News

Sensio skal levere rundt 10.000 stasjonære trygghetsalarmer i hovedstaden.

Sensio

(Saken oppdateres)I kjølvannet av gårsdagens innsettelse av Donald Trump som ny president i USA, åpner Oslo Børs ned.Etter 45 minutters handel står hovedindeksen i 1.489,51, ned 0,11 prosent, og det er hittil omsatt aksjer for 632 millioner kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Thu Jan 16 2025Til Tue Jan 21 2025OppturProtector Forsikring melder tirsdag morgen at de hadde en brutto forfalt premie (GWP) på 2.688 millioner kroner i fjerde kvartal, opp 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det sender aksjen opp 5,86 prosent til 316,00 kroner, noe som er ny all-time high.Ensurge Micropower stiger 12,85 prosent til 0,94 kroner etter at selskapet mandag kveld hentet 40 millioner kroner i en emisjon til en kurs på 1,00 kroner pr. aksje.I rødtBlant de mest omsatte aksjene faller Norsk Hydro 2,01 prosent til 68,08 kroner. RBC Capital Markets har nå nedgradert aksjen fra kjøp til hold, og og kutter samtidig kursmålet fra 77 til 76 kroner.Cavendish Hydrogen melder tirsdag at de må iverksette betydelige kostnadsreduksjoner og omstrukturering. Omtrent de 45 prosent av de heltidsansatte må nå gå. Cavendish-aksjen er ned 5,00 prosent til 7,60 kroner.Nel, som i forrige uke valgt å kjøpe 4,9 prosent av aksjene i Cavendish «for å støtte selskapet strategisk for dets langsiktige suksess», faller 4,21 prosent til 2,23 kroner.Fearnley Securities gjentar nå sin salgsanbefaling på Nel, og kutter samtidig kursmålet fra 3,30 til 1,60 kroner.Nordic Financials er høyt på taperlisten med et fall på 20,35 prosent til 0,27 kroner. Svend Egil Larsen har kjøpt seg Porsche etter å ha tatt gevinst i «eget» selskap i påvente av en flom av nye aksjer. Samtidig advarer Investtech om overprising og forvirrede småsparere.OljeprisenBrent-oljen med mars-levering er tirsdag morgen ned 0,44 prosent til 79,79 dollar fatet, mens WTI-oljen faller 0,13 prosent til 76,46 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 79,74 dollar fatet ved børsslutt i Oslo mandag.Donald Trump har erklærte mandag nasjonal energikrisetilstand i USA, og åpnet for mer boring etter olje og gass. I tillegg opphevet han lover om overgang til elbiler.– Trump sender veldig sterke signaler med planene for USAs energipolitikk. Det er et av de områdene der han direkte kan påvirke økonomiens evne til å vokse. Billig energi er bra for den amerikanske økonomien, sier sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre M. Knudsen, til Finansavisen.– Klima- og bærekraft ser han derimot bort fra. Denne form for politikk vil dempe energiprisene, som igjen betyr at Norge tjener mindre på sin energieksport. Men dette vil forlenge oljealderen, også i Norge, påpeker han.Equinor faller 1,03 prosent til 278,55 kroner. Tungvekteren eier ti prosent av den danske havindgiganten Ørsted, som mandag kveld meldte at de må ta nedskrivninger i USA på hele 12,1 milliarder danske kroner grunnet økte kapitalkostnader.Aker BP svekkes 1,07 prosent til 249,50 kroner. John Fredriksen måker nå ut aksjer i Kjell Inge Røkkes oljekjempe.Oil (Brent) (UKOILUSD=F)Valgt periodeFra Thu Jan 16 2025Til Tue Jan 21 2025

Ensurge Micropower

Shifters kartlegging av tidligere ex-Cognite-ansatte viser at hele 25 av 200 er blitt gründere i ettertid. Her er listen over selskaper og hva de gjør.

