News

Bare noen uker inn i sin andre presidentperiode har Donald Trump skapt stor uro i fornybarindustrien i USA. Blant annet har han midlertidig stanset godkjennelser av nye havvindprosjekter, varslet en gjennomgang av eksisterende vindkraftavtaler og pauset hundrevis av milliarder dollar i støtte til grønne energiprosjekter.Nå skroter Freyr byggingen av den gigantiske batterifabrikken i Georgia, USA. Det melder det nyhetsbyrået AP og amerikanske Newnan Times-Herald. Satser på solIfølge AP informerte Freyr lokale myndigheter at de ikke lenger ønsker å bygge den planlagte fabrikken torsdag denne uken. Fabrikken skulle koste 2,6 milliarder dollar å bygge ut, og ville ansette 700 personer. Ifølge selskapet skulle dette bli verdens nest største batterifabrikk, men til tross for at planene ble offentliggjort i 2023, startet de aldri å bygge ut fabrikken. AP skriver videre at beslutningen skyldes økende renter, fallende batteripriser, endringer i selskapets ledelse og en ny strategisk retning. Dette inkluderer et strammere fokus på solcellefabrikken i Texas, som de kjøpte på tampen av fjoråret for 3,8 milliarder norske kroner. Fabrikken ventes å ha full kapasitetsutnyttelse i løpet av 2025. Da vil 30 prosent av estimert produksjonsvolum være dekket av inngåtte kontrakter med amerikanske kunder.«Vi er svært takknemlige for støtten og partnerskapet vi har opplevd i Coweta County og hele Georgia, men som nevnt i vår desembermelding, fokuserer vi for øyeblikket på produksjonsanlegget for solcellemoduler i Texas» sa talspersonen i Freyr, Amy Jaick, i en uttalelse.Ifølge AP hadde Georgia tildelt Freyr et tilskudd på syv millioner dollar for å kjøpe tomten i delstaten der batterifabrikken skulle bygges. Staten og selskapet jobber nå sammen for å «sikre at pengene blir betalt raskt tilbake».Store kuttDa Freyr meldte om kjøpet av solcellefabrikken i Texas i november, ble det kjent at Tom Einar Jensen var ferdig som både toppsjef og styreleder, og fikk i oppgave å «sikre verdiene» i selskapets europeiske eiendeler, uten at det ble beskrevet hva dette arbeidet går ut på. Samtidig opplyste selskapet at de hadde avsluttet sin teknologilisens med 24M Technologies. Da samarbeidet med 24M Technologies ble innledet for i 2020, sa Jensen at deres teknologi ville halvere Freyrs investeringsbehov fra 40 til 20 milliarder kroner.Dette kommer etter at Freyr i slutten av 2023 valgte å flytte hovedkontoret til USA etter at de hadde valgt å skrote investeringene Giga Arctic-fabrikken i Mo i Rana. Selskapet uttalte da at deres hovedprioritering var å skalere opp battericelleproduksjonen til gigaskala i USA. Begrunnelsen var at rammebetingelsene for å drive med batteriproduksjon var langt bedre i USA og Canada enn i Europa og Norge.

Freyr

Nok et milliardprosjekt skrotes av selskapet som nå satser på sol i Texas.

