News

Finansavisen møtte Looping-gründer Jens Brustad for fire år siden. Da hadde selskapet 4,2 millioner kroner i startkapital, og en ambisjon om en omsetning på 100 millioner kroner på høykvalitetsprodukter som erstatter engangsemballasje. Fasiten viser en omsetning på 11,6 millioner kroner i omsetning i fjor, og et negativt resultat på 7,4 millioner kroner. I år er ambisjonen en topplinje på 18 millioner kroner.– Ting tar lengre tid enn forventet, men vi er rigget for vekst og har solide eiere som Norselab og kunder som Ramirent, Cramo og Scandic. Ramirent har vært kunder i syv år, og forplikter seg til å leie våre emballasjeløsninger for tre år av gangen. Frem til nå har Ramirent redusert 214 tonn med engangsemballasje på norske byggeplasser, sier Brustad. I fjor hentet Looping 23 millioner kroner. Negativ EBITDA misforstås ofte som tap, men for en startup er dette investering i vekst– Skal du lykkes som gründer må du ha kunder, eiere og en bank som heier, sier Håvard Lindtvedt. Han er ansvarlig for startupsatsningen i Nordea, og forteller at de har gjort en performance-analyse av kundeporteføljen. Ni av ti bommer på prognosene sine, når ikke omsetningsmålet eller opplever saktere vekst enn forventet. Dette må man ta høyde for, og regne med å måtte fylle på med mer kapital. Det virker likevel ikke som om de negative bunnlinjene bekymrer noen av dem nevneverdig. Snarere tvert i mot:– Lån er et ideelt instrument for en sirkulær modell som Looping. Det kreves både langsiktig vekstkapital og kortsiktig arbeidskapital. Hvorfor bruke dyr egenkapital på kortsiktige likviditetsbehov? Det løses best med gjeld, sier Lindtvedt.For mye gjør vondt dagen etterNordea har hatt dialog med Looping siden 2018.– Først nå er det modent for gjeld. Det er et case som vokser, har sterke eiere, markedet er der og businessmodellen er trimmet. Gjeld er den nye vinen, men ikke drikk for mye av den – for det gjør vondt dagen etter. Det handler om den optimale miksen av gjeld og egenkapital.Innen 2025 skal Nordea ha fasilitert 200 milliarder euro til bærekraftig finansiering. De er allerede på 135 milliarder euro, og Looping er et skritt i riktig retning. ALLE SKAL IKKE FÅ HJELP: – Ikke krev garanti fra en gründer som har lån til pipa, familie og ingen penger på bok, sier Håvard Lindtvedt. Foto: Iván Kverme – Looping har fått et rammelån på 7 millioner kroner. Vi har fått på plass to nye garantiordninger fra EIF; en innovasjonsgaranti og en bærekraftsgaranti. Da kan vi låne ut inntil 7,5 millioner euro til hvert selskap som oppfyller kriteriene. Ordningen varer ut 2027, men vi forventer at den blir utvidet.– Til hvilken rente låner dere ut?– Vi har fått 70 prosent statsgaranti fra EIF, og da må vi gi en rentefordel til kunden. Den vil være som et fordelaktig, vanlig banklån. Dette hadde ikke vært mulig uten EIF, sier Lindtvedt.Finansierer ikke tap, men vekst– Banken finansierer jo ikke selskaper med negativ EBITDA, men det gjør vår avdeling. Negativ EBITDA misforstås ofte som tap, men for en startup er dette investering i vekst, legger Tobias Gabrielsen til. Han er kundeansvarlig for Looping i Nordea. KORT FORKLART: EIF i praksis. Illustrasjon: Nordea – Hvem kvalifiserer til denne nye garantiordningen?