News

Nye dokumenter avslører hvem som ga garantier for at Morrow Batteries skulle lande milliardlån fra staten. Nå går selskapet for første gang ut med de hemmelige betingelsene.

Morrow

Mange nordmenn er blitt søkkrike på eiendom, men de siste årene har eiendomsmarkedet vært nede for telling på grunn av en galopperende rente. Nå ønsker Kjell Inge Røkkes Aker å satse hardere på nettopp eiendom.– Vi ser et godt tidspunkt for å bli mer aktive i eiendomsmarkedet. Aker Property Group har potensial til å bli vårt «property yield», etter modell av Ocean Yield innen shipping, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker.Ocean Yield var en yield-orientert forretningsmodell der selskapet eide skip og inngikk langsiktige leieavtaler for å generere stabile inntekter. Målet til Aker er å eie, utvikle og leie ut eiendommer for å skape stabile kontantstrømmer – og utbetale store utbytter.– Betydelig beløpAker Property Group ledes av Jens Jalland, og selskapet har brutto eiendomsverdier for i underkant av 4 milliarder kroner. Aker har investert snaut 1,8 milliarder kroner i det heleide eiendomsselskapet. Det fokuserer primært på næringseiendom, men har også investert i boligprosjekter.– Vi kjøpte nylig 26 prosent av boligbyggeren Veslefrikk Eiendom, sier Eriksen. Røkke tungt inn i Stordalen-boligbygger Veslefrikk Eiendom ble etablert av Tom André Svenning-Gultvedt, Petter Stordalen og Ketil Skorstad i 2022. I fjor kjøpte selskapet tomter for 740 millioner kroner og har nå 18 pågående prosjekter.I løpet av fjerde kvartal økte Akers eiendomsinvesteringer med 285 millioner kroner.– Hvor mye kapital vil dere allokere til eiendom fremover?– Vi har ikke kommunisert noe konkret tall eksternt, men det er et betydelig beløp, sier Eriksen. HAR PLANEN KLAR: – Vi ser et godt tidspunkt for å bli mer aktive i eiendomsmarkedet, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker. Foto: Eivind Yggeseth Store utbytterAkers verdijusterte egenkapital steg fra 57 til 58,2 milliarder kroner i fjerde kvartal. Målet til Aker er å pøse ut utbytter til aksjonærene, og i forrige kvartal varslet konsernet en ny utbyttepolicy.Tidligere har Aker utbetalt mellom 2 og 4 prosent av den verdijusterte egenkapitalen i utbytte. Nå skal mellom 4 og 6 prosent deles ut til aksjonærene.Styret har vedtatt å dele ut 26,50 kroner per aksje for 2024 og vil, i tråd med tidligere praksis, be om fullmakt til å utbetale ytterligere utbytte i andre halvår. Dersom selskapet opprettholder samme nivå, vil totalt utbytte i 2025 kunne bli 53 kroner pr. aksje, noe som er litt høyere enn de 51 kronene som ble utbetalt i 2024.Den første utbetalingen utgjør om lag 2 milliarder kroner, mens en tilsvarende utbetaling i andre halvår vil kunne løfte totalen til 3,9 milliarder kroner. Kjell Inge Røkke, som kontrollerer 68 prosent av aksjene i Aker, kan dermed få utbetalt rundt 2,7 milliarder kroner i utbytte.Hvis utbyttet blir gjennomført, vil utbetalingen i 2025 utgjøre nesten 7 prosent av verdijustert egenkapital, noe som er over guidingen.