News

Fjoråret ble en suksess for Get Inspired-gründer Silje Landevågs investeringsselskap Diwp, som endte med et resultat før skatt på 9,4 millioner kroner. Året før endte resultatet på minus 8,9 millioner kroner.Det er særlig en investering som drar lasset, og den går ikke under venture-kategorien. Til tross for at Landevåg solgte nærmere 48 prosent av sin posisjon i Get Inspired i 2020, sitter Landevåg fremdeles på 20 prosent av selskapet. Selskapet satte ny rekord i fjor, da de økte omsetningen med over 17 prosent til 656 millioner kroner.– Get Inspired er soleklart min største investering, og naturligvis den som bidrar mest når det går bra. DIWP   (Mill. kr)20232022Driftsresultat–0,1–1,1Netto finans9,51,1Årsresultat9,4–8,9Egenkapital89,386,9Gjeld1,96,2 Satser på oppstartsbedrifterDa Landevåg solgte seg ned i livsverket i 2020, kunne investeringsselskapet hennes Diwp bokføre finansinntekter på 120,4 millioner kroner. Med disse pengene har hun gått tungt inn i flere norske ventureselskaper.I 2022 investerte Diwp i flere oppstartsbedrifter. Nå sitter Landevåg med en portefølje på seks selskaper: Get Inspired, Salvesen & Thams, Futurum Venture Fond, Cake it easy, Favrit og Elekt. Fjorårets resultat indikerte at hun hadde brent seg på ventureaksjer, men til tross for dette har hun fortsatt å satse på venture.– Det er alltid utfordrende med ventureinvesteringer. Det har vært en fin utvikling i 2023, men det er fortsatt utfordringer i enkelte av selskapene som jeg må bruke tid på i 2024, sier Landevåg.Når det gjelder favorittinvesteringen, vekkes gründerhjertet til live.– Forutenom Get Inspired så er favorittinvesteringen Do It With Passion Academy. Vi lanserte et online akademi for de som ønsker personlig vekst, suksess i business og å være en del av et inspirerende nettverk. Jeg storkoser meg med å kombinere investor- og gründerrollen, sier hun.Solgte seg ned i livsverketSom 24-åring startet Silje Landevåg netthandelsbutikken Get Inspired i 2009. I dag eies Get Inspired av Bragda, der Salvesen & Thams Invest eier 52,5 prosent. Blant de største eierne til Salvesen & Thams finner vi tidligere Orkla-sjef Bjørn Wiggen og Gustav Witsøe. Silje Landevågs Diwp Holding eier 20 prosent, mens hennes bror Sindre Landevåg eier 25 prosent via Sinvest.– Get Inspired går så det suser, og vi har ambisiøse mål for fremtiden. Salvesen & Thams gjør det også veldig bra. Det er god fart i selskapet. Både når det gjelder utvikling av nye målgrupper og kategorier, sier Landevåg.

