News

«Tiltakene til det grønne skiftet som norske politikere bevilger titalls milliarder til har matematisk og naturvitenskapelig null effekt på klimaet. Politikerne burde skamme seg over sløseriet, mens hundretusenvis av nordmenn står i sykehuskøer,» sa Øystein Stray Spetalen til Finansavisen mandag.– Jeg er helt enig med ham, sier Sylvi Listhaug, leder av Fremskrittspartiet (FrP).– Gambling med skattepengerListhaug uttrykker en økende uro over det hun ser som en uansvarlig forvaltning av skattebetalernes penger, spesielt i forbindelse med grønne prosjekter. Hun mener at politikernes ødsling av milliarder på ulønnsomme initiativer er uholdbart.– Respekten for skattebetalernes penger er nærmest forsvunnet. Politikerne kaster penger etter grønne prosjekter som de aldri ville brukt sine egne på. Dette er gambling med skattebetalernes penger, sier Listhaug.Hun påpeker at de stadig strengere miljøkravene i Norge og Europa, som ikke finnes i andre land, fører til at industrien flytter ut, uten at de globale utslippene reduseres. Målet om å forbedre egne utslipp bør ikke gå på bekostning av en helhetlig, global tilnærming, mener FrP-lederen.Drevet av lobbyismeIfølge Listhaug er det grønne skiftet drevet av en kraftig lobbyvirksomhet som har til hensikt å sikre seg statlige midler. Denne utviklingen bekymrer henne, da den legger grunnlaget for en ikke-bærekraftig økonomi.– Å pøse penger inn i næringer som ikke øker produktiviteten, men snarere er avhengige av subsidier, er en farlig kurs. Dette er ikke bærekraftig, advarer hun.Listhaug mener at fokuset på å redusere nasjonale utslipp på bekostning av globale utslipp er både meningsløst og skadelig. Hun kaller denne tilnærmingen symbolpolitikk som koster enormt uten å gi resultater.– Som å tro på julenissenFor FrP-lederen er det avgjørende at markedet selv får avgjøre hva som er levedyktig, i stedet for at politikere skal tvinge frem løsninger som ikke holder mål i det globale bildet.– Målet er å pynte på egne utslipp, men dette må løses globalt, sier Listhaug. GÅR HARDT UT: Øystein Stray Spetalen er ikke nådig når han omtaler regjeringens næringslivspolitikk. Foto: Thomas Bjørnflaten Regjeringen har gjentatte ganger siden 2021 hevdet at «privat kapital skal lede an» i det grønne skiftet. Likevel har den bevilget rundt 60 milliarder kroner til satsinger som havvind, hydrogen, CO2-lagring og batterier fram til 2025. Senest mandag kom regjeringen på banen med en låneordning på 5 milliarder kroner rettet mot den grønne omstillingen, hvorav 1,75 milliarder var satt av til tap.Morrow Batteries er et eksempel på en bedrift som tiltrekker seg statlig støtte, men Listhaug mener det er naivt å tro at Norge kan konkurrere med stormakter som USA og Kina i slike sektorer.– Å tro at man kan ligge i forkant med batteriproduksjon i Norge drevet av subsidier i konkurranse mot land som Kina og USA, er som å tro på julenissen, sier hun.Morrow har mottatt et tilskudd på 345 millioner kroner fra Invasjon Norge, mens private aksjonærer har investert 3,3 milliarder kroner i selskapet, opplyses det. Men mye av dette kommer indirekte fra staten.På eiersiden i Morrow finner man klimafondet Nysnø og kraftselskapet Å Energi. Statkraft er største eier i Å Energi og Nysnø er 100 prosent eid av staten, noe som gjør at staten indirekte finansierer begge sider av bordet.Ønsker endringListhaug uttrykker frustrasjon over at både Arbeiderpartiet og Høyre har beveget seg mot å støtte denne typen subsidier. Hun håper at Fremskrittspartiet blir en sterk nok kraft til å gjeninnføre realisme i klimapolitikken.– Vi trenger en politikk som er ansvarlig og bærekraftig, både økonomisk og miljømessig. Det grønne skiftet slik det er nå, er det motsatte, sier Listhaug.Listhaug peker også på en urovekkende trend hvor nesten ingen nye jobber skapes i privat sektor. Av de 17.900 nye jobbene som ble skapt i Norge i andre kvartal i år, var hele 15.300 i offentlig sektor.– Dette er ikke bærekraftig i det hele tatt. Det er bare uansvarlig, og man kan virkelig spørre seg hva vi holder på med. I stedet for at staten peker ut enkeltaktører på skattebetalernes regning og risiko, vil Fremskrittspartiet heller jobbe for å styrke rammebetingelsene og forutsigbarheten for alle bedrifter gjennom lavere skatter og avgifter. Raser mot statlig pengesløsing Låner ut 5 milliarder: – En risiko Raser mot kraftselskapets grønne investeringer: – Det er ideologi

Morrow

EcoSubsea vant kåring for 2024.