– For å kvalifisere kreves en viss innovasjonsgrad eller en positiv effekt på bærekraft. Vi ser på alle bransjer, og det vi vil se er «proof of market and product», vekst og ha en solid eier med kapital, sier Lindtvedt og fortsetter:– Jeg mener det er dårlig rådgivning å gi lån til en gründer som kan settes i en vanskelig situasjon. Ikke krev garanti fra en gründer som har lån til pipa, familie og ingen penger på bok. Her har banken en viktig rolle å spille i forhold til rådgivning.Innovasjon Norge er med på laget– Nylig signerte Innovasjon Norge og EIF store avtaler som støtter inntil 6,4 milliarder kroner i utlån fra Innovasjon Norge og banker vi vil samarbeide med. Avtalene gir Innovasjon Norge anledning til å låne ut 3,5 milliarder kroner til små og mellomstore bedrifter som er engasjert i grønn omstilling, vekst, innovasjon og digitalisering. I tillegg lanserer vi en satsning på 2,9 milliarder kroner, hvor Innovasjon Norge vil inngå avtaler med ulike banker i Norge. Ved at vi gir risikoavlastning til bankene kan de betydelig øke sitt utlån til innovative og raskt voksende bedrifter, sier direktør for Innovasjon Norges finansieringsportefølje, Geir Ove Hansen. Knallhard dom: – Selg eller legg ned Lånetilbudet fra Innovasjon Norge supplerer det kommersielle bankmarkedet ved å tilby risikolån. Lånene ytes gjerne i samarbeid med andre banker, hvor Innovasjon Norge kan ta høyere risiko enn kommersielle aktører. PENGENE SITTER LØSERE HOS INNOVASJON NORGE: Geir Ove Hansen er direktør for Innovasjon Norges finansieringsporteføje. Foto: Innovasjon Norge – Men vi kan også yte lån alene, gjerne i tilknytning til at eiere og investorer skyter inn egenkapital. Med EIF-avtalene kan vi yte finansiering med inntil 100 millioner kroner i risikolån per selskap. I kraft av EIF-avtalene kan vi gi større lån enn tidligere, og til bedre betingelser, sier Hansen.I november i fjor ble Norge en del av EUs investeringsprogram InvestEU. Programmet forvaltes primært av EIF og den europeiske investeringsbanken EIB. Dette er den første avtalen EIF signerer med norske aktører, og Innovasjon Norge har et nasjonalt ansvar for InvestEU-programmet.– Vi arbeider kontinuerlig for flere avtaler som styrker tilgangen til lån og egenkapital for norske selskaper, og man kan vente flere avtaler i tiden fremover med både banker og investormiljøer.

Looping

Det globale markedet for software-abonnementer (SaaS) er forventet å nå et volum på over 4.000 milliarder kroner innen 2028. I samme periode estimerer Statista det norske markedet til rundt 22 milliarder kroner.– Det er overraskende store summer. Bedrifter er opptatt av å forhandle husleiekontrakter, men at de kanskje betaler dobbelt så mye som de trenger for ulike software-abonnementer vet de ikke engang, sier Lars Syse Christiansen. Cardboard AS   Navn: Stein Magnus Jodal (39) og Lars Syse Christiansen (46).Forretningsidé: Holde orden på alle softwareabonnementer (SaaS) for bedrifter og automatisere regnskapsføring av disse.Ambisjon: 2,5 millioner kroner i omsetning i år og 30 millioner i løpet av tre år.Finansiering: 600.000 kroner fra Innovasjon Norge, ca. 8,4 millioner i aksjekapital.Eiere: Hovedaksjonærer er Stein Magnus Jodal (31%), Andreas Røyrvik (25%), Lars Syse Christiansen (20%), Jacob Gerhard Martinussen (19%) og Sondo Fund (10%). – Kanskje betaler bedriften for 80 seter hos Google, men bruker bare 55 av dem – og har gjort det i flere måneder. Da betaler man for mye. Da jeg jobbet i Oda, bygget de sitt eget system for å finne ut hvem som har ansvar for hva. De abonnerte på 190 ulike tjenester. Det var et kjempeproblem, sier Stein Magnus Jodal.