News

– Ikke uventet, sier Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest.

Folkeinvest

De toneangivende indeksene i Asia faller mandag i påvente av en viktig makrouke med inflasjonstall fra både Australia og Japan.I Japan stiger Nikkei 0,7 prosent, mens den bredere Topix-indeksen er opp 0,8 prosent. S&P/ASX 200-indeksen i Australia er ned 0,8 prosent.Fredag kommer det også inflasjonstall (PCE) fra USA. Det er dette den amerikanske sentralbanken legger mest vekt på i sine rentevurderinger.Hang Seng-børsen i Hongkong er ned bratte 1,1 prosent. På det kinesiske fastlandet går Shanghai Composite tilbake 0,7 prosent. Kospi i Sør-Korea er ned 0,9 prosent. I India faller Sensex 0,2 prosent, mens Straits Times i Singapore klatrer 0,1 prosent.OljeBekymringer om høyere renter over lengre tid dukket opp igjen og styrket dollaren, noe som motvirker støtten oljemarkedet har fra geopolitiske spenninger og OPEC+-kutt, ifølge Reuters.– Den amerikanske dollaren har åpnet sterkt i morges etter bedre amerikanske PMI-data fredag kveld og politiske bekymringer i forkant av det franske valget, sa Tony Sycamore, en Sydney-basert markedsanalytiker ved IG, til nyhetsbyrået.Amerikansk PMI steg til 51,7 i juni, det høyeste nivået på tre måneder.August-kontrakten for nordsjøoljen brent handles relativt flatt til 85,29 dollar pr. fat mandag morgen, mens den amerikanske WTI-oljen omsettes for 80,75 dollar fatet.Til sammenligning stod nordsjøoljen i 85,91 dollar pr. fat ved børsslutt fredag.Wall StreetIndustritunge Dow Jones steg 0,04 prosent til 39.149,31 og hadde sin beste dag siden mai. Brede S&P 500 endte ned 0,16 prosent til 5.464,63 poeng. Teknologiindeksen Nasdaq falt 0,18 prosent til 17.689,36 poeng, trukket ned hovedsakelig av fallet i Nvidia-aksjen.I løpet av torsdagens handel falt børsraketten Nvidia 3,5 prosent, og i fredagens handel falt aksjen ytterligere 3,22 prosent.«Nvidias ferd mot et av verdens mest verdifulle selskap har gått i et historisk raskt tempo. Denne uka var selskapet kortvarig verdens aller mest verdifulle selskap, før Microsoft gjenvant tronen. Nvidias enorme inntjeningsvekst stod lenge for oppgangen, men nå er det primært prisingen som stiger», skrev Nordea i en rapport.Oslo BørsOslo Børs falt 0,2 prosent fredag. Oslo Børs' shippingindeks steg 1,3 prosent til 425,95 poeng fredag. Flex LNG ledet an med en oppgang på 4,7 prosent, mens Okeanis Eco Tankers og Frontline steg henholdsvis 2,9 og 2,0 prosent.Equinor endte flatt, mens Aker BP endte ned 1,5 prosent. Vår Energi falt 1,9 prosent.På den andre siden stupte droneselskapet Nordic Unmanned over 40 prosent til 13 øre pr. aksje etter det rapporterte tall for årets første kvartal. Fasiten var en topplinjevekst på 40 prosent med et driftsresultat på minus 3,7 millioner euro.

Nordic Unmanned

Åtte år gamle Podbike legger bak seg noen tøffe år - med en lojal kundegruppe.

Podbike

Med advokat John Christian Elden på laget skulle Rich Larsen skulle hente 30 millioner kroner i frisk risikokapital. Det gikk ikke helt som planlagt.