ECOsubsea

Det har tatt fire år å utvikle. Nå håper Remarkable-gründer Magnus Wanberg at det nye skrivebrettet skal få opp salget igjen etter måneder med vekstbrems.

– Vi har en stor og bred aksjonærbase allerede, og det er ekstra hyggelig at vi nå får med enda flere som deler vår tro på det store potensialet i Adminkit, sier daglig leder Pål Reinert Bredvei.Adminkit er en norsk teknologibedrift med hovedkontor i Sandefjord.Bredvei er én av gründerne i selskapet. Han har jobbet med begravelsesbyråer og arkivsoftware, og er tidligere beskrevet som kongen av forretningsideer i kjedelige bransjer.Adminkit leverer brukervennlige verktøy for personal- og HR-administrasjon, avtaleforvaltning og GDPR-etterlevelse, spesielt utviklet for små og mellomstore bedrifter. Adminkit   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 1,3 0,3 Driftsresultat −15,3 −7,1 Resultat før skatt −14,7 −6,9 Årsresultat −14,7 −3,7 Eiere (før emisjonen): Gründerne (38,2 %), Arkwright X (12,1 %), Altitude Capital/AC Management (Grunde Eriksen, 10,3 %), RunwayFBU (4,8 %), MP Pensjon (3,8 %), Idékapital (2,4 %), Knut Løken (2,0 %), G Venture (2,0 %), Wiski Capital (2,0 %), andre (22,4 %). Lav glamourfaktorMen til tross for lav glamourfaktor også i denne forretningsideen, kappes tydeligvis investorene om å komme om bord.Nå har selskapet sikret seg 15 millioner kroner i frisk kapital – betydelig over det opprinnelig planlagte beløpet på 5–10 millioner kroner.Emisjonen har tiltrukket seg både eksisterende og nye investorer: SpareBank 1 SR-Banks investeringsarm Finstart Nordic blir nå én av de største aksjonærene i selskapet.I tillegg er en håndfull investorprofiler på vei inn på eiersiden. Odd Gleditsch d.y.: Partner i Tenden Advokatfirma og styreleder i Jotun. Abrafam Holding: Investeringsselskap eid av familien til Einar Abrahamsen, stor eier i Jotun. Luuna: Ledet av Heidi Marie Petersen, veteran fra Kværner og senere konsulentgründer i Future Technology. ACG: Ledet av Anne Cecilie Gleditsch, aksjonær i Jotun. INVESTOR: Anne Cecilie Gleditsch. Foto: Facebook Prises rundt 100 millionerForrige gang selskapet hentet vekstkapital var i november 2022. Inn på eiersiden kom da RunwayFBU, Kjell-Inge Røkkes tidligfasesatsing. Da var verdsettingen 105 millioner kroner etter fullført runde.– Verdsettelsen er omtrent på samme nivå som sist. Det er vi fornøyde med, sett i lys av utviklingen og prisingen på software as a service-selskaper de seneste årene, sier Bredvei.I emisjonen kom rundt to tredeler av kapitalen fra nye investorer. Han viser til at transaksjonen ble dratt i land uten eksterne rådgivere.– Vi har en solid og fremoverlent aksjonærbase hvor en stor andel av de eksisterende aksjonærene forpliktet seg fra starten. Deretter benyttet vi eksisterende nettverk, samt at vi har vært på radaren og vært i dialog med flere av de nye investorene som har fulgt oss over lengre tid, sier Bredvei.MP Pensjon, Arkwright X, Altitude Capital, Idékapital og Wiski Capital er noen av investorene i Adminkit. INVESTOR: Grunde Eriksen, Altitude Capital. Foto: Eivind Yggeseth – Ser store muligheterTil tross for profilerte investorer er omsetningen liten og underskuddet stort for Adminkit.Selskapet omsatte for 1,3 millioner kroner og hadde et resultat på minus 14,7 millioner kroner.– 2023 var året da vi innførte og testet ulike forretningsmodeller. Det er først i 2024 at vi har gått i en mer normal kommersialiseringsfase med en relativt komplett produktportefølje, sier Bredvei.– Når skal dere tjene penger?– Det kommer helt an på hvor mye vi gjør av nyinvesteringer. Det blir en løpende vurdering som ledelsen og styret vil gjøre gjennom 2025. Vi har nå fått oppkapitalisert oss for å kunne fokusere på neste fase som handler om å bygge ut distribusjonskanalene, kommersialisering og vekst, svarer Bredvei.– Hvor lenge har dere finansiering nå?– Det avhenger av om vi øker kostnadsbasen betydelig gjennom ytterligere nyansettelser eller ikke, svarer Bredvei.Bedriften har nå rundt 15 ansatte.– Med denne finansieringsrunden er vi potensielt finansiert frem til positiv kontantstrøm, sier han.Vidar Aksland, daglig leder i Finstart Nordic, ser et betydelig potensial i Adminkits løsninger.– Med vårt økosystem innen bank, økonomirådgivning og regnskap ser vi store muligheter for samarbeid og partnerskap som kan skape videre utvikling i de selskapene vi investerer i, sier han. NY INVESTOR: Odd Gleditsch, d.y. Foto: Iván Kverme Embed: Adminkit AS

