News

Noen få selskaper gir full gass uten tilsynelatende å tenke på hvor mye de taper. Strømselskapet Tibber er et slikt. I 2021 tapte Aksnes & co 182 millioner av en omsetning på 3 milliarder. I 2022 rant det ut 508 millioner av en omsetning på 8,3 milliarder.Det året spådde Aksnes i Finansavisen at Tibber i 2025 ville omsette 100 milliarder. Det er imidlertid ingenting som tyder på at Aksnes skal få rett i den spådommen. Snarere tvert imot.For i 2023 kollapset Tibbers inntekter til 5,3 milliarder. Lønnskostnadene fortsatte å bykse i været, fra 162 til 225 millioner, men lavere strømkostnad medførte at driftsresultatet endte på 334 millioner, ned fra 462. Tibber   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter53278322Driftsresultat−334−462Resultat før skatt−358−508Årsresultat−364−502 «Betydelig oppside»Tibber skulle være strømbransjens Spotify der selskapet ikke skulle tjene penger på strømsalg, men som automatisk byttet strømprodusent for forbrukeren, samtidig som man lar forbrukeren styre strømforbruket. Inntektene handlet om en fastpris på 39 kroner pluss et påslag kun til å dekke egne kostnader.Tibber skriver i årsberetningen at fallet i omsetningen skyldes et fall i strømprisen på 60 prosent. Det er imidlertid ikke her Tibber skal tjene pengene sine. I stedet slår selskapet fast at fremtiden bringer en betydelig oppside for selskapet.Aktiverer kostnaderRegnskapet viser at Tibber i fjor aktiverte nye 80 millioner kroner i utviklingskostnader slik at selskapet nå har bokført 223 millioner i balansen i stedet for å ta kostnadene i resultatregnskapet.Selskapet har imidlertid hatt mye penger å bruke. Tibber gikk inn i 2023 med 1,4 milliarder kroner på konto. Ved utgangen av året var kontantbeholdningen redusert til 511 millioner kroner. Også fordringene var redusert fra 1,5 til 1 milliard, mye som følge av lavere strømregninger for kundene.Tibbers balanse gikk ned fra 3,2 milliarder i 2022 til under 1,9 milliarder i fjor.Skaffet lånDet er to år siden Tibber gjorde sin siste finansieringsrunde. Den gang hentet selskapet 100 millioner dollar fra blant andre Summa Equity til en prising på 6-7 milliarder kroner. Selskapets største aksjonærer er Schibsted, Edgeir Aksnes gjennom Spacetime Ventures, og Daniel Lindén gjennom Sunhil Capital, samt Pulse InvestCo, Eight Roads Ventures Europe og Balderton Capital.DN omtalte i vinter at Tibber hadde fått til en ny finansieringsløsning som inneholdt 150 millioner i trekkfasilitet fra DNB og brolån fra Bladerton og Eight Roads. Dette skulle være i påvente av en større finansieringsrunde på 750 millioner mot en ny ekstern aksjonær.Petter Stordalen var tidligere aksjonær i Tibber, men solgte til Schibsted Ventures høsten 2021 til en prising på 3,5 milliarder kroner.

Tibber

Investtech opererer med en egen hold-deg-unna-portefølje. Formålet er å vise investorer hvilke aksjer man – ifølge Investtechs analyser – bør holde seg unna. Dette kan være aksjer med høy risiko i forhold til mulig oppside, negativt teknisk bilde, negative innsidere og/eller at aksjene vurderes vesentlig svakere enn markedsindeksen.I løpet av den siste uken falt porteføljen hele 16,2 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs gikk opp 2,6 prosent. Det betyr at porteføljen er ned 64,7 prosent hittil i år, mens Oslo Børs har gått opp 10,1 prosent.– En skrekkuke– Det har vært en skrekkuke for hold-deg-unna-porteføljen, med et samlet fall på 16,2 prosent. Eller egentlig har det vært en helt fantastisk uke. Formålet med porteføljen er jo å advare mot aksjer med høy risiko for kursfall, sier Geir Linløkken i Investtech.Størst har bidraget fra SAS-aksjen vært, etter at aksjen ble tatt av børs onsdag denne uken. Investtech registrerte et fall på 96,2 prosent siden aksjen kom inn i porteføljen i slutten av februar.– Etter at SAS går ut, består porteføljen av åtte aksjer. Det er et passende antall, og vi avventer med å ta inn nye aksjer, sier Linløkken. Store kursutslagTorsdag presenterte både AutoStore og Idex Biometrics sine kvartalstall, noe som endte med et kursfall på henholdsvis 13,5 prosent og 20,2 prosent.AutoStore brøt med det ned gjennom den tidligere støtten i underkant av 12 kroner på høyt volum, og et nytt salgssignal ble utløst, mens Idex-kursen ligger i fallende trendkanaler på Investtechs kursdiagrammer på både kort og lang sikt, samtidig som alle støttenivåer er brutt. AutoStore. Illustrasjon: Investtech. Kursløft i poLightPoLight presenterte også sine kvartalstall torsdag, og ble belønnet med en kursoppgang på 14,7 prosent.– Trendbildet på kort til mellomlang sikt har nå blitt ganske nøytralt. Risikoen i aksjen er imidlertid ekstremt høy, med månedsvolatilitet på 47 prosent, og den langsiktige trenden er fortsatt sterkt fallende, sier Linløkken.Utvalget i hold-deg-unna-porteføljen er basert på de tekniske indikatorene som Investtech legger mest vekt på, henholdsvis trend, formasjoner, støtte og motstand og volum. Trend er det aller viktigste, og den porteføljeansvarlige forsøker å finne aksjer som ligger i fallende trend på mellomlang eller på kort sikt. Hold-deg-unna-porteføljen   Idex Biometrics -79,3 prosent AutoStore -41,4 prosent BerGenBio -64,4 prosent Ensurge Micropower -7,6 prosent Atlantic Sapphire -19,8 prosent poLight -10,3 prosent Lifecare -8,8 prosent Elliptic Laboratories 2,7 prosent Prosentvis utvikling siden aksjen ble tatt inn i porteføljen.