Freyr

I det stille har startupen Tana med tre norske gründere i bresjen slått seg stort opp utenfor Norge. Teknologien er fersk og produktet deres er akkurat lansert, men investorene har fulgt selskapet i flere år allerede.På få år har Tana hentet 285 millioner kroner fra en haug med anerkjente investorer verden over.– Er det god planlegging eller flaks? Vi kan godt kalle det flaks, men vi har hatt en ekstremt bevisst strategi hele veien rundt hvilke investorer vi vil ha som eiere. Mange forstår ikke hvor viktig det er, sier Tarjei Vassbotn, adm. direktør i Tana. Du må ha noen som en slags bjellesau, med en viss kredibilitetTarjei Vassbotn I fjor hentet norske startuper nærmere ti milliarder kroner fordelt på 200 finansieringsrunder, ifølge Shifter. Året før var derimot tallet 13,8 milliarder kroner i 350 runder. Med andre ord så vi en nedgang på 29 prosent.Men noen har likevel kapret investorene.Glint Solar hentet 87 millioner kroner.Avisomo fikk inn 38 millioner kroner.Ei Solutions gjennomførte en runde på 14 millioner kroner.Deckmatch hentet 34 millioner kroner.Verdsatt til over en milliard kronerVassbotn er en av tre gründere, sammen med Grim Iversen og Olav Sindre Kriken. Siden 2020 har de jobbet med å utvikle en programvare som bruker kunstig intelligens til å effektivisere arbeidsdagen.– Ingen var så veldig interessert i AI da vi startet opp. Men så eksploderte det. Jeg tror ikke vi har dratt så mye nytte av AI-hypen, og nå har jo den verste AI-hypen lagt seg, forklarer Vassbotn. SILICON VALLEY: Tana-gründerne stiftet selskapet i USA for fem år siden.  Foto: Marius Beck Dahle Nordmennene har laget en form for digital assistent som kan transkribere møter, lage oppgavelister og automatisere digitale arbeidsoppgaver. De to største konkurrentene er Google og Microsoft. En betaversjon av programvaren kom i fjor, til 30.000 kunder, og nylig ble første versjon av produktet tilgjengelig for alle.– Før hadde man kanskje en assistent på kontoret som gjorde unna de enkle oppgavene. Med Tana er det som å ha 100 assistenter, som er eksperter på hvert sitt felt.– Enten du bruker Teams, Gmail eller en annen programvare, så er mye av det egentlig teknologi vi har hatt i 30 år. Samtidig sitter vi og gjør masse manuelt arbeid med data som kunne vært utnyttet mye bedre, utdyper han. Gründeren satser i USA: – Norske politikere skjønner ingenting Teknologien har tatt Silicon Valley med storm. Tana har gjennomført flere finansieringsrunder siden begynnelsen for få år siden. I en pre-seedrunde hentet de først 3,1 millioner dollar, eller over 30 millioner kroner. Runden ble fulgt opp med en seedrunde på over 7 millioner dollar.I fjor gjennomførte de sin seneste finansieringsrunde på 14 millioner dollar – hvor selskapet ble verdsatt til 100 millioner dollar etter penger, eller drøyt en milliard kroner, ifølge nettstedet Techcrunch.– For oss har det vært enkelt å få på plass finansiering. Vi har sett at det er veldig mye penger der ute, men du må jobbe for å få tak i dem.Inn på eiersiden har de både Lightspeed Venture Partners, Northzone, Alliance VC og Firstminute Capital.– Vi har fått veldig mye hjelp fra Arne Tonning i Alliance Venture. De er den eneste norske investoren vi har valgt å få med, fordi de har hjulpet oss så mye med å navigere alt fra selskapsstruktur, skatt og etablering i USA. NY TEKNOLOGI: Startupen Tana lanserte akkurat teknologien sin, etter at betaversjonen kom i fjor.  Foto: Marius Beck Dahle – Vi sa til og med nei takk til Tola Capital i den første runden vår.Tola Capital er et amerikansk venture capital-selskap med Bill Gates som hovedinvestor, som kun investerer i selskaper innen kunstig intelligens. De ble med i den siste kapitalrunden.