News

Bemanningsutfordringer, begrensede budsjetter og kontinuerlige angrep gjør at kommune-Norge står overfor store IT-sikkerhetsutfordringer.For 28 vestlandskommuner ble løsningen å kjøpe sammen.Kommunene, som er fordelt på tre IKT-enheter, har inngått en felles avtale med konsulenthuset Sicra om kjøp av IT-sikkerhet – den mest omfattende tjenesteavtalen selskapet har levert til nå.– Vi jobber tett sammen på mange områder, og det er en glimrende anledning til å jobbe sammen på sikkerhet, sier Thomas Rønn-Aar, daglig leder i IKT Nordhordland.Han poengterer at utfordringene kommunene møter øker i omfang. De besitter enorme mengder sensitive data om innbyggernes liv og helse, samtidig som budsjettene ofte er sprengt, og sliter med å rekruttere høyt etterspurt sikkerhetskompetanse. KOSTBART: Thomas Rønn-Aar, sjef for IKT Nordhordaland, må betale dyrt for sikkerhetskompetansen. Foto: Eivind Senneset – Vi har fått tak i de vi ønsker, men de er dyre, sier han.I midten av desember ble Gran kommune i Innlandet hardt rammet av et dataangrep. Tidlig i januar meldte NRK at kommunens nett fortsatt ikke var åpnet.– Integritetsbrudd og konfidensialitetsbrudd – det er noe av det kommuneledelsen er mest redd for, sier IT-sjefen.– Sikkerhet har vært aktuelt lenge, men angrepene kommer nå så mye tettere og tøffere at du må ha på plass flere løsninger enn før. Avtalen sikrer oss 24-timers overvåkning året rundt.Han sier at samarbeidet lar IKT-enhetene bruke den begrensede IT-sikkerhetskompetansen på tvers av enhetene og heve kunnskapsnivået.Godt markedDaglig leder Stig Valderhaug i konsulentselskapet Sicra sier dette er veien markedet utvikler seg, og at det er av ren nødvendighet.– Det er den eneste rasjonelle måten å kjøpe tjenester på. Det er for mye press på folk, for stor utskiftning, og det koster for mye for hver enkelt å drifte det selv, sier Valderhaug.Konsulentselskapet, som de seneste årene har vokst bra og nylig fikk inn private equity-aktøren Credo Partners på eiersiden og ble priset til over 100 millioner kroner, ser en markant økning i etterspørselen.– Vi har opplevd en voldsom økning de seneste tre månedene. Jeg tror det har med kunnskapen i markedet å gjøre, samtidig som angrepsmengden øker jevnt og trutt, og mange er på jakt etter rett løsning.– Kamp om ressurseneSicra har det seneste året styrket cybersikkerhetssatsingen gjennom strategiske partnerskap med amerikanske Arctic Wolf og norske River Security. Samarbeidene gir selskapet tilgang til avanserte sikkerhetsoperasjonstjenester og spisskompetanse innen sårbarhetstesting.– River går inn og avdekker, vi rådgir kundene, og Arctic forvalter, oppsummerer Valderhaug.– Det er rett medisin til rett tid.Ifølge Sicra-sjefen er cybertrusselen nå så omfattende at man er helt avhengig av størrelse for å henge med.– Størrelse blir viktig, og kapital blir viktig.– Det er en kald krig, der cybercrime har passert narkotikakriminalitet i verdi. Trusselsiden er enormt ressurssterk, og de rekrutterer på universitetene på samme måte som oss. Det er blitt en kamp om ressursene.

River Security

Sirken merker økt interesse rundt ombruk og har snart 20 samarbeidspartnere.

En profesjonell deleier som redder boligen ved et samlivsbrudd og «flytter inn» når eksen flytter ut, er en idé som går hjem langt utenfor Norges grenser. Nå satser startupen Hili på lansering i flere markeder samtidig og henter 15 millioner fra eksisterende og nye investorer.

Hili

Etter å ha floppet med TV-tech-satsinger skal Easypark-gründer Jens Petter Høili underholde og utdanne folket mens de lader.