Adminkit

Wanda Group tilbyr fleksibel lagring av ting du ikke har plass til i hjemmet ditt. Skiutstyr om sommeren, syklene dine på vinteren og alle møblene du ikke finner plass til. For en liten sum i måneden kan du leie lagringsplass. Wanda henter og bringer tingene for deg.Planene var store og vidløftige da selskapet så dagens lys for drøyt fire år siden. Gründer Lars Syse Christiansen hadde en fortid i solselskapet Otovo, og Wanda skulle raskt vokse ut av Norge.De rakk å krysse svenskegrensen, men nå er satsingen terminert med et tap på 60 millioner kroner. Det er også satsingen i Trondheim og Stavanger. Et tap på 140 millioner siden 2020 har gjort at kassen snart er tom, og det jobbes desperat med å skaffe mer finansiering.– Bygger et Amazon for gjenbrukPå kanten av stupet– Selskapet er avhengig av finansiering relativt snart, så det er noe som blir jobbet med, sier styreleder Tom Arnøy. Han representerer Wanda Groups største aksjonær, ProVenture, og kom inn som styreleder i våres.– Hva er snart?– Innen en måned må Wanda ha mer penger.– Ellers er det kroken på døren?– Hvis man ikke klarer å finansiere driften så er det det.De seneste månedene har Wanda Group vært gjennom en hestekur for å kutte kostnader i kampen for å overleve. 30 ansatte er blitt til seks fast ansatte. Ole-André Riga-Johansen er ny daglig leder. Fra før er han teknologi- og produktsjef, og har nå tre roller å bekle.– Jeg tenker at det er mye å bygge på i Wanda. Vi er kanskje litt tidlig ute, men man ser at strømningene for sirkulær økonomi tar seg opp, og vi er godt rustet for å ta del i det. Vi har god lønnsomhet i lagerdelen, og det er tjenester folk vil ha. Hvor lang tid jeg har på meg er det investorene og kundene som bestemmer, sier Riga-Johansen.Dyr driftKostnadskuttene har redusert de månedlige tapene fra 2,4 millioner kroner til 1,3 millioner nå. Det er riktignok før av- og nedskrivninger. Inntektene for 2024 er estimert til 9,5 millioner kroner. Det er en selvkritisk styreleder som beskriver situasjonen for oppstartsselskapet. Nå er tjenestene kuttet til benet, og det skal fokuseres på lønnsom drift. Vekst får eventuelt komme senere.– Selskapet brukte penger for å forberede internasjonal vekst, og ekspansjon til flere byer. Det var både på organisasjon og teknologi. Det ble nok startet med det for tidlig, sier Arnøy.Arnøy forteller at de lykkes godt med å skaffe finansiering frem til i fjor høst, men etter det er markedet blitt langt hardere for nystartede selskaper uten positiv bunnlinje. I våres ble det hentet inn 9 millioner kroner i friske penger for å finansiere restruktureringsplanen. 5 millioner fra nye investorer, og 4 fra eksisterende. I den emisjonen ble selskapet priset til 1,7 millioner kroner.Tidligere i år har flere store investorlån blitt konvertert til egenkapital på langt høyere kurser. Arnøy vil ikke oppgi hvordan aksjonærlisten ser ut i dag, men forteller at det er private investorer og familiekontorer som har investert.I tillegg til ProVenture har Wanda hatt sterke eiere som Posten, Obos, Norselab og Fredensborg på eiersiden. På en ekstraordinær generalforsamling tidligere i år krevde Posten å få protokollført at de ikke hadde noen tro på realismen i finansieringsplanen.– Det har tatt tid, og vært krevende, å finansiere selskapet i denne perioden. Wanda har vært i en veldig vanskelig situasjon siden i fjor høst, og det har åpenbart vært utfordrende. Samtidig er det mye verdier å bygge videre på, mener Arnøy.Postens venturefond Bring Venture eier i dag rett under 9 prosent av Wanda Group etter å ha investert rett under 22 millioner kroner.– Eventuell ytterligere investering besluttes etter helhetlig vurdering, sier kommunikasjonsansvarlig Kenneth Pettersen i Posten til Finansavisen.Sluttet etter uenighet«Vi har snudd oss raskt mot lønnsomhet, og kan tjene penger på driften i Norge i løpet av 2024», sa Lars Syse Christiansen til Finansavisen i fjor sommer. Nå har han sluttet i selskapet, og gått til stillingen som finansdirektør i XXL. Han trakk seg som daglig leder da kuttene kom, og Arnøy forteller at han trakk seg som styreleder på grunn av uenigheter.– Hva var han uenig i?– Det vil jeg ikke kommentere. Det gikk på hvordan selskapet skulle gjennomføre restruktureringsplanen, sier Arnøy.Wanda Group har så langt brent 142,5 millioner kroner av investorenes penger, og trenger ytterligere 10 millioner kroner før de når lønnsomhet, ifølge Arnøy. Noe av det må komme i løpet av uker om en konkurs skal unngås.– Nå har selskapet en skalerbar modell som krever lite kapital. Wanda har god lønnsomhet på lagertjenester, og nedprioriterer tjenester som ikke skaper inntekter på kort sikt. Planen er å være lønnsomme i første halvår av 2026, sier Arnøy. Wanda Group   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter8,84,5Driftsresultat–33,6–32,1Resultat før skatt–73,9–32,7Årsresultat–73,9–32,7 – Ekstremt krevende– Det er riktig som Tom sier. Det var en uenighet i styret og da var det naturlig å ikke lenger være styreleder. Jeg gikk også av som daglig leder, og det var for å redusere administrasjonskostnadene i selskapet, sier Syse Christiansen til Finansavisen.– Hva var du uenig i?– Jeg har ikke behov for å gå i detalj på det, sier han.Han erkjenner at kapitaljakten har vært tung, men vil ikke uttale seg om det som har med driften å gjøre, og henviser til selskapets styre.– Generelt kan jeg si at det er et ekstremt krevende kapitalmarked for flere oppstartsbedrifter, og alt fra små til store har måttet endre måten de jobber på fordi tilgangen til kapital er annerledes, sier Syse Christiansen.