– Vi reiste til Seattle og hadde middag med Bill Gates. Først tenkte vi jo at det mest var kult på papiret at han var med. Men under måltidet snakket vi mye om alt fra AI til ren energi. Han kan ekstremt mye om mange forskjellige felt, forteller Vassbotn.Gründerens tips for å hente pengerTech-gründeren har noen konkrete råd om hvordan kapre de beste investorene.– Start med noen viktige engleinvestorer med et godt nettverk. Vi ringte Aksel Lund Svindal og Google Maps-gründer Lars Rasmussen helt i starten. Da begynte ballen å rulle.– Du må ha noen som en slags bjellesau, med en viss kredibilitet, som kan vise at de har troen på deg og produktet ditt. Selvfølgelig må du ha grunnleggende ting på plass som god teknologi, flinke folk og en god idé. Men får du først flinke investorer med deg, er det mye lettere å få med seg andre investorer etterpå. Vi kan ikke flytte ut nå på grunn av exit-skattenTarjei Vassbotn– Velg investor basert på hva dere trenger. Penger er penger, og alle kan gi deg penger. Men hvem er det som står bak pengene og hva kan de gjøre for deg? Vi ønsket investorer med enormt nettverk, som er villige til å gjøre det vi trenger, med dype lommer og som kan være med på lang sikt.– Det er også viktig å tenke ett steg frem. Ikke bare se på hva du vil ha akkurat nå, men hva trenger du i neste fase?Pengene Tana har hentet skal hovedsakelig brukes på teknologiutvikling og å ansette flere folk. En mindre del vil også gå til markedsføring. KRITISKE TIL NORSK SKATT: Tarjei Vassbotn (t.v) er kritisk til det norske skattenivået. Her avbildet med medgründerne Olav Sindre Kriken og Grim Iversen.  Foto: Marius Beck Dahle – Vi sikter oss hovedsakelig mot det amerikanske markedet. Vi går også etter kunder ellers i verden, men det amerikanske markedet er desidert størst.– Hvor lang tid vil det ta å tjene penger?– Vi kommer aldri til å optimalisere bunnlinjen vår før vi har en god og stor kundegruppe. Nå i 2025 skal vi etablere oss og begynne å vokse. Neste år skal vi skalere opp for fullt, så nå prioriterer vi å bruke penger på å vokse.Ut mot det norske skattenivåetVassbotn og Iversen møttes da begge jobbet på hovedkontoret til Google i Silicon Valley. Etter at begge flyttet hjem til Norge, møtte de Kriken.De tre gründerne bak Tana valgte å starte selskapet i USA i 2020, men har i tillegg et norsk datterselskap. Hovedkontoret ligger i Palo Alto i Silicon Valley, hvor Kriken holder til. I tillegg har de kontor i Oslo. Men en haug av de ansatte jobber hjemmefra eller fra ulike kontorfellesskap i ulike land rundt omkring i hele verden. Milliardær og suksessgründer Are Traasdahl har hentet over 750 millioner: – Dette er det siste selskapet jeg bygger – Vi startet opp i USA fordi vi visste vi ville ha amerikanske og internasjonale investerer fra begynnelsen av. Vi kunne ikke ha med noen investorer som etter første runde ville ha fokus på bunnlinje og omsetning. Da hadde vi aldri kommet dit vi er i dag.På kundelisten har de både bedrifter og privatpersoner. Mange av dem er toppledere, styreledere og gründere. En del jobber innenfor tech.– Vi har fått mange henvendelser fra selskaper som vil kjøpe oss opp allerede, men enn så lenge har vi takket nei. Det er ikke pengene som driver oss. Even Kvelland (t.h.) og Harald Olderheim i Glint Solar. Foto: Margrethe Hegnar Vassbotn forteller at de ble rådet til å starte selskapet i USA.– Fordi det er et enormt byråkrati hvis du starter med et norsk selskap og skal flippe det til å bli amerikansk. I ettertid har det likevel vært en del uheldige konsekvenser.