Latest news from the Norwegian startup ecosystem

Chris Fredrik Simmenes går fra å være fabrikksjef i Biomega til å bli operativ sjef (COO) i oppstartsselskapet Wastech.

Tidligere denne måneden kom Finanspolitikkutvalget med krass kritikk av regjeringens økonomiske politikk. Og som i fjor var årets utvalg svært skeptisk til regjeringens aktive næringspolitikk fordi staten ikke er egnet til å plukke vinnere.Derfor foreslås det blant annet en pause i havvindsatsingen, stans i støtten til ulønnsom kraftutbygging og avvikling av regjeringens batterisatsing. Det siste punktet får en kald skulder av adm. direktør Arne Fredrik Lånke i Elinor Batteries, som i disse dager debuterer på Energy Storage Summit i London.– Jeg synes utvalgets konklusjoner virker å være dårlig fundert. Det virker ikke som de har satt seg inn i batteribransjen eller hva slags virkemidler som er etablert for denne. De har heller ikke tatt i betraktning at batterier er definert som en strategisk viktig industri på europeisk nivå. Jeg tror både finansministeren og statsministeren er oppmerksomme på dette, og hvorfor det er slik, sier han. LEGGE NED: Finanspolitikkutvalgets leder Ragnar Torvik. FOTO: Eivind Yggeseth – Jeg tipper det er brukt noen skattepenger på dette utvalget også, så kanskje det er utvalget som bør skrotes først, legger Lånke til.Raskest voksendeElinor Batteries ble etablert høsten 2022 og holder til i Trondheim. Lars Helge Helvigs investeringsselskap, Valinor, står bak selskapet, som ifølge hjemmesiden «bygger Europas mest konkurransedyktige og bærekraftige batterifabrikk i Midt-Norge».Helvig har tjent seg styrtrik på å bygge vindparker, og har også vært tungt investert i selskaper som Zaptech, Norsk Solar, Huddlestock og Kyoto. Sistnevnte ble i fjor solgt til det danske investeringsfondet Glentra for 860 millioner kroner. Ulltveit-Moe ut mot aktiv næringspolitikk: – Vi er åpenbart ikke blitt lyttet til – Her i London møter vi en masse selskaper som satser stort på det som er verdens raskest voksende kommersielle energiteknologi. Det er innlysende for meg at Norden må forsøke å spille en rolle i den pågående revolusjonen som energilagring representerer, sier Helvig.I London presenterer Lånke og Helvig sitt nye batterilagringssystem som har fått navnet Orkan. Ifølge de to kan Orkan lagre 30 prosent mer energi pr. enhet enn dagens vanlige løsninger. Teknologien som ligger bak battericellene som brukes er utviklet av kinesiske eksperter som har vært i teten i utviklingen av den såkalte LFP-teknologien gjennom to tiår, hevdes det. LFP, eller Lithium Jernfosfat, er blitt den viktigste batterikjemien for energilagring, og spiller også en viktig rolle i elbiler. Én av årsakene er at disse batteriene ikke trenger kobolt og nikkel, og derfor er rimeligere og mer bærekraftige. Krise for Europas batterifabrikker Leverer nå– Vi har en litt annen strategi enn mange andre europeiske selskaper. Vi arbeider sammen med verdensledende batteriteknologer i Morlus Technology. Det gjør at vi kan levere allerede nå, sier Lånke. Elinors plan har hele tiden vært å sette opp en såkalt gigafabrikk i den grønne industriparken Eiktyr i Orkland kommune, cirka en halv times kjøring fra Trondheim sentrum. Selskapet ligger litt bak de opprinnelige planene, men nå er målet å ta en eventuell investeringsbeslutning mot tampen av 2025 eller i begynnelsen av 2026, og å komme i produksjon i løpet av 2028. Det er i første fase planlagt en kapasitet på ti gigawattimer (GWh) og videre ekspansjon til 40 GWh etter 2030.– Vi mener vi har en battericelle som overgår alt annet i markedet med tanke på kombinasjonen av energitetthet, effekt og rask lading. Nå er det viktig å bygge en solid markedsposisjon før vi tar en investeringsbeslutning på fabrikken i Orkland, sier Elinor-sjefen.Bruke med omhuNår det gjelder all kritikken batterisatsingen i Norge har fått, nå sist av Finanspolitikkutvalget, sier Lånke:– Jeg er naturligvis enig i at man må bruke offentlige midler med omhu og at man bør ha relativt teknologinøytrale ordninger. Når det er sagt så er det vel få ferske bransjer der det er anvendt mer privat kapital i forhold til offentlige midler, så jeg vil ikke si at vi har sett noen tydelig batterisatsing i Norge.Han viser til at risikoavlastningen til oljebransjen er mye større, selv om det er en moden næring i Norge. Staten refunderer som kjent 78 prosent av kostnadene som går til leting etter olje og gass.– Virkemiddelapparatet er nokså teknologinøytralt innrettet. Batteriprosjekter har vunnet frem i en del sammenhenger, spesielt i EU-sammenheng, fordi markedspotensialet er så stort, privat kapital har stilt opp og Norge har mange spennende aktører, sier Lånke. Derfor er milliardlånet «hemmelig»
Elinor Batteries

– Krypto kan være et fint krydder i porteføljen, mener gründer Madeleine Bjørnestad Røed. Den nye samarbeidspartneren Torbjørn Bull Jensen i K33 mener satsingen kan få internasjonale ringvirkninger.