Dagens

TC Connect skal selge Ready Communications løsning.

Arne Simensen jobbet fra 2015 til 2022 som forvalter i Fondsfinans med ansvar for Norden-fondet. Før det jobbet han som investeringsdirektør i oppkjøpsfondet Verdane Capital sammen med Jakob Greger Gravdal. Nå har duoen startet opp fondet Anchora Capital.– I mange år har vi diskutert å starte et eget fond, og timingen er god nå. Vi har satt opp et fond som skal investere i teknologiselskaper i Norden i forkant av at de kommer inn i indeks. Underprisingen av selskaper utenfor indeks er den største muligheten siden fremmarsjen av private equity på 80-tallet, sier managing partner Arne Simensen.– Hvorfor velger dere denne strategien?– Vi har de siste 15 årene jobbet tett med investeringer i teknologiselskaper i vekst. I tillegg har fremveksten av indeksfond og kvantefond på børsen økt avstanden mellom selskapene som er en del av indeksen og de som står utenfor. Vi synes det er spennende å investere i selskaper utenfor indeksen og bidra til at de kommer inn, spesielt når de har god underliggende drift. Dette gir oss muligheten til å kjøpe billig i ett marked og selge dyrt i et annet, noe som skal gi meravkastning, sier Simensen.Skal gå grundig til verksIfølge partner Jakob Greger Gravdal skal Anchora Capital ha en spisset portefølje med mellom 10 og 12 enkeltaksjer.– Vi skal gå i dybden på hvert enkelt selskap, på en måte som ligner mer på et private equity-fond enn et tradisjonelt aksjefond. Vi skal bruke verktøykassen fra private equity i aksjemarkedet, sier han.Det er ikke snakk om å bruke pilkastmetoden for å finne aksjer å kjøpe.– Vi skal gjøre 20–25 ekspertintervjuer pr. selskap vi investerer i. Vår ambisjon er alltid å være den eksterne investoren som forstår selskapet best. Det kommer til å ta tid, så vi vil bruke rundt ett år på å sysselsette kapitalen, sier Gravdal.Flere profiler er medHittil har Anchora Capital hentet 110 millioner kroner fra profesjonelle investorer. Med i fondet finner man en rekke teknologiledere.– Tidligere AutoStore-sjef Karl Johan Lier har både investert i fondet og forvaltningsselskapet. Private equity-nestoren Gunnar Rydning i Verdane har gått inn som styreleder. Av andre investorer finner man blant andre tidligere Banqsoft-sjef Johnny Rindahl, tidligere Zaptec-sjef Anders Thingbø, Infront-gründer Morten Lindeman, Øystein Moan i Visma, Lingit-gründer Torbjørn Nordgård og Peder Martin Evjen i LumenRadio, sier Gravdal.– Jeg gleder meg til å samarbeide med Anchora-teamet som jeg kjenner godt etter årene i Verdane. De har den erfaring og kompetanse som skal til for å bygge opp og utvikle en solid Anchora-portefølje, sier Gunnar Rydning.– Er det bare institusjonelle investorer, eller kan også vanlige folk investere?– Foreløpig er fondet kun tilgjengelig for profesjonelle norske investorer, basert på vår AIF-registrering hos Finanstilsynet. Dette kan selvfølgelig endre seg i fremtiden, sier Gravdal.– Hvor stort skal fondet være om to år?– Vårt hovedfokus er å skape best mulig avkastning, ikke nødvendigvis å bli størst. Men vi er helt klart rigget for å øke fondets størrelse betydelig, sier Simensen.Fokuserer bredtTeknologiaksjer har vært på alles lepper i år, mye takket være kunstig intelligens. De indekstunge «Magnificent Seven», altså teknologiselskapene Apple, Microsoft, Meta, Amazon, Nvidia, Google (Alphabet) og Tesla, dominerer børsoppgangen det siste året.– Hva tenker dere om prisingen av teknologiaksjer nå?– Vi mener at prisingen på aksjene utenfor indeksen er fornuftig. Vi leter etter selskaper med vekst og inntjening, og det er mange gode kjøpsmuligheter, sier Simensen.– Hvilke type teknologiselskaper er dere interessert i?– Vi har et bredt fokus innen teknologisektoren, men vi foretrekker selskaper som har en sterk posisjon i sin verdikjede og høy underliggende egenkapitalavkastning. Vi ønsker heller ikke å ta for mye risiko, så vi ser etter selskaper med sunn vekst og solide regnskaper, sier han.Hittil har Anchora Capital investert i flere svenske selskaper innen medisinsk teknologi, blant annet C-RAD, som leverer styringssystemer for stråleterapi. I tillegg har fondet blant annet en liten lyttepost i det norske elbilladerselskapet Zaptec og nettverksselskapet Smartoptics.