– Vurderingen tar utgangspunkt i utbyttepolitikken, men den hensyntar også faktorer som for eksempel utviklingen i porteføljen, mottatt og forventet utbytte fra selskapene vi eier, vår investeringskapasitet og behovet for finansiell robusthet i de markedene som vi opererer i, sier Eriksen.Høy rabattSelv om Kjell Inge Røkke vil vasse i utbytter fremover, er han neppe fornøyd med konglomeratrabatten i Aker – mest kjent som Røkke-rabatten. Den viser forskjellen mellom hva Aker prises til på Oslo Børs og hva selskapet selv har oppgitt som verdijustert egenkapital.De siste fem årene har gjennomsnittlig rabatt vært på 19 prosent, mens nå utgjør Røkke-rabatten hele 28 prosent. Ifølge Danske Bank har rabatten historisk toppet ut på mellom 25 og 30 prosent.– Vi arbeider for å skape attraktive porteføljeselskaper og gjennomføre verdiskapende transaksjoner. Dette har Aker bevist gang på gang at vi er i stand til, sier Eriksen.– Hva mener du er en rettferdig konglomeratrabatt for Aker?– Markedet verdsetter Aker-aksjen og de børsnoterte porteføljeselskapene våre. Når det gjelder børsnoterte selskaper i porteføljen, benytter vi siste børskurs ved periodens slutt som verdigrunnlag. For unoterte selskaper har vi ikke en løpende verdsettelse, men vi jobber for å sikre mest mulig transparent informasjon slik at markedet selv kan ta standpunkt til verdi og potensial i selskapene, sier han. Aker   (Mill. kr) Eierandel (%) Verdi pr. 3. kv./24 Verdi pr. 4. kv./24 Aker BP 21 30.256 29.654 Aker Solutions 39 7.871 6.032 Aker BioMarine 78 3.349 4.572 Aker Qrill Company 40 1.577 1.577 Solstad Maritime 42 2.310 2.310 Solstad Offshore 33 880 1.084 Aker Horizons 67 1.247 1.101 Cognite 51 6.684 6.684 SalMar Aker Ocean 15 656 656 Aize 68 37 37 Verdijustert egenkapital (NAV) N/A 57.018 58.156 Skryter av Aker BPI fjor la Aker om strategien, der målet er «færre og større» porteføljeselskaper og økte utbytter. Når det gjelder utviklingen i porteføljeselskapene, trekker Eriksen frem Aker BP som et av de mest imponerende selskapene.– Aker BP leverer fortsatt svært god drift. Kvaliteten på produksjon og leting er høy. I tillegg gjennomfører selskapet nå det største feltutbyggingsprogrammet på norsk sokkel noensinne, helt i tråd med planen, sier han.Eriksen fremhever også Solstad Maritime, som ifølge ham er i en fortsatt positiv utvikling etter refinansieringen.– Vi jobber mot børsnotering av Solstad Maritime, slik intensjonen har vært hele veien, sier han.Innenfor software eier Aker Cognite og Aize. Førstnevnte økte inntektene fra 27 til 35 millioner dollar i fjerde kvartal, men hadde en ebitda på minus 15 millioner dollar.– Cognite fortsetter sin globale vekst, både i omsetning, kundebase og antall brukere. Aize har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet i markedet, men selskapet har et betydelig vekst- og verdipotensial. I Akers verdijusterte egenkapital er verdien på investeringen i Aize lik bokført verdi på beskjedne 37 millioner kroner i regnskapet, men det er rimelig å anta at den faktiske verdien allerede er langt høyere. Det viktigste er imidlertid ikke å spekulere i verdien her og nå, men snarere å fortsette den gode utviklingen av både produktet og kundegrunnlaget, sier Eriksen.