Autostore

Saken utvides.Etter 25 minutters handel står hovedindeksen på Oslo Børs i 1.447,07 etter en oppgang på 0,6 prosent.Scatec er ned nesten 6 prosent etter at fredagens rapport viste et voldsomt inntektsfall i andre kvartal. Samtidig kom driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) inn bedre enn ventet.«Mye bedre enn ventet, men vi ser flere engangseffekter i kvartalet, spesielt enda en tilbakeføring av avsetninger i D&C-segmentet», skriver ABG Sundal Collier ifølge TDN Direkt i en oppdatering.Frontline stiger over 4 prosent på høyest volum så langt.Gassduo opp igjenDe to gassrederiene Avance Gas og BW LPG stjal oppmerksomheten på børsen torsdag, etter avtalen der Avance selger VLGC-flåten på 12 fartøyer til BW LPG for 1,05 milliarder dollar.Pareto-analytiker Eirik Haavaldsen hyllet avtalen, og mente den på mange måter er en «drømmedeal».Etter først å ha steget markant like etter kunngjøringen, gjorde begge rederiene helomvending. Avance endte ned nesten 11 prosent, mens BW LPG falt nesten 3 prosent.Fredag er duoen tilbake på vinnersporet, med Avance opp 3 prosent til 159 kroner og BW LPG 1,3 prosent til 169,70 kroner. Oppgangen kommer til tross for at Fearnley Securities har kuttet Avance-kursmålet fra 190 til 150 kroner og gjentatt hold-anbefalingen.Kutter i AutostoreAutoStore stupte torsdag 13,5 prosent etter andrekvartalstall som viste svakere EBITDA, inntekter og ordreinngang enn ventet, og fredag fortsetter nedturen med nye 2,7 prosent til 11,11 kroner.Flere meglerhus har reagert med å ta ned kursmålene etter rapporten. ABG Sundal Collier går fra 23 til 18 kroner, Arctic Securities fra 23 til 20 kroner og Morgan Stanley fra 11 til 10 kroner. De to førstnevnte står dermed på sine kjøpsanbefalinger, mens sistnevnte gjentar sin undervekt-anbefaling. «Konkurrentene er også under press; kundene forblir avventende (..) Når oppgangen kommer, er AutoStore klar», heter det ifølge TDN Direkt i analysen fra Arctic Securities.Opp og ned på tallBlant dagens tallfremleggere merker vi oss Tekna Holding, som stiger over 13 prosent etter å ha opprettholdt guidingen av topplinjevekst og marginforbedringer ut 2024. Navamedic utmerker seg også positivt, med en oppgang på nesten 5 prosent.Smartklokkeprodusenten Xplora Technologies er ned nesten 9 prosent etter at andre kvartal bød på de nest høyeste kvartalsvise inntektene og det nest høyeste EBITDA-resultatet i selskapets historie. Ifølge dagens rapport er målet nå å lansere seniorklokken i løpet av desember i år. DNO stiger videreOljeprisene utvikler seg nokså flatt fredag morgen, etter en turbulent uke.Brent-oljen med oktober-levering er ned 0,3 prosent (24 cent) til 80,80 dollar pr. fat siden midnatt, og er omtrent på nivåene ved stengetid på Oslo Børs torsdag.WTI-oljen faller 0,4 prosent til 77,84 dollar pr. fat.Equinor faller 1,9 prosent (5,65 kroner) til 291,35 kroner, men det meste skyldes at aksjen fredag går eksklusive utbytte på 0,35 dollar (3,75 kroner). Aker BP stiger 0,8 prosent og Vår Energi 0,4 prosent.DNO stiger nye 1,5 prosent etter torsdagens markant oppgang i kjølvannet av kvartalsrapporten som varslet dobling av overskuddet og høynet utbytte.

Autostore

Børsbjellennewsletter subscription form1. BØRSÅPNING: Europeiske futures er opp rundt 0,2 prosent i dag. S&P500-indeksen endte opp 1,6 prosent i går, mens Nasdaq steg hele 2,3 prosent. Hele korreksjonen fra tidlig i august er nå hentet inn og S&P 500-indeksen er bare 2 prosent unna rekordnivået fra midten av juli.Energisektoren i USA steg 0,9 prosent. Oljeserviceindeksen (PHLX) klatret hele 2,0 prosent.  Den amerikanske tiårsrenten er i 3,90 prosent, opp seks basispunkter seneste døgn. Gårsdagens amerikanske makrotall bidro til å redusere resesjonsfrykten betraktelig.   Asia-børsene stiger, der Tokyo leder an med en oppgang på 2,9 prosent. I Hong Kong og Seoul er børsene opp 1,7 prosent.  2. OLJE- OG GASSPRIS: Brent-oljen handles til 80,71 dollar fatet, som er lite endret siden aksjehandelen stengte på Oslo Børs. Gassprisen Dutch TTF (september-kontrakt) steg 1,6 prosent i går til 39,60 euro pr. MWh, tilsvarende rundt 71 dollar pr. fat oljeekvivalenter. 3. NORSKE AKSJER I USA: Avvik fra stengetid på Oslo Børs: BORR +1%, BWLPG +2,2%, CLCO +1,3%, EQNR +0,4%, FLNG +2%, FRO +1,9%, GOGL +1,2%, HAFNI +1,4%, HSHP +1,6%, OET +1,7%, SDRL +0,4%, ifølge DNB Markets. 4. TANK: Det ble rapportert om 8 VLCC-slutninger torsdag, ifølge en slutningsliste fra Fearnleys.Fraktraten fra Midtøsten til Kina lå på 59,25 worldscalepoeng, opp 22,7 prosent fra forrige oppdatering. Raten er nå 36.999 dollar dagen. Frontline-aksjen steg 1,2 prosent onsdag og 2,2 prosent i går. Ny oppgang i dag?5. SCATEC: Fikk en proporsjonal EBITDA på 951 millioner kroner i andre kvartal, mot 1.379 millioner kroner i samme periode året før. Det var ventet 859 millioner kroner. Selskapets ordrereserve pr. andre kvartal var 621 megawatt, mot 685 megawatt pr. første kvartal. 6. ARCHER: Har inngått en avtale om kjøp av ytterligere 10 prosent av aksjene i Iceland Drilling fra sin joint venture-partner Kaldbakur for 2,5 millioner dollar. Archer fikk en EBITDA på 33 millioner dollar i andre kvartal, mot 30 millioner dollar i samme kvartal året før.7. TØRRBULK: Jernmalmprisene ligger an til et ukentlig fall på nær seks prosent, der sentimentet blir svekket av et større fall i stålpriser enn forventet. Ifølge analytikere i Macquarie meldte 55 prosent av stålprodusentene i Kina om lavere innenlandsk etterspørsel inn i august, skriver TDN Direkt. 8. AVANCE GAS/BW LPG: I går ble det kjent at Avance Gas selger VLGC-flåten på 12 fartøyer til BW LPG for 1,05 milliarder dollar. Avance Gas-aksjen falt 10,65 prosent, mens BW LPG-aksjen falt 2,8 prosent. (Virker litt rart at flinke Avance Gas som selger skip til høye priser skal falle mer enn BW LPG som kjøper mer og øker risikoen i gode tider). I dag kutter Fearnley kursmålet i BW LPG fra 280 kroner til 205 kroner og påpeker nettopp den økte gearingen. – Vi solgte fire skip tidligere i år med en gevinst på 122 millioner dollar. Nå selger vi 12 skip til med en gevinst på ytterligere 315 millioner dollar. Det blir mye penger til aksjonærene av slikt, sier styreleder i Avance Gas Øystein Kalleklev. Oppgjøret for de 12 skipene skjer gjennom en kombinasjon av aksjer i BW LPG og kontanter. Kalleklev utelukker ikke at aksjene som selskapet nå får i BW LPG også vil bli delt ut til aksjonærene i Avance Gas.Klokken 07:09 i dag skrev Kalleklev om dealen på Twitter og la til at fraktraten (Houston-Kina) plutselig nå har klatret rundt 45 prosent på én dag, fra 29.200 dollar dagen til 42.300 dollar dagen. 9. AUTOSTORE: Flere meglerhuset nedjusterer sine kursmål på Autostore etter gårsdagens kvartalsrapport. ABG kutter fra 23 kroner til 18 kroner. Aksjen falt 13,5 prosent i går til 11,42 kroner.   10. PEXIP: Aksjen falt 1,9 prosent i går tross bedre kvartalstall, som også var bedre enn ventet. Carnegie oppgraderer fra hold til kjøp og løfter kursmålet fra 31 kroner til 39 kroner. Kanskje aksjen stiger i dag da?

