News

Oppstartsselskapet Reddel får klimamidler fra Nordland fylkeskommune og har landet avtaler med flere kommuner.

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen torsdag:Bjørn Kjos og familiens kryptobørs Norwegian Block Exchange har kollapset på børs, samtidig som bitcoin og andre kryptobørser har steget til himmels. Etter et kursfall på 96 prosent siden børsnoteringen i 2021 prises NBX nå til bare 39 bitcoins.Resultatmessig er NBX også milevis unna det investorene ble forespeilet i 2020. Prognosene var overskudd på 68 millioner kroner i 2022, 219 millioner i 2023 og 464 millioner i fjor. I første halvår i fjor var inntjeningen negativ på nesten 10 millioner.Teodor Sveen-Nilsen, analytiker i SpareBank 1 Markets, frykter enorme tap for Equinor. Etter at Donald Trump kom til makten i USA mener Sveen-Nilsen at det er grunn til å stille spørsmål rundt Equinors forventede skattefordeler ved havvindprosjektet Empire Wind.Han ser risiko for at investeringen på 7 milliarder dollar går tapt – det vil si 79 milliarder kroner. Han mener også at prosjektet utenfor New York er veldig lite lønnsomt, og krever nå at Equinor vraker det.Oljefondsjef Nicolai Tangen har privat kjøpt fire parkeringsplasser på Tjuvholmen i Oslo for totalt 6 millioner kroner. Han står imidlertid bare registrert med én bil på norske skilter.I 2023 ble det kjent at Tangen hadde kjøpt en av de fineste leilighetene på Tjuvholmen for 84 millioner. I tillegg har han to hytter i Blindleia og en ny, eksklusiv hytte ved Sundvollen.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Oljefondets sjef Nicolai Tangen, som tror på Donald Trump. Tangen er mannen som vet hva han gjør, så ingen vil vel utfordre ham her.Trump klarte den første dagen på jobben å undertegne på en rekke tiltak som kan bli svært negative for USA, Europa og resten av verden. Ser vi på økonomien alene, er vi ikke så optimistiske som Tangen, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:Norge: Norges Bank rentebeslutning, kl. 10.00Norge: Salg og igangsetting nye boliger desember og 2024, kl. 10.00Japan: Handelsbalanse desember, kl. 00.50Danmark: Forbrukertillit januar, kl. 08.00Frankrike: Bedriftstillit januar, kl. 08.45Tyrkia: Rentebeslutning, kl. 12.00UK: CBI bedriftstillit 1. kv., kl. 12.00UK: CBI industritrender januar, kl. 12.00USA: Førstegangssøkende ledighetstrygd, kl. 14.30ØMU: Forbrukertillit januar flash, kl. 16.00Australia: PMI januar flash, kl. 23.00Annet:OKEA: Driftsoppdatering 4. kv., kl. 08.00PetroNor E&P: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00World Economic Forum, DavosUSA: DOE gasslagre, kl. 16.30USA: DOE oljelagre, kl. 17.00Utenlandske:Essity, Freeport-McMoRan, Hyundai Glovis, Hyundai Motor, Investor, LG Electronics, Swedbank, Texas Instruments, Tryg

Norwegian Block Exchange

Da han delte prototypen av analyseverktøyet i sosiale medier gikk telefonen varm.