Autostore

Det har haglet med kritikk mot AutoStore de siste ukene etter at de skuffet på ordreinntaket i andre kvartal. I etterkant har det også blusset opp skepsis til både prising og kvaliteten på ordreboken, samt bekymring for økt konkurranse fra globale aktører. Klagestormen har sendt aksjen ned i rakettfart, og siden kvartalsfremleggelsen er aksjen ned 20 prosent fra 13,20 til 10,57 kroner – den laveste aksjekursen siden selskapet gikk på børs i 2021. – Markedet er mettet og det kommer til å ta tid før man skal øke kapasitet og investere mer i automatisering av varehus igjen, sier SEB-analytiker Håkon Fuglu.Fuglu påpeker at AutoStore har ferdigutviklet deres løsninger, der automatisering er en megatrend han forventer vil få en høy teknologisk utvikling de neste fem til ti årene. – De globale spillerne kommer til å dominere denne utviklingen og levere ende-til-ende løsninger, også vil det resterende markedet møte høy konkurranse fra andre lignende løsninger som AutoStore, sier Fuglu. Autostore (AUTO)Valgt periodeFra Thu Aug 29 2024Til Tue Sep 03 2024Flere dårlige nyheterMandag formiddag falt AutoStore-aksjen ned over seks prosent til 10,43 kroner på det meste, men hentet seg inn noe i løpet av dagen. Fuglu mener aksjefallet kan skyldes friske nyheter fra teknologikjempen Amazon, som i helgen meldte at de ansatte medgrunleggerne av Covariant for å utvikle løsninger internt. Covariant er et amerikansk selskap som spesialiserer seg på å lage AI-løsninger for roboter, med et spesielt fokus på «robotarmer» som utfører vanlige oppgaver på et varelager.– Vi ser på Covariants løsning som «lik-men-ulik» sammenlignet med AutoStore, noe som bekrefter vårt poeng om at AutoStore vil møte økende konkurranse fremover, sier Fuglu. Han mener også dette vil kunne sette en stopper for spekulasjonene om at Amazon ville inngå et samarbeid med AutoStore for å bruke deres lagringssystem. – Amazon testet ut systemet deres sist sommer. AutoStore bekreftet dette i tredje til fjerde kvartal i fjor, men det har ikke kommet ytterligere detaljer om saken, sier Fuglu videre. Griller sjefene om luftslott i ordrebokenKutter kursmålSEB-analytikeren Håkon Fuglu føyer seg med andre ord til rekken som slår hard ned på AutoStore etter kvartalsfremleggelsen, og går ut med det laveste kursmålet på aksjen – 8,5 kroner – 20 prosent under sluttkursen mandag. – Som alltid hadde ledelsen en høy selvtillit under kvartalspresentasjonen, men vi merket noe usikkerhet i det som ble sagt. De forventer at andre halvår av 2024 vil forbedre seg, selv om tredje kvartal virker ganske usikkert, sier Fuglu. – Vi frykter at AutoStore har begrenset innsikt på grunn av sin forretningsmodell, noe som blir tydelig gjennom den upålitelige inntektsguidingen. I kvartalsrapporten hadde AutoStore en reservert guiding for tredje kvartal, og skrev at det var «utfordrende å forutsi nøyaktig hvor lang tid det tar å flytte muligheter gjennom pipelinen til ordreinngang, og til slutt til inntekter».– Selskapet bygger samtidig opp et internt salgsnettverk for å få bedre innsikt i sluttmarkedene, noe som bekrefter vår hypotese om dårlig sikt, sier Fuglu.– Når AutoStore skifter prosjektporteføljen sin mot større, men færre prosjekter, vil dette ha en midlertidig negativ innvirkning, samt øke volatiliteten ytterligere, i tillegg til at markedsforholdene er svake.