Ensurge Micropower melder etter stengetid på Oslo Børs mandag at selskapet vurderer en rettet emisjon på mellom 35-50 millioner aksjer med en tegningskurs på én krone pr. aksje. Bruttoprovenyet vil altså bli det samme som utstedt antall aksjer.DNB Asset Management har ifølge meldingen forpliktet seg til å tegne aksjer for 7 millioner kroner i emisjonen.  Styret foreslår videre at investorene i emisjonen tildeles én frittstående tegningsrett for hver andre aksje som tildeles i emisjonen. Hver tegningsrett gir rett til å tegne én ny aksje i selskapet til samme innløsningskurs som tegningskursen. Tegningsrettene kan utøves fra 26. september.Nettoprovenyet fra emisjonen vil bli brukt til å finansiere selskapets drift og til generelle selskapsformål.Videre foreslås det en reparasjonsemisjon.FremskrittI meldingen trekker Ensurge frem flere fremskritt i utviklingen og produksjonen av solig-state mikrobatterier. Blant annet skal selskapet ha løst problemer med innkapsling, forbedringer av lekkasjerelaterte avvik på batteriytelsen, høyt utbytte av batteriproduksjonen og verifisert god kvalitet på batteriene. «Ledelsen har opprettholdt kontinuerlig kontakt med flere potensielle kunder og partnere som har uttrykt interesse og nå ønsker å ta de kommersielle diskusjonene til neste fase. Fremover vil fokuset være på å definere batterienes egenskaper for å sikre at kundene mottar et «banebrytende» produkt som er skreddersydd til deres behov», skriver selskapet. ProduksjonsoppdateringFor å sikre at alle tekniske og produksjonsrelaterte forbedringer er fullstendig validerte, fokuserer selskapet nå på å produsere et statistisk signifikant antall batterier de neste ukene, opplyses det. Dette er essensielt for å bekrefte overfor selskapets partnere at batteriene konsekvent oppfyller kvalitetskravene. Når valideringsprosessen er fullført, vil selskapet begynne å sende 11-lags og 28-lags batterier til kunder og strategiske partnere i henhold til evalueringsavtaler mellom partene. Selskapet vil også fortsette utvikling og produksjon av 43-lags batterier, med leveranser som vil starte på et senere tidspunkt.Omstridt analyse var skrevet av investorens eget selskap

Ensurge Micropower

Litt over ett år etter oppstarten har SportAI sikret tilsammen 37 millioner kroner i finansiering.

Hege Hansen og Stine Andreasen opplever stor etterspørsel allerede før lansering, men det har ikke vært enkelt å hente kapital til oppstartsselskapet som kan bety mye for helsa til millioner av kvinner.