Autostore

En riktig god morgen, dette er Morgenkaffen med Finansavisen fredag 16. augustJohn Fredriksens Avance Gas selger 12 skip til konkurrenten BW LPG for 11 milliarder kroner. Gassrederiet venter en gevinst på 3 milliarder kroner fra salget.Der Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen tviholder på pengene etter salg, er Fredriksen imidlertid ekstremt tydelig på at han gjør det motsatte av dem. Gevinsten fra salget tilhører aksjonærene, og vil bli utbetalt så snart transaksjonen er gjennomført.---Ivar Tollefsen har brukt 1,8 milliarder kroner på Ambassaden, den ombygde og utbygde eiendommen der USAs ambassade tidligere holdt til like ved Slottet i Oslo.Prisen pr. kvadratmeter er på 186.300 kroner, som gjør bygget til et av de dyreste kontorbyggene i Norge. Mye av investeringene er dessuten gjort med gjeld.---Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank, mener Norges Bank prøver å prate markedet midt imot. Han viser til at rentemarkedet priser inn et fullt rentekutt i desember, mens Norges Bank holder på sine signaler om at kuttet først kommer i mars.Torsdag besluttet Norges Bank å holde styringsrenten i ro på 4,5 prosent. Dette var fullstendig som ventet.---På lederplass skriver Trygve Hegnar om karensdager. LO er krystallklare på at de ikke vil innføre karensdager i sykelønnsordningen. NHO sier også nei, fulgt av litt mumling.Vi tror karensdager virker. Det skal lønne seg å jobbe, og karensdager gjør en forskjell, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalenderenResultat pr. 2. kvartalScatec (07.00, Skøyen Atrium III 09.00, webcast)Tekna Holding (07.00, webcast 13.00)Xplora Technologies (07.00, hos SpareBank 1 Markets 08.00, webcast)Itera (07.15, webcast 08.30)Archer (07.30, webcast/tlf 09.00)Akva Group (08.00, Hotel Continental 10.00, webcast)Navamedic (Webcast 08.30)Medistim (Webinar 09.00)Aurora Eiendom, Himalaya Shipping, Høland og Setskog SparebankMakroNorge: Byggeareal, juli (08.00)Storbritannia: Detaljhandel, juli (08.00)Sveits: Industriproduksjon, 2. kvartal (08.30)Eurosonen: Handelsbalanse, juni (11.00)Canada: Boligbygging, juli (14.15)USA: Byggetillatelser, juli (14.30)USA: Boligbygging, juli (14.30)USA: Michigan forbrukertillit, august, foreløpig (16.00)AnnetBaker Hughes: Riggtelling (19.00)Norge: ArendalsukaUtenlandskeHeimstaden BostadEksklusive utbytteEquinor, Himalaya Shipping, NorAm DrillingKilder: Trading Economics, Euronext, TDN Direkt, SSB, selskapene

Xplora

Hovedindeksen ved Oslo Børs endte opp 0,08 prosent til 1.438,37 torsdag. Omsetningen av aksjer og egenkapitalbevis var på 4,7 milliarder kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Wed Aug 14 2024Til Thu Aug 15 2024I oljemarkedet var september-kontrakten for Brent-oljen opp 1,3 prosent til 80,77 dollar fatet ved børsslutt. På samme tid onsdag lå den på 80,56 dollar. WTI-oljen var torsdag opp 1,2 prosent til 77,90 dollar pr. fat.Equinor steg 0,4 prosent til 297,15 kroner, og Aker BP steg 0,8 prosent til 260,80 kroner. DNO bykset 8,8 prosent til 11,74 kroner etter å ha meldt om dobling av overskuddet i andre kvartal samt jekket opp utbyttet med 25 prosent.– Dagens tall er viktigere enn inflasjonstalleneAutoStore stupte 13,5 prosent til 11,42 kroner på høy omsetning. Lagerteknologiselskapet presenterte andrekvartalstall torsdag morgen, der ebitda-resultat, inntekter og ordreinngang alle var svakere enn ventet. SpareBank 1-analytiker Øyvind Mossige, som har advart mot AutoStore i to år, mener den manglende inntektsveksten skaper usikkerhet i markedet rundt kvaliteten på selskapets ordrereserve.Autostore (AUTO)Valgt periodeFra Wed Aug 14 2024Til Thu Aug 15 2024De to gassrederiene Avance Gas og BW LPG, som domineres av henholdsvis John Fredriksen og Andreas Sohmen-Pao, stjal oppmerksomheten torsdag ettermiddag. De har inngått en avtale som går ut på at Avance selger VLGC-flåten på 12 fartøyer til BW LPG for 1,05 milliarder dollar, og Avance venter en gevinst på 315 millioner dollar fra transaksjonen.Pareto-analytiker Eirik Haavaldsen hyller avtalen, og mener den på mange måter er en «drømmedeal».Sjarlatan-stikk mot Røkke og SpetalenEtter en børspause i forbindelse med kunngjøringen, skjøt Avance Gas-aksjen opp mer enn 10 prosent, mens BW LPG var opp 3 prosent. Deretter gjorde begge rederiene helomvending. Avance endte ned 10,7 prosent til 154,40 kroner, og BW LPG falt 2,8 prosent til 167,50 kroner.Avance Gas Holding (AGAS)Valgt periodeFra Wed Aug 14 2024Til Thu Aug 15 2024I rushet av kvartalstall gjennom handelsdagen utmerket teknologiselskapet Norbit seg ved å knuse forventningene. Både inntektene og driftsresultatet var bedre enn ventet. På Oslo Børs ble selskapet belønnet med en kursoppgang på 14,5 prosent til 93,00 kroner. Tidligere denne uken høynet Arctic Securities kursmålet sitt fra 85 til 100 kroner.NORBIT (NORBT)Valgt periodeFra Wed Aug 14 2024Til Thu Aug 15 2024

