News

Med Sintef-teknologi under panseret har C-Feed siden 2016 jobbet med å utvikle en ny type fôr til havbruksnæringen.Selskapet fikk med seg en rekke profilerte investorer, og i desember 2022 kom det sveitsiske fondet Kaltroco inn som største eier.– Vi er glade for å samarbeide med C-Feed for å skalere produksjonen og adressere noen av kjerneutfordringene innen ernæring og helse som akvakultursektoren står overfor i dag, uttalte Caltrocos finansdirektør Cornou Rykaart i en pressemelding.Men ser man på 2023-tallene, er det lite som minner om skalering og sunne marginer.Omsetningen er kraftig redusert, mens resultatet før skatt er minus 32,9 millioner kroner.– Årsaken til fallet i inntekter i 2023 er biologiske utfordringer, fastslår daglig leder Tore Remman. C-Feed   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 4,0 13,6 Driftsresultat −32,4 −17,4 Resultat før skatt −32,9 −17,6 Årsresultat −25,5 −13,6 Eiere: Kaltroco (80,1 %), Grieg Kapital (8,3 %), Jahatt (Jakob Hatteland med familie, 4,1 %), Asgeir Østvik (2,9 %), Investitude (Jan Trygve Håbrekke, 1,8 %), Holar Invest (Jan Reid Hole, 1,0 %), andre (1,7 %). Eier over 80 prosentSelskapet produserer planktonet hoppekreps som selges som startfôr til klekkerier globalt. C-Feed har kontor i Trondheim, mens de mikroskopiske sjødyrene dyrkes frem ved en produksjonsfasilitet i Vanvikan, på den andre siden av Trondheimsfjorden.Grieg Kapital, Geir Førre, Jakob Hatteland, Måsøval-familien og Aino Olaisen fra Nova Sea er noen av dem som har vært eller fortsatt befinner seg på eiersiden i C-Feed. Tapssluk i tare har brukt opp 300 millioner Det er altså halvannet år siden Kaltroco kom inn på eiersiden.Remman har beskrevet Kaltroco som et familiefond i Sveits med en evergreen-tilnærming til C-Feed.Sveitserne kom inn med frisk kapital for å sikre veksten, og kjøpte i samme slengen ut Sintef Venture IV og brorparten av de andre investorene.Kaltroco sitter nå på over 80 prosent av aksjene i C-Feed. INVESTOR: Elisabeth Grieg og familien i Grieg Kapital. Foto: NTB Trenger 40 millioner til vidunderfôr – Har styrket teknologienMarkedsføringen fra C-Feed forteller at startfôret er et proteinrikt og nærmest perfekt produkt for både reker, torsk, kveite og berggylte i yngelperioden.Remman vil ikke utdype hva de biologiske problemene har gått ut på, men opplyser at produksjonen nå er tilbake til normalt nivå.– Parallelt med utfordringene har vi styrket vår teknologi. Vi bygger en nå ny fabrikk med kraftig økning i kapasiteten i produksjonen de neste årene. INVESTOR: Jakob Hatteland. FOTO: NTB Millliardær-rush i fish tech Embed: C-Feed AS

