News

Jakob Hatteland, en pioner innen teknologi fra den lille bygda Nedre Vats i Rogaland, har siden 1971 investert i IT og digitalisering. Han er best kjent som grunnleggeren av robotlagerselskapet AutoStore, som ble den nest største børsnoteringen i Norge da selskapet gikk på børs høsten 2021.I 2016 solgte Hatteland mesteparten av AutoStore til det svenske oppkjøpsfondet EQT for 4 milliarder kroner. Nå forvaltes familieformuen gjennom Jakob Hatteland Holding, som er delt inn i fire hovedområder: egne selskaper, eiendom, direkteinvesteringer og børsnoterte verdipapirer. Det er hovedsakelig utviklingen på de børsnoterte aksjene som påvirker resultatet.I 2022 ble teknologisektoren på Oslo Børs knust og følgelig tapte konsernet 250 millioner kroner. Fasit for 2023 viser en kraftig snuoperasjon.Formueskatten endrer strategien– Det var et ganske greit år. De børsnoterte investeringene ga god avkastning, datterselskapene Rambase, EMP Secure og Ydra hadde bra vekst, og det var en god modning i de unoterte selskapene, sier økonomidirektør Sten Stenersen til Finansavisen.Konsernet fikk et overskudd på 188 millioner kroner i fjor, en forbedring på 438 millioner kroner fra året før. Av dette ble 55,1 millioner kroner satt av til utbytte, samme sum som året før. MÅ TRÅ FORSIKTIG: Økonomidirektør Sten Stenersen mener formueskatten påvirker valgene. Foto: Privat – Hele utbyttet går stort sett til å dekke skatteregningen til de eierne som fortsatt bor i Norge. Dette påvirker driften og reduserer tilgjengelig likviditet for investeringer i tidligfaseselskaper. Vi må nå ha en mer forsiktig tilnærming enn vi opprinnelig hadde planlagt, sier han og legger til:– Formuesskatten gjør at vi må fokusere mer på likvide plasseringer.Belships er den største enkeltaksjen i porteføljen. I første kvartal ble hele nettoresultatet utbetalt som utbytte. De siste to årene har det blitt besluttet og utbetalt 9,30 kroner pr. aksje, noe som tilsvarer at 140 prosent av selskapets markedsverdi er tilbakebetalt siden Frode Teigen og Belships fusjonerte for omtrent seks år siden.Tøft markedAutoStore, som er den nest største posisjonen i porteføljen, har derimot hatt en tøff start på året, med en nedgang på over 35 prosent. Hatteland sitter nå kun igjen med 6 millioner aksjer, som utgjør 0,18 prosent av selskapet, etter å ha solgt ytterligere 5 millioner aksjer i fjor.I løpet av året har Hatteland Holding gjort 18 oppfølgingsinvesteringer i eksterne vekstselskaper og 5 nye investeringer. Markedet har vært utfordrende de siste to årene, noe som merkes godt.– Å skaffe ny kapital for tidligfaseselskaper vi er investert i har blitt betydelig mer krevende de siste årene. Det gjør at vi må ta større ansvar og investere mer enn vi opprinnelig hadde planlagt. Dette har vært tilfelle i 2023, og det er ingen tegn til bedring ennå, uttaler Stenersen.Ved utgangen av fjoråret hadde familieselskapet en bokført egenkapital på 4 milliarder kroner, hvorav markedsbaserte aksjer utgjør rundt halvparten.– Er dere bekymret for en korreksjon i markedet?– Vi sitter ikke på store kontantbeholdninger, men vi har god likviditet og lav belåning. Den børsnoterte porteføljen har lav risiko, så en korreksjon kan vi håndtere uten store problemer. Jakob Hatteland Holding   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 757,0 327,3 Driftsresultat 106,4 −276,6 Resultat før skatt 188,1 −250,5 Resultat etter skatt 180,0 −244,3