– Det norske skattesystemet er en ordentlig hodepine, spesielt for selskaper utenfor EU. Selv om verdien av selskapet vårt er veldig høy på papiret, og selskapet har fått penger fra investorer på konto, har det i realiteten null i verdi, all den tid investorene har preferanseaksjer, som betyr at de skal ha igjen det de har investert først. Det fører til høye skatteregninger. Planen vår er at vi ikke har behov for nye investeringer fra investorer, men man vet jo aldriHarald Olderheim– Ingen av oss har noe imot å betale formuesskatt på faktisk verdier. Men vi blir mest sannsynlig tvunget til å selge aksjer i vårt eget selskap fordi vi får en skikkelig skattesmell. Alle vi tre gründerne er fortsatt bosatt i Norge skattemessig. Siden det er et amerikansk selskap er det også andre regler når det gjelder verdsettelse og opsjoner enn i Norge, noe som har skapt hodebry for å intensivere de andre ansatte. Dette er svært krevende da vi er avhengige av å ha de aller beste hodene, utdyper Vassbotn.– Vi kan heller ikke flytte ut nå på grunn av exit-skatten. Og vi kan jo egentlig ikke selge oss ned heller. Det vil ikke gå bra i neste finansieringsrunde hvis gründerne har solgt seg ned. Ingen av oss har noe imot å betale formuesskatt på faktisk verdier, men vi har ikke disse verdiene, forklarer han.I dag har de rundt 35 ansatte.– Majoriteten av arbeidsplassene vi skaper er i Norge. Vi har 26 ansatte her og resten er andre steder i verden. Men til tross for det, føler vi at vi blir straffet for at selskapet vokser. Politikerne gidder ikke å prøve å forstå realiteten dette engang. Jeg skulle ønske de satte seg ned og pratet med sånne som oss, og prøvde å forstå konsekvensene skatteregimet har for norske techselskaper.Hentet penger til klimatechGlint Solar er et annet softwareselskap som også har fått på plass kapital den seneste tiden. Oslo-startupen hentet nylig 8 millioner dollar, eller cirka 87 millioner kroner.– Siden de fleste av kundene våre ikke er i Norge, men i andre land i Europa, så ønsket vi å finne en lead-investor i runden utenfor Norge. Til slutt valgte vi en VC fra London som har mye erfaring, sier Harald Olderheim, adm. direktør i Glint Solar.Kapitalrunden ble ledet av Smedvig Ventures. Antler, Futurum Ventures og Momentum spyttet også inn penger. GRÜNDERE: Even Kvelland (f.v.) og Harald Olderheim står bak Glint Solar sammen med John Modin.  Foto: Eivind Yggeseth – Vi tror det hjelper oss at vi er et softwareselskap innen klimateknologi, fordi flere investorer er interessert i dette området for tiden.Teknologiselskapet utvikler software for å bidra til å løse klimakrisen, mer spesifikt henvender de seg til utbyggere av solparker rundt om i verden. Programvaren skal identifisere og analysere landområder som kan egne seg til solparker.Den ferske kapitalen skal hovedsakelig brukes på to ting: Bygge en salgsorganisasjon for å få flere kunder, og å utvikle produktet videre.– Planen vår er at vi ikke har behov for nye investeringer fra investorer, men man vet jo aldri.Den siste finansieringsrunden ble avsluttet i september. På kundelisten har de blant annet selskaper som TotalEnergies, Statkraft og EON, og softwaren brukes i over 35 land. Selskapet forteller også at antall kunder i 2024 økte med tregangeren.Olderheim mener det viktigste for gründere er å fokusere på kunder og salg, og å bygge et produkt som løser et viktig problem.– Ikke bygg noe som du ikke er 100 prosent sikker på at kunder har behov for.– Kontakt deretter investorer som investerer i den fasen og den industrien du er i. Ikke send til alle mulige investorer, fortsetter han. Toppsjefen i New York: – Det største finansmarkedet i verden