C-Feed

I Forskningsparken i Oslo har gründere gått gjennom glassdørene i over ti år. Startuplab huser over 100 selskaper hvert eneste år, og er blitt Norges aller største inkubator for teknologiselskaper. De har hjulpet over 1000 bedrifter siden oppstarten.– Som gründer skal du være både produktsjef, HR-sjef, økonomisjef og markedssjef. Du må gjøre mye forskjellig. Like it or not, sier Nissik Juell.Han var med å starte opp Spotify-konkurrenten Tidal, og har jobbet med oppstartsselskaper i StartupLab i nærmere ti år. Hos StartupLab tilbyr de både kontorlokaler, en akselerator og de investerer i medlemmene sine. Å være gründer er ingen åtte til fire-jobb. Det krever ekstrem arbeidsinnsats og er en livsstil. Du må all in, som i toppidrettErling Nordbø– Mitt viktigste råd er å finne et stort, dyrt eller viktig problem å løse. Det er alfa og omega.– Du må også være gira på å jobbe lenge og mye, og ha skikkelig lyst til å jobbe med ideen din. Det kommer til å ta mye tid, så du må være gira, fortsetter han.Under Arendalsuka denne uken har StartupLab hatt en rekke arrangementer. «Scaling deep tech». «The state’s role in seed and venture investments». «How can Norway create future global tech stars?» Det var noen av temaene de tok opp i Sørlandsbyen.– Skal startupen din vokse fort, må du lansere produktet ditt tidlig og få feedback fra kunder. Jeg mener det er et rødt flagg om noen skal bli ferdige med produktet før de går ut i markedet. Gjør hva som helst for å skaffe en kunde. Det er utrolig viktig. Hovedfeilen vi ser at gründere tar seg for god tid. Det koster masse penger, sier Juell. MANGE RÅD PÅ VEIEN: Nissik Juell ved StartupLab har klare råd til gründerne om hva de ikke burde gjøre. Her avbildet med Lauga Oskarsdottir.  Foto: Andreas Klemsdal Han oppfordrer alle til å finne én eller flere medgründere.– Klarer du ikke finne en medgründer som synes ideen din er god, har du valgt feil idé. Vi har få bevis på at det går an å være én gründer helt alene. Hovedregelen hos oss er at de skal være flere gründere sammen.– I lys av dét, må jeg også si at medgründerne må forberede seg på dårlige dager når det går bra. Det er ofte én av tre gründere går lei hele startupen. Det kan være døden for et selskap at en gründer vil trekke seg, uten en plan for hvordan de skal fordele aksjene, utdyper han. Norges nye milliardindustri: Har NASA på kundelisten I lys av at interessen for kunstig intelligens har eksplodert, har Juell et klart råd:– Ikke gå for den siste store hypebølgen. Vær litt motsyklisk. Alle kan ikke ha kunstig intelligens som eneste salgsargument.Han har også en god smørbrødliste over hva nye gründere ikke burde gjøre:– Ikke gå på alle arrangementer du blir invitert til. TAR IMOT GRÜNDERNE: Hanne Rieker i DNB jobber med å veilede nye gründere gjennom DNBs Oppstarslos.  Foto: DNB – Ikke tro at noen stjeler ideen din og ikke tro at du er den eneste som har den. Det finnes flere milliarder mennesker, ikke tro at du er den eneste som har kommet opp med ideen.– Ikke tro investorer blir med på kapitalrunden fordi dere hadde et hyggelig kaffemøte.– Og så må vi slutte å snakke om at det er så vanskelig å starte opp i Norge. Ja, vi må fikse opp i exit-skatten og formuesskatten, men det går fortsatt fint å starte selskaper i Norge.Ti tips fra gründerrådgiverneNoen kilometer nærmere sentrum, nærmere bestemt i Dronning Eufemias gate i Bjørvika, jobber en annen gjeng for å hjelpe gründere. DNB har et team på fem personer som har i oppgave å veilede ferske gründerspirer.– Målet vårt er å hjelpe flere i gang, gi dem verktøy de kan bruke som gründere og få flere til å lykkes, sier Irene Høyland Berg, startup- og vekstspesialist i DNB. Ikke tro at noen stjeler ideen din og ikke tro at du er den eneste som har denNissik Juell – Jeg har mange års erfaring som gründer selv.I dag er hun en av rådgiverne i det DNB kaller Oppstartslosen. Et gratistilbud for alle, ikke bare kunder av banken, som har eksistert i over ti år. Målgruppen er de med en gründer i magen, og de som vil ha råd til videre drift. Oppstartslosen gir blant annet råd om hvordan man starter et selskap, bygger nettverk, finner investorer og setter opp budsjetter.– Vi veileder både de som kommer til oss med en idé, og de som skal vokse videre. Årlig er Oppstartslosen i kontakt med nærmere 10.000 gründere gjennom møter, webinar, telefonsamtaler og arrangementer.Oppstartslosen er del av oppstart og vekst-teamet hos DNB, som også er involvert i arrangementet DNB NXT. Under DNB NXT blir 100 gründere trukket ut for å pitche sin idé foran mulige investorer. Årets finale avholdes 26. september. STOR PÅ HELSE: Erling Nordbø er sjef i helseinkubatoren Aleap som holder til i Forskningsparken.  