– Jeg har møtt en IT-direktør i en norsk bedrift med 20.000 ansatte. Han innrømmet at det var fullstendig anarki, legger Jodal til. Software har vokst til å bli en stor kostnadspostI januar i fjor startet de selskapet Cardboard sammen med tre medgründere. Nå satser de internasjonalt for å ta opp kampen mot galopperende softwarekostnader. De bruker Adyen som bankformidler, en av Europas største på betalingsformidling. Også selskaper som Oda og Vipps er på den nederlandske bankens kundelister.Slipper å lete etter kvitteringerGründerbedriften bruker kunstig intelligens for å unngå finansielt sløseri, men også for å innføre en ny standard for effektivitet: Hvor mye hver krone brukt på SaaS-verktøy som Slack, Google, Facebook og regnskapssystemer er en investering for produktivitet, og ikke bare en utgift. CARDBOARD-TEAMET: Fra venstre mot høyre: Stein Magnus Jodal, Andreas Røyrvik, Jakob Gerhard Martinussen, Vidhi Kumar Foto: Espen Stranger Seland Cardboard utsteder egne kort til hver tjeneste, som for eksempel Slack og Google. Da har de kontroll på hvem som har tilgang på hva, om abonnementet skal pauses og så videre. Ved hjelp av AI trekkes data fra kvitteringer og sendes automatisk til regnskapsfører. Investeringen som gir gevinst på 20-40 prosent – På et halvt år har vi fått 50 kunder i Norge, og noen i Sverige og Nederland. Kundene er fornøyde fordi de sparer mye tid og kostnader. Tjenesten løser et konkret problem for mange. Så langt er de største konkurrentene våre de som ikke har noen løsning for å håndtere dette problemet i det hele tatt. De fleste bruker et vanlig kredittkort som er lite egnet for innkjøp. Da må de også gjøre hele jobben med å samle sammen kvitteringer på egen hånd. Bare i løpet av det siste året har vi sett at flere bedrifter er blitt mer bevisste på softwarekostnader, både fordi det generelt er mer fokus på lønnsomhet, men også fordi software har vokst til å bli en stor kostnadspost. Selv hos oss, og vi er en liten og kostnadsbevisst bedrift, er softwarekostnadene høyere enn husleien, sier Jodal.Møttes hos OtovoJodal er sivilingeniør i datateknikk fra NTNU, og jobbet som konsulent med programvareutvikling i tre år før han gikk til Cisco. Der var han i fem år før han ble hentet til Otovo. De trengte utviklere, og Jodal ble ansatt nummer én. Tre og et halvt år senere gikk han til Oda, men da Christiansen tok kontakt og lurte på om han ville være med på oppstarten Cardboard, var ikke Jodal vond å be. Jeg har møtt en IT-direktør i en norsk bedrift med 20.000 ansatte. Han innrømmet at det var fullstendig anarkiChristiansen er sivilmarkedsføreren som tok en master i management og finans på London School of Economics. Han har vært finansdirektør i Storebrand Bank og i Circle K, med ansvar for den europeiske virksomheten, før han var med på oppstarten av Otovo og også ble med på oppstarten av Wanda. OVERSIKTLIG: Cardboard gir oversikt over bedriftens abonnement på ulike softwareløsninger som Slack, Linkedin og Google. – Fellesnevneren i disse selskapene var problemene knyttet til kjøp av software og alt rotet det medførte. Da jeg snakket med Stein Magnus om at det var overraskende at ingen hadde gjort noe med dette, bestemte vi oss ganske raskt for å bygge Cardboard sammen med Andreas Røyrvik og Jakob Gerhard Martinussen, sier selskapets styreleder Christiansen.Inntektsmodellen til selskapet er tredelt: Et månedlig abonnement fra kunder som koster fra tusen kroner måneden og oppover, kortinntekter de deler med banken og et valutapåslag når de kjøper noe annet enn i norske kroner.– Potensialet er like stort i hele Europa. Vi har fokus på lønnsomhet, og satser på å gå break-even neste år. Om tre år er et forsiktig anslag en omsetning på 30 millioner kroner, sier Jodal.

