News

– For oss handler det om å tilby markedet troverdighet, sier daglig leder Stig Valderhaug i Sicra.Et stadig mer komplekst cybersikkerhetsbilde og globale utfordringer gjør at det norske spesialisthuset Sicra ser til internasjonal teknologikompetanse for å holde seg på toppen av gamet.Konsulenthuset, som i fjor omsatte for 63,6 millioner kroner, leverer sikkerhetstjenesten til noen av Norges største selskaper, og har nå inngått et partnerskap med den amerikanske venture-raketten Arctic Wolf om felles satsing i det norske markedet.Størrelse avgjørendeArctic Wolf, som tilbyr Security Operations Center (SOC) som programvare, har vært operative i Norge i et år. Selskapet leverer døgnbemannet sikkerhetssentral som overvåker systemer for å identifisere trusler og kontrollere brukerenheter på tvers av nettverk, datasentre og skyer, og har ambisiøse vekstmål.– Vi forventer å bli markedsledende i Norge, sier Petter Glenstrup, sjef for Arctic Wolf i Norden.Sicra-sjef Valderhaug beskriver sikkerhetslandskapet som et våpenkappløp mellom good guys og bad guys der det hjelper å ha den største pinnen.– Man konkurrerer med enormt ressurssterke organisasjoner. Da trenger man størrelse og tilgang på kapital for å håndtere disse utfordringene, sier han.Valderhaug peker på at angrepene øker i frekvens og verdi, og at det derfor handler om å kunne tilby kundene teknologi og tjenester som har troverdighet.– Det er et marked med mange løsninger og variabel kvalitet, sier han. Petter Glenstrup, nordensjef i Arctic Wolf Foto: Arctic Wolf 96 prosent er kjentGlenstrup i Arctic Wolf fremhever at sikkerhet er avhengig av en strukturert tilnærming og proaktivt arbeid. Han mener fokuset blant mange selskaper i for stor grad i dag ligger på ukjente trusler.– 3-4 prosent er såkalte zero days-trusler. 96,6 prosent av sårbarhetene er kjente feil i IT eller OT, sier han.Valderhaug og Glenstrup sier en viktig driver for salget av cybersikkerhet i dag er compliance-hensyn: Norske selskaper og kunder er avhengige av å kunne bevise at de ikke utgjør en risiko i en leverandørkjede.Samtidig har prisene på cyberforsikring skutt i været de seneste årene, blant annet som følge av pandemien, økt digitalisering og et forverret trusselbilde, med betydelig økte premier for selskaper som ikke kan vise til at sikkerheten er på plass.Sicra inngikk i fjor et samarbeid med River Security som er spesialisert på penetrasjonstesting fra utsiden, og utvider nå samarbeidet med Arctic Wolf.– Vi har fagfolk som forstår byggverk. Arctic Wolf kan se innenfra og varsler, mens River ser utenfra og inn – 24 timer i døgnet, sier ValderhaugGår mot konsolideringAdm. direktør i Arctic Wolf, Nick Schneider, uttalte tidligere i år at han ser en «plattformisering» av sikkerhetsbransjen.Ifølge ham går bransjen mot konsolidering av teknologi og ressurser på færre plattformer med flere datapunkter for å holde tritt med angriperne.Minnesota-selskapet har hentet totalt 900 millioner dollar fra investorer, gjort fire oppkjøp og ble ved seneste emisjon i 2021 priset til 4,3 milliarder dollar.Valderhaug understreker at Sicra valgte å avstå fra å investere i en egen sikkerhetsoperasjonssentral (SOC) og i stedet inngikk et samarbeid med Arctic Wolf. Årsaken til dette er at IT-sikkerhet i stadig større grad handler om evnen til å håndtere store datamengder, og at en dataplattformer med AI-kapasiteter og global utstrekning som kan omdanne data til konkrete sikkerhetstiltak er svært ressurskrevende. En annen er det Valderhaug beskriver som en klar interessekonflikt.– Driftstilbydere som også leverer SOC blir i min verden det samme som å ha regnskapstjenester og revisor fra samme kilde.Sicra konsentrerer seg om kompetansen lokalt, som bistår kundene med prioriteringer, endrer infrastruktur og reduserer risikoen basert på det samarbeidspartnerne finner. – Det er der partnerskapet med Sicra kommer inn. Det bidrar til å bygge bro mellom ledelse og teknologi, sier Glenstrup.