Cake It Easy

I 2017 etablerte danske Thansen seg i Norge ved å kjøpe opp Torshov Bilrekvisita. Danskene overtok en virksomhet som det året omsatte for 136 millioner kroner via 13 butikker. Siden har kjeden ekspandert år for år, og teller i dag 46 butikker her til lands.Ferske regnskapstall viser at Thansen nådde en omsetning på 771 millioner kroner i Norge i 2023. Det er en vekst på hele 34 prosent fra året før.– Vi har nok scoret på at flere velger å reparere og vedlikeholde i stramme økonomiske tider. Vi har de kjente varemerkene, men i våre mest populære varegrupper har vi to prisalternativer. I en lavkonjunktur gjør vi det derfor godt. Vi ser også at vi blir stadig mer kjent i markedet, sier Hans-André Sørvik, landssjef for Thansen i Norge.Han legger til at de største varegruppene for Thansen, og også de som vokste mest i fjor, er bilreservedeler, bilutstyr og dekk.– Det fikk vel også en innvirkning på omsetningen at dere åpnet syv nye butikker i fjor?– Nye butikker tar litt tid på å komme i gang, så det meste av veksten i fjor var like-for-like-vekst. Thansen (Norge)   (Mill. kr.) 2023 2022 Driftsinntekter 771,2 575,5 Driftsresultat 41,8 25,3 Resultat før skatt 42,1 24,7 Resultat etter skatt 32,8 31,6 Åpner digert AutoStore-anleggEtter å ha levert underskudd i noen år, ble det pluss på bunnlinjen fra 2020. Fjoråret ble avsluttet med et resultat før skatt på 42,1 millioner kroner, opp fra 24,7 millioner året før.– Vi har jobbet med å tilpasse prisene; få inn det en vare er verdt. I tillegg hadde vi i fjor en god vekst innen rimelige varer. Det er også der vi har høyest fortjeneste, sier Sørvik, som melder om flere butikkåpninger og solid vekst også i 2024.– Vi fortsetter i samme stil. Så langt i år har vi en vekst på nivå med fjoråret, og det er bra for da bikker vi milliarden i 2024. På sikt ser vi for oss minst 70 butikker i Norge. Med et nytt lager på Sofiemyr går startskuddet for å satse i bedriftsmarkedetHans-André SørvikFor å ekspandere ytterligere foretar Thansen-konsernet sin største investering noensinne, på hjemmebane i Danmark. I Middelfart i Danmark har selskapet under oppføring et nytt og svært automatisert lager på 68.700 kvadratmeter. Lageret vil blant annet bestå av et robotlager fra AutoStore hvor man nesten dobler kapasiteten.– Det blir et av Nord-Europas største AutoStore-anlegg. Hele satsingen er på rundt 1,2 milliarder kroner, uttaler Bent Jensen, grunnlegger og eneaksjonær i konsernet.Thansen ønsker å etablere et robotlager også på Sofiemyr i Nordre Follo kommune, og har signert en leieavtale der.– Det nye lageret i Danmark blir et kvantesprang for oss, og med et nytt lager på Sofiemyr går startskuddet for å satse i bedriftsmarkedet. Vi har stor pågang fra for eksempel bilforhandlere, men har hittil ikke hatt infrastrukturen til å betjene dette markedet. Vi har videreutviklet robotlageret slik at det også kan tas inn i de største butikkene, sier Sørvik. GRÜNDER: Bent Jensen eier T. Hansen Gruppen 100 prosent. Foto: Thansen Fra moped til bilutstyrT. Hansen Gruppen startet som en postordrebutikk for mopedutstyr i 1991. Så satset den danske butikken på mobiltilbehør, før bilutstyr ble det nye satsningsområdet. Konsernet nådde i fjor en omsetning på 2,32 milliarder danske kroner, og resultatet endte på 151 millioner danske kroner.I november 2022 åpnet Thansen sin første butikk i Sverige.– I dag har vi 13 butikker i Sverige. Det kommer ytterligere minst fem nye butikker der frem mot årsskiftet og vi har flere i pipeline i 2025. I Sverige er det nok på sikt plass til minst 100 Thansen-butikker, sier Igor Petrovic, som er ansvarlig for den svenske satsingen.– Hvilke aktører er hovedkonkurrentene deres i Norge?– Hovedkonkurrenten er Bilextra. I tillegg opplever vi konkurranse fra kjeder med bredt vareutvalg; som Jula og Rusta, sier Sørvik.For 2023 har Thansen i Norge avsatt et utbytte på 25 millioner kroner til T. Hansen Gruppen.