Aksjer som handles under én krone pr. stykk, omtales ofte som penny stocks, eller øreaksjer på godt norsk. I internasjonal målestokk defineres penny stocks vanligvis som aksjer som handles under 5 dollar.På Oslo Børs finnes det i dag 21 penny stocks, noe som utgjør 6,5 prosent av alle aksjene på børsens markedsplasser. Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet advarer mot å la seg friste av ekstreme prosentvise kursbevegelser.– Jeg frykter dessverre at mange investorer kaster seg over aksjer bare fordi de har en lav kurs, og øreaksjer blir ofte et offer for dette fenomenet. Vi har sett mange eksempler på aksjer som emitteres til 50 øre eller lavere, men som likevel handles langt over denne kursen, sier han.På Oslo Børs faller blant annet Otovo, Havila Kystruten, Huddlestock Fintech, EAM Solar, Nordic Financials, Idex Biometrics og KMC Properties inn under kategorien penny stocks.Unaturlig volatilitetJohannesen påpeker at penny stocks ofte er preget av høy volatilitet, noe som kan føre til feilprising i markedet.– Det er vanskelig å unngå høy volatilitet i disse aksjene, fordi de fort blir attraktive for spekulanter. Når flere aktører begynner å handle slike aksjer, øker volumet og interessen i markedet, sier han og legger til:– Det viktigste er å forstå selskapets reelle markedsverdi og forholdet mellom egenkapital og gjeld. Svært ofte har aksjer som handles til 50 øre eller lavere, gjennomført en rekke emisjoner på fallende kurser. Som investor er det derfor avgjørende å ha innsikt i selskapets finansielle historie og vite hva man faktisk kjøper. Penny stocks på Oslo Børs Selskapsnavn Kurs (kr) Otovo 0,942 Havlia Kystruten 0,860 Nordic Technology Group 0,800 Circio Holding 0,654 Huddlestock Fintech 0,642 Barramundi Group 0,620 Aquil Holdings 0,570 EAM Solar 0,372 Arribatec Group 0,282 Norwegian Block Exchange 0,278 Nordic Financials 0,251 Seacrest Pettroleo Bermuda 0,156 Energeia 0,113 Hynion 0,110 Idex Biometrics 0,084 Codelab Capital 0,071 KMC Properties 0,059 Softox Solutions 0,034 Alternus Energy 0,500 Black Sea Property 0,165 Spotlio 0,320 Kilde: Infront Må vurdere spleisSenioradvokat Karoline Stock Evje i Wikborg Rein mener penny stocks burde stå på agendaen foran generalforsamlingssesongen, som er like rundt hjørnet.– De fleste selskaper på børs er opptatt av å ha en kapitalstruktur som legger til rette for god prisdannelse og omsetning i aksjen. Hvis en aksje handles for ørebeløp, kan det være negativt for prisdannelsen og likviditeten i aksjen. I tillegg kan det bidra til uønsket høy volatilitet, noe som igjen kan skape usikkerhet i markedet, sier hun.Advokaten trekker frem at selskaper med en lav aksjekurs bør vurdere å fremme forslag om aksjespleis i årets generalforsamling. Dette kan forhindre behovet for en ekstraordinær generalforsamling senere.