River Security

– Utviklingen har skutt fart, sier Anne Gude-Dye, COO i Babliss bak populære Sleepytroll.

1. BØRSÅPNING: Europeiske futures er svakt opp i dag. USA-børsene var stengte i går grunnet Labor Day. Futures indikerer nå at USA-børsene åpner ned 0,2-0,4 prosent senere i dag. Den amerikanske tiårsrenten er i 3,92 prosent – ett basispunkt høyere enn fredag kveld.Svak nedgang på Asia-børsene. Nikkei-indeksen er ned 0,1 prosent, mens Hang Seng-indeksen faller 0,4 prosent. 2. OLJE- OG GASSPRIS: Brent-oljen handles til 77,20 dollar fatet, som er rundt 0,40 dollar høyere siden aksjehandelen stengte på Oslo Børs. Gassprisen Dutch TTF (oktober-kontrakt) falt 3,1 prosent i går til 38,58 euro pr. MWh, tilsvarende rundt 69 dollar pr. fat oljeekvivalenter.3. SATS: SpareBank 1 Markets oppjusterer kursmålet fra 25 kroner til 30 kroner og gjentar kjøpsanbefalingen. Aksjen ble sist omsatt for 21,20 kroner. 4. SCANA: Aksjen steg 13,5 prosent i går til 3,23 kroner etter budet på 4 kroner pr. aksje fra MIG Finance Namibia. – Markedet er usikre på om dette faktisk går gjennom, sier Mads Johannesen.5. VOW: Mens DNB har lånt ut 575 millioner til kriserammede Vow jobber DNB Markets for å overbevise investorer til å skyte inn penger som skal brukes til å nedbetale deler av lånet, skriver vi. 6. TOMRA: Jefferies oppjusterer kursmålet fra 130 kroner til 155 kroner og gjentar hold-anbefalingen. Aksjen ble sist omsatt for 161 kroner. 7. MULTICONSULT: Har inngått et forlik med en kunde der det var uenighet om kontrakten i et pågående prosjekt. Multiconsult vil motta en engangsbetaling på 32 millioner kroner i kompensasjon, som bokføres i tredje kvartal. 8. AUTOSTORE: SEB nedjusterer kursmålet fra 11,50 kroner til 8,50 kroner og gjentar salgsanbefalingen. Aksjen ble sist omsatt for 10,80 kroner.  9. PUBLIC PROPERTY INVEST: Nordea oppjusterer kursmålet fra 20 kroner til 23 kroner og gjentar kjøpsanbefalingen. Aksjen ble sist omsatt for 18,63 kroner. 10. TANK: Det ble rapportert om 4 VLCC-slutninger mandag, ifølge en slutningsliste fra Fearnleys, gjengitt av TDN Direkt. Fraktraten fra Midtøsten til Kina lå på 44,55 worldscalepoeng, opp 0,3 prosent fra forrige oppdatering. Raten er 20.955 dollar dagen. Ratene er altså fortsatt lave, mens det prises inn betydelig rateoppgang i tankrederier som Frontline. Og én til:SCHIBSTED/BW OFFSHORE: Går ex-utbytte i dag på henholdsvis 8,56 kroner pr. aksje og 0,0625 dollar pr. aksje.