Autostore

– Vekstambisjonene er satt på et høyt nivå. Jeg vet ikke om jeg skal ut med omsetningsmål, men vi tror at denne type teknologi kommer til å bli en bransjestandard der vi skal være i front, sier Magnus Valmot. Etter flere år i konsulentbransjen tok Valmot et valg om å sette sin bakgrunn som sivilingeniør i spill. Gründerreisen startet med børsnoterte Cxense som ble solgt til Piano i 2019. Deretter tok han over roret i Ardoq frem til 2020, der han økte inntektene med 3.000 prosent etter tre år som kaptein, ifølge Shifter. Nå har han begitt seg ut på en ny gründerreise gjennom Plaato, som utvikler sensorer for fermenteringsprosesser. – Fermentering generelt er et fag som begynner å få mye oppmerksomhet nå, både innen både matproduksjon og bioteknologi, mener seriegründeren.«Smart gjæringstank»I 2020 fikk Valmot kontakt med Pål Ingebrigtsen og Michael Kononsky, som var i gang med å utvikle sensorer rettet mot bedriftsmarkedet, med intensjonen om hente ut innsikt fra fermenteringsprosesser. Dette tente nysgjerrigheten til gründeren, og gjennom de siste årene har de jobbet sammen om å utvikle teknologien. – En gjæringstank kan romme alt fra noen hundre liter til flere hundre tusen liter, og gjæringsprosessen tar to til tre uker. I denne perioden, som gjerne utgjør 70 til 80 prosent av produksjonstiden, tar en person manuelle prøver på alt fra noen desiliter til to liter hver gang, og analyserer innholdet, forteller Valmot.– Med vår løsning slipper kundene å ta disse testene manuelt. Vi liker å si at vi har oppgradert en vanlig gjæringstank til en «smart gjæringstank».Ifølge gründeren samler sensoren data underveis i fermenteringsprosessen, der man kan måle alt fra endring i væsketetthet, temperaturer, og hvor man befinner seg i prosessen slik at man kan enkelt planlegge frem i tid.  OVER 330 KUNDER: Magnus Valmot, adm. direktør i Plaato, viser frem sensoren som er sendt ut til over 330 kunder, fordelt på 40 land. Ifølge sjefen er markedet størst i USA.  Foto: Iván Kverme Med over 330 kunder i 40 forskjellige land, har selskapet regnet seg frem til at sensorene øker produksjonstakten i bryggeriene med mellom 20 og 30 prosent. – Vi har tatt utgangspunkt i det globale markedet fra start. Det finnes rundt 25.000 bryggerier i hele verden, med hovedmarkeder i USA og Europa, med omtrent 10.000 bryggerier hver. Vi ser også at det er en vekst i Asia og Stillehavsregionen, sier Valmot om markedspotensialet.– Vi jobber mot visse segmenter innenfor destillering også, hvor det er ytterligere 15.000 aktører. Så vi ser et stort potensial for dagens løsning, men vi er allerede i gang med å utvikle neste generasjon.Hentet 30 mill. Ifølge Valmot er dagens sensorer hovedsakelig rettet mot væskefermentering, eksempelvis hos ølbryggerier. Selskapet har derimot gått inn i et forskningsprosjekt med NMBU, der de ser på andre typer gjæringsprosesser, eksempelvis innenfor bioprotein.Men med en énsifret millionomsetning, og en bunnlinje i minus, trengs det kapital for å ta teknologien ett skritt videre. Derfor har seriegründeren vært på jakt i kapitalmarkedet, og hanket inn 30 millioner kroner. Den største bidragsyteren i denne runden var Telenor Amp, som skjøt inn 20 millioner kroner. Videre har Get-veteranen Gunnar Evensen, Birger Magnus, og Kjell Inge Røkkes venture-arm RunwayFBU spyttet penger inn i selskapet. – Man snakker alltid om forskjellen på penger og smarte penger. For oss betyr smarte penger folk som vi har rundt oss som er relevante for de utfordringene vi jobber med, sier Valmot.  IKKE BARE BRYGGERIER: – Fermentering generelt er et fag som begynner å få mye oppmerksomhet nå, både innen både matproduksjon og bioteknologi, mener Magnus Valmot (midten) i Plaato, flankert av Michael Kononsky (t.v) og Pål Ingebrigtsen (t.h). Foto: Iván Kverme – Hva skal pengene brukes til?– Halvparten av omsetningen vår kommer allerede fra USA, mens teamet sitter i Norge, England og Danmark. Vi ønsker derfor å få første person på bakken i USA i løpet av kort tid for å få mer nærhet til verdens største marked, forteller Valmot.– Vi ønsker også å bruke flere ressurser på å utvikle plattformen, og investere mer i produktet for å øke verdien.– Når skal dere tjene penger?– Vi har brukt mer enn vi har tjent fram til nå. Sånn er det når man er i vekstfase, det sier jo seg selv. Vi har derimot planer om å bli lønnsomme innen første halvår 2026.Inn i Amp-porteføljenMed Telenor på laget går selskap inn i porteføljen til investeringssatsingen Telenor Amp, med Dan Ouchterlony i spissen. – Vi ser stort potensial her, selv om det selvfølgelig er risiko involvert. Vi tror vi kan bidra til å redusere risikoen og har lang erfaring med å støtte bedrifter med digitalisering, noe som Plaato kan trekke veksler på gjennom dette samarbeidet, forteller Ouchterlony.– Vi ser for oss at vi kan bidra med å åpne for muligheter innen kunstig intelligens og autonome prosesser, og vi er imponert over deres evne til å vise hvordan de skal gå fra dagens situasjon til målene de har satt for 2026.– Hvor stor eierandel får dere i Plaato?– Som forventet i denne typen runde, på en ganske fair vurdering. – Hva prises selskapet til?– Det tror jeg vi ikke går inn i detaljene på. Satser over 100 mill. på stort rentefall