Arctic Securities-analytiker Kristian Spetalen gjentar kjøp i en fersk analyse av Pexip, men løfter kursmålet fra 48 til 60 kroner. Han peker på at selskapets nåværende verdsettelse ikke reflekterer den forventede veksten i Cash-EBITDA, som er anslått å ha en vekstrate på 30 prosent frem mot 2027.Spetalen trekker frem en sterkere dollarkurs som en faktor for oppjusteringen av estimatene, samt at det nylige kvartalsresultatet og utsiktene for 2025 gir ytterligere trygghet. Med en nåværende gjentagende inntekt på 113,1 millioner dollar og et estimert brutto driftskostnadsnivå på 852 millioner kroner for 2025, mener han at Pexip handles til en run-rate på kun 16 ganger Cash-EBIT. Han ser derfor en attraktiv risikoprofil i aksjen og mener markedet ennå ikke har priset inn selskapets vekstpotensial fullt ut.Tomra har fått en nedgradering fra SEB, der analytiker Markus Borge Heiberg senker anbefalingen fra Hold til Selg. Samtidig reduseres kursmålet fra 155 til 165 kroner. Dette står i kontrast til Pareto-analytiker Kari Eide Hartvedt, som opprettholder Kjøp og løfter kursmålet betydelig fra 170 til 220 kroner.Arctic-analytiker Kristoffer Barth Skeie har også endret syn på MPC Container Ships og nedgraderer aksjen fra Kjøp til Hold, samtidig som kursmålet kuttes fra 28,40 til 20 kroner.DNB Markets-analytiker Simen Mortensen øker kursmålet på Olav Thon Eiendomsselskap fra 265 til 300 kroner, samtidig som han opprettholder Kjøp. Dette reflekterer en mer positiv vurdering av selskapets utsikter i eiendomsmarkedet.Flere analytikere justerer også kursmålene på selskaper uten å endre anbefalingen, blant annet ABG-analytiker Bengt Jonassen, som løfter kursmålet på AF Gruppen fra 170 til 186 kroner og opprettholder Kjøp.Embed: Dagens aksjetips by Finansavisen - Infogramhttps://infogram.com/dagens-aksjetips-1hnq41oo3xd5p23?live