Autostore

I forbindelse med et lite nedsalg i 2022 ble det digitale skrivebrettselskapet reMarkable priset til over én milliard dollar, tilsvarende over 10 milliarder kroner. Det gir reMarkable en såkalt enhjørningsstatus, som beskriver et privateid oppstartsselskap under ti år med en verdi på én milliard dollar eller mer.På det tidspunktet kunne reMarkable vise til en 2021-omsetning på snaut 2,7 milliarder dollar og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 277 millioner kroner. Med andre ord priset investorene inn ekstrem fremtidig vekst og lønnsomhet.Fredag publiserte reMarkable regnskapstall for andre kvartal som viser at veksteventyret virkelig har begynt å stagnere. I andre kvartal omsatte reMarkable for 71,7 millioner dollar, tilsvarende et fall på 8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.– OptimistiskeDet er ikke bare inntektene som har fått seg en trøkk. EBITDA falt fra 11,1 millioner dollar til 5,3 millioner dollar i andre kvartal. – Hvorfor faller inntektene og resultatet?– Inntektsfallet i andre kvartal er i hovedsak en konsekvens av at retail-kanalen blir en stadig større del av vår salgsmiks og at vi byttet ut vår største distributør innen dette segmentet gjennom våren. Som et resultat av dette fikk vi en midlertidig nedgang i ordreinntaket før ny distributør var på plass. I tillegg lanserte vi også Type Folio i andre kvartal i 2023 som var en sterk bidragsyter til salget i det kvartalet, sier finansdirektør Mikkel Ektvedt i reMarkable.– Hvordan ser dere på utviklingen de neste kvartalene?– Vi er optimistiske til utviklingen i andre halvår og spesielt fjerde kvartal, sier han.I kvartalsrapporten skriver reMarkable at det har gjort investeringer som vil bidra til økning i etterspørselen i tredje og fjerde kvartal. «Som forberedelse til denne veksten, har vi fullført implementeringen av SAP, som vårt nye ERP-system», skriver selskapet. reMarkable   (Mill. USD) 2. kv./24 2. kv./23 Driftsinntekter 71,7 77,9 EBITDA 5,3 11,1 Driftsresultat 1,2 8,9 Resultat før skatt 1,0 11,0 Resultat etter skatt 1,2 8,3 Friske multiplerI 2022 omsatte reMarkable for 265,7 millioner dollar, mens omsetningen i 2023 steg til 338,1 millioner dollar, tilsvarende rundt 3,5 milliarder kroner. Med andre ord var veksten på 30 prosent fra 2021, som var regnskapstallene reMarkable kunne vise investorene for å få enhjørningsstatus. I første halvår i år var inntektene til reMarkable på 158,1 millioner dollar, mot 147,5 millioner dollar i fjor – tilsvarende en beskjeden vekst på 7 prosent.Det rene driftsresultatet i første halvår utgjorde pluss 3,6 millioner dollar, mens i fjorårets seks første måneder var driftsresultatet på 11,2 millioner dollar.En verdsettelse på 10 milliarder kroner impliserer at reMarkable prises til 25 ganger EBITDA i 2023 og 2,6 ganger salgsinntektene samme år. Det har ikke blitt foretatt noen emisjoner eller transaksjoner i ettertid, så hva selskapet er verdt vites ikke.Det er imidlertid nærliggende å tro at «svak vekst» gjør at verdsettelsen er ned. PRODUKTET: reMarkable er en krysning mellom et moderne nettbrett og den gamle notatblokken. Foto: reMarkable Hentet 500 mill. i obligasjonsmarkedetreMarkable ble grunnlagt av Magnus Haug Wanberg i 2013, og selskapet har utviklet et produkt som er en krysning mellom et moderne nettbrett og den gamle notatblokken.Den kan ligne en iPad, men er uten den vanlige skjermen. reMarkable-nettbrettet har en overflate som føles og fungerer som papir. Sammen med en medfølgende penn skal den ta tilbake gamle arbeidsmetoder.I 2023 gikk reMarkable ut i obligasjonsmarkedet og hentet et senior sikret lån på 500 millioner kroner. Renten på lånet ble satt til tre måneders NIBOR pluss 700 basispunkter. Det betyr at selskapet må betale en rente på 10,7 prosent i dag.Da reMarkable gikk i obligasjonsmarkedet var det flere markedsaktører som mente reMarkable er et aksjecase, og obligasjonseierne ikke får godt nok betalt. «Vi vurderer vår kapitalsituasjon jevnlig og kom til konklusjonen om at dette var det beste instrumentet for oss nå», var svaret fra finansdirektør Mikkel Ektvedt om hvorfor de valgte obligasjonsmarkedet.Største aksjonær i reMarkable er Magnus Haug Wanberg med i overkant av 32 prosent av aksjene. Høyt på aksjonærlisten finner man også amerikanske Spark Capital.