Autostore

1. BØRSÅPNING: Europeiske futures er opp rundt 0,5 prosent i dag. S&P500-indeksen endte opp 1,7 prosent i går, mens Nasdaq steg hele 2,4 prosent. Energisektoren i USA var eneste sektor i minus i går med en nedgang på 1,0 prosent. Oljeserviceindeksen (PHLX) falt også 1,0 prosent.  Den amerikanske tiårsrenten er i 3,85 prosent, ned seks basispunkter seneste døgn. Hyggelige PPI-tall bidro til børsoppgangen og rentenedgangen. Det er en blandet dag i Asia, der børsene varierer fra -0,50 prosent til +0,50 prosent. 2. OLJE- OG GASSPRIS: Brent-oljen handles til 81,10 dollar fatet, som er lite endret siden aksjehandelen stengte på Oslo Børs. I går formiddag var oljeprisen imidlertid over 82 dollar fatet. Gassprisen Dutch TTF (september-kontrakt) falt 0,5 prosent i går til 39,48 euro pr. MWh, tilsvarende rundt 71 dollar pr. fat oljeekvivalenter. 3. NORSKE AKSJER I USA: Avvik fra stengetid på Oslo Børs: BORR +1%, BWLPG +1%, CLCO +0%, EQNR -0,1%, FLNG +0,3%, FRO +0,1%, GOGL +0,5%, HAFNI +0%, HSHP +2,6%, OET +0,6%, SDRL +0%, ifølge DNB Markets. 4. USA-INFLASJON: Inflasjonstallene for juli blir publisert klokken 14:30 i dag. Markedet har skiftet fokus fra inflasjonsrisiko til resesjonsrisiko. Likevel, unngår vi negative overraskelser i dag, vil det gi mer rom for Fed til å kutte renten. I går var det lavere enn ventet produsentpriser (PPI) i juli som bidro til børsoppgangen og rentefallet. 5. HÖEGH AUTOLINERS: Fikk en justert EBITDA på 174 millioner dollar i andre kvartal. «Her venter vi en EBITDA for perioden på 168 millioner dollar mot konsensus på 182 millioner», skrev DNB Markets i forkant av rapporten. Utbyttet øker til 127 millioner dollar, tilsvarende 0,66 dollar pr. aksje. Ifølge DNB ventet konsensus 0,62 dollar, mens de selv ventet 0,58 dollar. Bilfraktrederiet venter at tredje kvartal vil bli et like sterkt kvartal som andre kvartal. 6. BERGEN CARBON SOLUTIONS: Har signert en intensjonsavtale med Morrow Batteries for etableringen av en verdikjede av kritiske karbonmaterialer, for å støtte opptrappingen av Morrows battericelleproduksjon.7. FLEX LNG: Fikk et justert nettoresultat på 30,4 millioner dollar i andre kvartal, mot 37,9 millioner dollar i første kvartal. Kvartalsutbyttet blir 0,75 dollar pr. aksje. Flex LNG venter en omsetning i tredje kvartal på nær 90 millioner dollar og en justert EBITDA på nær 70 millioner dollar.8. ELMERA: Fikk et justert driftsresultat på 106,4 millioner kroner i andre kvartal, mot 105,5 millioner kroner i samme periode året før. Resultat før skatt ble 53,1 millioner kroner. Elmera har fortsatt et mål om et justert driftsresultat på 550-600 millioner kroner i 2024 og 2025, med en positiv utvikling gjennom perioden.9. LINK MOBILITY: Fikk en justert EBITDA på 180 millioner kroner i andre kvartal , sammenlignet med 155 millioner i samme periode året før. Driftsresultatet ble 84 millioner kroner. «I første halvdel av 2024 har Link levert en solid topplinjevekst på 18 prosent», heter det i rapporten. 10. NYKODE THERAPEUTICS: Har fått et patent i USA for selskapets individualiserte neoantigenbaserte vaksine, VB10.NEO, som er under utvikling for behandling av lokalt avanserte eller metastatiske solide svulster. «Vi er veldig fornøyde med tildelingen av dette viktige patentet i USA, et nøkkelmarked for Nykode», skriver selskapet. Og noen ekstra:2020 BULKERS: Fikk en EBITDA på 34,4 millioner dollar i kvartalet, noe som inkluderte salgsgevinst på et skip på 20,4 millioner. DNB Markets, som hadde en salgsanbefaling, ventet 34,2 millioner dollar. AKER SOLUTIONS: Pareto Securities nedgraderer fra kjøp til hold og oppjusterer kursmålet fra 47 kroner til 48 kroner. Aksjen er opp nesten 22 prosent i år til 48,52 kroner. EDDA WIND: Arctic Securities nedjusterer kursmålet fra 34 kroner til 29 kroner og gjentar kjøpsanbefalingen. Aksjen ble sist omsatt for 22,50 kroner. BEERENBERG: Pareto-analytiker Bård Rosef mener den nye storeieren neppe vil nøye seg med en fjerdedel av selskapet. I en fersk analyse spår han kjempeoppside og oppkjøp, skriver vi. 