Hold

De seneste årenes høye og overraskende «seige» inflasjon bidrar til at mange risikoaverse investorer nå søker mot inflasjonsjusterte obligasjoner. Disse betaler en fastsatt rente pluss den årlige konsumprisveksten, og utstederne inkluderer land som Storbritannia, USA, Tyskland, Canada, Australia og Sverige.Kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Fixrate, en markedsplass for bankinnskudd og rentefond, mener imidlertid at slike verdipapirer kun er for «spesielt interesserte».– Det finnes få inflasjonsjusterte obligasjonsfond på det norske markedet, ingen av dem er nominert i norske kroner, og meg bekjent inngår de heller ikke i de store norske pensjonsforvalternes pensjonsprofilporteføljer, forklarer han.– Man kan imidlertid kjøpe børsnoterte fond med inflasjonsjusterte obligasjoner fra utenlandske tilbydere som iShares, Pimco og Vanguard.Er allerede priset innSættem påpeker at markedets inflasjonsforventninger som regel allerede er priset inn i ordinære obligasjonsfond.For eksempel betaler tiårige amerikanske statsobligasjoner nå 4,5 prosent, mens den inflasjonsjusterte versjonen har en fast rente på bare 2,1 prosent.Forskjellen, det vil si 2,4 prosent, er den impliserte årlige konsumprisveksten i de neste ti årene. Dersom den faktiske inflasjonen overstiger dette, vil eierne av de inflasjonsjusterte obligasjonene imidlertid gjøre det best. Det motsatte er tilfellet, dersom fasiten viser seg å være lavere enn 2,4 prosent.Kan være fornuftige– Med dagens rentenivå bevarer du uansett kjøpekraften på penger du plasserer i ordinære rentefond, fortsetter Fixrates kommunikasjonssjef.– Med 4-6 prosent forventet avkastning i rentefond med lav og moderat risiko de nærmeste årene, og en inflasjon i overkant av 2 prosent, får du en forventet realavkastning på et par prosentpoeng før skatt – noe som slettes ikke er verst for en lavrisikoinvestering!Finansco-partner Christian Kallevig Arnesen ser likevel en mulig rolle for inflasjonsjusterte obligasjoner i en diversifisert portefølje.– De hjelper mest dersom du eier mange fastrenteobligasjoner, forklarer han.– Hvis inflasjonen blir høyere enn forventet, synker realverdien av ordinære obligasjoners utbetalinger og dermed obligasjonens kurs, mens inflasjonsjusterte obligasjoner beskytter mot denne risikoen – om enn ofte til en litt høyere pris. Med dagens rentenivå bevarer du uansett kjøpekraften på penger du plasserer i ordinære rentefondBjørn Erik Sættem, Fixrate FORETREKKER ORDINÆRE RENTEFOND: Kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Fixrate.  Foto: Iván Kverme Høyrente fortsatt bra– Hvor godt beskytter høyrentefond mot inflasjonsrisikoen?– De fleste norske og nordiske høyrenteobligasjoner har relativt kort løpetid og flytende renter, så de påvirkes mindre av overraskelser i inflasjonen, svarer Arnesen.– Generelt kan rentepapirer med kort løpetid være en fornuftig plassering og diversifisering i perioder med uventet høy prisvekst, mens obligasjoner med lang løpetid da blir mer problematiske.Sættem påpeker imidlertid at norske høyrentefond i snitt leverte en avkastning på minus 2 prosent i 2022, da inflasjonen skjøt i været.– Amerikanske høyrenteobligasjoner, som i motsetning til norske og nordiske typisk har fast rente, gjorde det imidlertid langt verre, som følge av dét årets renteoppgang, tilføyer han.– Uansett kan kraftig stigende renter føre til at mange bedrifter går konkurs, og under slike forhold vil høyrentefond kunne falle både 10 og 20 prosent på kort tid. De fleste norske og nordiske høyrenteobligasjoner har relativt kort løpetid og flytende renterChristian Kallevig Arnesen, Finansco TAR ET DIVERSIFISERINGSPERSPEKTIV: Partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco. Foto: Finansco Fraråder vekstmarkeder– Hva med obligasjoner fra vekstmarkeder?