Folio

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen tirsdag:Investor Øystein Stray Spetalen raser mot sløsing av offentlige penger.– Det er umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk, sier Øystein Stray Spetalen om Morrows batterifabrikk.Mandag la næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) frem en pakke på 5 milliarder kroner øremerket såkalte «lønnsomme prosjekter». Det er satt av hele 1,75 milliarder kroner til å dekke mulige tap gjennom ordningen.Det norske skrivebrettselskapet reMarkable ble i forbindelse med et nedsalg i 2022 priset til 10 milliarder kroner og fikk dermed enhjørningstatus.Selskapet kunne vise til en 2021-omsetning på snaut 2,7 milliarder dollar, og investorene priset inn ekstrem fremtidig vekst og lønnsomhet.Fredag publiserte reMarkable regnskapstall for andre kvartal som viser at veksteventyret virkelig har begynt å stagnere.Da AVA Eiendom trengte penger, gikk OnePark-arving Kenneth Bentsen inn og sikret seg 10 prosent av selskapet til halv pris.Én grunn til emisjonene var for å kjøpe ut Varner-brødrene som solgte sin eierpost i selskapet for 1 milliard i mai 2021. Selskapet står bak et nytt skolebygg for privatskolen Kristiania på 11.700 kvadratmeter midt i Oslo sentrum og Bragernes Torg i Drammen.På lederplass skriver Trygve Hegnar grensehandelen.De tre store dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop har omtrent 95 prosent av et marked på rundt 200 milliarder kroner. Det gir stor makt og store overskudd.Da er det godt i vite at vi nordmenn fortsatt setter pris på den såkalte grensehandelen.  Vi mener grensehandelen er bra og viktig. En svakere krone gjør det litt dyrere, men vi har et vindu hvor vi kan sammenligne. Vi kan hele tiden se at all mat er dyrere i Norge, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:UK: BRC detaljhandel august, kl. 01.01Sveits: Inflasjon august, kl. 08.30Spania: Arbeidsledighet august, kl. 09.00Sveits: BNP 2. kv., kl. 09.00Canada: PMI industri august, kl. 15.30USA: PMI industri august endelig, kl. 15.45USA: ISM PMI industri august, kl. 16.00USA: RCM/TIPP økonomisk tillit september, kl. 16.10Annet:Nordic Aqua Partners: Kapitalmarkedsdag, OsloAker BioMarine: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Volue: Tilbudsperiode ifm. Edison-bud utløper, kl. 16.30Ekskl. utbytte:Schibsted

reMarkable

Administrerende direktør i Kahoot, Eilert Hanoa, har de siste årene hatt en volatil reise med investeringsselskapet sitt, Glitrafjord. I 2022 opplevde han et krevende år med et tap på 1,14 milliarder kroner. I fjor derimot, gikk det betydelig bedre, og årsresultatet endte på 557 millioner kroner i pluss.Kahoot-aksjen startet 2023 på rundt 19 kroner og steg med cirka 80 prosent i løpet av året, til omtrent 34 kroner per aksje ved utgangen av året. Den positive utviklingen i aksjekursen var hovedårsaken til Hanoas sterke resultat i fjor.I januar i år ble Kahoot tatt av børs, med en prising av egenkapitalen på 17,25 milliarder kroner, noe som tilsvarte 35 kroner per aksje. Oppkjøpet ble gjennomført av en gruppe under navnet Kangaroo BidCo, som besto av Goldman Sachs-fondet General Atlantic, Lego-eieren Kirkbi, og Eilert Hanoas selskap Glitrafjord.Egenkapitalen til himmelsI 2022 var egenkapitalen på 404,6 millioner kroner, en nedgang fra 1,5 milliarder kroner ved utgangen av 2021, og fra 2 milliarder kroner året før. Det dramatiske fallet skyldtes i stor grad den kraftige nedgangen i Kahoots børsverdi i løpet av 2021 og 2022. GLITRAFJORD    (Mill. kr)20232022Driftsresultat−7,3−4,6Netto finans564,4−1.134,0Årsresultat557,1−1.136,5Egenkapital961,8404,7Gjeld383,3597,5 I fjor opplevde egenkapitalen en markant økning på over 550 millioner kroner, og endte på 961,8 millioner kroner ved utgang av året.