Foto: Aleap – Vi har stor bredde i hvem som kontakter oss. Noen vil jobbe med AI og andre vil starte en frisørsalong. Vi har for eksempel mange masterstudenter fra NTNU som aldri har startet noe før, og trenger litt hjelp på veien. Men blir også kontaktet av de som har holdt på en stund, sier Hanne Rieker, rådgiver i DNB Oppstartslos.Nå kommer de med ti råd til nye gründere: 1. Finn ut hvor du er best: – En del gründere leter etter ideer der de har engasjement og kunnskap fra før. Kanskje på nåværende arbeidsplass. Alt kan ikke være det nye Spotify. Noen ganger holder det å finne noe som kan forbedres, sier Rieker. 13 bioteknologiselskaper på børs: – En del har trolig ikke livets rett 2. Lag en god businessplan: – Test ideen i markedet med en gang. Gjennomfør markedsundersøkelser, få tilbakemelding og juster ideen din deretter. Hva er det kundene ønsker? Kjenn konkurrentene dine og finn din egen nisje, sier Høyland Berg.3. Ha med de rette folkene: – Det er ofte lurt å ha motiverte medgründere, som gjerne kan noe du ikke kan. Det er også lurt å finne noen gode rådgivere som kan gi deg støtte, sier Rieker.4. Fokuser tidlig på salg: – Altfor mange tenker bare på produktet i begynnelsen, men ikke nok på salg og markedsføring. Det er viktig å få pilotkunder, sier Høyland Berg. Se de som har lykkes tidligere og forstå hvorfor de har lykkesIrene Høyland Berg 5. Pass på pengene. – Vit hvor mye du må investere før du tjener den første kronen, og ikke gå tom for cash, sier Rieker.6. Hent nok kapital.7. TTT. Ting tar tid. – Ofte lengre tid enn man tror, sier Rieker.8. Tenk stort fra dag én.9. Ha gjennomføringsevne. – Get shit done. Som gründer har du mange oppgaver hele tiden, og du må få det unna. Ha evnen til å snu deg fort rundt og løse problemer så fort de oppstår. Og de oppstår hele tiden, sier Rieker.10. Oppsøk gründermiljøer. – Få råd fra andre som har gjort dette før. Skaff deg hjelp. Se til dem som har lykkes tidligere og forstå hvorfor de har lykkes, sier Høyland Berg.– Du må all inDe seneste årene har vi sett haugevis med startuper satse innen helse. Samtidig har det kommet mange som vil hjelpe gründerne og de ferske bedriftene. I Norge er det flere innovasjonshus, inkubatorer og klynger som satser på helseteknologi. En av dem er Aleap.– Å være gründer er ingen åtte til fire-jobb. Det krever ekstrem arbeidsinnsats og er en livsstil. Du må all in, som i toppidrett. Men samtidig er det utrolig givende, sier Erling Nordbø, adm. direktør i Aleap.Aleap regnes som en av de aller største inkubatorene for helserelaterte oppstartsselskaper i Norden. De startet opp for snart ti år siden, og har jobbet med nærmere 200 selskaper. TAR TELEFONEN: Irene Høyland Berg i DNBs Oppstartslos tar telefonen hvis en fersk gründer trenger råd.  Foto: DNB – Jeg pleier å være ærlig på at det krever mye, og forberede gründerne som kommer hit på det.Inkubatoren tar imot selskaper i tidligfase og bidrar med kompetanse, eksperthjelp og kapitalinnhenting. Selskaper som Eyr, EpiGuard og Hjemmelegene har fått hjelp av Aleap i Forskningsparken.– Kommer en gründer og banker på døren her, spør jeg dem om de har et ordentlig problem de skal løse. Løser de ikke et stort nok problem, har de ikke en god nok idé til å være gründer. Men er problemet stort nok, har de grunnlag for å lykkes, sier Nordbø.– Jeg anbefaler alle å teste ideen på noen de ikke kjenner. En venn vil alltid støtte deg, fortsetter han.Han mener likevel at gründeren selv er enda viktigere.– Mennesket er den aller viktigste faktoren vi ser etter. En dårlig idé kan faktisk bli ganske bra med verdens beste team, men du vil aldri lykkes hvis det er motsatt.– Og hva er det med menneskene som gjør dem bra nok da?– De må være visjonære. Du skal fortelle historien om selskapet ditt til tusen mennesker på veien. Nyansatte, samarbeidspartnere, investorer. Du skal overbevise alle, og da må du være visjonær. Jeg mener det er et rødt flagg om noen skal bli ferdige med produktet før de går ut i markedetNissik JuellPå sikt mener Nordbø at gründerne må vurdere om det er andre som bør overta.– Er jeg den rette til å lede selskapet videre, eller burde jeg finne en med mer kompetanse, som har gjort dette før? Det spørsmålet burde gründerne stille seg. Etter hvert skal de ikke bare bygge et produkt, men bygge en bedrift. Selv om det er vanskelig å gi slipp, kan det være riktig å la noen andre overta.– Hvilke feil burde gründere prøve å unngå?– Mange tror de kan løse alle problemer på én gang, og erobre hele verden. Vi pleier å utfordre dem på det. Du må ikke gape over for mye med en gang. Bli verdensmester i én nisje først, og så kan du bre deg ut.– Jeg pleier også å være tydelig på at gründerne ikke burde kaste bort for mye tid på pitchekonkurranser og arrangementer. Bruk tiden godt. Tenk nøye gjennom hva du skal bruke tiden din på, og bruk heller tid på å utvikle produktet ditt enn å dra på relevante arrangement. En del gründere blir litt slukt av den oppmerksomheten de får i begynnelsen. Det er en feil vi ser ofte. Krise i arkitektbransjen: 60 selskaper har stengt dørene