Autostore

Hvorfor gir aldri Autostores ordrebook seg utslag i høyere inntekter? Aksjemarkedet har sittet med setebeltene fastspent i to år etter ordreboomen som skulle sende inntektene til værs. Men ingenting har skjedd, og nå har analytikerne begynt å stille spørsmål.SpareBank 1-analytiker Øyvind Mossige har advart mot Autostore-aksjene siden høsten 2022. Han har lenge fulgt avviket mellom ordreinngang og inntekter. Torsdag grillet han Autostore-ledelsen etter svært skuffende kvartalstall.– Durasjonen har økt– De seneste to årene har det vært greit samsvar mellom ordreinntak og inntekter. Ordreinntaket snittet på 160 millioner kroner i kvartalet. Ganger man det med fire får man 640 millioner, som var der inntektene endte i fjor, og skal ligge i år, sier Øyvind Mossige.– Men i perioden før var det sterk vekst i ordreinntaket. Derfor skulle man tro at inntektene skulle vokse mer enn de har gjort. Durasjonen på backlogen har økt. Det kan skyldes at de får ordrer lenger frem i tid slik at det tar lenger tid før det blir inntekter. Det er det sier de selv, sier Mossige.– Alternativt kan det være et element at ordrene de har fått bare fortsetter å skyves ut i tid. Ordreboken blir eldre og eldre. Jeg har spurt Autostore om dette, men de sier det ikke er tilfelle, men vi har ikke innsikt, sier han.– Usikker på kvaliteten– Selskapet sier det ikke er minimalt med kanselleringer, så da må vi stole på det. Men de bekrefter at durasjonen øker. Det betyr at ordrene ligger langt frem i tid, sier Mossige.– Det man har sett er at ordrer fra tidlig i 2023, som man trodde skulle eksekveres i 2023 og 2024 tenderer til å forskyves. Kundene venter uten at det koster kunden noe. I stedet for å kansellere sier de heller at ordren kan ligge på vent i seks måneder. Da er det økt risiko for at det vil skje kanselleringer selv om det ikke skjer nå. Derfor blir markedet usikkert på kvaliteten på ordrereserven, sier han.Mossige er ikke alene om å være skuffet. «Big miss», er konklusjonen til Arctic-analytiker Kristian Spetalen. Han angriper det samme som Mossige: «Markedet stiller spørsmål til kvaliteten i ordreboken», skriver han i en oppdatering til kundene.Etter kvartalspresentasjonen skriver han derimot at han ble noe lettet da ledelsen signaliserte en sekvensiell vekst i inntektene i andre halvår.«Når det gjelder ordreinngang startet andre kvartal bra, men endte dårlig. Ledelsen la imidlertid vekt på å modellere veksten etter noen lengre trendlinjer, noe som gir en viss trygghet inn i andre halvår. Vi tror at ordreinngangsestimatene fremover vil bli justert ned med frem prosent, noe som også vil påvirke inntektene for 2025 og 2026» skriver Spetalen i en oppdatering etter kvartalspresentasjonen.Han skriver også at meglerhuset vil vente til tredje kvartal før de gir selskapet en revurdering. Det har for øvrig en kjøpsanbefaling med kursmål på 23 kroner.  «BIG MISS»: Det var den umiddelbare konklusjonen til Arctic-analytiker Kristian Spetalen etter at AutoStore la frem tall torsdag morgen. Foto: Iván Kverme – Generelt sett er det nok tøft for dem i dagens makroklima. I forhold til investeringscaset mener jeg at dagens rapport ikke endrer det overordnede, men at underliggende etterspørsel er dårligere enn hva vi først antok, som betyr en lavere base å vokse ut fra, sier Spetalen til Finansavisen.Videre forteller Spetalen at de mener aksjen burde kjøpes nå på et kursfall på over ti prosent. – Vi tror ikke konsensus bør ned mer enn det. Selv om selskapet mister kredibilitet i dag så er det flere datapunkter som støtter opp under omtrent flat topplinjeutvikling i 2024, og ergo at aksjen fortsatt er billig på relativen, avslutter han. – Kan ende med kanselleringerEmilie Krutnes Engen, analytiker i DNB Markets, var blant de første til å stille spørsmål vedrørende backloggen til robotlagerselskapet under kvartalspresentasjonen torsdag. – Selskapet hevder selv at de ikke har sett noen kanselleringer av ordre og at mesteparten av forsinkelsene som forårsaket at nedjusteringen i guiding mot slutten av 2023 nå er levert. Likevel, vil vi si at det er en risiko for at prosjekter som skyves frem i tid til slutt kan ende med en kanselleringer, sier hun til Finansavisen. I første kvartal meldte selskapet at ordrereserven ga et godt fundament for vekst i 2024. Denne uttalelsen var ikke å finne i dagens rapport. – Vi forstår at det kan være noe usikkerhet knyttet til timing på prosjekter, likevel virker det som at utsiktene for resten av 2024 har forverret seg sammenlignet med hva selskapet har indikert tidligere, sier Krutnes Engen. – Fra å guide på vekst i 2024, indikerer de nå at de forventer sekvensiell vekst i andre halvår, og slik vi forstår det, at mesteparten vil komme mot slutten av året.Videre sier hun at hun får inntrykk av at selskapet ser en økende andel av prosjekter med lengre implementerings- og leveringstid enn tidligere. Det tolker hun som et tegn på at selskapets ordrereserve strekker seg lengre ut i tid. – Selv om ordrereservene er noe høyere i andre kvartal sammenlignet med slutten av 2023, tror vi derfor at den sekvensielle veksten i andre halvdel vil være moderat.  KAN ENDE MED KANSELLERINGER: Det er en risiko for at prosjekter som skyves frem i tid til slutt kan ende med en kanselleringer, sier DNB Markets-analytiker Emilie Krutnes Engen.  Foto: DNB Markets Bekymret for økt konkurranseVidere sier Krutnes Engen at makroøkonomisk usikkerhet og utsettelser av investeringsbeslutninger fortsetter å legge en demper på veksten i AutoStore. Samtidig venter hun at konkurransen vil øke.– Vi mener selskapet må fortsette å investere for å være konkurransedyktige også fremover, til tross for at veksten sannsynligvis uteblir på kort sikt. På lengre sikt er vi fremdeles bekymret for at økt konkurranse kan legge press på marginene, både fordi bidrar til økt prispress, men også fordi selskapet må investere mer i markedsføring, salg og R&D, sier hun. Analytikeren tror konsensus omsetningsestimater vil justeres ned rundt ti prosent etter dagens tall. – Selv om ordreinntaket kan variere fra kvartal til kvartal, må vi se en betydelig forbedring i ordreinntaket over de neste kvartalene, dersom vi skal tro på en forbedring i topplinjen neste år. Selv om vi mener AutoStore er posisjonert for vekst når markedsutsiktene bedrer seg, er usikkerheten på kort sikt fortsatt stor, sier hun. – En timing-sakMangel på en konkretisert guiding og fraværet av vekstkommentaren fra første kvartal, var blant spørsmålene Finansavisen hadde til selskapet etter torsdagens tall. «Mens ordre for kvartalet er ned 23 prosent sammenlignet med første kvartal, ser vi at første halvdel av 2024 ligger åtte prosent høyere enn året før. Likevel ser vi at prosjekter har noe lenger konverteringstid noe som slår inn både på ordre inntak nivå og inntekt - en timing-sak mer enn kvalitet», svarer Nili Eslah, investorkontakt i AutoStore på mail. «Som tidligere kommunisert skyldes lenger konverterings tid en utfordrende makro situasjon samt kompleksitet av ordreboksammensettingen, med en økende andel av større høykapasitetsprosjekter».Videre skriver Eslah at de ikke ser kanselleringer av ordre i ordreboken, og at deres verdiforslag til kunder ikke er endret. «Vi har i løpet av de siste årene sett mindre og nye aktører i markedet, men vi opplever ikke at vårt konkurransefortrinn har endret seg. Merk at vi er markedsledere i vårt segment som fortsetter å ta markeds andel, og har over 1.500 systemer installert - en størrelse som ikke er sammenlignbart med noen andre» svarer Eslah.Han vil ikke gi noen varsel på når markedet bedrer seg.«Det er vanskelig å forutse, men en forbedring i makrobildet og økonomisk vekst vil bidra».

Autostore

(Saken oppdateres)Etter to dager med oppgang går det mot fall på Oslo Børs torsdag ettermiddag. Hovedindeksen er i 12.30-tiden ned 0,15 prosent.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Wed Aug 14 2024Til Thu Aug 15 2024Oljeprisene stiger imidlertid. September-kontrakten for Brent-oljen er opp 0,7 prosent til 80,32 dollar pr. fat, mens den lå enda høyere – på 80,56 dollar – ved børsslutt i Oslo onsdag. Den amerikanske WTI-oljen er opp 0,7 prosent til 77,52 dollar fatet.Equinor, som onsdag kveld meldte at selskapet har vunnet en havvindauksjon i USA, stiger 0,6 prosent. Aker BP stiger 0,2 prosent, og Vår Energi er ned 0,1 prosent.DNO stiger rundt 6 prosent. Oljeselskapet har meldt om dobling av overskuddet i andre kvartal samt jekket opp utbyttet med 25 prosent.To selskaper som stjeler oppmerksomheten torsdag ettermiddag er de to gassrederiene BW LPG og Avance Gas, som har meldt at BW LPG kjøper 12 skip fra Avance Gas for 1,05 milliarder dollar.Etter en børspause i forbindelse med kunngjøringen, skyter Avance Gas-aksjen opp 10,8 prosent til 191,40 kroner, mens BW LPG er opp 3,0 prosent til 177,50 kroner.BW LPG kjøper 12 skip fra Fredriksens Avance Gas - gassrederiet fyker opp etter salgetHøyt i omsetningstoppen er også AutoStore. Lagerteknologiselskapet har presentert kvartalstall, der både ebitda-resultat, inntekter og ordreinngang var svakere enn ventet. Reaksjonen på Oslo Børs er et kursfall på rundt 15 prosent. AutoStore-aksjen er nå halvert siden toppen i januar – og stuper mot all-time low.Rederiene Höegh Autoliners, Wallenius Wilhelmsen og Frontline stiger rundt 1–2 prosent hver på høy omsetning, mens Tomra faller rundt 2 prosent.Tomra-konkurrent Envipco har fremlagt kvartalstall som viser inntektsvekst på 61 prosent, men underskudd etter skatt. Panteselskapet melder imidlertid at det nærmer seg vedvarende lønnsomhet. Aksjen er ned rundt 1 prosent torsdag – men opp mer enn 70 prosent hittil i år.Eika-forvalter: Denne aksjen er en doblingskandidatVekstmaskinen Norbit knuste forventningene med sine andrekvartalstall torsdag morgen, og aksjen er opp rundt 12 prosent til cirka 90 kroner. Tidligere denne uken høynet også Arctic kursmålet for Norbit-aksjen til 100 kroner.Hexagon Composites stiger rundt 0,5 prosent på sine kvartalstall.Norwegian faller 1,5 prosent. Torsdag er det blitt kjent at flyselskapet tapte mot staten i en strid om klimakvoter, der selskapet ville unngå et klimagebyr på 400 millioner kroner.Salmon Evolution er ned rundt 2,5 prosent torsdag ettermiddag. Det landbaserte oppdrettsselskapet har rapportert om en økning i driftsinntektene fra 60,7 til 170,5 millioner kroner, og en økning i resultatet etter skatt fra minus 26 millioner til pluss 6,3 millioner kroner.Tørrlastrederiet 2020 Bulkers faller rundt 6 prosent. ABG-analytiker Petter Haugen og DNB-analytiker Jørgen Lian har begge senket sine kursmål for aksjen.