Rett før jul kom gladnyheten Morrow ventet på: Innovasjon Norge hoster opp 1,5 milliarder kroner i lån, som selskapet hevder de er avhengige av for å ferdigstille batteriprosjektet. Lånet er delt opp i tre mindre lån: Et på 400 millioner kroner gjennom Grønt Industriløft (GIF), og ytterligere to på henholdsvis 500 og 600 millioner kroner. Alle tre er på markedsmessige vilkår, ifølge Innovasjon Norge. Men der stopper offentlighetens innsyn. Til tross for at det i realiteten er skattebetalernes penger som skytes inn i batteriprosjektet, vil ingen av partene utdype hva markedsmessige vilkår betyr. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sier de holder en «armlengdes avstand» til beslutninger Innovasjon Norge gjør. Heller ikke de ønsker å oppgi hvilke vilkår avtalen er inngått på. – Det er fordi det er mange interessenter inne i bildet, og det kan påvirke markedsmessige forhold. Her er det eksplisitt avtalt at vi ikke skal offentliggjøre vilkårene, sier Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli. – Hvorfor er det eksplisitt avtalt?– Det handler om at det har vært i partenes interesse. Når jeg sier det hører jeg at det kan virke som om man prøver å skjule noe, men her er det en sammensatt eierkonstellasjon med både private og offentlige eiere, som kanskje ikke har helt sammenfallende interesser.Når et selskap ber om private investorers penger på børs eller i obligasjonsmarkedet, ilegges det krav om rapportering og innsyn. Når et selskap låner penger av Innovasjon Norge er det lovbestemt taushetsplikt, i henhold til §27 i Lov om Innovasjon Norge. Morrow Batteries: Mangler både folk og penger Forstår skepsis– Når vi ser at folk blir stadig mer skeptiske til fornybare prosjekter og at disse mottar statlig støtte, leder ikke hemmelige vilkår bare til unødvendig mye skepsis?– Jeg kan langt på vei følge det resonnementet. Men når det er private bedrifter inne i en prosess, vil det være uheldig om man skal opptre på en måte som er ødeleggende for dem. Det er ikke det offentliges oppgave. Det er også viktig å få frem at det er full åpenhet rundt størrelse på lånet, hvilke ordninger som er brukt, at det er stilt sikkerhet og hvem som er låntaker, sier Haugli, og legger til: – Det er betingelsene som er taushetsbelagte. Men det er ingen hemmelighold rundt kjerneforholdene.– Forhold som hvilken rente Morrow betaler kan vel også anses som kjerneforhold?– Det er et krevende spørsmål. Vi har for øvrig brukt tre ordninger med tre ulike innretninger, i det ligger det at det er ulik risikoprofil på de lånene. – SAMMENSATT EIERKONSTELLASJON: Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli.   Foto: Eivind Yggeseth For sent ute? I utgangspunktet legger GIF opp til subsidierte lån til store, fornybare industriprosjekter. Regelverket for lån som gis med elementer av statsstøtte og subsidier er godkjent av EFTAS tilsynsmyndighet ESA. Men i regelverket er det snubletråder som potensielt kunne felt Morrows søknad, viser en gjennomgang Finansavisen har gjort av godkjennelsen. I ordningen ESA har godkjent heter det at lånesøknaden må sendes inn før arbeidet starter.Starten av arbeid defineres som at byggearbeidet er påbegynt, eller at den første juridisk bindende forpliktelsen til å bestille utstyr er gjort. Enhver juridisk forpliktelse som gjør investeringen irreversibel faller også under definisjonen.Da Morrow søkte om lån i september, rett etter regjeringen lanserte GIF, var de for lengst forbi alle de definisjonene. Bestillingene av produksjonsutstyr ble ifølge selskapets egne uttalelser sendt ut i mai 2023 og byggearbeidet startet enda tidligere - så tidlig at bygget sto klart i august.Men Innovasjon Norge og Morrow hopper elegant over eventuell krøll ved at risikolånet gis på markedsmessige vilkår, altså uten subsidierte elementer. Slike lån trenger heller ikke notifiseres, ifølge ESA, som ikke har mottatt notifikasjon om lånet. Ulik tapsavsetningDet er likevel en kompleks lånepakke som angivelig redder Morrow. Ved at 400 millioner kroner av lånet gis gjennom GIF, blir det beskyttet av en tapsavsetning regjeringen gjorde i forbindelse med ordningen. Den totale ordningen er på 5 milliarder, og 1,75 milliarder kroner ble umiddelbart satt av til tap.  Det offentlige står for 6 av 10 Morrow-kroner De to øvrige lånene, som til sammen utgjør 1,1 milliarder kroner, er klassifisert som lavrisiko, og det er derfor ikke foretatt tapsavsetninger. Det er heller ikke kjent om de «markedsmessige» betingelsene for de tre lånene er like eller forskjellige. – Kan ikke det igjen bli svært forvirrende for den jevne skattebetaler? At Innovasjon Norge låner ut penger til én aktør og et prosjekt, men fordelt på tre bolker med tre ulike risikoprofiler?– Vi er opptatt av at alle skal forstå hva vi holder på med, men det skal ikke være nødvendig for en enkelt innbygger å gå inn i alle vilkår. Det er det samme som i private banker, at ikke absolutt alle vilkår er kjent. Det er gode grunner til at ordningen har blitt som den har blitt.– Hva er de gode grunnene?– Det er ulik innretning på de ulike ordningene som er brukt, og det gjør at vi i sum klarer å tilby Morrow en pakke som gjør at de kan gjennomføre sitt prosjekt. FÅR FORTSETTE: Morrow-sjef Lars Christian Bacher får lånet som trengs. Foto: Eivind Yggeseth Foto: Eivind Yggeseth FrP er skeptiskeFra politisk hold er det i utgangspunktet bare FrP og Rødt som stiller spørsmål ved lånet. I Dagens Næringsliv tirsdag rykket FrPs stortingskandidat Tor Mikkel Wara ut og ba om undersøkelse av lånet. Partikollega i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Carl I. Hagen, bekrefter overfor avisen at han vil ta saken videre. Men så langt er bare Rødt som har signalisert støtte. Spørsmålet krever tilslutning fra minst fire av ti representanter for å sendes til regjeringen. Det kommer etter at næringspolitisk talsperson Sivert Bjørnstad (FrP) sendte skriftlig spørsmål til næringsministeren om vilkårene for lånet. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) svarte at lånet er omfattet av taushetsplikt. 