– I løpet av fjoråret gjorde vi flere strategiske grep. Vi inngikk en avtale med SR-Bank og kjøpte Monio, som i dag heter Folkeinvest Formidling. Med det tok vi steget fra å være et verdipapirforetak til å bli et digitalt meglerhus for alle, sier Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest.I juni 2023 ble det klart at SpareBank 1 SR-Bank tok en 38 prosents eierandel i Folkeinvest, som er spesialist på emisjoner under 30 millioner kroner.Samtidig overtok Folkeinvest låneformidleren Monio. Folkeinvest   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 17,9 17,4 Driftsresultat −15,7 −12,6 Resultat før skatt −19,7 −12,6 Årsresultat −16,6 −9,5 Eiere: Folkeinvest Holding (52,3 %), SpareBank 1 SR-Bank (38,0 %), Andreas Amdahl Seim (2,2 %), Arnstein Hellem (1,0 %), andre (6,6 %). – Er blitt mer avventendeIdeen til Folkeinvest oppsto på en hyttetur som oljeveteran Erik Haugane arrangerte med ti venner og forretningsforbindelser i 2015.Turen til Inderøya ble opphavet til Okea, undervannsdronen Blueye Robotics og flere andre selskaper.Så langt har det imidlertid vært røde tall på bunnlinjen hos Folkeinvest.– Det er ikke uventet. Vi økte omsetningen i 2023, og sammenlignet med mindre og større aktører i verdipapirsegmentet kan vi vise til vekst. Det ga oss driv, men et krevende kapitalmarked og usikkerhet rundt endrede rammebetingelser fra regjeringen har vært lite fordelaktige, sier Fries.I fjor tilrettela Folkeinvest for 34 kapitalutvidelser på 357 millioner kroner til sammen.Så langt i år har Folkeinvest hatt omtrent samme aktivitetsnivå som i fjor.Frem til midten av juni hadde Folkeinvest plassert 69 millioner kroner i ti emisjoner.– Vi har hatt god tilgang på kunder som ønsker bistand til finansiering, men beløpene i transaksjonene er gått noe ned. Det skyldes nok at makroøkonomien er blitt noe mer avventende, sier Fries. GRÜNDER: Oljeveteran Erik Haugane. Foto: Anders Horntvedt Utfordrer forlagsbransjen digitalt – Ser på andre produkterGjennom Folkeinvest Formidling tilbyr selskapet lån på mellom 2 og 10 millioner kroner til bedrifter.– Det er fortsatt flere produkter mange investorer ikke har spesielt god tilgang til å investere i. Vi har initiativ som kan bidra til å fylle investorenes opplevde behov, legger han til.Fries legger vekt på at Folkeinvest har fått flere virksomhetsområder.– Frem til i fjor var strategien å bistå med emisjoner av unoterte aksjer i høy risikoklasse. Vi har rundt 80.000 investorkunder som sitter på nesten 50 milliarder kroner i samlet egenkapital. Selv om våre nåværende produkter gir potensielt stor oppside, opplever vi etterspørsel etter produkter med lavere risiko, så vi ser på andre produkter innen verdipapirsegmentet, sier Fries. Et enkelt grep for å krympe kapitalgapet Har hentet 42 millionerDe seneste 12 månedene har Folkeinvest selv hentet 42 millioner kroner i frisk kapital gjennom en serie transaksjoner. Pengene kommer fra SpareBank 1 SR-Bank og øvrige eksisterende aksjonærer.– Hvilket kapitalbehov har dere fremover?– Man får aldri nok penger, men vi vil tilpasse ambisjonene til hvor mye kapital eierne våre ønsker å sette i arbeid. Men vi har veldig sterke signaler fra SpareBank 1 SR-Bank om at de ønsker å oppnå suksess med sin investering i Folkeinvest, svarer han.Finansavisen har skrevet flere saker om folkefinansierte selskaper som har hentet penger fra enten Folkeinvest eller konkurrenten Dealflow. Senere har de gått konkurs.Ifølge en opptelling i september 2023 var 32 selskaper fra de to aktørene gått over ende. Bråstopp for MC-teknologi – konkurs med milliongjeld – Vi har hatt en konkursrate på 16–17 prosent. Det er oppsiktsvekkende lave tall, med tanke på at konkursraten på gründerselskaper er svimlende 80 prosent. Det er grunn til å tro at flere vil gå konkurs, sier Fries.Finansavisen har også skrevet at selskaper på Folkeinvest-plattformen har lovet investorene gull og grønne skoger, men fasiten har i mange tilfeller vært skivebom.– Vi jobber med en kundegruppe som av natur skal være optimister og ambisiøse. Vi utfordrer vesentlige deler av investeringstilbudet hos alle utstederkundene våre når vi utarbeider et tilbud, sier Fries. Millionene renner ut av selskapene: – En del har falt fra siden investor-hypen Embed: Folkeinvest AS