Ardoq

Finansavisen skrev tidligere i år om Eagl Technologies, som med Suzann Pettersen og Kygo på laget har planer om å revolusjonere golfbilmarkedet internasjonalt.I Bergen har gründerne Omar Zacka og Lasse Hovland jobbet med et annet konsept som også skal bedre golfernes opplevelse, og hjelpe dem raskere rundt på banen. Gjennom selskapet Troll-E har de planer om å tilby utleie av elektriske golftraller, som kan bestilles gjennom en egenutviklet app.– Vår løsning vil minne litt om den som er for elsparkesykler i byene, bortsett fra at vårt produkt er innelåst på golfbanene, sier Hovland, som ikke er i slekt med mer kjente Viktor. NY TRALLE: Troll-Es elektriske golftralle blir snart å finne hos flere norske golfklubber. FOTO: TROLL-E – Når vi lanserer vår nye app i juli, vil 42.000 golfbaner være tilgjengelige. Den vil inneholde kart over alle banene og scorekort. Våre første demotraller kommer i begynnelsen av august, og de vil i første omgang bli plassert hos Fana Golfklubb. Deretter er målet å nå bredt ut i det norske markedet til neste sesong, legger han til. Hovland får gigantisk SoMe-bonus Ny emisjonDet var etter en golfrunde for to år siden at Zacka og Hovland kom på ideen om utleie av elektriske golftraller.– Vi sto på parkeringsplassen og tenkte at det må finnes bedre løsninger enn at golfere hver gang skal slepe meg seg en tralle ut og inn av bilen, for trallen tar mye plass, sier Zacka.I fjor hentet selskapet 3,5 millioner kroner fra venner, familie og noen få institusjonelle investorer. Etter sommeren skal en ny emisjon gjennomføres. Målet er å hente mellom 5 og 15 millioner kroner.– Planen er at disse pengene skal finansiere oss i de neste 18 månedene, slik at vi får inn mer data fra trallene, og at vi kan utvikle produktet videre, sier Hovland.Ifølge gründerne er det unike med Troll-Es løsning at den er selvbetjent, samtidig som golfklubbene selv slipper å kjøpe inn trallene.– Vi vil eie trallene, og kundene kan selv styre leien gjennom appen. Så er det en delingsavtale mellom oss og golfklubbene. Dette vil sikre golfklubbene inntekter og dekke enkelt vedlikehold av trallene, sier Hovland. Investerer 500 mill. ved golfbane i Lofoten Halve kostnaden– Hvor store ambisjoner har dere?– Vi har store ambisjoner. Norge er et fint land å teste ut konseptet, men vi ser allerede mot Sverige, Storbritannia og Spania. Vi er først i verden med dette konseptet, så vi ser egentlig uante muligheter, sier Hovland.Han ønsker ikke å gi konkrete tall på hvor stor omsetning de ser for seg, ut over at de venter «solide resultater» innen 2026. Troll-E legger opp til at det vil koste 99 kroner å leie en elektrisk tralle i ni hull, og 150 kroner for 18 hull.– Våre undersøkelser viser at eierne av elektriske traller bytter dem ut etter cirka tre år. For en aktiv golfer er kostnaden av å bruke vår løsning omtrent det halve av å kjøpe en elektrisk tralle selv, sier Hovland.– Er Eagl Technologies en konkurrent?–Nei, vi ser ikke på dem som en konkurrent. De holder på med et annet konsept, så vi heier på at de også skal lykkes, sier Hovland. Blar opp 50 mill. for Kollen-luksus

Eagl

Gjenbruksappen økte inntektene og reduserte underskuddet, men tapte fortsatt over 50 millioner kroner i fjor.

Tise

Finansdirektør Vegard Aakre Vik gir seg i bedriften han var med å starte for ti år siden: – Vi skapte Norges første enhjørning, sier mannen som dermed blir den siste gründeren som forlater det som en gang het Kolonial.no.