Autostore

Matproduksjon er en av de største bidragsyterne til global klimabelastning. Nesten en tredjedel av maten som produseres globalt når aldri frem til forbrukerne, men går tapt før den rekker å bli konsumert. I Norge havner mat verdt åtte milliarder kroner i avfallet hvert år.Plateful har utviklet en plattform for å skape et marked for disse matvarene. Selskapet fungerer som en grossist mellom produsentene av mat og tallrike virksomheter som sørger for at mest mulig havner i sluttbrukernes mager via kantiner og butikkhyller. Selger overskuddsmat for 600 millioner Deler ut 6.000 tonn mat hvert år – Mat glemt i kjøleskapet er en stor bidragsyter – Jeg jobbet tidligere i Asko, og der fikk vi stadig henvendelser fra industrien med spørsmål om vi kunne bistå med salg av overskuddsvarer, forteller Lars-Kristian Leiro. Han er grunnlegger og administrerende direktør selskapet, som ble stiftet for syv år siden.– Varene kommer overhodet ikke ut på veien mot sluttkunden?– Nei, og det kan være mange grunner til det. Hovedårsaken er at maten blir liggende litt for lenge hos produsenten. I verdikjeden er holdbarheten delt inn i tre faser. Den første er produsentens andel, den andre grossisten og den tredje detaljisten. Hvis produsentene har hatt varene liggende over grossistdato, vil ikke grossisten kjøpe dem. Det er for stor risiko. Da kan vi ta over de produktene, sier Leiro.For mye eller for liteDet er snakk om enorme mengder mat som ikke kommer videre fra produsentene. Da må det kastes eller bli brukt som dyrefor.– Hvorfor er dette omfanget blitt så stort?– Det kan være at prognosene ikke stemmer, det kan være feilslåtte kampanjer eller sesongsvingninger. Men det kan også være feil i blandingene av produktet. Det kan være for mye fett, for lite fett, det kan skje feil. Vi har et eksempel med en produsent av hamburgere som hadde deklarert produktet med 17 prosent fettinnhold. Men da det var ferdig, var det 14 prosent. Det er bare slik at vi er tidlig nok inne i kretsløpet for å håndtere varer som ikke er plassert i verdikjeden.Lars-Kristian Leiro, Plateful – Og da kunne de ikke selge det?– Men vi kan selge til det profesjonelle markedet. Eller vi kan sørge for at det blir produsert noe nytt av de råvarene.– Det er overskuddsvarene?– Nemlig. Det er ingenting som er utgått på dato. Det er bare slik at vi er tidlig nok inne i kretsløpet for å håndtere varer som ikke er plassert i verdikjeden.Mye ad hoc“Vi” er selskapet som opprinnelig ble etablert under navnet Verdimat i 2017.– Denne varestrømmen kom ved siden av de ordinære. Asko klarte ikke å ta hånd om alle disse casene, sier Leiro. – Vi klarte det med enkelte partier. Men maktet ikke å sette det i et system som alle leverandørene kunne benytte seg av. En helt ny trend: Hotellene håver inn Crispr kan forandre livene våre Coop innfører 70 prosent rabatt på mat etter utløpsdato – Asko fikk ikke solgt varene?– Jo, det klarte vi sporadisk å gjøre hvis volumene var store nok. Problemet er at det svinger opp og ned litt avhengig av sesonger. Det er et problem som oppstår jevnlig, men det er vanskelig å jobbe med det på en strukturert måte i en etablert varestrøm. Det ble veldig mye ad hoc, og det er nettopp dette vi prøver å utnytte. Vi selger det som kommer og går hele tiden.Tenker alternativtLeiro & Co har underveis også konstatert at problemet ikke bare er ferdigproduserte varer, men at det også går lenger bakover i verdikjeden. Hvis det finnes for mye av en ferdigprodusert vare, vil det også være for mye av råvarer. Gründer: Lars-Kristian Leiro ble kjent med overskuddsproblematikken i Asko. Nå jobber han med å få etablert Plateful, som et mellomledd som skal sørge for at en mindre del av produksjonen blir kastet.  