Kahoot

– Crayon vil trolig opprettholde 15–20 prosent organisk vekst, og selskapets fokus på arbeidskapital og kostnadskontroll bør bedre kontantstrømmen og marginene, mener Carnegie-analytiker Oliver Pisani.– Kursen reflekterer fortsatt stor usikkerhet, og prisingen på rundt 12 ganger 2025-estimatet gir god oppside, dersom de seneste kvartalenes gode operasjonelle utvikling forsetter.Også Elliptic Laboratories ventes å levere sterk vekst, delvis fordi Lenovos nye «Seamless Sensor»-produkt snart skal rulles ut.– Dette kan potensielt utløse kontrakter med flere datamaskinprodusenter, påpeker analytikeren.– De seneste månedenes betydelige kursfall bærer preg av at en stor aksjonær raskt har solgt seg ned, noe vi mener skaper en attraktiv inngangsmulighet. FRA ELLIPTICS BØRSNOTERING: Styreleder Tore Engebretsen (fra venstre), børsdirektør Øivind Amundsen, styremedlem Berit Svendsen, Eirik Høiby Ausland, adm. direktør Laila Danielsen, Espen Klovning og Thor Andre Talhaug. Foto: Iván Kverme Venter gode nyheterVidere tror Pisani at gjeninnhentingen i halvledermarkedet vil fortsette, samt at Nordic Semiconductor på sin kommende kapitalmarkedsdag vil offentliggjøre uventet høye finansielle målsetninger og gode nyheter rundt lanseringen av sin neste produktserie.– Aksjen har nesten doblet seg fra bunnen i vår, og selv om verdsettelsen nå krever mer av selskapet, er det rom for ytterligere oppgang, tilføyer han.En fjerde favoritt, SmartCraft, tjener på digitaliseringsbølgen i byggesektoren, har imponerende marginer, og gjennomfører løpende attraktive oppkjøp som styrker varetilbudet og markedsposisjonen.– Vi ser muligheter for rundt 20 prosent årlig inntjeningsvekst over lang tid, med begrenset multipelkontraksjon, opplyser Pisani.Prisingen har oppsideCarnegie har dessuten en kjøpsanbefaling på Pexip, som nå leverer god og lønnsom vekst.– Selskapets nylig lanserte produkter kan ytterligere øke veksten i 2025–26, og med betydelig høyere ebitda-vekst enn lignende aktører har verdsettelsen oppside, sier Pisani.– Børsene ser ut til å ha roet seg ned. Er faren over?– Risikoen er ofte størst, når man er trygg på at den er over, svarer analytikeren.– Dersom rentene og BNP-veksten faller som ventet, bør små og mellomstore teknologiselskaper med god strukturell vekst og trimmede kostnadsbaser få en multipelekspansjon som kan oppveie for potensiell syklisk motvind.– Hvordan vil Kamala Harris' priskontroller og skatteøkninger eventuelt påvirke børsene?– Det virker som om politikere i verden lytter stadig mindre til økonomer, som generelt advarer mot priskontroller, tollavgifter, skatter og subsidier som forstyrrer markedets prismekanismer og fører til ineffektiv ressursallokering, svarer Pisani.– På sikt vil dette trolig påvirke verdensøkonomien negativt. Anbefalinger   Crayon GroupElliptic LaboratoriesNordic SemiconductorSmartCraftPexipCarnegie eier ikke direkte aksjer i noen av selskapene og har ikke gjort corporate-oppdrag for dem i løpet av de seneste 12 månedene.