Oda

– Vi hører stadig fra regjeringen at Norge går så det suser, med rekordhøye investeringer og lav ledighet. Politikerne sier det går kjempebra. Men i realiteten er det bare staten og oljenæringen som går så det suser. Øvrig næringsliv går ikke bra, sier Per Christian Goller.Han var med på å starte opp nykommeren Aprila Bank i 2017. Siden den gang har de inntatt markedet for finansiering av små og mellomstore bedrifter.Ifølge banken har små og mellomstore bedrifter hatt et kraftig fall i omsetning det siste året. Tallene fra bankens kunder viser et fall i omsetning de siste tolv månedene på 9 prosent. Inflasjonsjustert er nedgangen 13 prosent. Vi er på vei i retning av Venezuela eller Saudi-ArabiaPer Christian Goller– Det er en alvorlig resesjon. Dette er bedriftene som skaper aktivitet og arbeidsplasser land og strand rundt. Og de eksporterer ikke olje, sier gründeren.I dag har de over 7.000 små og mellomstore bedrifter på kundelisten.– Kundene våre gir et representativt bilde av bedriftene i Norge. Vi har kunder i alle norske kommuner, inkludert Svalbard, og i alle bransjer. Og vi får oppdaterte regnskapsdata fortløpende fra kundene, fordi vi er integrert i skybaserte regnskapssystemer, sier Halvor Lande, adm. direktør i Aprila Bank.– KatastrofeNylig gikk Goller ut på LinkedIn for å fortelle om nedgangen hos kundene deres. I en lengre artikkel skriver gründeren om hvordan mange bedrifter i Norge er kraftig svekket. «Små og mellomstore bedrifter har de siste par årene blitt pålagt store skatte- og avgiftsøkninger på toppen av høy inflasjon, lav kroneverdi, høye energipriser og økte renter», skriver han. TOPPSJEF: Halvor Sannes Lande er adm. direktør i Aprila Bank.  Foto: Iván Kverme Innlegget har fått mye oppmerksomhet med mange likerklikk, kommentarer og delinger. Teknologigründer og toppsjef i CatalystOne Solutions, Avtar Jasser, har delt innlegget på sin egen side og skriver «På tide å våkne fra tornerosesøvnen og ta grep for å sikre Norges fremtid når oljeinntektene tar slutt».Gründer Jeanette Dyhre Kvisvik har også delt innlegget videre på LinkedIn. «Det er katastrofe», oppsummerer hun.«Vi trenger et taktskifte i norsk politikk», uttaler Anders Mjåset, gründer og adm. direktør i kontorfellesskapet Mesh, engleinvestor og eier av The Hub. «Norge, landet der alle skal jobbe i det offentlige eller oljen», skriver adm. direktør og teknologigründer i Horde, Alf Gunnar Andersen. – Flere rike vil flytte ut – Selv har vi hatt bra vekst det siste året, men jeg forstår at mange sliter. Det er ganske urovekkende, sier han over telefonen.Han er enig med Goller om at det er politikken som må endres for å endre den negative trenden for norske selskaper.– De politiske signalene som kommer er ikke bra. Tallene fra Aprila Bank er skremmende, og jeg blir redd for fremtiden. Jeg kjenner på en stor usikkerhet over hvordan ting vil utvikle seg fremover og hva som kan komme politisk. Den økte arbeidsgiveravgiften treffer for eksempel oss. FRYKTER FREMTIDEN: – Det er ganske urovekkende, sier gründer Alf Gunnar Andersen i Horde.  Foto: Horde – Personlig er jeg også fastlåst i Norge på grunn av verdien til Horde. Om jeg flytter ut, kunne jeg fått millioner i skatt. Og jeg har ikke de pengene. Det er helt sinnssykt, utdyper Andersen.En annen som har kommentert artikkelen er Marius Borthen. Han er en av gründerne bak FundingPartner, og står bak Blueberry Capital. Han har også vært en del av Kapitals 40 under 40, en liste over de mest spennende personene i norsk næringsliv under 40 år. «Trist utvikling», skriver han blant annet på LinkedIn.– På generelt grunnlag synes jeg regjeringen tar næringslivet for gitt, og det er en urovekkende utvikling vi nå er vitne til i privat sektor. Følgeeffektene kommer dessverre over tid, ikke i statistikken regjeringen refererer til. I stedet burde vi hyllet norskeide virksomheter slik vi hyller norske idrettsstjerner, skriver Borthen i en e-post.– I retning av VenezuelaGoller viser til det reviderte nasjonalbudsjettet som ble fremlagt 14. mai, hvor offentlige utgifter for 2024 øker fra 62 til 63 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). «I Sverige er dette tallet 47 prosent, og gjennomsnittet i OECD er 41 prosent. Offentlige inntekter og offentlige utgifter øker i Norge, og privat sektor blir en stadig mindre del av norsk økonomi. Og stadig hardere skattlagt», skriver Goller.– Bare for å ha sagt det, vi er ikke et politisk drevet selskap. Men vi er opptatt av hvordan det går med små og mellomstore bedrifter i Norge. De skaper aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Noen må drive næringslivet. Jeg er bekymret for at vi helt unødvendig skattelegger norske bedrifter så hardt. Mange overlevde pandemien, men nå blir de tatt livet av med politikk i stedet, sier Goller. Politikerne sier det går kjempebra. Men i realiteten er det bare staten og oljenæringen som går så det suser. Øvrig næringsliv går ikke braPer Christian Goller– Hva kan bli konsekvensene av dette?– Den nåværende regjeringen har liten forståelse for viktigheten av privat næringsliv i Norge. Konsekvensene av et stadig økende skattetrykk, mer inflasjon, høyere renter og dårlige rammebetingelser for bedrifter er færre arbeidstakere i privat næringsliv og flere arbeidstakere i det offentlige. Det vil gi lavere skatteinntekter over tid, dårligere utvikling i norsk økonomi og dermed redusert velferd for oss alle. Vi er på vei i retning av Venezuela eller Saudi-Arabia, utdyper han. NYKOMMER I BRANSJEN: Per Christian Goller startet opp utfordreren Aprila Bank i 2017. Foto: Eivind Yggeseth I juni i fjor gjennomførte Aprila Bank en undersøkelse blant kundene sine. 71 prosent av kundene svarte at en av de mest kritiske kostnadsøkningene var skatte- og avgiftsøkninger.