvensene skatteregimet har for norske techselskaper.Hentet penger til klimatechGlint Solar er et annet softwareselskap som også har fått på plass kapital den seneste tiden. Oslo-startupen hentet nylig 8 millioner dollar, eller cirka 87 millioner kroner.– Siden de fleste av kundene våre ikke er i Norge, men i andre land i Europa, så ønsket vi å finne en lead-investor i runden utenfor Norge. Til slutt valgte vi en VC fra London som har mye erfaring, sier Harald Olderheim, adm. direktør i Glint Solar.Kapitalrunden ble ledet av Smedvig Ventures. Antler, Futurum Ventures og Momentum spyttet også inn penger. GRÜNDERE: Even Kvelland (f.v.) og Harald Olderheim står bak Glint Solar sammen med John Modin.  Foto: Eivind Yggeseth – Vi tror det hjelper oss at vi er et softwareselskap innen klimateknologi, fordi flere investorer er interessert i dette området for tiden.Teknologiselskapet utvikler software for å bidra til å løse klimakrisen, mer spesifikt henvender de seg til utbyggere av solparker rundt om i verden. Programvaren skal identifisere og analysere landområder som kan egne seg til solparker.Den ferske kapitalen skal hovedsakelig brukes på to ting: Bygge en salgsorganisasjon for å få flere kunder, og å utvikle produktet videre.– Planen vår er at vi ikke har behov for nye investeringer fra investorer, men man vet jo aldri.Den siste finansieringsrunden ble avsluttet i september. På kundelisten har de blant annet selskaper som TotalEnergies, Statkraft og EON, og softwaren brukes i over 35 land. Selskapet forteller også at antall kunder i 2024 økte med tregangeren.Olderheim mener det viktigste for gründere er å fokusere på kunder og salg, og å bygge et produkt som løser et viktig problem.– Ikke bygg noe som du ikke er 100 prosent sikker på at kunder har behov for.– Kontakt deretter investorer som investerer i den fasen og den industrien du er i. Ikke send til alle mulige investorer, fortsetter han. Toppsjefen i New York: – Det største finansmarkedet i verden

Avisomo

Oppryddingen etter Monio har nå kostet Sparebank 1 Sør-Norge over 30 millioner kroner.

Monio