Siden 2020 har det blitt kunngjort syv forskjellige planer for battericellefabrikker i Norge. Noen vil neppe se dagens lys: Equinor, Hydro og Panasonic fant sammen, men skrotet planene. Freyrs gigafabrikk i Mo i Rana ble aldri ferdigstilt, og selskapet satser nå på solcelleproduksjon i USA. Narvik Batteri fikk Aker Horizons på laget, men planene ble lagt på is. Hreinn skulle produsere celler i Fredrikstad, men er slått konkurs. Beyonder fikk ikke hentet penger til sin pilotlinje utenfor Stavanger, og leier derfor produksjonskapasitet i Kina.Samtidig er det fremgang å se: Beyonder planlegger fortsatt celleproduksjon i Norge på sikt. Morrow Battery jobber nå med å spole opp sin pilotlinje på 1 gigawatt-time (GWh) utenfor Arendal, og Elinor skal bygge gigafabrikk i Orkanger.Hvorfor ble det planlagt så mange fabrikker her i Norge? Etter noen år med sterkt voksende elbilsalg globalt innså europeiske bilprodusenter at de ville trenge en regional batteriverdikjede. I pandemiårene 2020–21 stupte både olje- og gassprisene og rentenivået, og mange investorer ble mer interessert i grønne prosjekter. I Norge har det vært høy grad av forståelse av batterienes potensial helt fra Think-bilene begynte å rulle på norske veier på 1990-tallet, og senere takket være raskt økende salg av elbiler. I tillegg er Norges utslippsfrie og relativt billige strøm en fordel for batteriproduksjon, som er svært energikrevende.Utfordringer og nedtur i EuropaDe siste to årene har mange planer for batterifabrikker i Europa blitt lagt på hylla. Krigen mellom Russland og Ukraina fikk olje- og gasspriser og renter til å skyte i været, og mange investorer snudde ryggen til grønn industri til fordel for raskere profitt fra olje- og gassinvesteringer.I august 2022 ble amerikansk batteriindustri over natten mer interessant å investere i enn den europeiske etter at USAs president Joe Biden fikk vedtatt Inflation Reduction Act, som blant annet innebar 30–40 prosent kostnadsreduksjon for produserte celler.Videre innså nok mange at konkurransen med asiatisk kompetanse, kostnadsnivå og skala er krevende.På toppen av dette valgte mange europeiske bilfabrikanter å utsette oppskaleringen av elbilproduksjon, da det ble dyrere og vanskeligere enn de hadde sett for seg.Å starte en batterifabrikk i gigaskala er både komplisert og kapitalintensivt. Det krever minst 10–15 milliarder kroner og 1500–2000 ansatte, mange med spesialkompetanse til å drifte maskinene. Det er vanskelig å få kapital uten kontrakt, og for å få kontrakt må fabrikken bevise evne til å levere høyt volum og kvalitet. Batteriproduksjon setter enorme krav til renhet og fuktighet, noe som betyr dyrt utstyr. I tillegg må batteriprodusentene sikre en stabil forsyningskjede av materialer.Northvolt hadde for mange jern i ildenDet mest omtalte oppstartsselskapet innen batterier i Europa var svenske Northvolt, som nylig søkte om konkursbeskyttelse for å opprettholde driften. Northvolt ble ansett som selskapet som skulle sørge for å etablere en hel batteriverdikjede i Europa og dermed redusere avhengigheten av asiatiske leverandører.Over 13 milliarder dollar ble hentet inn i egenkapital og gjeld fra blant annet Volkswagen, BMW, Goldman Sachs og den europeiske investeringsbanken EIB. Men da produksjonen i 2023 skulle oppskaleres så man hvor krevende batteriproduksjon kan være: Northvolt hadde planlagt å nå sin kapasitet på 16 GWh pr. år i 2023, men klarte bare å levere en halv prosent av dette – 80 MWh – i løpet av de første ni månedene av året.Ifølge ledelsen og tidligere ansatte i Northvolt skyldtes problemene en kombinasjon av ufornuftige tidslinjer, mangel på kompetanse, lite kunnskapsoverføring fra utstyrsleverandørene, for ambisiøs teknologisatsing og for stor geografisk spredning.Selskapet skulle ikke bare ha en batterifabrikk i Skellefteå i Sverige – de planla også katodeproduksjon samme sted, satte opp et joint venture med Volvo for batterifabrikk utenfor Göteborg, og satset på batterifabrikker i Tyskland og Canada, batterisystemfabrikk i Polen og resirkuleringsanlegg i Fredrikstad. På toppen kom en investering i