Blueye Robotics

STAVANGER: – Vi har nå levert rundt 100 enheter, og tilbakemeldingene fra kundene har vært over all forventning, sier Anne-Lise Heggland, daglig leder og medgründer i Podbike.Rogaland-selskapet bygger en ny generasjon elsykkel med fire hjul og full værbeskyttelse. Den skal få kundene til å la bilen stå.«Tesla for elsykler,» er selskapet blitt kalt.Podbike ble startet av Anne-Lise Heggland og ektemannen Per Hassel Sørensen i 2016. Nå har omsider kundeleveransene startet og driftsinntektene begynt å komme. Podbike   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 2,7 0,0 Driftsresultat −12,0 −11,5 Resultat før skatt −13,1 −12,2 Årsresultat −13,1 −12,2 Eiere: Helift (Espen Hiorth med familie, 46,0 %), Nocoto (Per Hassel Sørensen og Anne Lise Heggland, 26,4 %), Elpedal (Per Hassel Sørensen og Anne Lise Heggland, 11,4 %), Robort Kristensen (3,2 %), Crowdcube Nominees (1,9 %), andre (11,1 %).. Backlog på 4.600 enheter– Vi er på vei fra en ren utviklingsfase til en kommersiell skaleringsfase, sier Åge Højmark, styreleder i Podbike.Ved kontoret sør i Stavanger står kjøretøyene på rekke og rad. De er satt sammen ved selskapets produksjonsverksted, som befinner seg i samme bygg.– Inntektene kommer til å bli en del høyere i år. Vi har en backlog på 4.600 enheter som vi skal levere de kommende årene. I disse dager tar vi også opp den aktive markedsføringen igjen. Den har ligget stille i et par år, sier Heggland. BYGGER I NORGE INNTIL VIDERE: Podbike har kontor og produksjonsverksted i Stavanger. Foto: Anders Horntvedt Sluttpakke og hyttesalgFør første kundeleveranse hadde gründerekteparet syv år med utviklingsarbeid uten at bedriften kunne bokføre salgsinntekter.Heggland sluttet i oljejobben i 2015. Sluttpakken derfra var med på å finansiere oppstarten. Det var også inntekter fra hytta gründerne valgte å selge.Bestillingene strømmet inn, men problemene hopet seg opp: Corona gjorde at verden gikk i svart, med store leveringsproblemer som resultat.Sørensen fikk en brist i et av skulderbladene og ble sykmeldt, mens Ukraina-krigen økte prisen på både råvarer og sykkeldeler.Resultatet ble både forsinkede leveranser og økte priser til kundene.– Det har vært noen vanskelige år, med mange utfordringer. Derfor er jeg glad for at vi er kommet så langt, og ikke minst at kundene er fornøyde med produktene de har fått, sier Heggland.For kanskje har Podbike verdens mest lojale kunder. Rundt 95 prosent av Podbike-kundene har lojalt ventet på syklene sine og godtatt prisøkningene.– Vi har forsøkt å kommunisere åpent med kundene gjennom nyhetsbrev. Vi har fortalt om både opp- og nedturer, sier Janet Jørmeland, markedssjef i Podbike. ETTERLENGTET: Rundt 95 prosent av Podbike-kundene har lojalt ventet på syklene sine og godtatt prisøkningene. Foto: Anders Horntvedt Skal produsere i TsjekkiaI disse dager signerer Podbike en avtale som sikrer serieproduksjon av sykkelen i Tsjekkia. Det vil skje hos en ekstern produksjonspartner som Heggland ikke ønsker å navngi.– Det er en stor milepæl for oss å kunne skalere opp produksjonen. Fra og med andre kvartal 2025 har vi mål om å produsere 150 enheter i måneden. Uten de helt store investeringene er det mulig å skalere ytterligere til 1.000 pr. måned, sier Højmark. Snur tvert om etter flopp i Oslo – jakter 20 millioner Største aksjonær i Podbike er Trondheim-investor Espen Hiorth, med selskapet Helift.Hiorth var gründer i Interwell, og håvet inn 300 millioner kroner på salg til Ferd i 2014.Også kunder i Podbike har kommet inn på eiersiden. Kunder og følgere eier anslagsvis 5 prosent av selskapet. Verdsettelsene i disse emisjonene har vært mellom 80 og 120 millioner kroner. Har hentet 30 millioner til pedalkraft – Er dere på kapitaljakt nå?– Ettersom vi setter ut produksjonen er behovet begrenset. Men vi bør ha 20 til 30 millioner i ny egenkapital for å styrke markedsarbeidet, svarer Højmark.Han var daglig leder i et år, men ga seg selv sparken høsten 2022.Han har likevel fortsatt som styreleder i Podbike. Ved siden av er han daglig leder i Shipshave og styreleder i Aidency. Avblåser emisjon i Northug-selskap – Når skal dere tjene penger?– Vi kan ha positiv kontantstrøm innen 18 måneder, forutsatt at finansieringen kommer på plass og at selskapet leverer i henhold til den planen vi har nå.– Bare i Tyskland selges det 175.000 lastesykler pr. år. Markedet er der, spørsmålet er bare hvor stor del vi klarer å ta, sier Heggland. Henter 30 millioner – vil kapre milliardmarked STYRELEDER: Åge Højmark. Foto: Podbike Embed: Podbike AS