Aize

– Vi har satt i gang en prosess, sier Aprila-sjef Kjetil Barli som rapporterer sterke tall for 2024.

Idékapitals første fond er tomt, noe som har ført til utvanning av kunders verdier i selskaper som Wheel.me og Defigo.

Defigo

Venturekapitalistene Rune Holen og Kristian Øvsthus fått erfare at det er dyrt å være fattig. Før jul gjorde Wheel.me og Defigo dumpingemisjoner. Wheel.me skrudde ned prisingen fra 535 til 40 millioner, mens Defigo skrudde ned fra 70 til 50. Begge hentet penger uten at Idékapital kunne forsvare sine posisjoner.– Vårt Fund 1 har ikke mer kapital, bekrefter partner Rune Holen overfor Finansavisen.I Wheel.me brukte Idékapital de siste 5 millionene i kassen, men det forhindret ikke at eierandelen stupte fra 16 til 5 prosent. I Defigo gikk eierandelen fra 18 til 13 prosent.– Med vår modell blir det noen brutale vendinger, og selskaper trenger da kapital. Men Fund 1 har ikke kapital, og da må vi tåle utvanning ved emisjon. Wheel.me og Defigio er eksempler på det, sier Holen. HANDLINGSLAMMET: – Med vår modell blir det noen brutale vendinger, og selskaper trenger da kapital. Men Fund 1 har ikke kapital, og da må vi tåle utvanning ved emisjon, sier Rune Holen Foto: Jone Frafjord – Vi har én stor vinnerRegnskapet til Idékapital Fund 1 viser at fondet hadde brukt opp investeringsmidlene allerede i 2021. Fondet har investeringer i selskapet som Mixmove, som tapte 10 millioner i 2023 og gjorde emisjon i mai i fjor. Fonn tapte 50 millioner i 2023 og gjorde emisjon i oktober 2024. No Isolation tapte 23 millioner og hadde emisjoner i mars 2024 og desember 2024, mens Ardoc tapte 67 millioner i 2023 og gjorde emisjoner i mai og august 2024, samt i januar i år.Sistnevnte skal vise seg å være esset i ermet som redder kundenes penger.– Det er gode spørsmål. Bildet er ulikt for de ulike selskapene vi har investert i. Vi har én stor vinner, og det er Ardoq. Den kommer alene til å betale tilbake hele fondet. Bare basert på den siste transaksjonene nærmer vi oss verdien på hele fondet, sier Rune Holen.– Ardoq taper fortsatt penger, men har mye i banken og trenger ikke funding.Idékapital er tredje største aksjonær etter EQT og One Peak Partner.–Tidligfaseinvestorer har solgt seg ut de seneste par årene på stigende priser. Selskapet har hatt en fantastisk utvikling, og har godt fotfeste i USA. Hovedtanken å selge når de to andre eierne skal selge, sier Kristian Øvsthus.Har betalt 25 prosentIdékapital Fund 1 ble satt opp i 2017 med en kapital på 522 millioner. Fondet har levetid til 2027.– Vi investerte i Ardoq første gang januar 2019, og deltok i oppfølging i en del runder etter det. En stor del av avkastningen kommer fra den gang det ble investert store beløp til lave priser i en tidlig fase, sier Holen.– Deres recurring revenue har 17-doblet seg i perioden. Totalt har vi investert 63 millioner kroner, men aksjene er verdsatt til 360 millioner i våre bøker. Vi tror imidlertid at verdiene blir vesentlig høyere, sier han.