faststoffbatteri-selskapet Cuberg i California. Hvilket oppstartsselskap kan lykkes med en så ambisiøs strategi? Selv ikke etablerte batterigiganter i Asia tør satse på så mange områder samtidig.Kan Norge lykkes med batteriproduksjon?Betyr de mange skrinlagte planene at batteriproduksjon i Norge ikke kan lykkes? Nei, av flere grunner: For det første blir risikoen lavere om man prioriterer kun én fabrikk. For det andre er ikke batterier standard hyllevare hvor pris er eneste suksesskriterium. Det finnes flere formfaktorer, mange typer kjemier og tallrike applikasjonsområder der selskaper kan skille seg ut – og det er lettere å produsere celler til energilagring og maritim industri enn til bilfabrikanter, der inngangsbarrierene er høyere. For det tredje er flere europeiske innkjøpere jeg har snakket med villige til å betale ekstra for celler produsert i Europa for å redusere den geopolitiske risikoen. Arendals-selskapet Kitron, som lager høykvalitets elektronikkomponenter blant annet til forsvarsindustrien, er et eksempel på at norsk industri kan lykkes i tøff internasjonal konkurranse.Et argument som brukes mot norske batteriselskaper er at kinesiske aktører har mange flere ansatte og flere års forsprang. Men Norge har flere ganger før klatret til toppen av bransjer der andre land kom i gang tidligere: Norge kunne ingenting om oljeproduksjon da Ekofisk ble funnet i 1969, og hadde lite erfaring med vannkraft da Senjens Nikkelverk på Senja fikk i drift sin første 6,5 kilowatts generator i 1882. Kunnskapen om aluminiumsproduksjon var også minimal før Norsk Aluminium Company (Naco) ble opprettet i 1915.Nå er norske selskaper store og teknologiledende i alle disse industriene. Kan norske batteriselskaper gjøre suksess for eksempel gjennom høy grad av automasjon og robotisering, eller ved å finne nisjer?Mesteparten av kapitalintensiv industri i Norge har alltid hatt statlig støtteSamtidig er det viktig å huske på at mange suksessrike norske selskaper innen olje, vannkraft og aluminium – kapitalintensive bransjer – på et tidspunkt har hatt tilgang på statlig kapital. Det finnes vel knapt et stort kapitalintensivt selskap i Norge (og få internasjonalt) som ikke har nytt godt av noe statlig kapital eller støtteordninger. Batterier er nå en moden teknologi som beviselig har gjort innhogg i etablerte markeder der etterspørselen vokser eksponentielt, for eksempel elbiler, stasjonær energilagring og elektrifisering av skip.Motsetningsvis representerer verdikjedene for hydrogenproduksjon og karbonfangst stor usikkerhet om hvorvidt de noen gang vil lykkes i stor skala. Et betimelig spørsmål for staten burde derfor være om flere støtteordninger også burde favne teknologier der markedspotensialet er tydeligere, slik som batteriproduksjon.Europas batteriindustri domineres også av asiateneSer man til de store fabrikkene i Europa, er markedet dominert av asiatiske batteriselskaper som CATL, LG Energy, SK On og Samsung. De eneste store gjenværende ikke-asiatiske spillerne er Stellantis–Mercedes–ACC, Renault–Verkor, Volkswagen–PowerCo og Tesla, som alle har nedskalert sine opprinnelige planer. Europa som kontinent har derfor i stor grad feilet i å bygge opp en egen batteriindustri. Krevende å få innpass: For batteriprodusentene er det lettere å produsere celler til energilagring og maritim industri enn til bilfabrikanter, der inngangsbarrierene er høyere, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra Audis fabrikk i Brussel. Foto: Audi I USA har myndighetene forstått at batteriindustri ikke bare handler om bærekraft, men også om at teknologien er såpass viktig at den representerer forsyningssikkerhet, som også må tas med i betraktningen. Amerikanerne ønsker ikke å bli akterutseilt slik de ble med solcelleproduksjon, som nå domineres av kineserne. I Norge vet vi at vårt høye antall arbeidsplasser i olje- og gassindustrien ikke kommer til å vare evig. En satsing på batteriproduksjon nå vil kunne gjøre overgangen lettere når sysselsettingen i petroleumsindustrien begynner å falle – og kan bli et av svarene på hva vi skal leve av etter oljen.