Autostore

Den nyutnevnte lederen av Folkehelseinstituttet, Guri Rørtveit, er fast bestemt på at satsing på forebygging og primærhelsetjenester er nøkkelen til et bedre norsk helsevesen. 59-åringen er også svært skeptisk til både private helseaktører og -forsikringer. Hvem er denne hittil ukjente skikkelsen som nå har inntatt en av de mest innflytelsesrike posisjonene i Helse-Norge?Guri Rørtveit vokste opp i bydelen Nordnes i Bergen, omgitt av fjord og fjell, i en blokkleilighet sammen med sine foreldre og to søsken. Tillitsfull: – Under ansettelsen min ble jeg vurdert høyt på tillit, noe som stemmer. I akademia er jeg vant til at ideene og kunnskapen ligger på grunnplanet, og jeg må lytte til hva som skjer der for å lede effektivt. I forvaltning kan det være annerledes, med krav som kommer ovenfra, sier Guri Rørtveit. Her utenfor FHIs kontor i Oslo. Foto: Thomas Bjørnflaten – Jeg var ganske flink på skolen og begynte på medisinstudiet rett etter videregående. Det var nok litt fordi medisin var en mer kjent studieretning for en familie så godt som uten akademikere.Rørtveits foreldre kom nemlig fra små kår i Rogaland, nærmere bestemt den lille bygda Skjoldastraumen utenfor Haugesund. Hennes far arbeidet seg opp som sjømann via styrmannsskole til høyere skipperskole, og endte som inspektør på Sjømannsskolen i Bergen. Moren var hjelpepleier.– Mor tok hjelpepleierutdannelse da jeg gikk på barneskolen, noe som var imponerende med tanke på at hun kun hadde syvårig skolegang og måtte ta mange tilleggseksamener. Hun mestret det med glans, noe som sier mye om henne og om kompetansen samfunnet har gått glipp av i mange år ved å holde kvinner borte fra arbeidslivet. For mine foreldre var det veldig viktig at vi tre barna fikk høyere utdannelse.Rørtveits søster ble sykepleier, og hennes bror ble lege. Sammen forsket legesøsknene blant annet på brennkoppepidemien i Norge tidlig på 2000-tallet.Rørtveit begynte først å studere i Bergen, men fortsatte i Trondheim. Hun bodde også åtte måneder i Levanger og nesten tre år i Vesterålen i forbindelse med turnustjeneste, og et år i USA som postdoktor ved UCSF i San Francisco.– Da var familien med, og barna våre på ti og tolv år lærte seg engelsk i løpet av oppholdet. Det var en sterk og god erfaring for oss som familie.I dag er barna 29 og 31 år gamle; datteren er sivilingeniør og sønnen sykepleier som holder på med intensivsykepleie-utdannelse. Dette er Norges mektigste kvinner – Jeg var en litt lat studentGuri Rørtveits reise fra en enkel blokkleilighet i Bergen, med foreldre uten akademisk bakgrunn, til å lede Norges største kunnskapsinstitusjon, Folkehelseinstituttet, er et vitnesbyrd om betydningen av høyere utdannelse. Men var sjefsstolen i FHI et mål for den dedikerte bergenseren? Makt: – Våre råd skal være basert på nøkterne vurderinger fremfor å overdramatisere situasjonen eller undervurdere risikoen. En av våre viktigste oppgaver i FHI er å balansere informasjonen og være åpne om hva vi er usikre på, mener den nye FHI-sjefen. Foto: Thomas Bjørnflaten – Det var aldri en målrettet vei. Under studietiden tenkte jeg at forskning kunne være interessant, men jeg var en litt lat student.– Kan man være lat på medisinstudiet?– Man kan være lat innen visse rammer. Jeg fulgte en strategi der jeg ikke presset meg mer enn nødvendig. Jeg var også journalist i studentavisen og hadde andre interesser. Forskning virket alltid spennende, men etter turnus og andre erfaringer flyttet vi til Bergen, hvor jeg ikke kjente forskningsmiljøet.Rørtveit ble likevel plukket opp av det allmennmedisinske forskningsmiljøet i byen mens hun jobbet på Bergen legevakt, og fikk tilbud om å jobbe 50 prosent som bydelslege og 50 prosent med forskning.– Jeg startet et forskningsprosjekt om urininkontinens og fødsler hos kvinner, som dokumenterte økt risiko for inkontinens ved vaginal fødsel og beskyttelse ved keisersnitt – selv om det finnes andre gode grunner til ikke å bruke keisersnitt. Prosjektet fikk gode resultater og stor interesse, noe som førte til et postdoc-stipend og utenlandsstipend fra Forskningsrådet, slik at jeg kunne tilbringe et år i USA, forteller Rørtveit.ForskningstalentDa hun kom tilbake, fikk hun jobb som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og forespørsel om å etablere og bygge opp en allmennmedisinsk forskningsenhet, finansiert over statsbudsjettet, med tilsvarende enheter i Oslo, Trondheim og Tromsø.– Selv om jeg følte oppgaven var over min kompetanse, stolte jeg på min tidligere veileder som hadde tro på meg. Enheten ble veldig vellykket, og vi vokste fra én til ti–tolv ansatte. Etter ni år der hadde vi fått igjennom flere doktorgradskandidater og bygget opp et solid forskningsmiljø. Guri Rørtveit (59)   Aktuell fordi: Hun er ny i rollen som øverste leder for Norges største kunnskapsinstitusjon, Folkehelseinstituttet. Og hun blir kåret av Kapital som Helse-Norges mektigste kvinne.Største milepæl: I livet er det å få min nydelige familie. Karrieremessig er det å være førsteforfatter på en vitenskapelig artikkel i New England Journal of Medicine tidlig i min forskerkarriere. Det er som å vinne gullmedalje i OL, og det åpnet mange dører. Et senere høydepunkt er helt klart å få være direktør for Folkehelseinstituttet.Best på: Å lytte til andres synspunkter, og ta imot råd fra flinke folk.Dårligst til: Small talk – jeg øver på å bli bedre.Beste investering: Finansielt var det en skikkelig dårlig investering å bygge hytte på fjellet idet prisene steg til værs, men hytta har blitt til stor glede for familie og venner.Dårligste investering: Se over.En typisk dag i mitt liv: Jeg jobber vanligvis fra åtte til halv fem. Så drar jeg hjem, spiser litt og slapper av. Jeg har også jobbet endel timer om kveldene. Jeg kommer kanskje til å jobbe litt lengre dager og så ta fri, nå som min mann har kommet til Oslo. Jeg har kapasitet til å jobbe mye, men jeg er også flink til å ta fri og mener det er nødvendig. Det er viktig for meg å sikre en god balanse, selv om det vil være hektiske perioder.Hobby: Jeg er glad i å gå tur, være med barn, barnebarn og venner, samt delta på kulturelle arrangementer. Jeg liker konserter, teater og dans. Jeg danset litt jazzballett i min ungdom, og har lekt litt med tanken om å ta opp dans som hobby igjen.Hytta på Filefjell, mellom Gol og Lærdal, ligger omtrent 1.000 meter over havet. Vi bruker mest fjellski der. Vi har også hytte på Tysnes, utenfor Bergen. Min søster og bror bor fortsatt i Bergen, så i sommer dro vi på en slags Vestlands-turné for å se familie og venner. Da Rørtveit var på et to måneders forskningsopphold i Toronto, ble hun oppfordret til å søke på jobben som instituttleder for Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.– Etter å ha rådført meg med kjente bestemte jeg meg for å prøve, selv om jobben innebar å gå fra å lede 12 ansatte til 250, med et mye større budsjett og ansvar. Dette var i 2016, og selv om det var konkurranse om stillingen, fikk jeg den. Bergenspatriot: Den nye FHI-sjefen synes det er litt sørgmodig å forlate Bergen. – Jeg har ikke alltid vært en stor patriot, men Bergen er utrolig vakker. Jeg savner særlig fjellene, men nå som jeg har flyttet til Oslo, ser jeg fremover. Foto: Thomas Bjørnflaten Rørtveit trivdes svært godt i rollen, og fortsatte med forskning ved siden av, hovedsakelig innen infeksjonssykdommer i primærhelsetjenesten.– Jeg ledet et stort, nasjonalt infrastrukturprosjekt som fikk 65 millioner kroner gjennom Forskningsrådet i 2018, noe jeg håndterte ved siden av jobben som instituttleder. Jeg hadde mye å gjøre, men da hadde ungene flyttet ut.Skulle bli i akademia– Hvordan fikk du sjefsrollen i FHI?– Jeg hadde ikke tenkt meg inn i den rollen. Jeg hadde planlagt å være ved Universitetet i Bergen, hvor jeg trivdes veldig godt, resten av mitt yrkesliv. Universitetssystemet gir mange muligheter til utvikling innen forskning, ledelse og undervisning. Jeg ble spurt om jeg kunne være interessert i stillingen, og da ble jeg nysgjerrig på hvilken innretning man ønsket på stillingen og hvorfor de mente jeg kunne passe.Rørtveit tror hennes kompetanse innen forskning, bruk av registre og erfaring fra kommunehelsetjeneste var viktig for rollen.