– Også de er for «spesielt interesserte», ettersom geografisk diversifisering er mindre viktig i rentemarkedet enn i aksjemarkedet, samt fordi slike obligasjoner kommer med betydelig valutarisiko, svarer Sættem.– Valutasikring er mulig, men de relativt høye kostnadene vil redusere din avkastning.Arnesen legger til at slike obligasjoners utvikling i høy grad avhenger av hvilket vekstmarked det er snakk om, ettersom mange har høyere og mer ustabil inflasjon enn utviklede land.– Hvilken grad obligasjonene er valutasikret eller ikke spiller også en rolle her, sier han.– Samlet sett er vekstmarkedsobligasjoner bare en fornuftig plassering, dersom det gjøres en over gjennomsnittlig grundig analyse av fond, forvalter og marked.Ser på flere forhold– Har dere andre råd til investorer som frykter økt inflasjon?– Investorer burde ikke være for opphengt i ett enkelt hensyn ved fondsvalg, som inflasjon eller skatt, svarer Arnesen.– Man må se hensynene i sammenheng med hverandre, i en slags totalvurdering av avkastningsforventninger, kostnader, risiko, gjeldende markedssyn, skattehensyn, ens egen økonomiske situasjon og mål, med mer.Sættem legger til at investering i råvarer, energi og selskaper som driver med dette har vært vinnerne i tidligere perioder med høy inflasjon.– Man bør imidlertid ikke være for skråsikker på markedssyn, og det beste på lang sikt er å ha en robust portefølje som gjør det greit i alle markedsklima - også når man tar feil på utsiktene, presiserer han.Tilsier økt renteandelFor øvrig mener Sættem at høyere renter burde tilsi en noe større renteandel i porteføljen, samtidig som aksjeandelen tas tilsvarende ned. Han understreker likevel at unge personer som sparer til pensjon bør ha høy aksjeandel, gjerne 100 prosent, selv om rentene har steget.– Også nye regler for akkumulerende andelsklasser i rentefond kan bidra til at folk plasserer mer penger i rentepapirer, tilføyer han.– Reglene trår sannsynligvis i kraft fra og med 2026 og betyr at privatpersoner og bedrifter vil kunne skyve skatten på renteavkastningen foran seg inntil rentefondene selges – samt at skatterapporteringen blir mye enklere. Utvalgte børsnoterte fond med inflasjonsjusterte obligasjoner   Amundi Euro Government Inflation-Linked Bond UCITS ETFAmundi Global Government Inflation-Linked Bond 1-10y UCITS ETFiShares € Inflation Linked Govt Bond UCITS EU ETFiShares Global Inflation-Linked Govt Bond UCITS ETFiShares Euro Inflation-Linked Government Bond UCITS ETFiShares Inflation Hedged Corporate Bond ETFPIMCO 1-5 Year US TIPS Index ETFSPDR Bloomberg 1-10 Year TIPS ETFSPDR FTSE International Government Inflation-Protected Bond ETFSPDR Portfolio TIPS ETFVanguard Short-Term Inflation-Protected Securities ETFXtrackers II Eurozone Inflation Linked Bond UCITS ETF Ordinære rentefond, rangert etter risiko   Likviditetsfond: Investerer i lån med kort rentebindingstid og kort løpetid, typisk fra utstedere med lav kredittrisiko, som stat, kommune, statsforetak, banker og solide industriselskaper. En underkategori av likviditetsfond kan også eie rentepapirer utstedt av private foretak som industriselskaper og lignende.Statsobligasjonsfond: Investerer i obligasjoner utstedt av nasjonalstater. Renterisikoen kan være høy på grunn av lang rentebindingstid, men fondet har normalt ingen kredittrisiko.Investment Grade-obligasjonsfond: Investerer vanligvis i et bredt spekter av obligasjoner med varierende løpetider og kredittrisiko. Lengden på lånene og rentebindingstiden gjør at risikoen ofte er høyere enn for likviditetsfond.Høyrentefond: Investerer normalt utelukkende i høyrentemarkedet, hvor kredittratingen er lavere enn Investment Grade.Kilde: Fixrate.