Foto: Anne Valeur – Et eksempel på dette er favabønner, som produsentene hadde mangfoldige tonn av i en feilslått lansering. Dette er bønner man blant annet bruker i produksjon av kjøttfrie produkter, men vi har brukt det som innsatsfaktor i andre typer produkter.Hele forretningsideen er å tenke alternativt.– Når et dyr blir slaktet, er det alltid deler som ikke blir brukt i matproduksjonen. Det er sesongbetont, men det er alltid noe til overs. Vi jobber for å bruke også disse delene i markedet, for å utnytte råvareoverskuddet, sier Leiro. – Vi tar tak i og produserer noe ut av råvarer du ikke kan ha kontinuitet på.For lys laksEt aktuelt produkt er laks, det vil si lys laks.– Denne er mye lysere enn det markedet ønsker. Det er noen forventninger ute hos kundene. Den ser litt blassere ut, men den er like god. Akkurat nå er det sesong for denne, og vi har tilgang i noen måneder før vi har klart å “tømme” overskuddet.– Hvordan klarer dere å gjøre den lyse laksen salgbar? Gjør dere noe med den?– Den kommer ferdig i fileter til oss fra produsentene. Vi selger dem videre til kantiner, restauranter og hotellkjeder.– Det er de samme kundene som kjøper den ordinære, litt rødere laksen?– Ikke akkurat. Laks er et populært produkt, men hvis du for eksempel ser på kantinene her i landet, så har ikke alle budsjetter til å kjøpe laks til full pris. Derfor har vi en stor tilgang av alternative kunder. Matbransjen kastet mat for 8 milliarder i 2021 Bærekraftige alternativer er under press! Tørke truer Europas kornkamre – Det går på budsjettene?– Ja, hvis du har et budsjett på kost pr. servering på 100 kroner kiloen, vil ofte laks ikke falle inn under det.Plateful utnytter også det Leiro beskriver som avskjær fra påleggs- eller pølseproduksjon. – Vi samler dette fra produsentene Prima Brands, Fatland og Jens Eide og lager rene proteinbaser av dette. Det vil si en miks som for eksempel kan brukes i pytt-i-panne. Samarbeidet på tvers av disse gjør at vi kan utnytte deler av produksjonen som de selv ikke har et marked for. Vi samarbeider med fabrikkene på produktutvikling, og produserer i deres linjeproduksjon.Lars-Kristian Leiro, PlatefulDet samme gjøres med avskjær fra kylling- og kalkunpålegg fra Nortura, gjennom samarbeid med fabrikkene. Selve produksjonen skjer i deres linjeproduksjon, mens Plateful tar seg av salget og distribusjonen, forklarer Leiro.Forespørsler fra SverigeBakgrunnen for navneskiftet var at venturefondet Norselab kom inn på eiersiden i virksomheten under coronatiden.– De hadde to krav til oss. Det ene var at vi skal kunne gå internasjonalt. Da funket ikke navnet Verdimat, vi måtte tenke på nytt. Da ble det Plateful.– En full tallerken?– Nettopp, å sørge for at all mat kommer på bordet, på tallerkenen, i stedet for at den havner i søpla. Stort marked: Kantiner og kjøkken er et stort potensielt marked som kjøpere av overskuddsproduksjonen til matvareprodusentene.  Foto: Getty Images – Hvordan ser den internasjonale satsningen ut?– Vi har ikke startet på den ennå, men vi har fått flere forespørsler både fra leverandører og kunder om å komme til Sverige.– Dere starter opp internasjonalt i Sverige?– Vi har ikke bestemt noe ennå. Vi ønsker å bygge opp en lønnsom virksomhet i Norge først.Vil hente mer pengerPlateful nådde en omsetning på 27 millioner i det første hele driftsåret – og doblet omsetningen året etter. Men så fulgte flere år med en moderat økning, før fjoråret ga et nytt kraftig løft til 116 millioner kroner.– Det løftet kom fordi vi var ferdige med coronaperioden. Vi budsjetterte med 100 millioner kroner i 2020, men så ble vi truffet av pandemien. Da stengte alle våre kunder innenfor storhusholdning. Vi måtte snu oss rundt og finne andre kanaler og andre produsenter som hadde utfordringer.– Alle kantinene stengte, men dere fant nye kunder?– Ja, vi fant andre som ble berørt, og som fikk behov for nye kanaler. Taxfree-varene var et eksempel, det hjalp oss gjennom coronaperioden.