– Få har denne kombinasjonen, så jeg måtte vurdere det nøye. Jeg liker nye utfordringer, og med mitt samfunnsengasjement og lidenskap for folkehelsen var det en unik sjanse. Det var nå eller aldri. Som fastlege har jeg jobbet med enkeltpasienter i mange år ved siden av forskningen, noe jeg har likt veldig godt. Men å få jobbe med helse i et samfunnsperspektiv er drømmejobben.Brenner for primærhelsetjenestenOg Rørtveits brennende engasjement for primærhelsetjenesten blir med videre. Å engasjere seg for primærhelsetjenesten er å engasjere seg for hele helsetjenesten. – Å engasjere seg for primærhelsetjenesten er å engasjere seg for hele helsetjenesten og hele verdikjeden av tjenester i samfunnet, slik at hele helsesystemet vårt fungerer. Primærhelsetjenesten er der folk kommer når de først blir syke eller har et symptom, som hos fastlegen eller på legevakten. Det er viktig at denne tjenesten er godt utbygd, kompetent og oppleves som trygg for befolkningen, fordi 90 prosent av henvendelsene blir ferdigbehandlet hos fastlegen. Det er grunnfjellet vårt. Hvis fastlegene henviser litt mer til sykehusene, kan sykehusene bli overbelastet.I 2014 ledet Rørtveit en arbeidsgruppe i en nasjonal strategiprosess for helse- og omsorgstjenesten, med 100 involverte fra hele landet som satte primærhelsetjenesten på kartet.– Som medlem av HelseOmsorg21-rådet ser jeg fremgang, spesielt innen forskning og kunnskapsgrunnlag. Samtidig har ikke fastlegeordningen fått nok oppmerksomhet. Fastlegekrisen som startet før pandemien, kunne vært unngått med mer fokus på denne delen av helsetjenesten. Fastlegekrisen som startet før pandemien, kunne vært unngått med mer fokus på denne delen av helsetjenesten. – Private aktører forstyrrer kontinuitetenRørtveit refererer også til Samhandlingsreformen som ble innført i 2012, og som skulle føre til flere fastleger fordi flere oppgaver skulle håndteres i kommunehelsetjenesten. Dette ble ikke gjennomført, og systemet begynte å knele mer og mer, forteller hun.–Det er over tid innført flere oppgaver og mer rapporteringsansvar, noe som har ført til mye papirarbeid. Et eksempel er fraværsordningen for videregående skoleelever, som har ført til mye ekstraarbeid. Selv om det er viktig å redusere fraværet i videregående skoler, har dette belastet fastlegene betydelig.Det siste halvannet året har Rørtveit jobbet som fastlegevikar for en kollega, og sett hvor arbeidskrevende de digitale henvendelsene er. Skeptisk: Guri Rørtveit, den nye direktøren i FHI, er skeptisk til bruk av private helseaktører i Norge. Foto: Thomas Bjørnflaten – Av og til bærer det preg av en chattefunksjon med fastlegen, noe som ikke alltid er en effektiv samhandlingsform. Det er utfordrende fordi terskelen for å henvende seg er veldig lav, noe som er bra, men det kan bli for mye. For å være litt spissformulert: Før ville folk kanskje tatt en Paracet og sett om det gikk over, men nå spør de fastlegen om det er greit.– Er løsningen å ta i bruk private aktører for slike henvendelser?– Nei, private aktører er ikke en avlastning. Når private aktører tar over de såkalt enkle henvendelsene, gir det ofte ytterligere kompleksitet i systemet. Det er hensiktsmessig at fastlegen tar seg av alle henvendelser. Private aktører som tar deler av oppgavene forstyrrer kontinuiteten i behandlingen. For eksempel, hvis en pasient får en resept fra Dr. Dropin for en urinveisinfeksjon, men ikke blir bedre, og fastlegen ikke vet hva slags medisin som ble gitt, oppstår det et brudd i kjeden som krever tid og ressurser å rette opp. I stedet bør vi styrke fastlegeordningen, som er vårt hovedsystem. Det sikrer kontinuitet og helhetlig oversikt over pasientene.– Jeg har ikke privat helseforsikring– Hvis du var statsminister, hva ville du endret på først?– Jeg ville nok gjort det helseministeren gjør; se aktivt på hva som kan hindre et todelt helsevesen med høy grad av forsikringsaktivitet. Mange har forsikringer gjennom jobb eller private ordninger. Det viser at folk ikke stoler på å få den hjelpen de trenger fra det offentlige helsevesenet. Dette på tross av at de aller fleste som er i kontakt med helsevesenet er fornøyde. Det er viktig å sørge for at folk fortsatt føler seg trygge på det offentlige systemet. Jeg har ikke privat helseforsikring selv, men mange skaffer seg det på grunn av bekymring for lange ventetider i det offentlige. AI: Rørtveit mener AI har potensial til å effektivisere prosesser innen helsetjenester, men påpeker samtidig risikoer, som at AI-modeller kan være skjevt trent basert på ikke-representative data, noe som kan føre til feil i diagnostisering. Foto: Thomas Bjørnflaten – Hva ville du gjort for å endre oppfatningen av det offentlige helsevesenet?– Jeg tror oppfatningen hos folk flest er at vi har et godt helsesystem, men ventetidene er for lange for mange sykehusbehandlinger. En del av løsningen er å sørge for at sykehusene får konsentrere seg om de riktige tingene. Sykehusene får for mange henvisninger og tar imot flere pasienter enn ønskelig og nødvendig, og som kanskje ikke trenger sykehusbehandling. Det henger sammen med at primærhelsetjenesten er overbelastet. Jeg har snakket med flere leger, både avtalespesialister og i sykehus, som opplever dette. Befolkningen må lære å stole mer på egen vurdering. Mange trenger ikke å kontakte helsetjenesten for en forkjølelse eller hodepine. Vi har dokumentert at ungdommer som oppsøker lege for fraværsattest får en unødvendig økning i forskrivning av antibiotika.Rørtveit er klar på at unødvendig kontakt med helsetjenesten kan føre til overbehandling og overdiagnostikk.Vil satse på forebygging– Hvis jeg var statsminister, ville jeg også fokusert på forebygging.FHI-sjefen peker på en betraktelig økning i gjennomsnittlig forventet levealder: nesten åtte år for menn og fire år for kvinner de siste 30 årene. Å vite hva som skal til for å opprettholde god helse, også i høy alder, er viktig fremover, mener hun. Vil forebygge: Guri Rørtveit, direktør i FHI, vil satse på mer forebygging for å holde flere unna helsesystemet, men samtidig sikre at systemet er godt nok for de som behøver det.  Foto: Thomas Bjørnflaten – Vi som samfunn må legge til rette for dette, og det er et tverrsektoralt ansvar, for eksempel ved å tilby tilgang til naturområder, gjøre sunn mat rimeligere enn sukkerholdige alternativer, og begrense tilgjengeligheten av tobakk og alkohol. Noen av disse tiltakene kan være utfordrende å implementere, ettersom resultatene først vil vise seg langt frem i tid, ikke i løpet av en fireårsperiode – men Folkehelseinstituttet må tenke langsiktig.Rørtveit påpeker at vaksiner også er en viktig del av strategien for å holde folk friske lenger. Forebygging handler om å holde folk ute av helsevesenet så mye som mulig, mens vi samtidig sikrer et godt tilbud til de som trenger det. – Hvis pneumokokkvaksinen, en vaksine mot lungebetennelse, for de over 65 år blir en del av vaksinasjonsprogrammet for voksne, kan vi forhindre mye sykdom blant eldre. De bruker helsetjenesten mest, og derfor må vi gjøre alt vi kan for å holde dem friske, og unngå unødvendig sykdom. Forebygging handler om å holde folk ute av helsevesenet så mye som mulig, mens vi samtidig sikrer et godt tilbud til de som trenger det. Målet er å holde folk på lavest mulig nivå av helsetjenester og ikke sende for mange videre til høyere instanser.De største globale helsetrusleneFra et globalt perspektiv er det litt andre mørke skyer som truer i horisonten.– Klimaendringer er en stor og umiddelbar trussel. Vi har ikke mye tid til å håndtere dette, og det vil få store helsekonsekvenser. For det første vil vi få flyktningstrømmer fra områder der det blir vanskelig å dyrke mat og for varmt å leve. I tillegg vil sykdommer som tradisjonelt har vært lenger sør, nærme seg oss. Dette vil føre til mer uro. De fattigste i befolkningen vil være mest utsatt. Klimaendringer vil skape mye sosial uro, og er et stort problem vi burde ha begynt å håndtere tidligere. Nå er det helt avhengig av internasjonal og politisk besluttsomhet.Den andre store trusselen er ifølge Rørtveit antimikrobiell resistens (AMR).– Dette er et alvorlig problem, særlig sør i Europa og i helsetjenesten. Det handler ikke bare om at antibiotika ikke virker for mindre plager som halsbetennelse, men om at antibiotika er essensielt i behandlingen av alvorlige tilstander som kreft. For eksempel må man ha antibiotika tilgjengelig for kreftoperasjoner for å håndtere infeksjoner. Hvis antimikrobiell resistens utvikler seg videre, vil dette kunne påvirke mange typer operasjoner, for eksempel innsettelse av hofteproteser. Antimikrobiell resistens utvikler seg langsomt, og det er lett å overse før problemene blir akutte, på samme måte som med klimaendringer. Jeg er veldig opptatt av disse store, globale truslene.– Hva hjelper det om alle fastleger i Norge strammer inn på utskriving av antibiotika?– Norge har egentlig et ganske lite antibiotikaresistensproblem sammenlignet med mange andre steder. Problemet er globalt. Hvis alle leger i Europa fulgte vårt eksempel, ville vi antagelig redusert problemet. I Sør-Europa er omtrent 70 prosent av infeksjonene på sykehus eller sykehjem forårsaket av resistente mikrober. Av disse kan 50 prosent forebygges med gode tiltak. Det er derfor fortsatt stort potensial i forebygging.