Interwell

Konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker, har styrt Kjell Inge Røkkes børsnoterte investeringsselskap gjennom en årrekke, og har gjennom sitt private investeringsselskap Erøy AS eierandeler i flere av Røkkes selskaper, inkludert B-aksjer i TRG Holding.Regnskapene for 2023 viser et godt år for Erøy AS, der resultat etter skatt økte fra 43 millioner kroner året før, til 48 millioner kroner i fjor.I tillegg ble det besluttet et realt hopp i utbyttet, som økte fra 10 millioner kroner i 2022 til 45 millioner kroner i 2023.Ifølge notene i regnskapet mottok Erøy AS 43 og 6,6 millioner kroner i utbytte fra henholdsvis TRG Holding og Aker i fjor. Erøy AS   (Mill. kr)20232022Driftsresultat−0,3−0,1Netto Finans5044Resultat før skatt5044Resultat etter skatt4843 Store verdierEriksen eide ved utgangen av fjoråret 100.000 B-aksjer i TRG Holding, 219.000 aksjer i Aker, 1,2 millioner aksjer i Otovo og 286.000 aksjer i Aker Horizons.I tillegg eide han aksjer i Cognite Holding, Valmue Private Debt, Proxiflyer og Brettesnes Gård. Total anskaffelseskost er i regnskapene oppgitt til 105 millioner kroner.Ifølge regnskapet eide Aker-sjefen også obligasjoner i Hurtigruten, Floatel, Avida Finans og Kistefos, med en samlet markedsverdi på 34 millioner kroner ved utgangen av fjorået.Aker (AKER)Valgt periodeFra Fri Jun 23 2023Til Sun Jun 23 2024Økte lønnenEriksen hadde i 2023 en totalkompensasjon fra Aker på 33,7 millioner kroner, ifølge selskapets årsrapport som ble publisert tidligere i år. Det var en økning fra 31,8 millioner kroner i 2022.Av dette utgjorde 19,7 millioner kroner grunnlønn, mens resterende 14 millioner var variabel lønn.Finansdirektør Svein Oskar Stoknes sto i fjor oppført med en lønn på 7,1 millioner kroner, ned fra 7,2 millioner i 2022. Grunnlønnen hans i fjor var 3,7 millioner kroner, mens 3,3 millioner var variabel lønn.

Cognite

Den tidligere Easee-sjefen har satt dagsrekord i antall personer som vil legge ham til på Linkedin etter at han røpet sitt nye gründerprosjekt. Han har laget 18 nye prinsipper han styrer etter denne gangen.