Bergen Carbon Solutions

«Vi selger et produkt som koster minst 100.000 kroner. Det er vanskeligere å selge dette produktet i starten av 2024 enn det var under energikrisen,» brukte Otovo-sjef Andreas Thorsheim som forklaring på at selskapets omsetningen stupte fra 286 til 167 millioner kroner i årets tre første måneder.  STOR NEDGANG: Otovo-sjef Andreas Thorsheim opplevde et stort omsetningsfall i starten av året.  FOTO: Thomas Bjørnflaten Et annet forhold som gjør det vanskeligere for Otovo og lignende selskaper, som har spesialisert seg på å installere solenergi på hustak, er at mange land kutter i subsidiene. Dermed faller etterspørselen ytterligere.Finansavisen skrev i mai at Spania opplevde en nedgang på hele 26 prosent i første kvartal. Bloomberg forklarer nedgangen med at Spanias rekordproduksjon av fornybar energi har presset strømprisene ned til det laveste nivået på mer enn 11 år.Nedgang på 26 prosent I forrige uke ble det kjent av amerikanske SunPower har søkt om konkursbeskyttelse etter et tap på over 1 milliard kroner i fjor. SunPower skylder på høye renter og subsidiekutt i California, som er USAs største solmarked, for at selskapet gikk overende. Men etterspørselen etter solpaneler til hustak i USA har heller ikke vært like sterk som aktøren så for seg da president Joe Biden trappet opp den grønne satsingen for to år siden. I årets første kvartal falt soltakinstallasjonene med 25 prosent, ifølge Solar Energy Industries Association (SEIA).Mens SunPower er konkurs, har Otovo falt nærmere 90 prosent på Oslo Børs. Den norske solinstallatøren har etablert seg i 13 europeiske land.Nå har det kommet tall fra Kina som visere en lignende trend som i Spania og USA. Selv om Kinas samlede solinstallasjoner steg med 31 prosent i første halvår, skyldes denne økningen at det bygges flere store solparker og at store lagerbygninger og industrianlegg satser på solkraft. Når det gjelder solkraft på private boliger falt etterspørselen 26 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Tidenes dummeste industri Ingen bedring i årIfølge Bloomberg førte rause støtteordninger til at solinstallasjoner på kinesiske hustak økte kraftig fra 2017. Men i år har det kommet signaler fra landets regjering om at det vil komme innstramninger.Kineserne har tidligere kunne selge overflødig solkraft inn i nettet til fastsatte priser, men planen nå er at dette skal skje til spotpris. Mange steder i Europa opplever negative strømpriser på varme sommerdager med mye sol og vind. Det vil selvfølgelig også kunne skje i Kina, og i så fall vil inntektene fra private solanlegg kunne krympe dramatisk.Selv om denne endringen ennå ikke er bekreftet, har mange huseiere satt investeringsbeslutningen på vent, skriver Bloomberg. Samtidig sliter mange kinesiske provinser med begrenset nettilgang, noe som også holder solinvesteringene nede.«Det kinesiske markedet vil neppe komme tilbake i andre halvår, med mindre politikerne klargjør hvordan reglene vil påvirke inntektene fra nye solinvesteringer på hustak,» skriver Bloomberg. Geniene er nesten ute, men posørene stormer fortsatt inn