– For at en aksjespleis skal kunne gjennomføres, kreves det to tredjedels flertall på generalforsamlingen. I praksis innebærer en spleis at flere aksjer slås sammen i et gitt forholdstall, slik at pålydende verdi øker. For eksempel, dersom hver tiende aksje slås sammen til én, skal aksjekursen teoretisk sett også øke med en faktor på ti, sier hun. GIR RÅD: Senioradvokat Karoline Stock Evje i Wikborg Rein oppfordrer selskaper med lav aksjekurs til å vurdere en aksjespleis. Foto: Wikborg Rein Kan sanksjonereFor selskaper notert på Oslo Børs og Euronext Expand kan børsen ilegge sanksjoner dersom kursen har vært under én krone i mer enn seks måneder, og styret ikke har gjennomført tiltak for å heve kursen. Dersom kursen ikke stiger, skal styret senest innen fire måneder foreslå en aksjespleis.– Vår erfaring er at børsen går i dialog med selskapene og er opptatt av å finne en løsning, men de er samtidig tydelige på at regelverket må overholdes, sier hun.For selskaper som vurderer en aksjespleis, understreker Stock Evje viktigheten av å sikre at rammeverket for opsjoner, konvertible lån og tegningsretter tilfredsstillende regulerer situasjonen etter aksjespleis. Dette gjelder også styrefullmakter, som for eksempel for tilbakekjøp av egne aksjer.– Dersom man først skal foreslå en aksjespleis, bør selskapet samtidig vurdere om det er behov for justeringer i rammeverket eller eventuelt nye styrefullmakter, sier hun. Voldsomme svingninger i tomt selskap på Oslo Børs Må gjøre kapitalnedsettelseEn av de store utfordringene for selskaper med lav aksjekurs oppstår i forbindelse med emisjoner. I Norge kan ikke aksjer tegnes til en kurs under pålydende verdi, og for aksjer som handles til ørebeløp, kan avstanden til pålydende verdi være kort. Hvis emisjonskursen settes lavere enn pålydende verdi, må det gjennomføres en kapitalnedsettelse.– Som hovedregel kan ikke en kapitalnedsettelse tre i kraft før det har gått en seks ukers kreditorperiode. Det finnes unntak, for eksempel dersom nedsettelsen kombineres med en kapitalforhøyelse av tilsvarende eller større beløp. I tilfeller hvor egenkapitalen er tapt, kan kapitalnedsettelse gjennomføres raskere, men det innebærer også restriksjoner, som for eksempel at selskapet ikke kan utbetale utbytte de neste tre årene med mindre aksjekapitalen igjen blir forhøyd med et minst like stort beløp, sier Stock Evje.Reglene for selskaper notert på Euronext Growth er mindre strenge enn for de regulerte markedene.– Euronext Growth er primært tilrettelagt for små og mellomstore selskaper, og reguleringen er mer fleksibel. Likevel gjelder mange av de samme utfordringene som for børsnoterte selskaper, blant annet negativ prisdannelse, lav likviditet og høy volatilitet, sier hun.