– Dagens skattenivå hindrer tusen ideer i å blomstre. Det blir ingen grønn omstilling med politikken som føres i dag, sier Goller.Han forteller også at de tidligere har tilbudt løpende oppdaterte regnskapstall fra norske bedrifter til Finansdepartementet.– Uten at det var interesse for det.– Hva kan man gjøre for å endre denne trenden?– Jeg mener det ene og alene er politikk som kan endre dette. Det er en villet politikk av regjeringen vi har nå som har ført til denne utviklingen. Andre land har verdiskapning øverst på agendaen. De er opptatt av å lage kaken før den fordeles. I Norge har vi i titalls år kunnet ha fordeling øverst på agendaen på grunn av oljen, men det er i ferd med å bli en forbannelse. Det virker som deler av Stortinget ser på det private næringslivet som et irritasjonsmoment, sier Goller.Til sak mot staten«Dette er et varsko», skriver gründer Frank Harestad på LinkedIn, når han deler artikkelen til Goller videre.En annen som har kommentert innlegget på LinkedIn er Oda-gründer Vegard Aakre Vik. «Politikere som cherry-picker tall som støtter deres narrativ er ødeleggende for virkelighetsforståelsen i folket, og gir dårligere politiske løsninger», skriver han. TIL SAK MOT STATEN: Lars Oscar Øvstegård vil gå til sak mot staten på grunn av formuesskatten.  Foto: Geir Høydalsvik «Det er skremmende at våre fremste folkevalgte ikke forstår hva de driver med. Nemlig at de spiller russisk rulett med norskeid næringsliv. Det er dårlig butikk for AS Norge», skriver Lars Oscar Øvstegård under innlegget på LinkedIn.Til vanlig driver han med utleie av næringseiendom i Ørsta, men tidligere i år ble det kjent at han vil saksøke staten for formuesskatten. «Formuesskatten rammer først og fremst de små og mellomstore bedriftene, som utgjør 98 prosent av de næringsdrivende i Norge», sa han til Finansavisen i februar. Et år med lakseskatt: 30 milliarder kroner er fremdeles fryst – Det er ikke tvil om at vi er i en vanskelig tid for store deler av norsk næringsliv. De fleste kjenner meg som «han som skal saksøke staten for formuesskatten», så det er naturlig at de fleste som kontakter meg gjør det i den sammenhengen. Men for den norskeide delen av norsk næringsliv, som er rammet av formuesskatt på arbeidende kapital, er det harde tider med knallharde prioriteringer, sier Øvstegård.– Hadde bedriftene derimot fått beholde disse pengene, ville det skapt aktivitet, arbeidsplasser og oppstartkapital til nye selskaper, og det kunne gitt fart i omstillingen til det grønne skiftet, legger han til.– Hvorfor tror du en del små og mellomstore bedrifter i Norge merker nedgang?– Det er dyrtid, og norske bedrifter må som alle andre betale for økte rentekostnader, høye strømkostnader og økte priser på importvarer på grunn av en svak krone. Næringslivet må greie seg selv, og selv om det er røde tall, skal formuesskatten betales. Det er et kraftig inngrep fra den sittende regjering overfor den norskeide delen av norsk næringsliv, mener han. KONKURS: Jørund H. Rytman i SMB Norge forteller at de mister medlemmer fordi bedrifter går konkurs.  Foto: Are Haram Øvstegård mener det har vært et skifte den siste tiden, hvor det snakkes mer om politisk risiko enn tidligere – også i de mindre bedriftene.– Første gang jeg hørte at noen snakket om politisk risiko med tanke på fremtidige investeringsplaner i et norsk styrerom, ble jeg ganske sjokkert. Men nå blir jeg ikke sjokkert lenger. Bare lei meg. Lei meg over at våre fremste folkevalgte ikke ser verdien av norsk næringsliv, men heller velger å drive med skattesubsidiering av utenlandsk kapital. Dette er bakvendtland. Og at regjeringen ikke ser at slik skattediskriminering strider mot all fornuft, er bare helt utrolig.– Regjeringen må ta innover seg at alle bedrifter, også de aller største, en gang startet som en liten bedrift. Spørsmålet er om disse små bedriftene vil starte opp i fremtiden i det hele tatt, fortsetter han.Opplever konkurser blant medlemmeneSMB Norge, interesseorganisasjonen for alle små og mellomstore bedrifter, har også vært ute og snakket om hvor negativ formuesskatten kan være for norske bedrifter.– Regjeringen sier det går bra i norsk næringsliv. Det stemmer for noen deler av næringslivet, men det stemmer ikke for alle, basert på tilbakemeldingene vi får. Vi har klødd oss i hodet over dette i flere måneder, sier Jørund H. Rytman, adm. direktør i SMB Norge. Første gang jeg hørte i et norsk styrerom at noen snakket om politisk risiko med tanke på fremtidige investeringsplaner, ble jeg ganske sjokkert. Men nå blir jeg ikke sjokkert lengerLars Oscar Øvstegård– Tallene fra Aprila Bank underbygger det vi har merket, fortsetter han.Torsdag denne uken arrangerte de SMB-dagen i Drammen, hvor blant annet Høyres Erna Solberg og Venstres Guri Melby deltok.– Mange bransjer har problemer, for eksempel innenfor bygg og anlegg, på grunn av politiske prioriteringer angående skatt og rammevilkår. Vi mister medlemmer. Ikke fordi folk melder seg ut, men fordi de går konkurs. Det er en pekepinn, utdyper Rytman. – Et tap for landet at rike flytter

