Latest news from the Norwegian startup ecosystem
Det har gjort at Oda ser bedre ut enn noensinne, ifølge den nye toppsjefen. Nå er europeiske dagligvaregiganter interessert i samarbeid, forteller han.
Oda
I november 2023 meldte batteriselskapet Freyr at selskapet skulle flytte hovedkontoret til USA etter at de hadde valgt å skrote investeringene i Giga Arctic-fabrikken i Mo i Rana. Freyr hadde på det tidspunktet investert over 4 milliarder kroner på det norske prosjektet.I første omgang flyttet selskapet hovedkontoret fra Luxemburg til Delaware utenfor New York.I forrige uke ble det kjent at selskapet også skroter planene for gigantfabrikken i den amerikanske delstaten Georgia. Fabrikken skulle koste 2,6 milliarder dollar å bygge ut, og ville ifølge selskapet bli verdens nest største batterifabrikk. Byggingen ble imidlertid aldri satt i gang. Beslutningen skal skyldes økende renter, fallende batteripriser, endringer i selskapets ledelse og en ny strategisk retning.Flytter til TexasDen nye strategien skal inkludere et større fokus på solcellefabrikken i Texas, som selskapet kjøpte på tampen av fjoråret for 3,8 milliarder norske kroner. I tråd med dette melder Freyr mandag at selskapet har bestemt seg for å flytte hovedkontoret til Texas, nærmere bestemt Austin.«Vårt globale hovedkontor vil ligge i Austin, Texas – et dynamisk og raskt voksende knutepunkt for fornybar energi og teknologisk utvikling, strategisk plassert nær våre operasjoner», kommenterer styreleder og adm. direktør Daniel Barcelo i en pressemelding. Han trekker videre frem at Freyr nå sikter på å skape mer enn 1.000 nye arbeidsplasser i Texas.Selger tomten i GeorgiaSamtidig melder selskapet at det har inngått en endelig avtale om salget av tomten i delstaten Georgia til en ikke navngitt kjøper for 50 millioner dollar. Transaksjonen er ventet å bli gjennomført 15. februar. De estimerte nettoinntektene til Freyr er ventet å utgjøre 22,5 millioner dollar etter tilbakebetaling av tidligere mottatte statlige og lokale tilskudd, opplyses det.
Freyr
Gründerne tror at folk vil skrote sosiale medier. Nå har 45.000 lastet ned deres sosiale nettverk Hudd.
Hudd
Proventure avhender nå selskaper i sin portefølje grunnet fondets planlagte avslutning i mai 2026, med olje- og gassrelaterte teknologiselskaper som særlig etterspurte. Ace Well Technology, som spesialiserer seg på hurtigmonterte festeanordninger for oljebransjen, ble solgt til Varel Energy Solutions etter en positiv økonomisk utvikling i 2023 og 2024. Proventures investeringer i energiteknologiselskaper har fått økt interesse på grunn av stabil og forholdsvis høy oljepris. – Vi selger unna porteføljen nå, og det går raskt unna med en del av selskapene, sier David Lysne, ledende partner i Proventure.Siden starten i 2006 har Proventure hentet i overkant av 1,3 milliarder kroner fordelt på tre fond. I første halvdel av januar solgte fondet sin andel på 32 prosent i Ace Well Technology, som tidligere het Ace Oil Tools. Dette var en felles investering med Investinor.Selskapet har base på Randaberg utenfor Stavanger, og har oppfunnet det de selv betegner som oljebransjens Gardena-kobling. Det leverer kort sagt en hurtigmontert festeanordning som med stor kraft fester forskjellig utstyr og kabler til alle typer rør som skal ned i en brønn. Kjøper av selskapet var Varel Energy Solutions, et amerikansk oljeserviceselskap. Ace Well Technology (Mill. kr) 2024 (anslag) 2023 Driftsinntekter 102 88,5 Driftsresultat 35 16,4 Resultat før skatt - 14,8 Årsresultat - 16,5 Eiere (pr. januar 2024): Investinor (34,3 %), Proventure (31,7 %), Mokela Holding (gründerne Ken Erik Steine, Lasse Hetland og