Fixrate

Milliardær Hugo Maurstad kjøpte det tapsbringende teknologiselskapet Meshtech, som har tapt 64 millioner kroner over åtte år.  Meshtech er blitt integrert med D-Fetch.  Etter kjøpet har D-Fetch oppnådd rask vekst, med kunder i ti land og leveranser til store treningskjeder som Basic-Fit og SATS. Målet er lønnsomhet i 2025. «Spår milliardsalg med Nordic-brikker under panseret», skrev Finansavisen om Meshtech i 2020.Selskapet i Arendal utviklet en sensorkomponent som er litt større enn en colakork.Basert på bluetooth-teknologi kunne den fortelle deg om Salma-laksen hadde vært utsatt for riktig temperatur, hvor sengene befinner seg i et sykehjem og hvordan luften er i et ventilasjonsanlegg.– Skaleringspotensialet er enormt når og hvis vi først slår gjennom. Vi snakker milliardskala, uttalte Eirik Aanonsen, én av de tre gründerne.Fem år senere er gründerne ute av selskapet. Milliardgjennombruddet er ikke kommet og de tidligere eierne er kjøpt ut.Men Meshtech eksisterer fortsatt, teknologien benyttes daglig, og selskapet har tre ansatte i Arendal, i tillegg til ressurser i India og Ukraina.Selskapet er nå heleid av D-Fetch, der hovedeieren er Monte Rosa Capital – investeringsselskapet til Hugo Maurstad. Maurstad har bakgrunn fra Altor, og sa opp for å investere med egne penger. Kapital har anslått formuen hans til 1 milliard kroner. Meshtech   (Mill. kr) 2024 (anslag) 2023 Driftsinntekter 5,0 9,3 Driftsresultat −0,6 −0,6 Resultat før skatt - −0,7 Årsresultat - −0,7 Eier: D-Fetch. – Det kom en mulighetD-Fetch ble etablert i 2019. Selskapet har utviklet produktet GymPlanner, som brukes til å måle og drive produktivitet i treningssenterbransjen. Der har Torje Carlsson vært daglig leder siden starten av 2023.– I 2022 kom det en mulighet for D-Fetch til å kjøpe opp Meshtech. Da kunne vi integrere sensor- og nettverksteknologi på én plattform, sier Carlsson, som også er daglig leder i Meshtech.– Vi identifiserte et behov for å få digitale verktøy og innsikt og data om hvordan utstyr på treningssenteret blir brukt. Da kan man finne ut hvordan man kan drive mer effektivt og mer lønnsomt, legger han til.I den forbindelse brukte D-Fetch sensor- og nettverksteknologi fra Meshtech.– Nå som Meshtech er en del av D-Fetch vil den skalérbare teknologien til Meshtech tas med ut i den store verden, sier Carlsson. D-Fetch   (Mill. kr) 2024 (anslag) 2023 Driftsinntekter 10,5 5,3 Driftsresultat 0,0 −6,9 Resultat før skatt - −8,1 Årsresultat - −8,1 Eier: Monta Rosa Capital (90,8 %), Helmo Invest (Olav Johan Thorstad, 4,8 %), D-Fetch Mi (4,4 %). – Tok seg ikke nok betalt– For noen år tilbake var det mange selskaper innen IoT-teknologi. I Meshtech gikk man opportunistisk inn på en rekke områder, i håp om at teknologien kunne passe inn, sier Martin Haakonsen, investeringsdirektør i Monte Rosa Capital.I alle årene fra 2015 til 2022 var Meshtech et tapssluk. Samlet underskudd for perioden var 64 millioner kroner.– Men man var ikke flink nok til å ta seg betalt for utviklingen. Da vi tok over våren 2022, satt man med en liste på 15-20 prosjekter som man jobbet med i varierende grad. Selv om kjernen var den samme, skapte det mye kompleksitet, legger Haakonsen til. I 2021 hadde Hugo Maurstad 33 prosent av aksjene i Meshtech. Idékapital hadde 17 prosent, MP Pensjon 14 prosent, Finn Olav Rusti Elde 7 prosent og Hans Anders Borgen 7 prosent.Haakonsen vil ikke bekrefte det, men regnskapstallene tilsier at Meshtech ble overtatt for tilnærmet gratis. Titalls millioner i krav etter konkurs i norsk tech-eventyr Ved inngangen til 2022 hadde Meshtech 1 million kroner i bokført egenkapital. Ett år senere hadde selskapet minus 6 millioner kroner i bokført egenkapital.– Vi kom til en enighet med resten av aksjonærbasen, der det vesentlige for oss var å sikre teknologileveransen inn mot D-Fetch, sier Haakonsen.– I dag ligger hovedfokuset på treningssenterbransjen og e-helse, samt at vi utforsker noen konkrete muligheter innen industriell produksjon, legger han til. Smell for milliardær etter tech-konkurs SKAL UT I VERDEN: IoT-sensorer fra D-Fetch og Meshtech Foto: Anders Horntvedt Skal tjene penger i årD-Fetch var nær ved å doble omsetningen i fjor. – Vi forventer at veksten fortsetter inn i 2025. Vi forventer også en dobling i gjentagende inntekter i 2025 til rundt 15 millioner kroner, og at selskapet blir profitabelt for 2025 som helhet, sier Haakonsen, som også er styreleder i Meshtech. – Batterifiaskoer har gitt skepsis Carlsson opplyser at D-Fetch skalerte raskt i fjor, og at selskapet nå har kunder i ti land.– D-Fetch leverer i dag løsninger til flere av Europas største treningskjeder: Basic-Fit, PureGym, Fitness24Seven, Friskis & Svettis, og SATS, sier Carlsson.– Vi vokser med en solid teknologisk historikk der 50.000 enheter allerede er levert og tatt i bruk, legger han til.  22 år med tap – har endelig oppskriften på suksess HOVEDEIER: Hugo Maurstad. Foto: Iván Kverme Embed: Meshtech AS Embed: D-FETCH AS

D-fetch

Hun droppet ut av BI tre ganger, men nå er Ophelia Alickaj i full gang med å bygge et lite imperium av smykker.

Zwipe

Nye dokumenter avslører hvordan batterifabrikken klarte å lande milliardlånet på 1,5 milliarder fra staten.

Morrow