Aprila Bank

– Det er jo slik det bør være. De fleste unge arbeidstakere får lønn etterskuddsvis, enten de er fast ansatt eller på timelønn, og da kan det føles urettferdig å egentlig ha til gode penger fra arbeidsgiver mens de spiser nudler i slutten av måneden eller tar opp kredittkortgjeld, sier Kim Humborstad.Han lanserte nylig tjenesten Celeri, som kort fortalt er streaming av lønn. Har du for eksempel jobbet en vakt i helsevesenet, på serveringsstedet eller i den lokale butikken, kan du få utbetalt lønn hver dag.– Dette er ikke helt nytt internasjonalt. Bare i WalMart får 1 million ansatte lønn hver dag, og det er flere aktører i både USA og Storbritannia som leverer slike løsninger som Celeri. Og trenden ventes å vokse, fordi folk i økende grad har flere engasjement i ulike selskaper samtidig, fortsetter gründeren.Skoleoppgave ble børsnotert38-åringen fra Skien var racerbilsjåfør i Formel-klassen, begynte å bli gammel og skulle legge opp. Da valgte han å studere innovasjon og entreprenørskap, for senere å ha det som skulle til for å starte et eget racingteam.– Da falt jeg i gryten. Som skoleoppgave laget vi et ID-betalingskort med fingeravtrykk. Det var før det kom kontaktløse kort og fingeravtrykk, så vi snakker om et futuristisk prosjekt. Men det ble altoppslukende. Vi startet Zwipe som senere ble børsnotert og det holdt jeg på med i ti år. Celeri AS   Navn: Kim Humborstad (38).Forretningsidé: Gi folk tilgang til lønn i sanntid.Ambisjon: Selskapet er nylig lansert og rigget for hele Europa. Lanseres utenlands neste år.Finansiering: Rundt 5 millioner kroner i egenkapital.Eiere: Hovedaksjonærer er Humborstad selv og styreleder Johan Reinsli. På det meste var Zwipe verdsatt til over 1 milliard kroner, og Humborstad jobbet tett med Mastercard og Visa, hentet penger fra Kina og hadde team i Norge, USA og Frankrike. Han solgte seg ut i årsskiftet 2019/2020. På hvor mye han fikk på bok, er det kryptiske svaret «nok til at jeg kunne prøve meg på nytt».Ideen til Celeri kom raskt, men Humborstad hadde likevel lang inkubasjonstid.Vinn-vinn– Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier den tidligere racerbilsjåføren.For arbeidstaker handler det om bedre økonomisk kunnskap og kontroll, bedre muligheter for å håndtere uforutsette utgifter, mindre bruk av kredittkort og forbrukslån, bedre økonomisk og mental helse, mindre stress og større frihetsfølelse.– En undersøkelse fra USA viser at 79 prosent ville byttet jobb dersom arbeidsgiveren kunne tilby Earned Wage Access. Dette er ikke helt nytt internasjonalt. Bare i WalMart får 1 million ansatte lønn hver dagFor arbeidsgivere er vinn-situasjonen nesten dobling i antall jobbsøkere, økt motivasjon, engasjement og produktivitet, færre oppsigelser og et konkurransefortrinn.– Det er også enklere for ansatte å ta ekstravakter. Ta den kjipe vakten fredag kveld, få penger og inviter partneren ut på lunsj på lørdag.Unge er ikke vant til å venteCeleri er ikke et eget lønnssystem, men implementeres som et lønnssystemverktøy. Arbeidsgiver kjører likevel lønn hver måned, og i en perfekt verden vil den daglige lønnen være riktig med hensyn til skattetrekk, eventuelle andre trekk, feriepenger og så videre. For arbeidstakere er denne måten å få lønn på gratis, og arbeidsgiver betaler i snitt 250 kroner i snitt per måned. For de som har mange ansatte er det volumfordeler. ETTERTRAKTEDE ARBEIDSGIVERE:  – En undersøkelse fra USA viser at 79 prosent ville byttet jobb dersom arbeidsgiveren kunne tilby Earned Wage Access, sier Kim Humborstad. Foto: Eivind Yggeseth – De som er unge i dag, trenger jo ikke vente på noen ting. Alt er i sanntid. Det eneste de må vente på er lønnen, men når den kommer daglig får de tilgang på ting umiddelbart.– Men det er jo gratis å bruke kreditt?– Ja, men det er bare for dem som har full kontroll. Ved å få lønn hver dag er det langt enklere å ha kontroll på inntekter og utgifter. 64 prosent av dem under 30 år opplever å ha tømt bankkontoen før neste lønning. Vårt mål er å endre måten lønn blir betalt ut på, sier Humborstad, som allerede er i kontakt med flere banker som synes dette er interessant. Celeri samarbeider med en fransk bank om en bankløsning.– Dette er bare begynnelsen. Vi ønsker også å koble dette mot flere sanntidstjenester som sparing, husleie, forsikring, mobilabonnement, treningsabonnement og lignende. Her i Norden er vi kommet langt på digitalisering, og vi ser mange muligheter fremover.