Morten Klausen, 17,7 %), egne aksjer (4,2 %), Akp Kapital (Anne Karin Pedersen, Carl Lieungh og Svenn Ove Pedersen, 3,0 %), andre (9,1 %).Det oppgitte 2024-resultatet er justert ebitda. SATSET PÅ ROSA: Ace Well Technology gjorde et utradisjonelt fargevalg til koblingene sine. Foto: Ace Well Technology – Økt interesseAce Well Technology tilhørte Proventures fond 2, som ble opprettet i 2014. Fondet hentet 525 millioner kroner for å investere i energiteknologiselskaper. Det innebærer bedrifter med teknologi som primært er rettet mot olje- og gassektoren, og som også har anvendelse innenfor det grønne skiftet.Lysne og co fant 15 bedrifter å investere i. Siden våren 2023 har selskapene forsvunnet ut som varmt hvetebrød.Visavi Technology ble solgt til Kongsberg Digital, et selskap i Kongsberg Gruppen, i november 2022.Autentik ble kjøpt av danske Welltec i mars 2023.Iconic ble solgt til Ferd-eide Interwell i mai 2023.I juli 2024 ble Eldor solgt til Init, som har det danske private equity-selskapet Accel som største eier.I juli 2024 ble også Seabed Separation solgt tilbake til to av de opprinnelige eierne.– Av de syv selskapene vi har igjen i porteføljen, ligger fire ute for salg, sier Lysne, som legger til at Proventure trakk seg ut av to porteføljeselskaper kort tid etter investeringen.Proventure har sammen med ko-investorene engasjert finansielle rådgivere til å selge selskapene. Alpha Corporate og Periscope Advisors er engasjert til å selge to hver av disse fire selskapene. – Det skyldes den økte interessen fra mulige kjøpere, sier Lysne.Skal avsluttes i mai 2026– Hvorfor tømmer dere butikken?– Fordi fondet etter planen skal avsluttes i mai 2026. Vi bruker seks år på å investere og bygge en portefølje av selskaper. Så følger to år med utvikling, og deretter fire år med salg.– Blant de syv som er igjen finner vi også våre antatt tre beste selskaper i porteføljen. Interessen for disse er god. Jobber med salg – ett år på overtid – Hvor bra timing er det at oljeprisen har ligget stabilt på 70-tallet i flere år?– Det har vært veldig viktig. Fra 2014 til våren 2022 var det et veldig tungt exit-marked. Etter at den grønne noteringsbølgen fikk seg en nedtur, kom plutselig interessen for olje og gass tilbake igjen, svarer Lysne.Skal vi tro Lysnes fremstilling, passet det dermed perfekt at Proventure satt på andeler i en hel kjeller av selskaper med god årgang, nærmere bestemt investeringer fra 2014. Blodrøde tall for fondenes rør-startup – Det tar ni årLysne vil ikke opplyse verdsettelsen på Ace Well Technology, men han understreker at han er fornøyd med salget.Varel kjøpte alle aksjene, gjorde opp i rene penger, og oppgjøret kom i én bolk, uten betingelser for hvordan selskapet utvikler seg de kommende årene.Ace Well Technology tapte penger i flere år, men leverte pluss i 2023. Snuser på milliardprising: – Strålende fornøyd – Vår erfaring er at det i gjennomsnitt tar ni år fra første kapitalinnhenting til man får et gjennombrudd på omsetning og resultat. For Ace Well Technology kom det i 2023, og for 2024 leverte selskapet solide tall, sier Lysne.Ved inngangen til 2024 lå bokført egenkapital på 42 millioner kroner. I fjor hadde selskapet anslagsvis 102 millioner kroner i omsetning og et justert ebitda-resultat på 35 millioner kroner. Basert på gjengs multipler i sektoren er det sannsynlig at selskapsverdien endte opp rundt 200 millioner kroner.– Jeg har ingen kommentar til spekulasjoner rundt transaksjonsbeløpet, sier Lysne. Selger tapssluk - får betalt i Texas-aksjer Embed: ACE WELL TECHNOLOGY AS
Ace Well Technology
– Jeg hadde mye heller sett at Norsun ble værende i Norge og Europa, sier Årdal-ordfører.