– Vi har få lønnsomme investeringer målt etter hvorvidt selskapene tjener penger, men det betyr ikke at de andre ikke blir gode investeringer. Ardoq er fantastisk. Målet er kun å gjøre slike investeringer, men det klarer hverken vi eller noen andre, sier Øvsthus.– Det vi har realisert er tre investeringer som har betalt tilbake 25 prosent av kapitalen. Det handler om Meawallet som ble solgt til en engelsk fintech-aktør, Prediktor som ble solgt til TGS og Teston som ble solgt til en amerikansk aktør, sier Holen.– Vi har tre selskaper som er lønnsomme. No Isolation er et slikt som vokser bra og er lønnsomt. Også Mixmove er nå i break even, sier han.– I Fonn har vi beholdt vår eierandel, og regner ikke med at det selskapet har behov for mer penger. Også i London-selskapet Shepper har vi beholdt samme eierandel. Selskapet vokser 100 prosent i året og er nær break even.11-12 prosent til investorene– Fund 1 har tilsammen 12 investeringer hvorav tre er realisert. For en stor del av porteføljen er vi i aktive exitprosesser, og disse vil bli realisert i løpet av de neste to årene. Men Ardoq, som er så verdifullt, vil vi holde lengst, sier Holen.– Hvor mye vil investorene få igjen?– Vi rapporterer fondet til netto 1,5 ganger innsatsen, men i vårt base case økes det til 2 ganger innsatsen.– Er det tilfredsstillende på ti år?– Gjennomsnittlig løpetid på kapitalen er kanskje 6 år. Vi er på 15 prosent årlig avkastning før kostnader, så da ender vi på 11-12 prosent i netto internrente til investorene, sier Holen, og:– Vi hadde håpet å være litt bedre, men vi tror investorene er greit fornøyd. Vi snakket i utgangspunktet om høyere avkastning, det vil si 2 eller 3 ganger innsatsen. Vi er litt lavere enn det, men alt i alt er det brukbart.– Det er et resultat vi er komfortable med når vi snakker med investorene. Samtidig kan Ardoq bli mye mer verdt. Shepper og No Isolation går også bra uten at vi har skrevet opp investeringene utover kostpris, så vi kan ende opp på 2,5-gangeren, sier Øvsthus.– Alt handler om vinnerne– Ville dere ha unnlatt å la dere vanne ut i Wheel.me og Defigo hvis dere hadde hatt kapital til å følge opp?– I Wheel.me fulgte vi opp med den kapitalen vi hadde igjen. Defigo er en investering som ikke påvirker sluttresultatet i særlig grad, sier Holen.– Er dere bekymret for utvanning i andre selskaper nå når dere ikke har penger?– De selskapene som har oppnådd høy verdi eller er på god vekstreise har enten nok cash eller er lønnsomme. Da er vi ikke så opptatt av at vi ikke kan delta i selskaper som fortsatt ikke har slått ut full blomst, sier Øvsthus.– Alt handler om å finne vinnerne. Da blir det så brutalt at de som ikke går betyr lite når du har vinnerne, sier han.– Vi er et VC-fond med en gitt kapitalbase og en gitt levetid på fondet. Vi investerer i selskaper som er i vekst før vi skal realisere når veksten er kommet, sier Holen.Han er tydelig på at Idékapital ikke gjør investeringer på tvers av fondene, og heller ikke kjøper av hverandre. Men fondet Growth Horizon har likevel investert i Wheel.me da Fund 1 kun hadde småpenger å stille opp med.