Pexip

Regjeringen vil gi opp til 5 milliarder kroner i lån og støtte til grønn industri, med håp om å nå «nyskapende, grønne industriprosjekter i oppstarts- og vekstfasen». Det ble vedtatt i årets budsjettforlik. Mandag inviterte nærings- og fiskeridepartmentet til pressekonferanse for å legge frem ordningen, som har fått navn Grønn industrifinansiering. Prosjektet skal forvaltes av Innovasjon Norge og har altså et totalbudsjett på 5 milliarder kroner, for lån som kan utstedes frem til 31. desember 2025. – Dette er en merkedag for norsk industri, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Finansavisen. Pakken er særlig rettet mot større industriprosjekt, og en forutsetning for støtte er at «prosjektene må kunne gi økt verdiskapning i Norge». Det kommer frem av en pressemelding fra regjeringen. Det hersker imidlertid stor usikkerhet rundt både lønnsomhet- og verdiskapningspotensialet i flere fornybare prosjekter. Senest forrige uke annonserte batteriselskapet Freyr nedbemanninger i Mo i Rana, samtidig som selskapets sjef Tom Jensen innrømmet i DN at produksjonen ikke er konkurransedyktig i et internasjonalt perspektiv. Når det gjelder vurdering av hvorvidt lignende prosjekt kan gi «økt verdiskapning i Norge», henviser Myrseth til Innovasjon Norge. – Det er jo alltid en risiko, og selve vurderingen vil jo være fra prosjekt til prosjekt, ut fra både risiko og hvilken type betingelser man får. – Men målet er å skape økt verdiskapning. Det er derfor vi nå har rigget til et apparat som Innovasjon Norge skal følge opp, og det er tilrettelagt for at de skal gjøre det på en god måte. Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger som del av ordningen. – Privat kapital skal lede I tillegg til risikolåneordningen på 5 milliarder kroner, som innebærer støtteelementer, åpnes det for lån på markedsmessige vilkår, altså uten statsstøtte. Lån på igangsatte prosjekt kan gis enten til markedsmessige eller særskilte betingelser. Til tross for en generøs pakke er Myrseth tydelig på at fornybare selskap ikke kan lene seg på staten alene. – Forutsetningen er at den største andelen i et prosjekt er privat kapital, og at private investorer altså vurderer det som gode prosjekt å investere i. – Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp for å få fart på den grønne omstillingen.Usikkert rundt MorrowBlant selskapene som ønsker mer støtte er Morrow Batteries. De åpnet Norges første batterifabrikk i gigantskala i august, men er avhengig av et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å skalere produksjonen og overleve fremover. «Lånet vil være avgjørende for den fremtidige utviklingen av selskapet», sa toppsjef Lars Christian Bacher til Finansavisen på fabrikkåpningen. Myrseth ville imidlertid ikke kommentere hvorvidt pakken legger til rette for om Morrow får innvilget lånet. – Det er en vurdering som Innovasjon Norge kommer til å gjøre. – Alle aktører som søker støtte vil bli behandlet på en ordentlig måte, men det vil bli gjort av fagfolk her i Innovasjon Norge, og ikke av politikere. MÅ VENTE: Det er fortsatt uklart om Morrow får innvilget lånesøknaden. Avbildet er toppsjef Lars Christian Bacher.  Foto: Eivind Yggeseth Forrige uke ble det kjent at Morrow har signert en intensjonsavtale med Ukrainske myndigheter, om å levere batterier til kritisk infrastruktur i det krigsherjede landet. Det vil være vanskelig å gjennomføre uten det statlige lånet på 1,5 milliarder kroner. Regjeringen har vært tydelig i sin støtte til Ukraina i krigen mot Russland, men næringsministeren ønsker ikke å kommentere hvorvidt avtalen endrer vurderingen av lånesøknaden. – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller. 