EpiGuard

Rause golfturer til Florida, lange seilturer i Middelhavet eller trivelige dager i drivhuset på småbruket i Telemark.Det skulle ikke mangle på hyggelige ting å stelle med etter en lang karriere på toppen av norsk næringsliv. Og har du sittet noen år i konsernsjefstolen har du trolig også råd til å gjøre akkurat hva du vil.På den annen side, mange av landets avgåtte toppledere har både mye kapital og mye kunnskap. Burde den ikke komme norsk næringsliv til gode?Vi har sett på hvordan tidligere toppsjefer investerer pengene sine i dag. De færreste blir børstradere. Men mange legger ut på en ny tilværelse som investorer. I svært ulike former.Dansk snuoperasjonPeter A. Ruzicka var en profilert bedriftsleder. Han var adm. direktør i Hakon Gruppen fra 1995 til 2000, og var senere adm. direktør både i Jernia og i Canica. Fra 2014 til 2019 var han konsernsjef i Orkla. Han hadde knapt ryddet kontoret før han la ut på et helt nytt eventyr.Fem år senere har Ruzicka bygget opp betydelige finansielle verdier. Men han er ikke helt enig i at han er toppsjefen som ble investor. Det er styrevervene som står øverst på agendaen, får vi vite.Ruzicka er styreleder i store selskaper som Aspelin Ramm og Aka, men det er likevel utenfor Norges grenser at han har de tyngste engasjementene. Han er styreleder i bryggerigiganten Royal Unibrew og kjeden Pandora i Danmark. I tillegg sitter han i styret i Axfood.Pandora er verdens største smykkeprodusent, og samtidig en stor kjede. Da Ruzicka gikk inn som styreleder i 2019 var aksjen priset til under 300 kroner på Københavnbørsen. I dag har den passert 1.000 kroner. Mye av oppgangen har kommet gjennom i fjor og i år.Under en kapitalmarkedsdag i 2021 lanserte Pandora noen høye mål. Ved årsskiftet kunne selskapet konstatere at målene ble oppnådd. Omsetningen vokste med åtte prosent i fjor, til 28 milliarder danske kroner.– Pandora stands stronger than ever, skriver Ruzicka i årsrapporten. Og aksjemarkedet jubler.Til Finansavisen utdyper han hva som har skjedd:– Da jeg kom inn i 2019 sto selskapet egentlig midt i en krise, og hadde lite tillit hos investorene. Vi satte inn en ny ledelse, og rendyrket fokuset på kjerneproduktene. Vi har kuttet mye kostnader, og det vi har spart der er blitt investert i merkevarebygging, forteller Ruzicka, som også kan rapportere om sentralisering, nye butikker og stor satsing på netthandel.Snuoperasjonen har fått oppmerksomhet i Danmark.– Pandora har hatt en fantastisk utvikling de siste årene, sier Ruzicka.Han eide ved årsskiftet 32.000 aksjer i Pandora, og har trolig et par titalls millioner i gevinst på sitt danske smykkeeventyr.Ruzickas private investeringsselskap heter Ventotene Holding, og tallene vitner om at det er penger til både frokost og middag i villaen på Landøya i Asker, hvor familien Ruzicka har tak over hodet.Årsresultatet for 2023 i Ventotene Holding ble på 38 millioner kroner. Egenkapitalen er nå på bunnsolide 216 millioner kronerRuzicka har 5 millioner kroner i banken, 40 millioner i markedsbaserte aksjer, 21 millioner i markedsbaserte finansielle instrumenter og 33 millioner i finansielle instrumenter.Her må det også nevnes at det ligger en fordring på 116 millioner i selskapet, uten at vi skal til bunns i det regnskapstekniske. Det skal være snakk om flytting av fondsverdier. Det er Ruzickas kone som har ansvar for investeringsselskapet og eiendomsprosjektene.En god del av det positive resultatet kan skyldes aksjer i Pandora, uten at han går i detalj. Han opplyser at verdiene i Ventotene består av aksjer i selskapene der han har verv, i tillegg til andeler i norske og internasjonale fond. I notene til regnskapene nevnes Icon Capital, Turnstone Private Equity, EAM Solar, Energeia og Orkla. ORKLA-SJEF: Peter Ruzicka, her fra tiden som Orkla-sjef, sammen med finansdirektør Jens Bjørn Staff. Foto: Iván Kverme Det ligger også store verdier i et par datterselskaper av Ventotene Holding, tall som ikke er konsolidert inn i Ventotene. Disse driver primært med eiendom.Ventotene er en italiensk øy i Tyrrenhavet mellom Roma og Napoli. Navnet er hentet fra vinden som blåser over øya.Det er ikke noe mysterium at tidligere toppledere med årene får rolle som investorer.– De fleste som har vært toppledere gjennom mange år har naturlig nok opparbeidet seg noe kapital, og har gjerne vært investert i en del selskaper over mange år. Men det er fortsatt to ulike disipliner.– Hvordan går det med Norge, sett fra Danmark?– Jeg må bare slutte meg til de kommentarene som er kommet frem i Finansavisen i løpet av sommeren. Det som skjer i Norge nå er trist. De fleste andre land blir beskyldt for å verne for mye om nasjonalt eierskap. I Norge er det motsatt, vi diskriminerer norske eiere. Det er ganske utrolig, sier Ruzicka med adresse til formuesskatten.Rønn on the banksPål Egil Rønn ble konsernsjef som 38-åring. Da han overtok sjefsstolen i AF Gruppen i 2007 var børsverdien 1,5 milliarder kroner. Da han takket for seg i 2015 var den vokst til 11 milliarder kroner.Han ville drive for seg selv, og angrer ikke på beslutningen om å gå av. I tillegg til å være bonde på egen gård i Gudbrandsdalen, har Rønn tunge verv som styreleder i Eidsiva Energi, Bouvet og KB Gruppen. I tillegg er han styremedlem i Alpinco.Rønn har også vært med å utvikle et par mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg.Selskapet med navnet Selskapet G35 er et hovedselskap