Hovedindeksen på Oslo Børs steg 1,1 prosent sist uke, fra 1.391,56 til 1.406,98. Så langt i år er det en oppgang på 7,7 prosent. Det siste året er det en oppgang på 14,6 prosent.Fra bunnen på 1.077,77 intradag den 29. september 2022 er hovedindeksen opp 30,6 prosent. Siden intradag toppen på 1.456,63 den 3. juni har hovedindeksen falt 3,4 prosent.Dette skjedde sist ukeEtter nedturen forrige uke gjorde vi oppmerksom på at det kunne være rom for korreksjoner opp igjen mot 1.400 og kanskje 1.425. Vi la også til at så lenge den fallende trendlinjen i toppen av RSI-chartet fortsetter kan eventuelle oppturer i hovedchartet imidlertid ble forbigående. HOVEDINDEKSEN: Det buttet mot den tekniske motstanden på 1.409-nivået torsdag. Chart: Tradingview / Finansavisen Hovedindeksen korrigerte opp igjen mot den tekniske motstanden på 1.409-nivået, men snudde ned igjen fredag. RSI brøt gjennom 50-nivået i RSI-chartet og holdt seg på oversiden. Etablerer RSI seg på oversiden av 50-nivået vil det åpne for økende stigningstakt og oppgang i begge chartene. Da kan også 1,425-nivået bli testet. Snur den ned igjen under 50-nivået kan det åpne for nytt fall i begge chartene.NedsidenBruddet på 1.409-nivået for to uker siden åpnet egentlig for en større korreksjon tilbake mot 1.376- og 1.363-nivået. Korreksjonen kan ha stoppet på 1.409-nivået, men faller RSI som nevnt under 50-nivået igjen, kan det åpne for lavere stigningstakt. Under 1.409-nivået kommer neste tekniske støtte da på 1.363-nivået, på 1.339-nivået og ved 200 dagers glidende gjennomsnitt. Det vil være sterkere teknisk støtte ned mot 200 dagers glidende gjennomsnitt. Under det kommer neste tekniske støtte på 1.323-nivået, 1.307-nivået og kanskje bunnen i den stigende trenden på rundt 1.293 til 1.283.OppsidenFor å støtte videre oppgang i hovechartet, forbi 1.409-nivået må RSI bekrefte den nye, positive undertonen i RSI-chartet. For å signalisere økende stigningstakt igjen må RSI fortsette å sette stigende bunner og etablere seg over 50-nivået. For å signalisere videre oppgang mot nye høyder må også den fallende trendlinjen i toppen av RSI-chartet brytes.Flere tekniske analyserMer om fundamentet for hovedindeksen og de viktige nivåene på Oslo Børs i faktaboksen i bunnen av artikkelen.Brent-oljen ned igjen?Brent-oljen brøt 200 dagers glidende gjennomsnitt og den tekniske motstanden på 83,40-nivået mandag. Det utløste kjøpssignal og åpnet for videre oppgang mot den tekniske motstanden i overkant av 85 dollar. I forkant hadde RSI brutt 50-nivået og signalisert økende stigningstakt. BRENT: Oljeprisen fortsatte opp, men mot slutten av uken buttet det i overkant av 85 dollar. Chart: Tradingview / Finansavisen Usikkerheten for kommende uke ligger i at RSI kan være i ferd med å etablere en ny topp i RSI-chartet og en ny fallende trendlinje. Det kan åpne for en korreksjon ned igjen i hovedchartet også. I så fall er det teknisk støtte på 84-nivået og mer ned mot 83,40-nivået og 200 dagers glidende gjennomsnitt.På oppsiden må Brent passere fredagens topp på 86,20 dollar. I tillegg må RSI snu opp og bryte den fallende trendlinjen.10-årsrenten bunner ut?Den amerikanske 10-årsrenten har svingt rundt 4,25-nivået den siste uken. RSI har har også holdt seg over den nye, positive undertonen i RSI-chartet. Snur RSI opp og bryter 50-nivået vil det åpne for høyere stigningstakt og kanskje en forbigående oppgang i hovedchartet. Kanskje opp mot 200 dagers glidende gjennomsnitt på 4,33-nivået. Dette må brytes for å åpne for videre oppgang mot 4,45-nivået og kanskje toppen i den fallende sekundærtrenden. 