NorSun
Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har en rekke ganger omtalt kraftsystemet i Europa som «dysfunksjonelt», mens Rødt mener Norge må ta nasjonal kontroll over kraften.Også energiminister Terje Aasland sa seg enig i at EUs kraftmarked er dysfunksjonelt i en TV-debatt med Senterpartiets Marit Arnstad i slutten av januar.Nå møter politikerne altså motbør fra analytikere.– Voksesmerter– Strømmarkedet i EU er ikke dysfunksjonelt, men det har voksesmerter på grunn av en svært rask overgang fra fossil til fornybar energi, sier analytiker Odin Foldvik Eikeland i Rystad Energi til NTB.Eikeland peker på at det bare er et par-tre år siden EU kastet seg rundt og bygde vind- og solkraft i rekordfart etter at Putin skrudde igjen gassen fra Russland.– Det betød en overgang fra stabil til mer ustabil kraftproduksjon. Det var nok litt vanskeligere enn man trodde, sier Eikeland.Ustabil produksjon gir utslag i store prissvingninger.– Men nå er man i en fase der man lærer. Dette vil absolutt gå seg til, slår Eikeland fast.– Ikke santRedaktør Gert Ove Mollestad i Montel News følger det europeiske energimarkedet tett.Han peker på at markedet har løst oppgaven det er satt til, nemlig å sende strømmen dit det er behov, og sikre at det alltid er strøm i kontaktene.– Selv etter kjempesjokket i 2022 på grunn av bortfallet av russisk gass til Europa, ble det aldri noen strømmangel, sier han.– Samtidig ser vi at prisene har kommet ned igjen på veldig kort tid. Så markedet har fått til det det skal få til. Å kalle det dysfunksjonelt er rett og slett ikke sant.– Men å styre etter pris vil jo alltid gi noen utfordringer, og dette har vært tøft for industrien og forbrukere i store deler av Europa, føyer han til.Ny planOm ikke lenge, 26. februar, skal EUs energikommissær Dan Jørgensen legge fram en egen handlingsplan for å strømlinjeforme EUs energisystem og få energiprisene ytterligere ned.Blant det EU har satt seg fore, er en ambisiøs plan for å erstatte gammel nett med nytt, samt sikre langt bedre mellomlandsforbindelser. Dette skal få strømmen til å flyte friere – og senke prisene.– Nettutbygging er en joker. Det tar ofte veldig lang tid, advarer Eikeland.EU har lovfestet et mål om at av all kraft som brukes, skal 42,5 prosent være fornybar innen 2030. I 2023 var andelen bare litt over det halve.Det hjelper heller ikke at under halvparten av EU-landene har levert inn nasjonale klimaplaner slik de er forpliktet til. Her skal blant annet fornybarandelen innrapporteres.En tysk proppEn annen propp i systemet er Tyskland, som nekter å dele opp landet i flere prisområder. Det fører til at høye energipriser fra sør, der det er høy etterspørsel og lav strømproduksjon, strømmer til nord – og til kabelen som kobler Tyskland med Norge.På grunn av dårlig nett greier Tyskland heller ikke å frakte all strømmen som produseres av vindturbinene i nord til markedet i sør.Det har ført til at vindkraftprodusentene i Nord-Tyskland tidvis har fått betalt for å stanse turbinene selv om det blåser friskt, såkalte motkjøp.Satser på batterierMen nå seiler Tyskland opp som en av de ledende batteriprodusentene i Europa. Her bygges nå batterier like store som varehus, som etter hvert kan få en samlet lagringskapasitet på godt over 200 gigawatt.– Dette vil bidra til å dempe kortsiktige svingninger og øke stabiliteten i det tyske strømnettet, sier Oskar Aase i Rystad Energi til NTB.– Dette kan bidra til å redusere ekstreme prissvingninger for forbrukerne, sier han.