Beyonder

– Å være forvalter er morsomt når det går opp, men brutalt når det går ned. Man blir hele tiden minnet på at man bør være ydmyk i denne bransjen, sier Marius Borthen.Han leverte 15 prosent avkastning med hedgefondet Blueberry Capital i fjor, slik han stort sett har gjort siden oppstarten i 2010. Det har gitt en samlet avkastning på 610 prosent.Nå er Borthen mer skeptisk til aksjemarkedet enn han har vært på «en god stund». Grunnen er at kursene stiger og stiger, selv om lange renter stadig tikker høyere.– De har steget ganske fort og brutalt siden bunnen ble nådd i USA i september. Alt avhenger av hva som foregår i USA inn mot påske. Når aksjer fortsetter oppover samtidig med renteoppgang, og det er litt usikkerhet på andre plan, så blir man ikke veldig komfortabel. Men det er ekstreme forskjeller mellom sektorer, og det er mye usikkerhet i markedet nå. Man må sitte med kontanter tilgjengelig og agere på det som dukker opp, sier Borthen.Det er i et slikt marked Borthen trives.– Det er i sånne tider det er kult å drive et hedgefond. Vi må ikke være allokerte til noen spesiell sektor eller land. Vi går all in der vi har en overbevisning, sier han. Mini-CV   Navn: Marius BorthenAlder: 40Utdanning: Har bakgrunn fra Swedbank og er utdannet siviløkonom i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH).Stilling: Medgründer og daglig leder i Blueberry Capital. Er også co-founder av fintech- selskapet FundingPartner som er en av de ledende aktørene innenfor SMB-finansiering i Norge.   Traff blink i YaraVed nyttår var aksjeandelen i porteføljen 52 prosent mens 26 prosent var råvarer som sølv og uran. 17 prosent var fondsobligasjoner og resten IG-fond – det vil si rentefond som investerer i utstedere med «investment grade», der det er lav risiko for at betalingene uteblir. Nå har han redusert til rundt 40 prosent aksjer og 20 prosent råvarer. IG-fond og fondsobligasjoner er uendret og han har ingen shortposisjoner.– Jeg foretrekker å ha cash tilgjengelig over presidentvalget, sier Borthen, og viser naturlig nok til at Donald Trump tar plass i Det hvite hus mandag. Trump har blant annet varslet økt toll på utenlandske varer og skattekutt.– Det blir ekstremt vanskelig å spå hvordan markedet vil håndtere Trump. Jeg har sett litt historisk på hvordan det gikk i forrige presidentperiode. Da toppet dollaren seg rundt innsettelse og markedet var sterkt i seks måneder til, før det flatet ut. Det kan hende historien gjentar seg. Han mener sterkere ting enn det som blir realiteten. For oss er økningen i de lange rentene en større bekymring enn Trump. GJENINNSETTES MANDAG: Marius Borthen mener det er ekstremt vanskelig å spå hvordan markedet vil håndtere Donald Trump som president. Foto: NTB Men han er, som han selv sier det, klar til å «snu seg rundt».– Jeg har ingen veldig sterke overbevisninger, men det handler om å sette sammen en portefølje man har tro på, og heller vekte seg opp eller ned, alt ettersom. Som hedgefond må man rebalansere hele tiden på newsflow, prising og momentum.I desember kjøpte han bankaksjer og Yara. I sistnevnte må timingen sies å ha vært svært god, for aksjekursen i gjødselprodusenten er opp 10 prosent siden han kjøpte.– Jeg tror enda mer på Yara nå enn da jeg kjøpte. Selskapet er veldig billig historisk sett. Det er en fredstrade der man kan håpe at gassprisen faller.Denne uken kjøpte han seg inn i panteselskapet Envipco, som han mener er mye billigere enn Tomra. Kjøpet ble gjort i plasseringen der Bouri-familien solgte seg betydelig ned.– Vi tegnet i plasseringen, men fikk ikke alt vi ville ha og kjøpte mer. Plasseringen ble gjort på 62 kroner og den steg 5 prosent onsdag. Jeg tror den kommer videre opp. Mange fikk ikke full tildeling og måtte i markedet for å kjøpe. Vi har to prosent av fondet i Envipco og vil ikke ha så mye mer på grunn av lav likviditet. Yara International (YAR) Valgt periodeFra Tue Jan 16 2024Til Thu Jan 16 2025 Flere forvaltere har trukket frem norske og nordiske aksjer som billige. Borthen deler synet.– Nordiske aksjer er billige, og det er mange muligheter der. Så har du svenske aksjer innen construction-segmentet som blir bra om det blir fred i Ukraina og svensk økonomi bedres ytterligere. Vi er positive til Sverige. De sitter lenger fremme enn Norge på konjunktursyklusen.Bankaksjene han har satset på er Swedbank, DNB og Nordea.