Celeri

– Målet vårt er å bli en global bransjeleder, sier gründer og daglig leder Scott Bekke i Leasi.Nylig sikret oppstartsbedriften fra Trondheim 12,6 millioner kroner i en tidlig investorrunde. Med utspring fra NTNU tilbyr Leasi en løsning for bygg- og anleggsbransjen som optimaliserer maskindriften for entreprenører. Løsningen gir full oversikt over alle maskiner, deres lokasjon og inntektsgrunnlag.Skanska Norge har nå kommet inn på eiersiden, sammen med Startuplab, Gnist Capital og WeSeed. Inkludert tilskudd fra Innovasjon Norge er gründerne godt fornøyde med pengejakten.– Dette er et av de høyere beløpene vi har sett i en pre-seed-runde i Norge. Det bekrefter at andre også har tro på vår vekst, forteller Bekke.Oppstartsbedrifter har ofte en pre-seed og en seed-runde, hvor pre-seed er den tidligste runden, gjerne før bedriften har et ferdig produkt eller har etablert seg i markedet. For Skanska vil Leasi effektivt håndtere mer enn 8.000 maskiner og utstyrsenheter.  FORNØYD: Scott Bekke, daglig leder og gründer av Leasi. Foto: Leasi Big in JapanSkanska ble kunde av Leasi tidligere i år. Nå har entreprenøren gått fra å være kunde til å bli eier, for å bidra til selskapets videre vekst. – Leasi har imponert både som team og med løsningen deres. Leasi kombinerer data og funksjoner fra områder som historisk sett har vært i separate, isolerte løsninger, sier Christoffer Hernæs, digitaliseringsdirektør i Skanska Norge. Med Skanska i ryggen tiltrekker oppstartsbedriften seg internasjonal oppmerksomhet. – Vi er blant annet blitt kontaktet direkte av en av de største entreprenørene i Japan. Det å få med en global bransjeleder som Skanska på eiersiden har vært veldig viktig for oss, og det gir oss mye mer tillit og tyngde ut mot andre kunder, også utenfor Norge, forteller Bekke. IMPONERT: Christoffer Hernæs, digitaliseringsdirektør i Skanska. Foto: Leasi Byggebransjen har lenge vært krevende, spesielt med full byggestopp i Oslo i over to år. – Ved nedgangstider er det viktigere enn noen gang at man får bedre utnyttelse av ressurser og kan redusere unødvendig kapitalbinding. Så med det har ikke vi merket noe spesielt til svingninger i bransjen, forteller Marcus Balcon, medgründer og leder for operativ drift. – Det har vel heller ført til at vi får telefoner og blir kontaktet av flere av bransjens største aktører direkte, uten å drive utgående salg.  FÅR TELEFONER: Marcus Balcon, medgründer og leder for operativ drift.  Foto: Leasi Ikke exit med det førsteLeasi ble startet av tre masterstudenter ved NTNUs Entreprenørskole. – Ingen av oss er byggingeniører, men vi brukte nettverket vårt og og oppdaget store muligheter for forbedringer i bransjen, forteller gründerne. Med innovative og revolusjonerende ideer er ofte oppstartsbedrifter interessante oppkjøp for etablerte markedsledere. – Vi er åpne for en exit på sikt. Men akkurat nå ser vi hvor mye potensial det her har. Det er ikke snakk om å selge Leasi for en lav sum når alle piler peker oppover, påpeker Bekke.– Når skal dere tjene penger?– Vi har salgsinntekter, men pr. nå går vi ikke i overskudd – og det er heller ikke målet på kort sikt. Vi opplever stor etterspørsel og behov for det vi leverer, så vi har tatt et strategisk valg om at vi prioriterer vekst fremfor lønnsomhet, sier Bekke. – Vekst koster penger, og da er det ofte penger man ikke har, så jeg ser ikke for meg at vi skal ha et mål om å gå med overskudd i nærmeste fremtid.Leasi har i dag 13 ansatte. – Dyktige folk er kjernen i alt vi gjør, og vi gir konkurransedyktig lønn og har også et eget opsjonsprogram for våre ansatte. Vi er på jakt etter nye skarpe hoder, legger Balcon til. 

Leasi

Nå er også lønnsomheten i boks for nøkkelskap-leverandøren.

Sharebox