Kobler
Denne uken kom nyheten om at det norske droneselskapet Nordic Unmanned er konkurs, etter å ha slitt økonomisk over lengre tid og gjennomført en kriseemisjon i fjor høst.Selskapet ble notert på lavterskelsmarkedsplassen Euronext Growth ved Oslo Børs i desember 2020, da lave renter og generell eufori preget markedene. Denne typen småselskaper med tilsynelatende lovende og fremtidsrettet teknologi fikk voldsom medvind.Men aksjekursen toppet ut bare et par måneder senere, i februar 2021, og tilbrakte deretter fire år i en brutal nedadgående trend før det sa stopp. Lønnsomheten var fortsatt et godt stykke unna, og det er synd for det som kunne blitt et nytt norsk teknologieventyr.For globalt er interessen for droner stor.Nordic Unmanned (NUMND)Valgt periodeFra Sun Feb 09 2020Til Sun Feb 09 2025Nye Reddit-favoritterI USA bygget det seg opp et voldsomt rally i droneaksjer gjennom jul og nyttår.Bakteppet var blant annet oppmuntrende uttalelser fra maktpersoner som Elon Musk, kombinert med at nyhetsbildet ble preget av en rekke mystiske droneobservasjoner langs nordøstkysten av USA.Droneoptimismen på Wall Street ble ledet an av Red Cat Holdings, som steg over 350 prosent fra starten av november til starten av januar på nyheten om et samarbeid med Palantir Technologies om å innlemme programvare for visuell navigasjon i dronene sine.Red Cat opplevde en vanvittig popularitetsøkning rett før jul på Reddit-siden WallStreetBets, best kjent for å være en sentral driver bak de usannsynlige kursoppgangene i såkalte meme-aksjer som GameStop og AMC for noen år siden.Enda villere var kursutviklingen for Unusual Machines, som nesten tidoblet seg i løpet av den samme tomånedersperioden. Selskapet fikk en ekstra boost da det ble kjent at Donald Trump jr., presidentens eldste sønn, kom om bord som rådgiver og medeier.Denne typen kortsiktig eufori er typisk for et svært risikovillig marked, men kan ende med å koste dyrt for de som bommer med timingen. Begge de nevnte aksjene nær halverte seg i løpet av januar, og slike fall kan ta lang tid å hente inn igjen.UUnusual Machines (UMAC.US)Valgt periodeFra Fri Feb 09 2024Til Sun Feb 09 2025I stedet kunne man for eksempel fått over fem prosent avkastning ved å bare sitte med hovedindeksen på Oslo Børs i årets første uker. Bruksområdene utvides stadigKursutviklingen har også vært positiv, men mindre dramatisk, i mer etablerte droneaksjer som Kratos Defense & Security Solutions, AeroVironment og Joby Aviation.Også større flyprodusenter som Boeing og Northrop Grumman har sikret seg god eksponering.Et marked som ligger an til å bli verdt 100 milliarder dollar i løpet av 2030-åreneOptimismen knytter seg blant annet til ideen om at det må produseres flere amerikanske droner. For med utsikter til en dramatisk handelskrig mellom USA og Kina, er det verdt å merke seg at kinesiske DJI er den suverene markedslederen for sivile droner, med ganske nøyaktig tre fjerdedeler av det globale markedet, ifølge Statista.Et marked som ligger an til å bli verdt 100 milliarder dollar i løpet av 2030-årene. Den sammenslåtte årlige vekstraten (CAGR) for det neste tiåret er riktig nok blitt nedjustert de siste par årene fra rundt 25 prosent til 10–15 prosent hvis man ser på gjennomsnittet fra flere prognosemakere, men det er fortsatt nok av markedsandeler å kjempe om.Sivile droner har vist seg å være svært anvendelige og blir stadig mer populære til en rekke bruksområder. Mange bransjer har innsett at bruk av droner kan gjøre tungrodde prosesser mer effektive.Alt fra å beskytte utgravingssteder mot inntrengere til å tilby raskere og billigere levering av medisiner til isolerte områder. Innen landbruket brukes droner til å analysere jordsmonn, overvåke plantehelse og sprøyte avlinger, og i filmproduksjon gir de uante muligheter for kreative kamerabevegelser og spektakulære bilder i fugleperspektiv. ReguleringsbehovDe ovennevnte vekstanslagene er én ting, men politikernes reguleringsbehov kan få stor innvirkning på hvor fort industrien i praksis kan vokse. Mye skjer på nasjonalt nivå og det kan derfor bli store geografiske forskjeller å forholde seg til.Regler og brukeradferd holder sjelden følge når ny teknologi er i rask utvikling og utrulling. Stadig hører man for eksempel om droner som stopper trafikken ved flyplasser, og for en måneds tid siden krasjet en drone inn i et av flyene som bidro til å slukke skogbrannene i Los Angeles.Ingen blir vel overrasket om EU-landene havner på etterskuddI tillegg til bedre trafikkoordinering for å unngå kollisjoner, er det naturlig at nasjonale myndigheter ønsker å kunne identifisere droner på lang avstand ved mistanke om terror, sabotasje, eller ulovlig overvåking.Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) har åpnet for at droner ikke bare kan fjernstyres utenfor bakkepilotens synsvidde, men attpåtil kan skyte ut fyrverkeri som del av spektakulære lysshow.Det blir spennende å se i hvilken grad det offentlige tør å ta i bruk droner til alt fra katastrofehåndtering til trafikkontroll. Ingen blir vel overrasket om EU-landene havner på etterskudd sammenlignet med USA og Kina også på dette området.Henrik SommerfeltHead of Scandinavia, CMC Markets