Huddlestock

Tirsdag ble det kjent at Norges Bank har mottatt hele 82 søknader på stillingen som ny sjef for Oljefondet når Nicolai Tangen fullfører sine fem år i sjefsstolen i høst. Tangen har for øvrig søkt om fem nye år. I tillegg til Tangen finner vi også tidligere statssekretær Erlend Grimstad (Sp), dekk-konge Tommy Sharif og Greenpeace-sjef Frode Pleym på søkerlisten - samt bitcoinekspert Torkel Rogstad. Han ønsker å sikre noen av Oljefondets verdier i fysisk gull og egenkontrollert bitcoin. – Alle vet at vi har noen helt sinnsyke verdier i Oljefondet, tallene er absurde. Men hvis man tenker på hva verdiene består av, så er det snakk om verdipapirer som kun eksisterer i databaser i utlandet i form av aksjer, obligasjoner og den slags, forklarer Rogstad til Finansavisen.– Hovedpoenget er at disse verdiene ligger under andre lands kontroll. Da Russland invaderte Ukraina i 2022 ble verdiene deres i Europa frosset, noe som tidligere var fullstendig uhørt.Rogstad er daglig leder og gründer i NGU Teknologier, som står bak appen Bare Bitcoin. Han har også tidligere vært programutvikler i Arcane Crypto (tidligere K33), og har flere ganger stilt opp i mediene som bitcoinekspert.– Nå som vi beveger oss stadig lenger inn i en mer usikker og farligere tid må man spørre seg om det er fornuftig å ha alle verdiene våre stående i andre land, med den risikoen det involverer. Hva om Norge blir uvenner med USA, Storbritannia, Frankrike eller noen av de andre landene vi har verdier i? Kan vi da være sikre på at verdiene er tilgjengelige hvis en krise oppstår?Ønsker full kontroll– Det er få ting man kan investere i som man kan ha full kontroll over. Det ene er gull, slik sentralbanken hadde fysisk før. Det andre er bitcoin, som jeg mener er den digitale versjonen av gull, sier Rogstad.– Oljefondets investeringsmuligheter er regulert av mandatet, og slik jeg forstår det er det i dag ingen muligheter for oljefondet å investere i en egen beholdning av bitcoin. Derfor ønsker jeg å løfte debatten om revisjon av mandatet, slik at det blir bedre tilpasset en mer usikker verden.BTC/USD Spot (BTC-USD)Valgt periodeFra Thu Feb 13 2025Til Tue Feb 18 2025– Mange ser på bitcoin som noe svært volatilt, passer det for Oljefondet?– Oljefondet har allerede en indirekte eksponering via selskaper som eier bitcoin, og vi ser at andre land bygger opp reserver. For eksempel har Bhutan brukt vannkraftressurser til å utvinne bitcoin som staten eier, og senest i forrige uke kom det nyheter om at De forente arabiske emirater har begynt å kjøpe bitcoin gjennom et fondsprodukt. Da eier man imidlertid ikke verdiene selv, slik Bhutan gjør.Et globalt indeksfond– Det er en ganske unik stilling, hvor gode er sjansene for at du får jobben?– Jeg har stor respekt for Tangen, men hvis jeg kan være litt på kanten vil jeg påstå at Oljefondet i praksis er et stort globalt indeksfond, og at stillingen som oljefondsjef nok ikke er verdens vanskeligste oppgave.– Jeg mener at de sentrale oppgavene til en oljefondsjef er å ta de politiske debattene der investeringsmulighetene bestemmes, og stillingen er sånn sett mer en politisk stilling. Tangen hadde for eksempel en langt mer aktiv forvaltning i AKO Capital enn han har i Oljefondet.Rogstad står nå beredt ved telefonen, klar for intervjurundene:– Jeg vil ønske Tangen lykke til.Embed: Søkerlisten
Bare Bitcoin

De fleste børsene i Asia styrkes tirsdag morgen. I Japan stiger Nikkei 0,62 prosent, mens den bredere Topix-indeksen er opp 0,55 prosent.Shanghai Composite i Kina styrkes 0,11 prosent, CSI 300 klatrer 0,24 prosent, mens Hang Seng i Hongkong er opp 1,91 prosent.S&P/ASX 200-indeksen i Australia er ned 0,66 prosent etter at den australske sentralbanken (RBA) kuttet renten for første gang på fire år. Renten ble, i tråd med økonomenes forventninger, satt ned med 0,25 prosentpoeng til 4,1 prosent.Les hele Asia-oppdateringen her.OljeprisenBrent-oljen med mars-levering er tirsdag morgen opp 0,19 prosent til 75,36 dollar fatet, mens WTI-oljen stiger 0,15 prosent til 71,44 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 74,82 dollar fatet ved børsslutt i Oslo mandag.Wall