Freyr

August startet dramatisk med et brutalt og overraskende fall for japanske aksjer, men uroen blåste raskt over. Storebrands Kron-kunder utnyttet fallet til å sikre seg fondsandeler, og nettotegnet for 573 millioner kroner i årets siste sommermåned. 20 milliarderDermed rundet total forvaltningskapital for Kron-appen 20 milliarder kroner, etter en vekst på 87 prosent det siste året.– Mange investerer nok i teknologifond med et ønske om høyere avkastning og eksponering mot fremtidens mest innovative selskaper, særlig innenfor kunstig intelligens. Fondene har gjerne høyere risiko enn globale indeksfond, men det har man fått godt betalt for de siste årene, sier Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron fra Storebrand.Kron Indeks Global, KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global indeks var de mest kjøpte indeksfondene mens DNB Teknologi, Heimdal Høyrente og Alfred Berg Nordic High Yield var de mest populære aktive fondene.Krons mest solgte fond i perioden var BGF World Energy, Arctic Nordic Corporate Bond og KLP FRN. Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX) Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024 Nordnet-kundene økte eksponeringenNordnets kunder var også aktive da Japan-børsen stupte. I august nettokjøpte Nordnets kunder aksjefond for 313 millioner kroner mens det ble nettokjøpt rentefond for 10 millioner. Totalt kjøpte Nordnets kunder fondsandeler for 2,50 milliarder kroner mens de solgte for 2,18 milliarder kroner, noe som ga et nettokjøp på 323 millioner i august.– Børsene hentet seg raskt inn igjen, takket være gode selskaps- og makrotall, samt positive signaler fra sentralbankene. De store børsindeksene endte måneden på høyere nivåer enn ved starten av måneden, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.Tre av fire fondskunder kjøpte fond under uroenIfølge Nordnet var det uvanlig mange kunder som kjøpte og solgte fond 5., 6. og 7. august. Tre av fire kunder som la inn en ordre, kjøpte fond disse dagene, mens kun én av fire solgte. Likevel var det et betydelig nettosalg av fond totalt disse dagene. FONDSKUNDENE KJØPER: På bildet ser du Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. Foto: Iván Kverme – Dette forteller meg at fondskunder med mindre beløp så på børsfallet som en kjøpsmulighet, mens større kunder solgte unna, sier Sættem.Nordnet Global Indeks, Nordnet Teknologi Indeks og KLP Aksjeglobal Indeks var de mest kjøpte fondene hos Nordnet i august, mens HSBC Gif Turkey Equity, KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret og Alfred Berg Nordic High Yield var mest solgt.

Kron

Saken oppdateres.Fra og med i dag kan bedrifter kontakte Innovasjon Norge om lån gjennom den nye ordningen Grønn industrifinansiering, skriver regjeringen i en pressemelding.Ordningen har et totalbudsjett på inntil 5 milliarder kroner, og lån kan utstedes frem til 31. desember 2025.– Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også bidra for å akselerere den grønne omstillingen. Nå får Innovasjon Norge en viktig rolle som Norges grønne industribank, og jeg håper mange bedrifter vil benytte seg av denne muligheten, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).Dette kan være svært gunstig for batterifabrikken Morrow i Arendal, som 16. august åpnet Norges første fullskala batterifabrikk. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) var begge til stede under åpningen.«Morrow har søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner gjennom de nye grønne finansieringsordningene som ble vedtatt i årets statsbudsjett», uttalte Lars Christian Bacher, adm. direktør i Morrow. Han la til:«Med et slikt lån vil fabrikken være fullfinansiert, og vi kan øke produksjonen allerede i høst. Lånet vil være avgjørende for selskapets fremtidige vekst og utvikling».Ordningen innrettes som en risikolåneordning, og lån vil gis med elementer av statsstøtte eller på markedsmessige vilkår. Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger, heter det i meldingen.

Morrow