for Rønns investeringer. Det hadde i fjor inntekter på 4 millioner kroner, og et årsresultat på 2,9 millioner kroner.Det ligger betydelige verdier her, og regnskapet forteller om en egenkapital på 46 millioner kroner. Notene forteller om 50 millioner i verdipapirer.Et annet selskap som må nevnes er Gålå Eiendom, der egenkapitalen nå er kommet opp i 90 millioner kroner – en tredobling på fem år.Rønn har beholdt aksjene i AF Gruppen. Det skal være snakk om litt over 200.000 aksjer, som i dag er verdt rundt 27 millioner kroner.Han er aktiv investor i de bransjene han kan; eiendom, bygg og anlegg. ANLEGG FOR Å BYGGE STORT: Pål Egil Rønn holder seg langt unna aksjetrading. I stedet er han nå trolig god for flere hundre millioner kroner gjennom lokale investeringer. Foto: AF Gruppen – Jeg driver primært innen bransjer som jeg har holdt på med hele livet, og som jeg har endel erfaring fra.Å investere i aksjer på bred basis holder han seg unna.– Jeg er ikke opptatt av å kjøpe og selge aksjer. Jeg tror ikke på at jeg har bedre forutsetninger for å finne vinneraksjene enn alle de som sitter og analyserer selskapene fra dag til dag. Derfor har jeg satt bort en god del til forvaltning i Pareto og Formue.– Jeg kunne for eksempel ha prøvd meg på tech og pharma. Men det er ting jeg ikke har greie på. Jeg ser ikke hva jeg skal kunne tilføre der. Og da holder jeg meg heller unna.Han forteller at han jobber med ting han kan påvirke.– Da kan jeg gå inn med kapital og tilføre selskapet noe gjennom et styreverv. Det er veldig givende, og jeg tror det er riktig måte å jobbe på.Den store lidenskapen er utviklingen av destinasjonen Gålå.– Det har utviklet seg veldig bra. Vi har lagt ned mye arbeid i å regulere nye hyttefelt. Vi ønsker å bevare den tradisjonelle byggestilen, og vil skille oss ut med tradisjonsrike, lav hyttebygg, i stedet for utvikling av leiligheter som du ser andre steder. Vi har mange planer og ambisjoner for Gålå.– Er det en mer ensom tilværelse sammenlignet med å være toppsjef?– Absolutt ikke. Jeg har mange investeringer og mange verv, og det er fullt trøkk fra sola står opp til mørkets frembrudd. Og jeg har ingen ambisjoner om å pensjonere meg. Knuser børsen med verdens enkleste oppskrift Penger til private equityHar du vært toppsjef i et av Norges største selskaper, har du også hatt ansvar for å investere milliarder i nye prosjekter. Da må man kunne anta at du også kan investere?Men hverken Eldar Sætre eller Svein Richard Brandtzæg er blitt investorer av betydning, til tross for å ha hatt noen av Norges viktigste toppjobber. I alle fall ut ifra det Finansavisen kan finne.Dag Mejdell var konsernsjef i Dyno Industrier, og ble senere konsernsjef i Posten Norge. Siden har han hatt en rekke styreverv.Noe av lederlønnen har havnet i investeringsselskapet Nobel Partners, der årsresultatet i fjor var på 1,8 millioner kroner. Selskapet har 45 millioner kroner i ulike aksjer og andeler.Det meste er puttet i ulike private equity fond, som IK og EQT. Mejdell har i tillegg noen enkeltaksjer. Han har blant annet satset på den kjente, norske startupen Arundo Analytics. PENGENE KOM MED POSTEN: Tidligere toppsjef i Posten Norge, Dag Mejdell, er blitt rik på sin lederkarriere. Han har blant annet titalls millioner i ulike private equity-investeringer. Foto: NTB Lederkarrieren har kastet godt av seg. Mejdell hadde en ligningsformue på 94 millioner kroner.Sven Ombudstvedt tok steget opp i toppledelsen i Yara i 2003. Først ledet han oppstrømsvirksomheten, deretter ble han finansdirektør. I 2010 ble han konsernsjef i Norske Skog, en jobb han hadde i mer enn 10 år. I dag er han aktiv med industriutvikling i Mo i Rana.Hans private investeringsselskap heter Elle Holding, som nå er registrert med en egenkapital på 37 millioner kroner og null gjeld.Her er det ingen ville aksjeveddemål å finne. Selskapet opplyser å ha markedsbaserte aksjer for 17 millioner kroner, og andre finansielle instrumenter for 19 millioner kroner. I tillegg står det 1 million kroner i banken. I notene står det at de 17 millionene står i norske aksjefond hos DNB, mens resten står i hedgefond og rentefond. Ligningsformuen er på rundt 33 millioner kroner. MYE I PAPIRER: Sven Ombudstvedts private investeringsselskap heter Elle Holding, og er registrert med en egenkapital på 37 millioner kroner og null gjeld. Foto: Iván Kverme Pål Wibe ble genierklært etter å ha gjort Europris til en gullkalv og analytikerfavoritt. Han fikk tilnavnet «Mr. Retail», og alle ville vite hemmeligheten med å lykkes så godt med en handelskjede. Deretter fikk Pål Wibe oppgaven med å redde XXL, noe som ikke gikk fullt så bra. Det viste seg at selv ikke Wibe kunne gå på vannet.