10-ÅRSRENTEN: Den lange renten svingte rundt 4,25-nivået sist uke. Chart: Tradingview / Finansavisen For å åpne for videre oppgang og brudd på den fallende trenden må trolig også den første, fallende trendlinjen i RSI-chartet brytes. På lengre sikt, og for å åpne for oppgang mot fjorårets høyeste, og nye høyder, må trolig den fallende trendelinjen i toppen av RSI-chartet også brytes.Positive undertoner er blitt brutt i tur og orden. Brytes også den nåværende, kan det åpne for videre fall i begge chartene. Da kommer i så fall første tekniske støtte på 4,18-nivået og dernest på 4,11-nivået.Shippingaksjer snudde oppWallenius Wilhelmsen-aksjen snudde opp igjen mandag og steg fem dager på rad. Aksjen brøt tilbake gjennom den tekniske motstanden på 95-nivået og 200 dagers glidende gjennomsnitt. Det åpnet for støt opp mot 99- og 103-nivået. For å åpne for videre oppgang mot 108-nivået, 115-nivået og ny all-time high må 103-nivået først brytes på stigende omsetning. WALLENIUS WILHELMSEN: Aksjen snudde opp igjen og steg fem dager på rad. Chart: Tradingview / Finansavisen RSI snudde også opp og brøt den fallende trendlinjen, men brøt ikke gjennom 50-nivået. Det må til å signalisere økende stigningstakt. Butter det mot RSI-nivået kan en korreksjon opp mot 103-nivået og det som er halslinjen i den doble toppformasjonen, bli forbigående. Den gir fremdeles rom for at aksjen kan falle til den tekniske støtten på 91-nivået.Skulle aksjen snu ned igjen og bryte den tekniske støtten på 91-nivået, kan det åpne for fall til bunnen i den stigende hovedtrenden og den tekniske støtten på 81,65-nivået.Høegh Autoliners-aksjen snudde også rett opp igjen og brøt den tekniske motstanden på 111,40- og på 114,40-nivået. Det åpnet for videre oppgang mot neste tekniske motstand på 120-nivået som ble nådd fredag. Det nivået må brytes på stigende omsetning for å åpne for videre oppgang mot 126,30-nivået og kanskje ny all-time high. HØEGH AUTOLINERS: Aksjen snudde opp igjen og steg fem dager på rad. Chart: Tradingview / Finansavisen RSI brøt 50-nivået igjen torsdag og fortsatte opp fredag. De fallende trendlinjene i toppen av RSI-chartet kan imidlertid legge en demper på den videre utviklingen i begge chartene. De må trolig brytes for å åpne for oppgang mot nye høyder i hovedchartet.Viktige nivåer i Norwegian-aksjenFra toppen på 18,40 kroner intradag den 9. april har Norwegian-aksjen nå falt knappe 32 prosent. Aksjen brøt den tekniske støtten på 13,90- og på 13,0-nivået torsdag. I tillegg ble også den tekniske støtten på 12,60-nivået punktert. NORWEGIAN: Aksjen har falt neste 32 prosent fra toppen den 9. april. Chart: Tradingview / Finansavisen RSI testet den fallende trendlinjen onsdag, men snudde rett ned igjen og brøt den nye, positive undertonen i RSI-chartet torsdag. RSI dykket ikke helt ned i et oversolgt område, men slike korreksjoner åpner ofte for korreksjoner opp igjen.For å snu tendensen må RSI fremdeles bryte den fallende trendlinjen og 50-nivået. I hovedchartet vil aksjen møte teknisk motstand på 12,60- på 13,0-nivået. For å åpne for ny oppgang mot 13,90 og toppen i den fallende trenden, må disse nivåene brytes på stigende omsetning. Gaute Eies superfond knuser indeks Fortsetter den fallende tendensen kommer neste tekniske støtte på 12,0- og på 11,60-nivået og mot bunnlinjen i den fallende trenden på 10,60-nivået.Ny svakhetstegn i Autostore-aksjenSiden toppen i år på 21,84 kroner den 15. januar har Autostore-aksjen falt knappe 40 prosent.  