Ardoq

Roger Berntsen i Nordnet tror Oslo Børs åpner opp 0,2 prosent, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6] prosent.Analytikeren trekker i sin morgenrapport frem at aksjeinvestorene tilsynelatende ikke har latt seg skremme av Trumps aggressive stil hva angår tollsatser og potensialet for handelskrig.«Heller ikke har den jevne investor latt seg skremme av Trumps ambisjoner om å stanse krigen i Ukraina på sin uortodokse måte», påpeker han.«En rekke viktige børsindekser, både i Europa og Asia, er opp nær 10 prosent så langt i år. I førersetet er DAX-indeksen i Tyskland, som handles på all-time high etter en oppgang på 13,6 prosent i perioden. Det er naturlig å vektlegge dollarens verdi, som har svekket seg markant siden Trump igangsatte sine kamper mot alt og alle da han trådte inn i Det hvite hus 10. januar», skriver Berntsen.AsiaDet er blandet stemning på børsene i Asia, etter at Donald Trump torsdag kveld annonserte at han har en plan for gjengjeldelsestoll. Planen skal imidlertid ikke umiddelbart iverksettes.I Japan faller Nikkei 0,76 prosent, mens den bredere Topix-indeksen er ned 0,16 prosent.Shanghai Composite i Kina styrkes derimot 0,32 prosent, CSI 300 er opp 0,74 prosent, mens Hang Seng i Hongkong legger på seg hele 2,57 prosent.Les hele Asia-oppdateringen her.OljeprisenBrent-oljen med mars-levering er fredag morgen opp 0,16 prosent til 75,14 dollar fatet, mens WTI-oljen stiger 0,07 prosent til 71,34 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 74,82 dollar fatet ved børsslutt i Oslo torsdag.Wall StreetTorsdag endte den brede S&P 500-indeksen opp 1,04 prosent til 6.115,07. Industritunge Dow Jones steg 0,77 prosent til 44.711,49. Teknologiindeksen Nasdaq endte opp 1,5 prosent til 19.945,64.Trump annonserte gjengjeldelsestoller torsdag kveld.Torsdag ettermiddag ble det klart at den tidligere demokraten Robert F. Kennedy Jr. blir USAs helseminister. Oslo BørsHovedindeksen ved Oslo Børs steg torsdag 0,08 prosent til 1.482,34. Omsetningen av aksjer og egenkapitalbevis var på 7,5 milliarder kroner.Aker Carbon Capture steg hele 14,3 prosent til 7,40 kroner. Onsdag kveld ble det kjent at styret vil foreslå å utbetale 3,5 milliarder kroner i ekstraordinært utbytte.Hexagon Composites rapporterte om rekordsterk drift i fjerde kvartal, men investeringen i Hexagon Purus gir stadig røde tall på bunnlinjen for selskapet, som også har presentert en skremmende svak guiding. Aksjen endte torsdag ned 11,8 prosent til 31,45 kroner.Les hele børsoppdateringen her.Dette skjer i dag:Resultat pr. 4. kv.:AF Gruppen: Kl. 07.00, Hotel Continental kl. 08.30, webcastAker: Kl. 07.00, webcast kl. 09.00Axactor: Kl. 07.00, webcast kl. 10.00Bergen Carbon Solutions: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Klaveness Combination Carriers: Kl. 07.00, webcast kl. 09.00Moreld: Kl. 07.00, hos SpareBank 1 Markets kl. 08.30, webcastTechstep: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Tomra Systems: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Itera: Kl. 07.15, webcast kl. 08.30Höegh Autoliners: Kl. 07.30, webcast kl. 08.30Olav Thon Eiendomsselskap: Kl. 07.30, webcast kl. 10.00Akva Group: Kl. 08.00, Hotel Continental kl. 10.00, webcastFolketrygdfondet: Kl. 08.00Sea1 Offshore: Kl. 08.00, audiocast kl. 09.00Aprila Bank: Webcast kl. 10.00Odfjell Technology: Webcast/tlf kl. 10.30Arendals Fossekompani, Aurora Eiendom, Goodtech, Haugesund Sparebank, Helgeland Kraft, Hofseth BioCare, Infront, Norsk Hydro, North Energy, Romerike Sparebank, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Standard Supply, Sunndal Sparebank, Tietoevry, Trøndelag Sparebank, Tysnes Sparebank, Western Bulk CharteringÅrsrapport:Gjensidige Forsikring, Norsk Hydro, NorturaMakro:Norge: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, foreløpig rapport, kl. 10.00Finland: BNP 4. kv. foreløpig, kl. 07.00Tyskland: Engrospriser januar, kl. 08.00Spania: Inflasjon januar endelig, kl. 09.00ØMU: BNP 4. kv. 2. estimat, kl. 11.00ØMU: Sysselsetting 4. kv. foreløpig, kl. 11.00Russland: Rentebeslutning, kl. 11.30USA: Detaljhandel januar, kl. 14.30USA: Eksport- og importpriser januar, kl. 14.30USA: Industriproduksjon januar, kl. 15.15USA: Varelagre desember, kl. 16.00Russland: Inflasjon januar, kl. 17.00Annet:Huddly: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Baker Hughes: Riggtelling, kl. 19.00Utenlandske:Hermès International, Moderna