Avisomo

Oppryddingen etter Monio har nå kostet Sparebank 1 Sør-Norge over 30 millioner kroner.

Monio

Venturearmen til forsikringsselskapet IAG investerer i flomdata-selskapet.

7Analytics

Hive Autonomy og Toyota Material Handling inngår partnerskap.

Et fond under Edmond de Rothschild-gruppen har kjøpt 65 prosent av Arbaflame, som utvikler teknologi for å konvertere bioavfall til biobrensel med kull-lignende egenskaper. Håkon Knappskog, daglig leder i Arbaflame, er positiv til oppkjøpet og ser det som en mulighet for å utvide virksomheten i Europa med støtte fra Pearl Infrastruktur Capital. Arbaflame anslår et resultat før skatt på minus 102 millioner kroner for 2024. Siden 2009 har Arbaflame og majoritetseieren Pemco jobbet med å utvikle, verifisere og patentere en produksjonsprosess som gjør bioavfall om til biobrensel med like egenskaper som kull.Rundt 500 millioner kroner var gått med til utvikling da Finansavisen skrev om selskapet i 2023. Det inkluderte en betydelig andel offentlige tilskudd fra Enova, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.Nå har selskapet fått ny hovedeier. Pearl Infrastructure Capital II SCA, som investerer i europeisk miljøinfrastruktur. Luxembourg-fondet blir sittende med 65 prosent av Arbaflame.Pearl Infrastructure Capital er et fond under Edmond de Rothschild-gruppen. Edmond de Rothschild er et familieeid investeringshus med mer enn 700 ansatte i et tyvetalls land og 96 milliarder euro under forvaltning. Arbaflame   (Mill. kr) 2024 (anslag) 2023 Driftsinntekter 138 5,6 Driftsresultat - −16,7 Resultat før skatt −102 −21,2 Årsresultat - −21,2 Eiere før transaksjonen: Pemco (42,5 %), Investinor (8,5 %), Birger Solberg (5,2 %), Pioneer Investor Arba (4,6 %), Gunnar Tomas Guntvedt (4,6 %), andre (34,6 %). – Banebrytende teknologi– Vi er glade for å ønske Arbaflame velkommen til vår gruppe. Deres banebrytende teknologi og ekspertise vil hjelpe oss med å akselerere vårt oppdrag om å fremme energiomstillingen, uttaler Guillaume de Forceville, partner og operasjonell sjef i Pearl.Håkon Knappskog, daglig leder i Arbaflame og Pemco, er begeistret for oppkjøpet.– Pearls involvering er en utmerket mulighet til å utvide virksomhet over hele Europa, sier han.Knappskog opplyser at Pearl kommer inn i en kombinasjon av aksjesalg og tilskudd av frisk kapital. Han vil ikke tallfeste hva Pearl skyter inn eller hva selgende aksjonærer får betalt.– Det er gjort en emisjon. Samtidig er de mindre aksjonærene gitt en mulighet til å selge, sier Knappskog.– Det er skutt inn et betydelig beløp som vil ta selskapet videre i sin utvikling og mot nye prosjekter, legger han til. VERDENS FØRSTE: Arbaflame eier og driver verdens første industriskala produksjonsanlegg for svarte trepellets. Foto: Anders Horntvedt – Flesteparten aksepterteArbaflame eier og driver verdens første industriskala produksjonsanlegg for svarte pellets. Det ligger utenfor Kongsvinger.I 2023 var Finansavisen med da Arbaflame-pellets ble lastet ombord på et skip som skulle til den franske havnebyen Dunkerque. Lasten skulle da videre til en fransk sukkerprodusent.Shelterwood, Investinor og Adolfsen-brødrene gjennom Pioneer Capital har satset på Arbaflame. Det har også AS Clipper, som frontes av Michael Steensland-Brun.I 2021 gikk Arbaflame ut med planer om å gå på børs i løpet av 2022. Det skjedde ikke.Året etter var Arbaflame ett av 12 selskaper som ble utpekt som mulige enhjørninger. Det betyr milliardverdsetting i dollar. Skulle danke ut Putin-veden – floppet totalt Trolig ligger prisen i denne transaksjonen godt under en milliard kroner. Ved inngangen til 2024 hadde selskapet en bokført verdi på 464 millioner kroner.– Er du fornøyd med transaksjonsbeløpet?– Vår bedømmelse er at markedet setter en rettferdig pris. De mindre aksjonærene ble tilbudt å selge til denne prisen, noe flesteparten aksepterte, svarer Knappskog.Etter transaksjonen sitter Pemco igjen med 32 prosent, mot tidligere 42 prosent. Milliardær investerte i februar – konkurs med 65 millioner i gjeld LAGER TREPELLETS: Arbaflame-anlegget ligger utenfor Kongsvinger. Foto: Arbaflame – Investerer fortsatt– Hvordan kom transaksjonen i stand?– Pearl er et infrastrukturfond innen bioenergi. Vi møttes for omtrent to år siden, siden vi er i samme bransje, svarer Knappskog. Konkurs for vedgründer: – Et enormt tap For 2024 anslår han en omsetning på 138 millioner kroner og et resultat før skatt på minus 102 millioner kroner.– Hvor godt har Arbaflame lykkes økonomisk?– Arbaflame er et vekstselskap, og vi er fortsatt i en fase der vi investerer og skalerer opp produksjonstakten, svarer Knappskog. Gründer gikk på smell – så løsnet salget Embed: Arbaflame AS

Arbaflame

Håkon Tømte blir ny kommersiell direktør i Enve

ENVE

I en analyse fra SEB skriver analytiker Håkon Fuglu at markedet for materialhåndteringsutstyr er i tilbakegang, samtidig som han understreker at AutoStore opererer i et sent syklisk segment. Med svake ordreinnganger hos konkurrenten Kion Group, og en nedgang i amerikanske importvolumer innen sektoren, ser Fuglu begrenset vekst for AutoStore i 2025. Analysefakta   Aksje: AutoStore Meglerhus: SEB Anbefaling: Selg (Selg) Kursmål: 7,80 (7,80) Han mener at det viktigste i fjerde kvartal 2024 blir å sikre ordrereserven for 2025, snarere enn å levere sterke resultater. SEB-analytikeren gjentar både sin salgsanbefaling på AutoStore og kursmålet på 7,80 kroner.For fjerde kvartal 2024 estimerer Fuglu inntekter i tråd med midtpunktet av selskapets guiding, men anslår et justert driftsresultat på 60 millioner dollar, fem prosent under konsensus og ned 29 prosent på årsbasis. Ordreinngangen forventes å være 144 millioner dollar, uendret på kvartalsbasis og fire prosent under konsensus, med en ordrereserve på 471 millioner dollar. Fuglu peker på at AutoStores distribusjonsmodell gir lav visibilitet, og at en økt andel med større prosjekter og et fortsatt svakt marked, kan gi volatilitetsrisiko i 2025.Autostore (AUTO)Valgt periodeFra Sat Feb 01 2025Til Thu Feb 06 2025Torsdag omsettes aksjen for 9,92 kroner, opp 0,2 prosent.Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT, og kvalitetssikret av Finansavisens journalister.

Autostore

Economic Mind opplever stor interesse for analyseproduktet sitt. Nå lanserer de et innovasjonsprogram for 14 partnere innen bank, finans og konsulentvirksomhet.