Torsdag ble den tekniske støtten på 14,0-nivået brutt og fredag ble også den tekniske støtten på 13,65-nivået brutt. Det punkterte også den fallenden trenden og kan være starten på en litt brattere, fallende trend.Det er litt teknisk støtte rundt fredagens slutt på 13,13 kroner, men faller de videre kan også fjorårets laveste på 11,65-nivået, og all-time low på 10,88 (10,54 intradag)  fra 23. september 2022, også være innen rekkevidde. AUTOSTORE: Aksjen har falt nesten 40 prosent fra toppen i år, i midten av januar. Chart: Tradingivew / Finansavisen Den positive undertonen i RSI-chartet ble brutt mot slutten av uken og RSI dykket ned i et svakt oversolgt område. Det kan åpne for korreksjoner opp igjen. I så fall er de teknisk motstand på 13,65-nivået, 14,0-nivået og opp mot 15,30-nivået. Disse må brytes på stigende omsetning for å åpne for videre oppgang til neste nivå. Embed: Aksjepodden med Gaute Eie For å støtte en vending opp i hovedchartet må også RSI snu opp og bryte 50-nivået og den fallende trendlinjen.Denne kommentaren skal ikke anses som investeringsrådgivning og Finansavisen er ikke ansvarlig for eventuelle tap som måtte oppstå som følge av investeringer foretatt på basis av denne kommentaren. Det tekniske fundamentet for hovedindeksen på Oslo Børs   I 2023 steg hovedindeksen 9,9 prosent. I 2022 falt hovedindeksen 1,0 prosent. I 2021 steg hovedindeksen 23,4 prosent. I 2020 steg hovedindeksen 4,6 prosent. I 2019 ble det en oppgang på 16,5 prosent. I 2018 ble det en nedgang på 1,8 prosent. I 2017 var oppgangen på 19,1 prosent. I 2016 var oppgangen på 12,1 prosent. I 2015 var oppgangen på 5,25 prosent. 2023 - 2024All-time high for hovedindeksen på Oslo Børs er 1.442,53 fra 3. juni 2024 (intradag høy samme dag var på 1.456,63). Det var litt teknisk støtte på 1.423-nivået og på 1.409-nivået, som ble brutt den 13. juni. Neste tekniske støtte under det nivået kommer på 1.376-nivået. De neste tekniske støttenivåene kommer på 1.363-, 1.350-, 1.339-, 1.323- og 1.307-nivået og 200 dagers glidende gjennomsnitt. Neste tekniske støtte kommer på 1.300- og på 1.293-nivået, 1.283-nivået og 200 dagers glidende gjennomsnitt. De neste tekniske støttenivåene kommer på 1.276-, 1.268- og på 1.260-nivået, før bunnen i den stigende trenden. Brudd ned gjennom et teknisk støttenivå vil utløse salgssignal med potensial ned til neste nivå. Brudd på et teknisk motstandsnivå vil utløse kjøpssignal med potensial opp til neste nivå.På oversiden er det teknisk motstand på 1.409-nivået, på 1.423-nivået og mer ved all-time high.2021 - 2022Da den tekniske motstanden på 1.000-nivået ble brutt, i januar/februar 2021, signaliserte det videre oppgang mot 1.050. 1.100 og 1.250 kom da også innen rekkevidde i løpet av 2021 i den stigende trenden.Hovedindeksen stanget opp mot 1.240 i november 2021. Intradag 2. mars 2022 kom et nytt støt opp forbi 1.240. Det endelige bruddet på 1.240-nivået den 21. mars åpnet for videre oppgang.2020Gjennom april og begynnelsen av mai 2020 dannet konsolideringen i hovedindeksen et fundament for videre oppgang, i området 725 til 750. Da 750-nivået ble brutt signaliserte det at oppgangen kunne fortsette opp mot 820-nivået, 200 dagers glidende gjennomsnitt og 840.Bruddet på 840-nivået signaliserte videre oppgang mot 860 og 880. Etter oppgangen til 880 snudde det ned igjen både i august og i oktober, men i november 2020 ble det viktige motstandsnivået brutt.Bruddet på 880-nivået den 9. – 11. november 2020 signaliserte at hovedindeksen kunne fortsette opp mot 965 – 970. Etter bruddet på 970-nivået var det gode muligheter for et nyttårsrally som kunne sende hovedindeksen opp til 1.000.  