Nordic Unmanned
TRONDHEIM: – De seneste to årene har vi sett at kapitalprosesser tar lengre tid. Mange selskaper gjør internrunder i stedet for å hente kapital fra nye investorer. Årsaken er at de risikerer å få en dårlig pris hvis de prøver, og at det kan ta lang tid, sier Thomas T. Grieg, investeringssjef i Grieg Kapital.I november gikk han ut med nyheten om at Grieg Kapital skal satse 240 millioner på investeringer i ny teknologi og nye forretningsområder i norske vekstselskaper.Fra før sitter Grieg Kapital med en portefølje på rundt en halv milliard kroner.– Både skipsfart og sjømat er eksponert i kapitalintensive og sykliske næringer. Gjennom Grieg Kapital ønsker vi å skape et tredje ben å stå på som består av en portefølje med skalerbare og innovative teknologiselskaper, sa Grieg i november.– Tar lengre tidGrieg Kapital er heleiet av Grieg Maturitas. Der eier familien 75 prosent, mens 25 prosent tilhører stiftelsen Grieg Foundation.Hovedvirksomheten i Grieg-gruppen er skipsfart via Grieg Maritime Group og oppdrett gjennom Grieg Seafood.Grieg Kapital-porteføljen teller i dag investeringer i 12 selskaper. Blant dem er C-Feed, Proximar Seafood, OSAC, Fram Green Technology, Ignite Procurement, Remora Robotics, Portalo og Goodtech.Grieg beskriver kapitalmarkedet som tøft for bedrifter i tidlig fase.– Vi ser at kapitalprosesser tar lengre tid. Mange selskaper foretar interne runder. De går ikke ut og henter kapital eksternt fordi de vet at hvis de gjør det, risikerer de å få en dårlig pris. Samtidig ser vi at gode selskap fortsatt henter penger til relativt attraktive betingelser, så spredningen er stor, sier Grieg.– Høyt krav uansettVed inngangen til 2024 ble egenkapitalen i Grieg Maturitas bokført til 10,4 milliarder kroner.Bladet Kapital har anslått størrelsen på formuen til flere av arvingene: Per Grieg jr, (3,0 mrd), Camilla Marianne Grieg (2,95 mrd), Elisabeth Grieg (2,9 mrd) og Elna-Kathrine Grieg (2,7 mrd).Fra august 2021 til desember 2023 kom det 14 renteøkninger i Norge.– Hvordan påvirker høyrenteregimet investeringsstrategien deres?– Det påvirker egentlig ikke strategien vår. Avkastningskravet vårt er høyt uansett. Men det er definitivt blitt vanskeligere for selskapene å hente kapital, og det gjør oss mer bevisst på kapitaliseringsplanen til selskapene.Hentet 24 milliarder til oppkjøpÉn ting uroer imidlertid investeringssjefen.– Det jeg er mest bekymret over, er at det er en veldig sterk preferanse for kapitallette prosjekter. Det er veldig stort fokus på at man raskt skal få positiv kontantstrøm, og det utelukker veldig mange nye selskaper. Ting som må utvikles over tid, som for eksempel landbasert oppdrett, har det virkelig tøft når de skal hente kapital, sier han.Hentet 24 milliarder til oppkjøpØnsker millionomsetning– Hva er drømmeinvesteringscaset for Grieg Kapital?– Svaret avhenger av hvilken sektor du ser på, svarer Grieg, og viser til at selskapet investerer i ulike typer vekstselskaper: Akvakultur, havteknologi og programvare for forretningsmarkedet. Private equity-topp: – Det er et bransjeproblem– Men typisk har drømmecaset rundt 10–20 millioner i omsetning fordelt på en del kunder. De har et produkt som er ferdig utviklet i stor grad. Kundene må elske det, og markedet må være nært hjemlandet. Du trenger ikke kapre hele Europa for at prosjektet eller selskapet skal gå bra. Du kan gjøre det bra i Norge, og kanskje i Sverige i tillegg.– I tillegg er teamet utrolig viktig. Vi ønsker enten erfaringen fra tidligere bygging av selskap, at man har hatt tydelige lederroller eller relevant spisskompetanse, svarer han.Bransjetopp spår skvis i private equity: – Kan bli interessantEmbed: Grieg Kapital AS
C-Feed
Da solenergiselskapet Norsun endte i konkurs like før jul, hadde staten siden starten gått inn med 737 millioner i tilskudd og lån. Nå vil eierne bygge ny fabrikk i USA etter å ha havnet i handelskrig-skvis.