Otovo

Arendal: Skattedebatten, som har preget norsk næringsliv og samfunnsliv siden regjeringsskiftet, har omsider også nådd Arendalsuka. Over 100 arrangementer og paneldebatter har enten «skatt» eller «eierskap» i tittelen. Felles for flere av disse er at det hovedsaklig er næringslivsprofiler som deltar.  Til tross for den høye tettheten av politikere i Arendal er det nemlig langt færre stortingsrepresentanter eller statsråder på de samme arrangementene. Under en debatt titulert «Hvordan er klima for tidligfaseinvestorer i Norge?», der blant annet Birger Steen deltok, ble det spurt om det var noen politikere i salen, etter at nettopp politikk hadde blitt diskutert som et hinder for investorer i Norge. Ingen rakte opp hånden. – Der har vi kanskje også litt av problemet,  sa Steen, som tidligere var sjef for Freyr. – Politikere forstår ikke At de to sidene ikke snakker sammen var også et tema under en paneldebatt om hvorvidt skattepolitikken fører til færre startups og scaleups i Norge. Svaret på det spørsmålet var et entydig ja fra panelet, som besto av Gunnar Stavrum i Nettavisen, tidligere McKinsey-topp Trond Riiber Knudsen, Ingvild Meland i Nysnø Invest og skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein. – Jeg tror vi er i en situasjon hvor gründere og investorer i Norge ikke forstår politikken, og så er det en del politikere som ikke forstår økonomi, sa Stavrum.Han mente for øvrig også at forsøk på kommunikasjon fra næringslivet faller på døve politiske ører.  – Ingen i dette rommet er nok uenig i at både formue- og exitskatten er et hinder for nyskapning. – Vi har sett sikkert 40 næringslivsledere i Finansavisen som forsøker å forklare politikerne hvordan det henger sammen, men argumentet går ikke hjem. Det eneste de er opptatt av, er at det er 25.000 mennesker i Norge som kanskje ville blitt nullskatteytere uten formuesskatt.  LEI: Både Trond Riiber Knudsen og Gunar Stavrum savner politisk handlekraft.  Foto: Eivind Yggeseth På dette punktet fikk han også støtte av panelets skatteekspert, Hauge, som mente debatten generelt sett skjer på feil premisser. – Det som har legitimert formueskatten er retorikken om at vi vil få nullskatteytere hvis vi fjerner det.Ifølge Hauge er det ikke milliardærer og bedriftseiere som vil utgjøre brorparten av eventuelle nullskatteytere dersom formueskatten fjernes, men pensjonister. – Snittalderen er 70 år, det er derfor vi har begynt å kalle den bestemorsskatten. Stordalen: Sverige er bedrePetter Stordalen var i utgangspunktet mer taus da det kom til beskatningsspørsmål under en debatt i regi av Innovasjon Norge, med tittel «Hvorfor vokser ikke gode, norske bedrifter?». – Jeg synes ikke vi skal bruke noe tid på skatt, sa han, og gikk likevel ut i følgende resonnement: – Man må bare erkjenne at for gründere så vil forholdene være bedre i Sverige isolert sett. Et selskap som Spotify kunne aldri gått på børs i Norge. De var verdsatt til titalls milliarder veldig tidlig, men tapte penger. Da ville de blitt tatt av hovedårsaken til at vi har fått en strøm av folk som har flyttet fra Norge til et annet fjelland. Det må vi ta på alvor. Som tittelen tilsa var det altså ikke tvil blant hotellgründeren, eller de øvrige debattantene, om at norsk næringsliv henger etter våre naboland. Flere forhold, som tilgang på kapital, ble også nevnt. På dette punktet antydet Stordalen at Oljefondet burde fått mandat til å investere i norske bedrifter. – Nå kommer nok økonomene på rekke og rad og argumenterer med inflasjon, og det ene med det andre, men er det så mye bedre å ha 20.000 milliarder investert alle andre steder enn i Norge? 

Freyr

Oppstartselskapet Grasp har utviklet en måte pasienter kan kommunisere med tannlegen når de ligger i stolen.

Breyta-gründer Chris Moen hadde hørt at én av tre av B2B-startups pivoterer minst én gang før de lander vinnerideen, men trodde aldri han måtte gjennom det selv.

Breyta

13.000 bruker matappen CanEat. Appen skal hjelpe allergikere til å få oversikt over ingredienser i matvarer.

Får inn 14 friske millarder kroner til europeiske vekstselskaper.

Tibber

Alf Kristian Amundsen og Stein Thore Haga gründet Profrakt som hjelper nettbutikker med fraktavtaler og automatiserte løsninger i 2020, tre år senere, i 2023, omsatte Profrakt for nær 100 millioner kroner.

Fæbrik-damene feirer åpning av første butikk med en ordentlig fest.

Fæbrik