Autostore

Internasjonalt har ordet safeguarding fått fotfeste. I Norge mangler vi et dekkende ord, men det handler i hovedtrekk om varsling, kontroll og interne rutiner. Uønskede hendelser skal oppdages i tide. Tryggheten og tilliten skal økes gjennom gode rutiner og opplæring, ikke minst for å beskytte omdømmet og redusere sykefraværet. Det siste har fått mye mediefokus i det siste. Det dukker stadig opp varslingssaker der varsleren blir fremstilt som synderen. Varslingssaken i Shortcut, selskapet som blant annet utviklet appen Æ for Rema, er én av mange saker som har vært omtalt. To sjefer sluttet etter anklager om seksuell trakassering. Vipps har gått offentlig ut og sagt at de tar avstand fra Shortcut, og ikke ønsker at deres merkevare skal bli assosiert med dem.– Dette er en fullstendig omdømmekatastrofe, sier salgssjef Fredrik Luytkis i Manymore, og fortsetter:– Det er et lovkrav at bedrifter med fem ansatte eller mer må ha varslingsrutiner, og aller helst et varslingssystem. Kommer noe inn i varslingskanalen, må det håndteres. Manymore.com AS   Navn: Rodney Boot (40), Kyrre Andersen (48), Fredrik Luytkis (50) og Gautam Chandna (40).Forretningsidé: En plattform med rutiner som håndterer alt fra varsling og politiattester til å skape en trygghetskultur for å forhindre skade, overgrep, diskriminering og trakassering.Ambisjon: Være den ledende internasjonale spilleren i safeguarding-universet om fem år.Finansiering: Morselskapet Skiwo hentet 23 millioner kroner i 2022.Eiere: Hovedaksjonærer er Startuplab Founders Fund 1, Jon von Tetzchner, familien Witzøe, Tharald Nustad, Orkla Investeringer, Wiski Capital og gründerne. Et varsel er en melding om kritikkverdige forhold, og en varslingssak er den formelle undersøkelsesprosessen som følger etter mottak av et varsel. Og varsling er et område som vokser. Antall mottatte varsler i helsevesenet har doblet seg siden 2021, og Abelia rapporterer om at det nærmest har gått inflasjon i det hos sine medlemsbedrifter. LOVPÅLAGT: – Alle trenere må ha politiattest, det er et krav fra Norges idrettsforbund, sier Fredrik Luytkis. Foto: Eivind Yggeseth – Samtidig mener noen at nye generasjoner sier fra om alt mulig og kaller det et varsel. Dette kan være personalkonflikter som ikke kan kategoriseres som et varsel i lovens forstand. Men det betyr jo ikke at man skal forsøke å tie det ihjel, eller å legge lokk på det. Dette handler om å bygge en ytringskultur der alle føler seg trygge på at man blir tatt på alvor og kan si fra om det man mener er ugreit, sier Luytkis.Fiken for varslingManymore er et datterselskap av Skiwo, og varsling og safeguarding er to områder som er modne for nye teknologiske løsninger. Manymore bygger verifiserings- og varslingsløsninger som forenkler innhenting og administrasjon av politiattester, verifisering av identitet og varsling. Ambisjonen er å ta den samme posisjonen i det digitale markedet for safeguarding som Fiken har tatt for regnskap i de små og mellomstore bedriftene. Det er et lovkrav at bedrifter med fem ansatte eller mer, må ha varslingsrutiner og aller helst et varslingssystemBakteppet er stadig strengere krav fra EU og nasjonale myndigheter om å ha rutiner på plass og vite hvordan man håndterer sakene korrekt.– Vi bygger en internasjonal løsning, og målet er å være et globalt selskap om fem år. Vi tror det er en spennende nisje med et stort potensial, selv om nesten ingen andre enn oss snakker om dette som et eget marked ennå. Enten er vi idioter eller veldig visjonære, sier medgründer Rodney Boot. Ingenting løper så fort som et dårlig rykte, og ingenting ruinerer et selskap så fort som et dårlig omdømmeLuytkis har vært gründer i 17 år, er godt forankret i idretten og driver idrettslag på dugnad.– Alle trenere må ha politiattest, det er et krav fra Norges idrettsforbund. Men det er mange manuelle trinn som må gjøres, og det gis ingen opplæring i å vurdere en politiattest og at personnummer stemmer overens med identifikasjonspapirer. Min påstand er at ingen har dette på stell. Når du står i skibakken og kikker på en pdf, hvordan skal du klare det? Og behovet er like stort i næringslivet. Se bare i helsevesenet; det trengs tusenvis i omsorgssektoren. Hvordan sørge for at dette er på stell? De manuelle prosessene må digitaliseres. Det vil løse noen kapasitetsutfordringer også i forhold til de lovpålagte kravene.Slik virker detManymore er varsling, kontroll og interne rutiner i en plattform. Når det gjelder sikring mot uønskede hendelser, peker selskapet på beskyttelse i tre lag, internt kalt «løken». Det ytterste skallet er å kontrollere dem du ansetter, lag to er å dele kunnskap og etiske retningslinjer, og innerst i løken handler det om å skape en ytringskultur hvor det også er rom for varsling om det som ikke er på stell. DO IT SIMPLE; STUPID: – Vi har tatt noe som er komplisert og gjort det enkelt, sier medgründer Kyrre Andersen. Foto: Eivind Yggeseth – Vi har tatt noe som er komplisert og gjort det enkelt, sier medgründer Kyrre Andersen.– Hvem er den typiske kunden?– Primært HR-avdelingen. I idretten, eller korpset for den saks skyld, er det den som er ansvarlig for å innhente politiattester, sier Boot. MANYMORE: Bakteppet er stadig strengere krav fra EU og nasjonale myndigheter om å ha rutiner på plass, og vite hvordan man håndterer sakene korrekt. Her er medgründer Rodney Boot. Foto: Eivind Yggeseth Forretningsmodellen er en pris per sjekk du drar ansatte gjennom. Luytkis regner med en omsetning på mellom 5 og 10 millioner kroner i år.– Vi har nå passert 100 kunder, og når de først har begynt å bruke oss, faller de ikke av igjen.– Har dere noen konkurrenter?– Ikke som helhet, men det er enkelte firmaer som for eksempel har spesialisert seg på bakgrunnssjekker. Vi ligger tre år foran de neste i markedet, men vi forventer at konkurrenter vil dukke opp som paddehatter, sier Andersen.– Er det et ris bak speilet for bedrifter og organisasjoner som dropper safeguarding?– Ja, det er minst to drivere her. Det ene er lovpålagte krav, både fra nasjonale og internasjonale myndigheter. Virksomheter med mer enn fem ansatte er rett og slett pålagt å ha rutiner for varsling, og fra EU kommer det nå stadig strengere forordninger rettet mot å hindre hvitvasking, korrupsjon og miljøkriminalitet som virksomheter må forholde seg til over tid. Det andre er knyttet til omdømme. Ingenting løper så fort som et dårlig rykte, og ingenting ruinerer et selskap så fort som et dårlig omdømme. Risikoen er stor, og det å tenke forebyggende her er en liten investering med potensiell stor oppside, sier Luytkis.

Fiken