– Året vi er inne i ender også med vekst?– Vi tror på 30 prosent, og at vi vil passere 150 millioner kroner, sier Leiro.Men noen har måttet betale for gildet, og de samlede underskuddene så langt har passert 40 millioner kroner. Plateful har til sammen hentet inn 70 millioner kroner fra eierne, og i den siste emisjonen ble selskapet priset til 135 millioner kroner.Leiro er fortsatt den største aksjonæren, men både Norselab og hans tidligere arbeidsgiver Asko/NorgesGruppen er også betydelige eiere. Og Norselabs mest kjente ansikt, Aksel Lund Svindal, er fersk styreleder i selskapet. Vi har ikke tatt en endelig beslutning, men jeg estimerer at vi har et behov for mellom 50 og 70 millioner kroner, og vil da gå utenfor de etablerte aksjonærene.Lars-Kristian Leiro, PlatefulLeiro har trimmet selskapet for å gå i pluss i 2025, men Plateful er likevel klare for å hente inn enda mer penger. Selskapet fikk inn ti millioner kroner i den siste emisjonen tidligere i år og er nå ute etter å gjennomføre et større løft.– Vi har ikke tatt en endelig beslutning, men jeg estimerer at vi har et behov for mellom 50 og 70 millioner kroner, og vil da gå utenfor de etablerte aksjonærene.Finn.no for industrienDisse pengene skal blant annet brukes for å løfte det andre kravet som Norselab stilte da de gikk inn som aksjonær.– De ønsket at vi skulle utvikle en teknologiplattform over varestrømmen, og den er vi nå i ferd med å etablere. Vi har lansert to nye løsninger, sier Leiro.Den første er en digital innkjøpsplattform. – Her kan alle produsenter av matvarer laste opp produkter og tilby dem til oss. På den plattformen kan vi forhandle pris, ha full sporbarhet, og forenkle hele dialogen vedrørende de problemproduktene som industrien har. Mye blir ikke utnyttet: Plateful engasjerte seg tidlig i arbeidet med å kunne utnytte mer av produksjonen til kyllingprodusentene her i landet.  Foto: Berit Roald/NTB – Det neste steget er også en digital plattform, hvor matvareindustrien kan møte sine kunder eller andre samarbeidspartnere, og hvor de kan selge sine overskuddsprodukter. Det blir en Finn.no inn mot industrien. Hvis noen har for mye krydder eller stykningsdeler av okse, kan de legge det ut der.– Dere er avhengig av at aktørene vil ta i bruk en slik løsning?– Så langt har vi over 30 brukere. Vi startet opp med slakterisektoren. Når et dyr blir slaktet, er cirka 70 prosent av dyret solgt på forhånd. Så da sitter de igjen med cirka 30 prosent som går til spotsalg. Derfor mente vi at dette var den beste bransjen å starte opp med, med rødt kjøtt. Men dette gjelder jo egentlig alle næringsmiddelvirksomhetene her i landet. Med vår plattform får vi raskere avdekket tilbud og etterspørsel slik at det blir enda mindre risiko for svinn, uavhengig av hvem som har en utfordring.Egne merkevarerMesteparten av det Plateful så langt har solgt og distribuert er på vegne av produsentene, men selskapet jobber også med å etablere sitt eget merkenavn.– Her har vi bare begynt å skrape på overflaten, sier Leiro.Han bruker igjen favabønnene som et eksempel på hvordan dette kan gjøres. – Det skrives mye negativt om muk eller maskinutbeinet kyllingkjøtt, og forbrukerne er nok ikke så glade i produkter laget av denne type kjøtt. Men ved å tilsette favabønner kan vi få en bedre struktur som gir produktet et løft og større aksept for en type kyllingkjøtt som det er mye overskudd av.– Å lage nye blandinger som kan stå i butikkhyllene merket Plateful?– Vi er kanskje ikke helt i butikkhyllene ennå, men vi har allerede tatt steget inn i kantiner. Og vi jobber hardt for å kunne komme på plass med vår egen merkevare også i dagligvarebutikkene. Vi har stor tro på at dette vil gi oss muligheten til å nå ut til forbrukerne på en helt ny måte, sier Leiro.

Plateful

1X Technologies har lansert Neo Beta. Gründeren spår heftig skalering av produksjonen de neste årene.

1X