– Hvor mye innflytelse har FHI i Norge på sine kolleger, for eksempel i Sør-Europa? Når vi står overfor raske kriser som pandemier eller krig, kan det være lett å overskue langsiktige problemer som klimaendringer og antimikrobiell resistens. – Vi har et tett samarbeid med de nordiske folkehelseinstituttene og deltar i europeiske nettverk hvor vi alle har en god forståelse av problemene. I tillegg er vi en del av et globalt nettverk. Folkehelseinstituttet har vært internasjonalt orientert i lang tid og vil fortsette å være det. Det er ekstremt viktig, spesielt for problemstillinger som dette, hvor samarbeid er avgjørende. Det er også viktig at politiske ledere er engasjerte, slik at vi kan få til nødvendige tiltak og at råd blir tatt på alvor. Når vi står overfor raske kriser som pandemier eller krig, kan det være lett å overskue langsiktige problemer som klimaendringer og antimikrobiell resistens. Men hvis vi ikke håndterer disse sakene i tide, vil de til slutt ha alvorlige konsekvenser for oss. Dekan ved Det medisinske fakultet ved UiB Per Bakke om Rørtveit   Guri er en dyktig leder som både lytter og ser folk rundt seg, men er også bestemt når det kreves. Hun er tydelig og har gjort en positiv innsats i lederkollegiet på fakultetet ved UiB, der hun bidro konstruktivt med sitt engasjement. Det er lett å forstå hvorfor hun ble valgt til FHI.Å overta etter Camilla Stoltenberg er som å hoppe etter Wirkola, men Guri er en person som virkelig kan klare det hoppet. Hun har hatt en betydelig rolle i å skaffe Senter for Fremragende Forskning (SFF) til instituttet hun ledet som nestleder, noe som er en prestisjetung anerkjennelse fra Norges forskningsråd. Å oppnå dette parallelt med å være instituttleder er imponerende.Guri er også en veldig hyggelig person – en du har lyst til å omgås. En ålreit dame, for å si det rett ut. Hun kan takle utfordringer i FHI som nedbemanning og krav fra myndighetene med stor kompetanse.Vi har hatt et godt undervisningssamarbeid gjennom 20 år. Hun er flink til å undervise, og har hatt en betydningsfull rolle i å fremheve primærhelsetjenestens viktighet. Guri er flink til å vise at for å redde sykehusene må man satse på primærhelsetjenesten, og ikke bare på spesialhelsetjenesten. Håpet er at hun vil fortsette med dette i sin nye rolle, da det er viktig for å avlaste sykehusene og forbedre helsetjenesten totalt sett. Primærhelsetjenesten sliter med å konkurrere med spesialisthelsetjenesten, og trenger en frontfigur som taler deres sak.For oss som sitter utenfor Oslo er det gledelig at en fra Bergen nå skal lede FHI. Jeg håper Guri kan bidra til å se miljøet utenfor Oslo. Lærdommer fra pandemienI år har Folkehelseinstituttet lansert en ny strategi med tre innsatsområder: økt satsning på forskning og innovasjon, økt satsning på bruk av registrene, og å være sterke i kriser med god overvåkning og beredskap.– Mener du Norge var godt nok forberedt i forkant av pandemien?– Det var en varslet krise. Det var sikkert mye som kunne vært gjort bedre på forhånd, og vi skal lære av det som skjedde. Vi jobber mye med systemene rundt beredskap, med øvelser og overvåkningssystemer. Men vi klarte oss ganske bra i Norge.– Hva ville du gjort annerledes?– Jeg ville ikke gjort mye annerledes. Det viktigste er å være i forkant med forsknings- og kunnskapsberedskapen. Det er viktig med forskning på hvilke tiltak som er effektive og kostnadene de har. Det fikk vi ikke gjort nok under pandemien, fordi vi ikke var forskningsberedt nok. En genial ting Folkehelseinstituttet gjorde under pandemien, var å sette sammen data fra helseregistrene i et nytt beredskapsregister, som gav svar på viktige spørsmål raskt. Vi har lært av pandemien og må bruke den kompetansen og erfaringen til å være forberedt på neste krise.– Tror du samfunnet vil stenge ned på samme måte igjen?– Neste pandemi blir ikke lik den forrige. Svineinfluensapandemien i 2009 var annerledes, med milde symptomer, og eldre var relativt beskyttet. Coronaviruspandemien var helt ny for alle. Tiltakene må vurderes ut fra type infeksjon, kostnadene og de som skal beskyttes.– Hoppe etter WirkolaGjennom pandemien sto en stødig Camilla Stoltenberg ved roret i FHI. Rørtveits tidligere sjef ved UiB, Per Bakke, uttalte at det å overta etter Camilla Stoltenberg er som å hoppe etter Wirkola, men om det er én som kan klare det hoppet, er det Rørtveit.– Vi har noen fellestrekk, vi er begge leger og forskere, med mye erfaring innen epidemiologisk forskning. Det gir oss god bakgrunn for jobben. Men organisasjonen er annerledes nå med 300 nye medarbeidere fra Kreftregisteret, Norsk pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, og andre enheter. Camilla har gjort en fantastisk jobb, men jeg er ikke opptatt av å sammenligne. Jeg ser dette som en ny jobb med endel nye oppgaver som skal løses. Etter Wirkola: Guri Rørtveit har ikke tenkt å hoppe etter Wirkola (les: Stoltenberg), men satser nå på å styre en ny organisasjon med nye oppgaver.  Foto: Thomas Bjørnflaten Den mye omtalte nedbemanningen i FHI ble gjennomført før Rørtveit begynte i stillingen.– Nå kan vi bygge opp entusiasmen igjen. Jeg må få anerkjenne de som håndterte nedbemanningen. Det var knalltøft, men det ble gjort på beste måte gitt kravene som ble stilt. FHI er fortsatt et stort institutt med 1.300 medarbeidere. En viktig oppgave for meg er å få dette store konglomeratet til å bli en samlet organisasjon som jobber mot felles mål.Siden Rørtveit kommer utenfra FHI, har hun brukt de første månedene på å bli kjent med organisasjonen.– Jeg har deltatt på allmøter i ulike områder og ledermøter, hørt hva folk er opptatt av, bekymringer de har, og hva de ønsker å oppnå. Jeg har lært enormt mye og blitt enda mer imponert. Jeg kan skryte fordi jeg er så ny at jeg ikke har ære for det. Men folkene her er enormt flinke, engasjerte og kompetente. Det er et flott sted å jobbe, og jeg er glad for at jeg tok jobben.– I Kapitals kåring av “Norges 100 mektigste kvinner” er du utpekt som Helse-Norges mektigste. Hvilket forhold har du til makt? Å kunne påvirke beslutninger i ønsket retning er en fantastisk mulighet. I denne rollen har jeg mye større innflytelse enn i min tidligere rolle. – Å kunne påvirke beslutninger i ønsket retning er en fantastisk mulighet. I denne rollen har jeg mye større innflytelse enn i min tidligere rolle. Tidligere hadde jeg innflytelse over beslutninger knyttet til medisinutdannelse, forskning og strategiske valg i den sammenhengen. Nå har jeg en bredere innflytelse, og det synes jeg er kjempespennende.– Liker ikke revirtenkning– Har du et ledermotto?– Jeg er opptatt av å jobbe mot felles mål. Jeg liker ikke revirtenkning; i stedet fokuserer jeg på at Folkehelseinstituttet, som består av mange mennesker som jobber med forskjellige oppgaver, skal ha et felles mål om å forbedre folkehelsen. Det er viktig å finne den beste måten å oppnå dette på, uavhengig av hvem som gjør hva. Målet er å gjøre hverandre bedre. Forskningsmiljøene har rykte på seg for å være en gruppe som prøver å albue seg frem én og én. Min erfaring er at de som lykkes best, er de som samarbeider.Rørtveit opplever at forskningsmiljøet ved FHI allerede er veldig samarbeidsorientert.– Mitt fokus er å styrke og støtte det samarbeidet som allerede eksisterer.– Hvilke forventninger har du til rollen som FHI-sjef?– Foreløpig har jeg brukt mye tid på å bli kjent med organisasjonen, men nå begynner jeg å få flere ideer om hva vi kan oppnå. Jeg ønsker å fokusere på å samarbeide med andre etater for å forbedre folkehelsen. Vi står overfor store utfordringer. Når det gjelder klima, er vår rolle primært å legge frem et kunnskapsgrunnlag som synliggjør utfordringene, men vi kan ikke direkte påvirke klimaet. På den annen side kan vi bidra til å håndtere antimikrobiell resistens til en viss grad.– Helt til sist, har du noen gode nyheter innen norsk folkehelse?– For det første blir vi eldre, og vi er friskere som eldre. Vi vet at tiltak virker. Røykeloven fra 2004 er et godt eksempel; den førte til en kraftig reduksjon i antallet røykere, og effekten har vært varig.Samtidig som røykeforekomsten stadig går ned, er den ifølge Rørtveit fortsatt relativt høy blant de lavest utdannede.– Vi ser sosial ulikhet i helse, noe som betyr at risikofaktorene for sykdom er ulikt fordelt i forskjellige sosiale lag i befolkningen. Dette skyldes ikke bare at folk ikke tar de beste valgene, men også at det ikke alltid er lett å ta de riktige valgene. Det er lettere å ta sunne valg hvis man har økonomiske ressurser. Men forskning viser at høyere priser på alkohol, nikotin og sukkerholdige varer påvirker forbruket. Mindre tilgjengelighet og strengere promillegrenser har også en positiv effekt.