Dagens

Etter kutt og omstilling i 2023 begynner Osirion å se resultater.

– Det er på mange måter et komplisert bo, sier Terje Aas, bostyrer i CrayoNano.Til daglig er Aas partner og advokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Trondheim. Forrige uke fikk han oppdraget med å lede konkursboet etter teknologiselskapet CrayoNano.Det Trondheim-baserte tech-selskapet hevdet å ha funnet en ny innfallsvinkel til desinfisering. CrayoNano skulle blant annet kunne ødelegge DNA-et i coronavirus ved hjelp av UV-lys.– Må ha møterMen etter rundt 250 millioner kroner i samlede tap sa investorer og långivere stopp. Torsdag 16. januar begjærte selskapet oppbud.– Vi må ha noen møter med banken og finne ut hvordan vi skal agere, sier Aas.I oppbudsbegjæringen skal styret i selskapet ha opplyst at det eksisterer krav på 29,4 millioner kroner mot selskapet.Sparebank 1 SMN og Innovasjon Norge er de to største, opplyser Aas.– De har sikret en del med pant, og så vil det vise seg hvor mye man kan få ut av det, sier han. BOSTYRER: Terje Aas i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig – Flere tråder å nøste iAas viser til at selskapet har en filial på Taiwan.– Der befinner det seg et forholdsvis stort varelager. Vi undersøker nå hvordan dette skal håndteres i forhold til taiwanske lover. Vi har ikke fullstendig oversikt over disse pr. i dag. Så det er flere løse tråder som vi må nøste i, sier han.CrayoNano etablerte seg på Taiwan i 2021. Hensikten var å ta kontroll på leverandørsituasjonen og garantere fremtidig produksjonsvolum.Teknologien bygger på forskning fra NTNU. Selskapet har hentet penger fra en rekke investorer opp gjennom årene. I 2021 fikk også selskapet penger som tilskudd.– Er det interesse for å kjøpe innmaten i selskapet?– Det har meldt seg noen få, men det er ikke noe stor pågang så langt. Vi er ikke i konkrete samtaler for øyeblikket, svarer han.Finansavisen har vært i kontakt med styreleder Jo Uthus og nestleder Rune Rinnan, som frontet selskapet i flere år. Rinnan er også investor gjennom børsselskapet Nordic Technology Group. Hverken Uthus eller Rinnan ønsker å uttale seg om konkursen. Embed: CrayoNano AS

CrayoNano

Oppkjøpet av Oxivisuals skal styrke satsingen på eiendomsmarkedet.

Marketer

Startuplab ledet runden i Aevy.

Gründer Sebastian Martens Harung har all grunn til å smile etter at selskapets utlånsvolum i Sverige ikke var veldig langt fra å bli like stort som hele det samlede volumet til norsk folkefinansiering.

Kameo

Norge er blitt mindre attraktivt for utenlandsk kompetanse, frykter Cognite-gründeren.