StreetDe amerikanske markedene var mandag stengt som følge av Presidents Day.Oslo BørsHovedindeksen på Oslo Børs endte opp 0,2 prosent til 1.491,36 poeng på ukens første handelsdag.Tungvekteren Kongsberg Gruppen ble dagens nest mest omsatte aksje og steg 6,9 prosent til 1.230 kroner i løpet av dagen. Under sikkerhetskonferansen i München ble det klart at europeiske land ikke blir invitert til fredsforhandlingene mellom USA og Russland, noe som støtter opp under ideen om at Europa må styrke egen forsvarsindustri.Teknologiaksjen Zwipe er konkurs etter at styret ikke kom i mål med å finne finansiering fredag kveld. Aksjen rakk å falle 64 prosent til 0,03 kroner før handelen ble stanset på ettermiddagen.Lakseaksjen Bakkafrost la mandag frem tall for fjerde kvartal, der oppdrettsselskapet kunne vise til et operasjonelt driftsresultat på 280 millioner danske kroner, mot ventet 356 millioner. Aksjen endte ned 4,1 prosent til 602 kroner ved børsens stengetid.Les hele børsoppdateringen her.Dette skjer i dag:Resultat pr. 4. kv.:Icelandic Salmon: Kl. 06.30, webcast kl. 10.00SalMar: Kl. 06.30, Hotel Continental kl. 08.00, webcastBouvet: Kl. 07.00, selskapets lokaler kl. 08.30, webcastNorconsult: Kl. 07.00, House of Oslo kl. 09.00, webcastpoLight: Kl. 07.00, Hotel Continental kl. 09.00, webcastGreen Minerals: Kl. 08.00, audiocast kl. 10.00Eidesvik Offshore: Webcast kl. 08.30Gentoo Media: Webcast kl. 10.00Otello CorporationMakro:Norge: Skatteregnskap januar, kl. 08.00Australia: RBA rentebeslutning, kl. 04.30Sverige: Inflasjon januar endelig, kl. 08.00UK: Arbeidsledighet desember, kl. 08.00Sveits: Industriproduksjon 4. kv., kl. 08.30Frankrike: Inflasjon januar endelig, kl. 08.45Tyskland: ZEW-indeks februar, kl. 11.00ØMU: ZEW-indeks februar, kl. 11.00Canada: Inflasjon januar, kl. 14.30USA: NY Empire State Manufacturing-indeks februar, kl. 14.30USA: NAHB boligmarkedsindeks februar, kl. 16.00Annet:Jacktel: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 14.00Utenlandske:Baidu, BHP Billiton, Occidental PetroleumEkskl. utbytte:2020 Bulkers, Arendals Fossekompani, Avance Gas
Zwipe

Etter en flat ordreinngang, svake vekstutsikter og Amazon-glipp i USA falt AutoStore nesten 44 prosent på børs i fjor. I forkant av kvartalstallene for fjerde kvartal har forventningene til selskapet aldri vært lavere, og estimatene i analytikerkorpset spriker. Av de 18 meglerhusene som dekker selskapet, er det ti meglerhus som står inne med en kjøpsanbefaling på aksjen, der Arctic Securities er blant optimistene med et kursmål på 18 kroner pr. aksje. Det priser selskapet til i underkant av 62 milliarder kroner. På den andre siden er det seks meglerhus som roper selg, og SEB står inne med det laveste kursmålet på 7,50 kroner pr. aksje, som tilsvarer en prislapp på nesten 27 milliarder kroner. – Konsensus er på all-time low på grunn av flat utvikling i ordreinngangen i et dårlig marked, hvor kundene er avventende til å investere. Uten betydelig bedring i ordreinngangen vil det være nedside på konsensus, sier SEB-analytiker Håkon Fuglu. Analytiker om AutoStore: – Risiko for at salgsestimatene er for høyeAlle øyne på ordrebokenIfølge Fuglu venter meglerhuset et justert driftsresultatet på 60 millioner dollar i fjerde kvartal, som ligger 5 prosent under konsensusestimatene. De venter samtidig en omsetning på 152 millioner dollar, som er medianen av inntektene de guidet for under tredje kvartal. SEB venter samtidig en ordreinngang på 144 milliarder dollar, mot konsensus på 152 millioner dollar. – Vi mener at det er uvesentlig om selskapet leverer et bra kvartal dersom de ikke klarer å øke ordreboken. Selskapet har de siste årene brukt ni måneder på å gjennomføre den, sier Fuglu om kvartalsrapporten som kommer på torsdag. – Gitt at markedet fortsatt er dårlig, frykter vi at selskapet vil bruke enda lenger tid på å levere på ordreboken. Det vil føre til at salget for 2025 må ned. Vi kan da risikere to år på rad med fallende salg hvis selskapet opplever manglende ordre i fjerde kvartal.Fuglu sier samtidig at han er bekymret for AutoStores konkurransefortrinn. – Gjennom pandemien var industrien preget av «sense of urgency», og man måtte lette det enorme presset på varelagrene som var skapt av konsumentenes økte varehandel, hvor netthandelen økte betydelig, sier han. – Når vi kommer inn i neste investeringsfase for retailere og varehus, mener vi at man kommer til å bruke god tid og planlegge for fremtiden med neste generasjons teknologi.Autostore ned 78 prosent og Tesla ned 26 prosent – hva nå?