– Surrealistisk, sa Pål Wibe om sine to første år i XXL, i et portrettintervju med Finansavisen.Wibe har et solid investeringsselskap i Nordkronen 2. Selskapet leverte et årsresultat på 18,5 millioner kroner i fjor, der nesten alt kom fra finansinntekter og avkastning på finansinvesteringer.Selskapet har «Omløpsaksjer og aksjefond tilsvarende 51 millioner kroner». Egenkapitalen er på friske 117 millioner kroner. Årsregnskapene for 2023 avslører ikke konkrete posisjoner, men Skatteetatens aksjeopplysninger gir en liten pekepinn. Pål Wibe ser ut til å ha beholdt en del aksjer hos sine gamle arbeidsgivere, XXL og Europris. I tillegg har han en haug av ikke-børsnoterte innehav. Wibe hadde ved siste skatteoppgjør en ligningsformue på 116 millioner kroner. MR RETAIL: Pål Wibes investeringsselskap leverte et årsresultat på 18,5 millioner kroner i fjor. Foto: NTB BanktoppeneRune Bjerke er fortsatt bare ungdommen med sine 64 år. Fra 2007 til 2019 var han konsernsjef i DNB. Det har ikke blitt noen stor investor av Bjerke. Han er ikke registrert med noe eget investeringsselskap.Foreløpig konsentrerer han seg om de store vervene, som styreleder i Norsk Hydro, Reitan Retail og Wallenius Wilhelmsen. I tillegg har Bjerke fått den ærefulle oppgaven å rydde opp i Merkantilbygg Holding, som er Pål Georg Gundersens investeringsselskap.Ifølge skatteetatens register er Bjerke først og fremst investert i de selskapene der han har hatt verv. Bjerke skal sitte på 25.750 aksjer i Wallenius Wilhelmsen, 80.000 aksjer i DNB Bank og 20.500 aksjer i Norsk Hydro. Denne porteføljen er verdt rundt 20 millioner kroner i dag.En annen som har ledet landets største bank er Svein Aaser (77). Hans selskap SAA Capital er et solid investeringsselskap, med finansinntekter på 3,5 millioner i 2023. Porteføljen besto ved årsskiftet av aksjer til en verdi av 23 millioner kroner og rentefond til en verdi av 4 millioner kroner, pluss 1 million kroner i banken.De to største postene er i to lovende norske, unoterte selskaper. Teknologiselskapet Seram Coatings og medtek-selskapet Otivio.Den tidligere banksjefen liker bank. Han eier aksjer i DNB, Storebrand, Sparebanken 1 Nord-Norge, Sparebanken 1 SMN og Sparebanken 1 Ringerike Hadeland.Aaser liker børsklassikere som Yara, Telenor, Orkla og Gjensidige, men han har også fylt opp porteføljen med Aker, Borregård, Solstad Offshore og TGS.Svein Aaser sto oppført med en ligningsformue på 77 millioner kroner ved siste ligningsår. NYSKAPENDE: Svein Aaser satser på moderne norske stjerneskudd, som teknologiselskapet Seram Coatings og medtek-selskapet Otivio. Foto: Iván Kverme Knapper og glansbilderJon Erik Reinhardsen var konsernsjef i PGS fra 2008 til 2017. Han har på ingen måte trukket seg tilbake, og er i dag styreleder i Equinor. MODERAT: Jon Erik Reinhardsen tjente trolig over 100 millioner kroner i årene som PGS-sjef. Han har likevel bare aksjer for litt over en million kroner i Equinor, der han er styreleder. Foto: NTB Gjennom tiåret som startet i 2010 ble Reinhardsen en av norsk næringslivs best betalte ledere. I de syv årene fra 2011 til 2018 hadde han en samlet ligningsinntekt på rundt 100 millioner kroner. I siste tilgjengelige ligningsår står han oppført med en formue på 62 millioner kroner.Reinhardsen sto oppført med en relativt forsiktig aksjeportefølje ved årsskiftet, bestående av 4.584 aksjer i Equinor og 1.000 aksjer i Telenor. Det samme antallet er oppført på Equinors nettsider. Han har altså Equinor-aksjer for relativt beskjedne 1,2 millioner kroner.De store krumspringene foregår heller ikke i investeringsselskapet Gabriel Scott Invest. Selskapet hadde i 2023 inntekter på 6,1 millioner kroner, og med bare ubetydelige kostnader ble resultatet på 5,8 millioner kroner før skatt. Pengene ble puttet i banken.Walter Qvam er mest kjent for sine åtte år som konsernsjef i Kongsberg Gruppen. Etter avgangen dro han i gang en digital dugnad for norske bedrifter gjennom Toppindustrisenteret, der han fortsatt er styreleder.Hans private investeringsselskap heter Miwa og hadde finansinntekter på 6 millioner kroner i fjor, noe som forsvant i verdireduksjon på ikke markedsbaserte aksjer på 4 millioner kroner. Årsresultatet ble dermed 2,6 millioner kroner. NORSK TEKNOLOGI: Walter Qvam satser på Weel.me. Foto: Eivind Yggeseth Qvam har ikke-børsnoterte aksjer for 11 millioner kroner og børsnoterte aksjer for 1,1 million kroner. Årsregnskapet forteller ikke hvilke. Qvams største enkeltinvestering ser ut til å være Weel.me, der han også er styreleder. Weel.me utvikler roboter med hjul.Jarle Roth tok steget opp på A-laget da han ble sjef for Unitor for over 20 år siden. Siden har han ledet Arendals Fossekompani og Eksportkreditt. De senere årene har han hatt oppgaven med å rydde opp i Jens Ulltveit-Moes Umoe, en jobb som ifølge DN ga en klekkelig utbetaling på 150 millioner kroner. ROTHER DET IKKE TIL: Jarle Roth beholder troen på Arendal Fossekompani, og satser i tillegg på en rekke norske aksjer. Foto: Iván Kverme Det er nok derfor bare en andel av formuen som er å finne i investeringsselskapet Kacin, som leverte et beskjedent årsresultat på 240.000 kroner i fjor. Selskapet oppgir å ha «Omløpsaksjer og -aksjefond for 13 millioner kroner og obligasjoner og pengemarkedsfond på 10 millioner kroner».Skatteetatens aksjonærregister viser til at han ved årsskiftet eide aksjer i Arendal Fossekompani, Norske Skog, Multiconsult, Norsk Titanium, DOF, Storebrand, REC Silicon og Equinor.Helge Leiro Baastad var mannen som tok Gjensidige på børs. Inkludert utbytter var Gjensidige en av de aksjene som skapte mest verdier på børsen i det tiåret selskapet ble børsnotert. Han burde vite ett og annet om investeringer.Baastad investerer litt gjennom selskapet Dilato. Selskapet hadde ved årsskiftet 3 millioner kroner i markedsbaserte aksjer og 1 million i bankinnskudd. Regnskapet avslører ikke mye om hvilke aksjer, men Dilato skal ha plassert i noe som heter Core Equity Fund og selvsagt noen aksjer i Gjensidige, pluss Sparebanken Sør. FORSIKTIG: Helge Leiro Baastad har beholdt Gjensidige-aksjer og puttet litt i private equity. Foto: NTB