Dr. Dropin

Auotostore-aksjen stuper mot all-time low torsdag. På det laveste torsdag formiddag har aksjen vært omsatt så lavt som 11 kroner. Det var da ned 16,7 prosent fra onsdagens slutt og ned 18,6 prosent fra onsdagens høyeste. Det var også ned 76 prosent fra all-time high den 30. november 2021 på 45,20 kroner (46,24 kroner intradag).Halvert på 8 månederSiden en topp på 21,80 kroner den 15. januar er aksjen da tilnærmet halvert. Tekniske støttenivåer er blitt brutt i tur og orden. 200 dagers glidende gjennomsnitt peker nedover og det er utviklet fallende trender. AUTOSTORE: Aksjen stuper mot all-time low. Chart: Tradingview / Finansavisen Aksjen stanget opp mot taket i den nye, fallende trenden onsdag, men torsdag faller den under midtlinjen igjen. Bruddet på den tekniske støtten på 11,65-nivået åpnet for fall til 10,88-nivået. Bunnen i trenden gir imidlertid rom for fall til godt under tidligere all-time low på 10,88-nivået (10,54 kroner intradag) fra 26. september 2022. AutoStore barberte ordreinntaket med 23 prosent Brudd på det nivået kan nettopp åpne for fall til bunnen i trenden, og på kort sikt ned i underkant av 10 kroner.Ved eventuelle korreksjoner opp er det teknisk motstand på 11,65-nivået og på 12,0-nivået. Disse må brytes på stigende omsetning for å åpne for videre oppgang mot taket i den fallende trenden på rundt 13 kroner.RSI peker nedEtter bruddet på den positive undertonen i juni, ble det satt en ny bunn og etablert en ny, positiv undertone i RSI-chartet. Forutsatt at den fortsetter kan den på ett eller annet tidspunkt kanskje bremse fallet.  – Du må unngå taperaksjer som kan falle i verdi Det er imidlertid den fallende trendlinjen som dominerer i RSI-chartet, og RSI vaker under 50-nivået, noe som signaliserer avtagende stigningstakt. Så lenge den fortsetter kan eventuelle støt opp bli forbigående.Flere tekniske analyserDenne kommentaren skal ikke anses som investeringsrådgivning og Finansavisen er ikke ansvarlig for eventuelle tap som måtte oppstå som følge av investeringer foretatt på basis av denne kommentaren.

Autostore