– En god inngangArctic Securities-analytiker Kristian Spetalen, har en litt mer optimistisk innstilling enn Fuglu. Han påpeker at forventingene er nedjustert til litt over 10 prosent normalisert vekst, som er på linje med konkurrentene. – Historisk har AutoStore vokst raskere enn markedet, både i opp- og nedgangstider, og vi tror man kan få en ketchupeffekt i denne syklusen, sier Spetalen. Han tror også man kan se en oppgang i ordreinntaket dersom retailvolumene øker, og rentene faller. – Det er flere kunder som har sittet på gjerdet de siste to årene og ventet med å gjøre større investeringer. Vi tror derfor ikke at ordreinntaket vil vokse gradvis fra dagens nivå på 150 millioner pr. kvartal, men i et bullcase kan man argumentere for et et hopp til 250 millioner i en periode, sier han. – AutoStore selv rapporterer at pipelinen for salg er opp 40 prosent de siste to årene.Spetalen mener derimot det er «for tidlig» å trekke en konklusjon angående AutoStore i dag. – Vi må se hvordan markedet utvikler seg, og ikke hevde hardnakket at dette er bull eller bear. Etter fem ekstremt volatile år i bransjen er det vanskelig å komme med en endelig avgjørelse. Det viktigste nå er å lage scenarioer for de neste tre til fem årene, og basert på det er vi totalt sett positive, sier han. – Når det gjelder aksjekursen har den kommet mye ned, og vi tror den driver å skraper på en bunn. Forventningene er lave, og både prisingen og veksten er blitt nedjustert. Dette kan være en god inngang, men om det blir en enda bedre mulighet etter tallene for fjerde kvartal gjenstår å se. Jeg har ingen sterk overbevisning om at akkurat dette kvartalet vil være en katalysator, men risk/reward ser attraktivt ut på mellomlang sikt gitt utfallsrommet vi har regnet oss frem til.Autostore (AUTO)Valgt periodeFra Wed Feb 12 2025Til Mon Feb 17 2025
Autostore

For drøyt et år siden ga Zwipe opp fintech-satsningen, men forsøket på å snu virksomheten fra biometriske betalingskort over til kort for adgangskontroll lyktes ikke.
Zwipe

Styret i kriserammede Zwipe har mandag valgt å begjære oppbud i selskapet etter at samtalene om finansiering avsluttet uten positivt resultat fredag kveld. Beslutningen kommer ifølge selskapet etter en grundig gjennomgang av selskapets finansielle situasjon og en konklusjon om at selskapet ikke lenger er i stand til å oppfylle forpliktelsene overfor kreditorene. «Til tross for omfattende forsøk på å restrukturere driften og sikre fortsatt virksomhet, har det ikke vært mulig å finne en økonomisk bærekraftig løsning. Videre, som kommunisert 14. februar, har samtalene med tredjepart som var ment å sikre videre drift, ikke ført frem. Styret ser derfor ingen annen utvei enn å begjære oppbud», heter det i meldingen. «Det er med stor beklagelse vi må ta denne beslutningen i dag. Vi har gjort alt i vår makt for å finne alternative løsninger for å sikre videre drift, men vi har ikke lyktes. Vårt fokus er nå å sikre en ryddig prosess for alle berørte parter,» kommenterer styreleder Jörgen Lantto.Zwipe-aksjen lå ned 64 prosent før den ble pauset mandag. Mente å ha grunnlag for driftDet er ikke mer enn drøyt tre uker siden at styret meldte at selskapet har grunnlag for videre drift. Styrets vurdering var den gang at det er «diskusjoner som ikke er usannsynlige å kunne gi selskapet nødvendig finansiering for å unngå insolvens. Det er derfor styrets oppfatning at selskapet har grunnlag for videre drift».Tidligere på dagen hadde selskapet meldt at det hadde tapt en voldgiftssak mot IDEX Biometrics og ble dømt til å betale et krav på 702.000 dollar, tilsvarende 7,9 millioner norske kroner, samt renter og saksomkostninger.
Zwipe
Biometriselskapet klarer ikke å fortsette driften etter betalingstvisten med Idex.
Zwipe