Huddly

Dette er noen av de viktigste nyhetene i Finansavisen fredag 14. februar:Maria og Erika Flakk, døtrene til styreleder Knut Flakk, pøste ut aksjer i Hexagon Composites før kurskollapsen torsdag, uten å børsmelde. Det seneste året har de solgt rundt 4 millioner aksjer.Knut Flakk synes kursfallet på 12 prosent var en overreaksjon og en misforståelse. Han mener dagens kurs ikke reflekterer verdien og forventer kursoppgang. Caset er absolutt intakt, sier han.Investor Egil Dahl har gjort tidenes røverkjøp i treningssenterkjeden Sats.Han begynte å hamstre aksjer våren 2023, på svært lave kursnivåer. Det første aksjekjøpet ble gjort på rundt 8 kroner. Nå har Sats-aksjen eksplodert på børs, og den har steget til over 31 kroner. For Egil Dahl betyr det en urealisert gevinst på over 80 millioner kroner.Orkla selger undertøysmerket Pierre Robert på billigsalg. Jotunfjell Partners overtar det for 23 millioner kroner, mens analytikere mener det er verdt over 200 millioner.Håkon Fuglu, analytiker i SEB, mener Pierre Robert gis bort gratis med salget. Han sier det selges for å få det ut av porteføljen. Pierre Robert-virksomheten tapte 26 millioner på driften i fjor, og salget falt nesten 10 prosent.På lederplass skriver Trygve Hegnar om eksplosjonen i bondesubsidiene. Direkte tilskudd økte til et snitt på 528.000 kroner pr. bonde i fjor. Bøndene er helt i lommen på staten.Tar man med pristilskuddene og annet som har inntektseffekt, blir snittet pr. bonde 692.000 kroner, opp 254.000 kroner på tre år. Hilsen fra oss alle. Man kan trygt si at Senterpartiet har gjort jobben for bøndene. Det er dette Jon Almaas må ha skjønt, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 4. kv.:AF Gruppen: Kl. 07.00, Hotel Continental kl. 08.30, webcastAker: Kl. 07.00, webcast kl. 09.00Axactor: Kl. 07.00, webcast kl. 10.00Bergen Carbon Solutions: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Klaveness Combination Carriers: Kl. 07.00, webcast kl. 09.00Moreld: Kl. 07.00, hos SpareBank 1 Markets kl. 08.30, webcastTechstep: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Tomra Systems: Kl. 07.00, webcast kl. 08.00Itera: Kl. 07.15, webcast kl. 08.30Höegh Autoliners: Kl. 07.30, webcast kl. 08.30Olav Thon Eiendomsselskap: Kl. 07.30, webcast kl. 10.00Akva Group: Kl. 08.00, Hotel Continental kl. 10.00, webcastFolketrygdfondet: Kl. 08.00Sea1 Offshore: Kl. 08.00, audiocast kl. 09.00Aprila Bank: Webcast kl. 10.00Odfjell Technology: Webcast/tlf kl. 10.30Arendals Fossekompani, Aurora Eiendom, Goodtech, Haugesund Sparebank, Helgeland Kraft, Hofseth BioCare, Infront, Norsk Hydro, North Energy, Romerike Sparebank, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Standard Supply, Sunndal Sparebank, Tietoevry, Trøndelag Sparebank, Tysnes Sparebank, Western Bulk CharteringÅrsrapport:Gjensidige Forsikring, Norsk Hydro, NorturaMakro:Norge: Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, foreløpig rapport, kl. 10.00Finland: BNP 4. kv. foreløpig, kl. 07.00Tyskland: Engrospriser januar, kl. 08.00Spania: Inflasjon januar endelig, kl. 09.00ØMU: BNP 4. kv. 2. estimat, kl. 11.00ØMU: Sysselsetting 4. kv. foreløpig, kl. 11.00Russland: Rentebeslutning, kl. 11.30USA: Detaljhandel januar, kl. 14.30USA: Eksport- og importpriser januar, kl. 14.30USA: Industriproduksjon januar, kl. 15.15USA: Varelagre desember, kl. 16.00Russland: Inflasjon januar, kl. 17.00Annet:Huddly: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Baker Hughes: Riggtelling, kl. 19.00Utenlandske:Hermès International, Moderna

Huddly

Hermann Schips flyttet 1000 kilometer nordover for å finne stranden der han skulle bygge en startup. Etter å ha levd fra hånd til munn har han solgt sine første tonn med «tang-gjødsel», og skaper nå gode bølger i et lokalmiljø truet av fraflytting.