Arundo

ARENDAL: Fredag morgen åpnet Morrow Norges første fullskala batterifabrikk, med brask og bram, rett utenfor Arendal. Både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) var til stede på åpningen, for å feire fabrikken statlige kroner har vært med på å muliggjøre. – Jeg føler meg elektrifisert, sa Støre, før han klippet båndet og offisielt åpnet fabrikken. Morrows toppsjef, Lars Christian Bacher, var like entusiastisk under sin åpningstale. – Dette er historie som blir skrevet. Deretter brukte Bacher anledningen til å fortelle forsamlingen, hvor det var en høy tetthet av politikere, om Morrows videre kapitalbehov. – Morrow har søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner gjennom de nye grønne finansieringsinstrumentene som ble vedtatt i årets statsbudsjett. – Med et slikt lån vil denne fabrikken være fullfinansiert, og vi vil kunne skalere opp produksjonen i høst. Lånet vil være avgjørende for den fremtidige utviklingen av selskapet. Batteriselskapet har tidligere mottatt et tilskudd på 345 millioner kroner fra Innovasjon Norge, mens private aksjonærer har investert rundt 3,2 milliarder kroner. Til Finansavisen sier Bacher at Morrow har flere «opsjoner» når det gjelder finansiering. – Vil dere overleve uten lånet? – Jeg forstår at spørsmålet blir stilt, men det vi jobber med nå er å finne ut av hvordan vi skal få dette til.  Men ja, vi vil overleve uten lånet, sier han, og legger til: – Hvis vi ikke får lånet er det muligheter for å hente penger andre steder. Støre: Hovedrisikoen må være privatStatsministeren vil ikke svare Finansavisen på om Morrow vil få et slikt lån, men ut ifra åpningstalen virker sjansene gode. – For å ha en lønnsom batteriindustri må kapitalen komme fra privat sektor, både norsk og internasjonal, og det har den gjort.– Samtidig har min regjering og mine samarbeidspartnere i Stortinget utviklet en rekke verktøy for å legge til rette for denne lønnsomme industrielle utviklingen. POSITIV: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil støtte, men ikke subsidiere, norsk batteriindustri.  Foto: Eivind Yggeseth Det Støre refererer til som en «lønnsom industriell utvikling» ligger et stykke frem i tid, i alle fall i Norge. Ifølge Bacher vil fabrikken i Arendal bli lønnsom i slutten av 2026. I mellomtiden vil de altså få god hjelp fra regjeringen. – Vi er veldig tydelige på at det å komme i gang med en slik ny industriell satsing, inviterer til at fellesskapet tar ansvar og er med å støtte, særlig i oppstarten av det som er en ny verdikjede på teknologi- og energisiden, sier Støre til Finansavisen, og legger til: – Men hovedrisikoen her må være privat. Han avviser også at ordninger lignende amerikanske Inflation Reduction Act (IRA), altså subsidier, vil bli aktuelt i Norge. Heller ikke Erna Solberg tar sikte på å innføre slike ordninger. – Vi kan være med på noe risikoavlastning, men vi kan ikke matche alt det som skjer i utlandet, sier hun.  ENIG MED JONAS: Høyre-leder Erna Solberg vil ikke gi lignende subsidier som er implementert i USA.  Foto: Eivind Yggeseth Satser på kinesisk vinner Den nyåpnede fabrikken har kapasitet på opptil 3 millioner battericeller (1 gigawattime). Strategien er å produsere LFP-batterier, i motsetning til flere vestlige aktører, som har satset på NMC-batterier. LFP-batterier, som lages av jern og fosfat, er billigere og sikrere enn NMC-batterier, som lages av nikkel, mangan og kobolt. NMC-batterier gir lengre rekkevidde for elbiler.Kina er særlig gode på LFP-batterier, og står allerede for omtrent 100 prosent av verdens produksjonskapasitet av batteritypen. Både Harald Solberg i Norsk Industri og Ole Erik Almlid i NHO sier likevel til Finansavisen at de tror Norge, og altså Morrow, kan bli konkurransedyktige i det internasjonale markedet.  NYÅPNET: Morrow viste frem battericeller på åpningen av fabrikken.  Foto: Eivind Yggeseth – Vi er konkurransedyktige på aluminium og flere andre områder man kanskje ikke skulle trodd Norge kunne bli konkurransedyktig på, sier Almlid.NHO-sjefen tror heller ikke det er et hinder at Kina har lavere lønnskostnader, og ordninger som legger til rette for betydelig lengre arbeidsskift. – Norge har arbeidstagere og arbeidsgivere som samarbeider godt, og det gir en stor innovasjonskraft. Bacher selv har tidligere sagt til Finansavisen at det ikke vil være mulig å bli konkurransedyktige på pris før de har åpnet flere fabrikker. De fabrikkene ligger foreløpig et stykke frem i tid. – Nå må vi fokusere på at denne fabrikken skal bli fullfinansiert først. Men når vi begynner med neste fabrikk vil det ta omtrent to år fra vi tar i mot investeringer til fabrikken er ferdig, sier batterisjefen. 

Morrow

Saken oppdateresHovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Sun Aug 11 2024Til Fri Aug 16 2024OljeDet var store svingninger i oljeprisen på fredag. På sitt laveste falt prisen på septemberkontrakten med nordsjøoljen Brent 2,8 prosent, men den hentet seg inn i løpet av handelen og endte med en nedgang på 1,5 prosent, til 79,90 dollar fatet. WTI-oljen svingte også mye, og var ved stengetid ned 1,6 prosent til 76,90 dollar pr. fat.Det gikk særlig ut over Equinor, hvor kursen falt 2,3 prosent fredag. Aker BP og Vår Energi hadde positiv kursutvikling, hvor de to aksjene steg med henholdsvis 0,7 og 0,6 prosent.Noe av forklaringen til Equinors fall er at selskapet ble handlet eks. utbytte på 0,35 dollar (3,75 kroner). Dagens kursfall var på 6,70 kroner.Oil (Brent) (UKOILUSD=F)Valgt periodeFra Sun Aug 11 2024Til Fri Aug 16 2024BevegelserEtter at Archer la frem tallene fra andre kvartal fikk kursen kjørt seg på fredag. Det slet imidlertid analytikerne med å forklare.– Tallene var litt under forventningene, men ikke så langt under at det kan forsvare et så kraftig kursfall. Selskapet opprettholder tross alt guidingen for året, sier analytiker Lukas Daul i Arctic Securities.På sitt meste var fallet over 8 prosent, men ved handelsslutt endte Archer-kursen ned 3,3 prosent.Frontline-aksjen hadde en god dag på fredag, da den steg 2,6 prosent, etter kraftig oppgang i VLCC-ratene. Torsdagens største nyhet var at John Fredriksen-dominerte Avance Gas solgte alle sine store gasskip til BW LPG for over 11 milliarder. I børsmeldingen ble Avance Gas-aksjonærene lovet at «det genererte overskuddet tilhører aksjonærene» og at det vil «distribueres» når handelen gjennomføres.Avance og BW LPG endte torsdagen med kursfall på henholdsvis 11 og 3 prosent.Fredag var blant annet Fearnley ute med en oppdatering på Avance, hvor kursmålet ble kuttet fra 190 til 150 kroner. Samme meglerhus kuttet også kursmålet på BW LPG, fra 280 til 205 kroner. Kjøpsanbefalingen ble gjentatt.Fredag fortsatte fallet for Avance da aksjekursen falt 2,6 prosent. BW LPG snudde torsdagens røde tall til grønne, og steg med 1 prosent.Hexagon Composites var blant fredagens mest omsatte aksjer, etter at selskapet på torsdag la frem andrekvartalstallene og flere meglerhus endret kursmålet for aksjen. Blant annet hevet SpareBank 1 kursmålet fra 40 til 45 kroner.Da Hexagon fredag steg 8,4 prosent var det selskapet med fjerde høyeste kursoppgang. Det var bak dagens vinner Astrocast (steg 30 prosent), River Tech (22 prosent) og Romreal (9 prosent).Etter skuffende kvartalstall stupte Autostore 13,5 prosent på torsdag. 