– Dette er store likvide selskaper. Likviditet er ekstremt viktig. En ting er at vi følger investeringsstrategien, men om vi ikke kan snu oss rundt når vi ønsker fordi likviditeten er for dårlig, så er det pyton. Derfor vil vi heller ikke at fondet skal bli for stort.Men han unngår ikke små aksjer med lite handelsvolum fullstendig. Når Finansavisen ringer er han i kontakt med megleren sin for å selge seg ned i et slikt selskap – spørsmålet er bare om han kommer seg ut. Hvilken aksje det er snakk om, vil han naturligvis ikke si før etter intervjuet. Det gjaldt fondets lille post i OTC-noterte Eiendomsspar, som nå er solgt.– Det vi ser mer på i de illikvide er at nedsiden er gitt. At en aksje er priset til bare kontantbeholdningen for eksempel, som betyr at dersom vi ikke kommer oss ut, så kan ikke aksjen falle så mye mer. Innimellom kommer sånne case opp. – VELDIG BILLIG: Blueberry Capital sikret seg Yara-aksjer i desember. På bildet er Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether.   Foto: Iván Kverme Styrer unna olje og shippingOljeaksjer har hatt en opptur over nyttår, i takt med oljeprisen. Borthen kjøpte flere av dem, sammen med et knippe andre aksjer som utgjorde fondets nyttårsraketter.– Det blir ikke jul uten Blueberrys nyttårsraketter. Vi kjøpte blant annet Aker BP, Paratus, Subsea 7, Stora Enso, Norse Atlantic, Zaptec.Oljeaksjene har han nå solgt.– Jeg har egentlig ikke så sterkt syn på oljemarkedet. Om noe så er det et negativt syn på grunn av at Opec som kan produsere mer olje, Trump vil incentivere til økt produksjon av skiferolje og ikke minst at aksjene er opp de siste ukene. Med andre ord, risk reward er ikke god nok.Shipping har også fått en voldsom rekyl, men Borthen holder seg langt unna.– Jeg sitter for langt unna nyhetsstrømmen der. Over tid så viser historien at man ikke tjener så mye penger der heller, med mindre man er veldig flink til å drive aktiv trading. Jeg har respekt for andre som trader shipping. Det samme gjelder biotek. Jeg vil ikke spekulere på resultater. Det er utrolig vanskelig å spå.– Hvor høy avkastning må du ha i 2025 for å bli fornøyd?– Jeg blir fornøyd hvis avkastningen er høyere enn historisk snitt på litt under 15 prosent, og misfornøyd under.– Men jeg kan egentlig være fornøyd med et år i minus om vi har gjort en god jobb, og være misfornøyd om vi fikk 15 prosent, men kunne fått 40 prosent. Det er kanskje et litt teit utspill fordi aksjonærene åpenbart ikke er fornøyd med minus. Men poenget er at man konkurrerer med seg selv. For meg handler det om å klare å utnytte mulighetene. Har du dårlig skismøring på skiene og går inn til tredjeplass, så er det kanskje bedre enn andreplass med gode ski og du burde ha vunnet.På pengejaktHan jobber nå med en utvidelse av fondet, og skal hente kapital fra profesjonelle investorer. Målet er å hente mellom 80–125 millioner kroner, og over tid bli et utbyttefond. Han ønsker ikke at fondet skal bli for stort.– Dersom vi lander på rundt 6–700 millioner i kapital, så er det en sweet spot når det kommer til likviditet og handelsmuligheter i Norge og Sverige. Da har vi passe størrelse til å være robuste og ha tilgang til dealer og analyse, men ikke for store til å begrense handelsmulighetene. Vi snur på porteføljen 2–4 ganger i året. Da kan vi ikke være et stort flaggskip med 10 milliarder i forvaltning.– Om fondet nærmer seg milliarden så skal vi betale utbytte til eierne for å ikke bli for store. Det skal være morsomt å gå på jobb og da må vi kunne agere på det vi ser. Så vi ønsker å ha et nisje fondsprodukt. Det er gøy å holde det litt eksklusivt.I dag er forvaltningskapitalen på 570 millioner kroner.– Vi er store nok. Det som gjør det gøy å drive Blueberry er god avkastning.Han regner med å lukke kapitalrunden om to uker.– Det er ikke det beste markedet for å hente kapital, men minstetegningen er 5 millioner kroner. Jeg har aldri solgt inn Blueberry – folk må komme til oss og ha troen på vår forvaltningsstrategi. Denne bransjen er mer syklisk enn shipping. Når det går bra skal alle kjøpe, men når det går dårlig er ingen interessert. Så vi er egentlig fornøyde uansett hvilket beløp vi får inn.Men Borthen har såpass tro at han spytter inn penger på privaten.– Siden jeg startet opp dette i 2010 har jeg vært all in. Nå er jeg inne med 11 millioner. Når man starter fra liten base så tar det tid. Hvordan kan jeg overbevise andre om å investere, om jeg ikke selv er fullt dedikert med tid og kapital?

FundingPartner

Markuss Rozins kan avsløre at det ikke var helt over for Pindoudou-konseptet etter konkursen i 2023.

Det er duket for enda en norsk satsing i batteriindustrien. Denne gangen har vi trolig bedre sjans enn med misæren Freyr og problembarnet Morrow.

Freyr