– Hvor ofte har vi ikke sagt disse tingene? Samfunnsøkonomene har alltid ment at næringsstøtte mot enkeltsektorer er noe man bør unngå, sier Karen Helene Ulltveit-Moe. Hun er samfunnsøkonom og leder for Økonomisk institutt ved UiO. Forrige uke la finanspolitikkutvalget - regjeringens eget ekspertutvalg - frem sin vurdering av den økonomiske politikken. Den inneholdt sterk kritikk av regjeringens aktive næringspolitikk. «Staten er ikke egnet til å plukke vinnere», slo utvalget fast.Ulltveit-Moe er enig. Samtidig mener hun at budskapet er kjent kost. – Når det gjelder næringsstøtte har vi samfunnsøkonomer først og fremst et budskap, og det er at man ikke bør holde på med det. Men det er veldig vanskelig å se at vi har hatt noe gjennomslag, sier hun, og fortsetter: – Vi har åpenbart ikke blitt lyttet til.SubsidiekappløpDermed oppfordrer hun utvalget – og øvrige økonomer – til ikke bare å gi anbefalinger basert på det de mener er det beste alternativet, altså å ikke gjøre noe og la markedene virke.– Det beste ville vært om politikerne fulgte den anbefalingen. Men gitt at de ikke gjør det, og at de skal dele ut penger til enkeltnæringer, kan det da gjøres på en bedre måte? Jeg tror ikke man snakker nok om second best alternativene. Selv har hun flere innvendinger. – For det første bør man unngå en internasjonal subsidiekonkurranse. Batterier er et godt eksempel. Det er dyrt, men det er spesielt dyrt når andre land også subsidierer det. Når alle andre løper etter batterifabrikker, er det en god grunn til å ikke gjøre det selv, sier hun, og legger til: – La oss i hvert fall subsidiere noe annet enn det alle andre subsidierer.Embed: Statlig næringsstøtte by Finansavisen - Infogramhttps://infogram.com/statlig-naeringsstotte-1h9j6q7x8l3y54gBør fokusere på fortrinnUlltveit-Moe mener det er vanskelig å se at Norge har noen form for komparative fortrinn på batteriproduksjon. Det gjør støtte til næringen særlig problematisk, fastslår hun. – I den grad man skal snakke om hva man faktisk skal støtte, bør det ta utgangspunkt i områder vi har en form for fortrinn. Det kan blant annet handle om naturressurser, klima eller særskilt kompetanse.Hun peker blant annet på offshore-industrien. Regjeringens ekspertutvalg: Full slakt av den økonomiske politikken– På ryggen av den industrien er det flere områder hvor vi har utviklet nye typer teknologi. Der er det mulig å argumentere for at man kan bygge videre på komparative fortrinn.– Hva med havvind?– Vi er ikke i havn med en teknologi der det er i nærheten av lønnsomhet. Da er det veldig lett å stille seg bak de regnestykkene som presenteres, og derfor si at det ikke gir mening å bygge ut havvind. Men jeg synes regjeringen har et poeng: Hvis vi skal komme dit teknologisk, slik at det faktisk gir mening, krever det utbygging av flere prosjekter for å styrke kompetansen og redusere kostnadene.Det betyr likevel ikke at professoren er overbevist om at det bør satses på havvind. – Det er vanskelig å vite hva som er lurt å gjøre her. Det nærliggende ville være å gjøre mer på landvind, som er klart mindre kostbart. Men der møter man egne utfordringer, med naturvern og så videre.Mener staten bør få mer av oppsidenUlltveit-Moe mener for øvrig at tilskuddsordningene som eksisterer kan pusses opp. – Det relativt nye registeret som viser hvem som får næringsstøtte fra staten viser vi at mye penger går til gamle selskap. Er det det vi ønsker? Vi har også en del gjengangere som henter penger fra mange ulike ordninger. Er det meningen? spør hun retorisk.Det offentlige står for 6 av 10 Morrow-kronerDet finnes flere eksempler på at enkeltprosjekter blir gjengangere. For eksempel har batterisatsingen Morrow mottatt flere lån fra Innovasjon Norge, gjennom tre ulike ordninger. En av disse ordningene er Grønn Industrifinansiering, som har en ramme på fem milliarder kroner. 1,75 milliard kroner er satt av til tap. Selskapet har også mottatt direkte tilskudd, blant annet fra EU.Staten bør legge om på slike ordninger, skal man høre på Ulltveit-Moe.– Det er grunn til å vurdere om vi i større grad bør prioritere ordninger der staten faktisk kan få en del av gevinsten, for eksempel i form av renter eller avkastning, ikke bare milde gaver i form av tilskudd.Dobbelt så mye støtte som USAOmfanget av næringsstøtte har økt kraftig de siste årene. Av utvalgets rapport fremkommer det at budsjettstøtten til industri og tjenesteytende næringer er doblet de siste ti årene. «Den norske støtten til grønn omstilling er for eksempel mer enn dobbelt så stor som næringsstøtten som følger av Inflation Reduction Act i USA, når vi måler i forhold til størrelsen på økonomien,» skrives det videre. Støre svarer på slakt-rapportDet påpekes også at omfanget av låne- og garantiordninger har økt. Utvalget peker blant annet på Grønn Industrifinansiering, som både Høyre og Fremskrittspartiet vil skrote.Den aktive næringspolitikken har nemlig blitt et hett tema i oppløpet til høstens stortingsvalg. Særlig FrP har profilert seg på at de vil kutte slik støtte. Arbeiderpartiet vil imidlertid beholde den aktive næringspolitikken. «Vi skal ikke plukke vinnere, men på noen områder hvor vi politisk mener at vi må se en utvikling i næringslivet, for eksempel kutte utslipp, kan vi ikke forvente at det skjer med pisk. Da må vi også kunne være med å støtte opp under utvikling,» sa statsminister Jonas Gahr Støre til Finansavisen torsdag, etter rapporten ble lagt frem. 

Morrow

Tidewave Medical har gjennomført en emisjon for å styrke den internasjonale satsingen.