Autostore

Statsministeren klippet fredag snoren da batterifabrikken ble åpnet i Arendal. Han er åpen om at bransjen er forbundet med risiko, men er tydelig på at verden trenger batteriene Morrow skal produsere.

Morrow

Morrow har søkt om et statlig lån på 1,5 milliarder kroner, men sitter fortsatt på pinebenken.

Morrow

Morrow Bank melder fredag at banken har inngått en avtale med Lunar Bank for oppkjøpet av Lunars portefølje av svenske forbrukslån. Porteføljen skal ha en verdi på omtrent 1,6 milliarder kroner.Den økte lånebalanseveksten ikke ha noen innvirkning på Bankens kostnadsnivå, opplyses det. Foreløpige estimater indikerer at transaksjonen med Lunar bør ha en positiv effekt på Morrow Banks lønnsomhet fra 2024 og fremover.«Vår kostnadseffektivitet og skalerbarhet har gjort det mulig for oss å se på uorganiske vekstmuligheter for å forbedre avkastningen ytterligere, som demonstrert ved de to nylige låneoppkjøpsavtalene for svenske porteføljer», skriver adm. direktør Øyvind Oanes i meldingen. Transaksjonen med Lunar Bank er underlagt godkjenning fra det danske finanstilsynet, og forventes å bli avsluttet før utgangen av september 2024 med kontant oppgjør. Oppkjøpet vil bli fullstendig dekket av bankens tilgjengelige likviditet og kapital. Morrow Banks svenske brutto lånebok vil være på rundt 5,3 milliarder kroner, og utgjøre omtrent 35 prosent av det totale lånevolumet.

Morrow

Oppdatert klokken 13.50.Hovedindeksen på Oslo Børs har snudd fra pluss til minus. Fredag har den gått fra en oppgang på 0,7 prosent til en nedgang på minus 0,02 prosent. Indeksen står i 1.438 poeng. Blant de største europeiske børsene peker pilene også oppover. Tyske DAX stiger 0,6 prosent og CAC 40 stiger 0,2 prosent. Samtidig faller britiske FTSE 100 med 0,6 prosent.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Sun Aug 11 2024Til Fri Aug 16 2024OljeOljeprisen snur ned på fredag og nærmer seg prisnivåene fra ukens start. Fra klokken 10 begynte septemberkontrakten på et fat med nordsjøoljen Brent å falle. Klokken 13 faller Brent-prisen 2,3 prosent til 79 dollar pr. fat. Dermed er ukesoppgangen på minus 0,7 prosent, etter å ha vært opp 3 prosent på tirsdag.Septemberkontrakten på WTI-oljen faller 2,7 prosent, til 76 dollar pr. fat. Dagens nedgang i WTI-oljen startet også klokken 10. Det er ikke registrert noen nyheter om grunnen for prisfallet.TTF-gassen faller 0,5 prosent, til 39,40 euro pr. megawatt.Blant oljeselskapene på Oslo Børs er det ulik utvikling. Equinor faller 2,3 prosent, mens både Aker BP og Vår Energi stiger med henholdsvis 0,6 og 0,9 prosent. Noe av forklaringen til Equinors fall er at selskapet på fredag handles eks utbytte på 0,35 dollar (3,75 kroner). Dagens kursfall er så langt på 6,75 kroner.BevegelserGårsdagens største nyhet var at John Fredriksen-dominerte Avance Gas solgte alle sine store gasskip til BW LPG for over 11 milliarder. I børsmeldingen ble Avance Gas-aksjonærene lovet at «det genererte overskuddet tilhører aksjonærene» og at det vil «distribueres» når handelen gjennomføres.Både Avance og BW LPG ble straffet på børsen, og endte med kursfall på henholdsvis 11 og 3 prosent.Fredag er blant annet Fearnley ute med en oppdatering på Avance. Der kuttes kursmålet fra 190 til 1500 kroner, og holdanbefalingen beholdes. Samme meglerhus kuttet også kursmålet på BW LPG, fra 280 til 205 kroner. Kjøpsanbefalingen ble gjentatt.De to aksjene henter de to seg noe inn på fredag. Avance Gas stiger 2,6 prosent til 158 kroner, mens BW LPG stiger 1,2 prosent til 170 kroner.Hexagon Composites er blant fredagens mest omsatte aksjer, etter selskapet i går la frem tallene for andre kvartal. Flere meglerhus oppjusterer tirsdag kursmålet på Hexagon-aksjen, som stiger 4 prosent fredag ettermiddag.VLCC-ratene stiger kraftig på fredag. Det gir en kursoppgang på 4,6 prosent for Frontline. AutoStore stupte torsdag 13,5 prosent etter andrekvartalstall. I etterkant reagerte flere meglerhus med å nedjustere kursmålene. ABG Sundal Collier går fra 23 til 18 kroner, Arctic Securities fra 23 til 20 kroner og Morgan Stanley fra 11 til 10 kroner. Fredag fortsetter Autostore-fallet med en nedgang på 2,8 prosent til 11,10 kroner.– Prisingen er helt snål. Du skal ikke prise cash til premie, sier Arctic-analytiker Kristoffer Barth Skeie til Finansavisen.Nel-aksjen er også på vei til å ha en trå dag. Etter Berenberg nedgraderte aksjen fra kjøp til hold, og kuttet kursmålet fra 8 til 7 kroner, faller kursen med 2,2 prosent.

Autostore

Lavere strømpriser ga lavere bruttoomsetning for Tibber, som nå rapporterer lønnsomhet i Norden.

Tibber