Cardboard

SANDNES: – Man kan alltid diskutere om et selskap som fortsatt er i startupfasen passer på børs. Men jeg vil definitivt si at noteringen har vært vellykket. I hvert fall har det vært veldig lærerikt, sier Ole Kristian Sivertsen, daglig leder i Desert Control.Desert Control har laget en flytende leire som gjør at toppjord, sandholdig jord og ørkensand får tilbake evnen til å holde på vann og næringsstoffer.I april 2021 ble selskapet notert på Euronext Growth, og da var det ikke småtterier på gang: Desert Control   (Mill. kr) 1. kv./24 1. kv./23 Driftsinntekter 1,3 1,3 Driftsresultat −15,7 −18,3 Resultat før skatt −7,5 −12,3 Resultat etter skatt −7,6 −12,3 Selskapet hentet 200 millioner kroner i en fulltegnet emisjon. Pengene skulle brukes til kommersiell oppskalering i USA og De arabiske emirater.Desert Control hadde som mål å bidra til å bygge et grønt belte fra Senegal til Djibouti - på tvers av Afrika - kalt Great Green Wall. Blant dem som gikk inn, var seriegründer Jakob Hatteland, Fjord Line-eier Frode Teigen, barnehagegründer Einar Jansen, rederarving Cathrine Hermansen og milliardærekteparet Johan Odvar og Kristin Odfjell.I forbindelse med børsnoteringen gikk også tidligere Kverva-sjef Helge Moen inn på eiersiden sammen med SalMar-veteran Leif Inge Nordhammer. NOK NEDBØR I ROGALAND: Desert Control har kontor i forretningsbygget FOMO på Forus. Anders Horntvedt – Ikke til Afrika-prosjekter– De 200 millionene som ble hentet skulle ikke gå til prosjekter i Afrika. Great Green Wall er del av den langsiktige strategien, fra 2030 og fremover, presiserer Sivertsen.Til tross for vyene er salgstallene relativt små. I første kvartal hadde selskap 1,3 millioner kroner i omsetning.Heller ikke for aksjonærene har de seneste tre årene vært noen en fest. Aksjen mer enn doblet seg på børs fra april til desember 2021.Deretter fulgte et bratt fall. Siden april 2023 har aksjen vaket mellom 6,50 og 10 kroner. Rundt 48 prosent av verdiene siden børsnotering er borte.– Dersom du sammenligner oss med andre selskaper som gikk på børs i samme periode, så har vi hatt en bra utvikling, sier Sivertsen. FORNØYD: – Vi hadde leveranser av vårt første kommersielle prosjekt i større skala for Limoneira i USA, sier Ole Kristian Sivertsen i Desert Control. Desert Control – Er blitt folkeaksjeSelskapet har rundt 4.000 aksjonærer.– Vi er blitt en folkeaksje. Jeg bruker ikke mye tid på børsfora og sånne ting, men jeg lurer av og til på om det er en fotballklubb jeg styrer. Det er mange som markedsfører selskapet, og som er ildsjeler.– Det som er mer krevende med der, er at aksjonærbase er veldig fragmentert. Da er videre finansiering av selskapet mye tyngre enn om du hadde store og ledende aktører.Sivertsen mener tallene fra første kvartal viser at selskapet er på rett spor.– Vi hadde en sterk start på året, med leveranser av vårt første kommersielle prosjekt i større skala for Limoneira i USA, sier Sivertsen.Selskapet leverte flytende leire, som selskapet kaller LNC, for 6.600 sitrustrær over 240 mål, og rundt 700 daddelpalmer fordelt på to gårder.Oppskaleringen i De arabiske emirater tok lengre tid enn ventet. I flere år foregikk satsingen i egen regi, men i fjor ble salget gjort om til et partnersamarbeid. – Kan spare inntil 50 prosent– Selv om selskapet heter Desert Control, er det ikke stans i ørkenspredning vil driver med i dag. Vi forbedrer jordkvaliteten og reduserer vannbehovet på etablerte områder som allerede dyrkes. Det har vi gjort på et 20-talls piloter i Midtøsten, samt ved snart 30 prosjekter i USA, sier Sivertsen.– Golfbaner i California benytter fra 0,5 millioner til 1 millioner dollar i året på vanning, og alt tyder på at utgiftene vil øke. Med våre løsninger kan golfbanene spare fra 25 til 50 prosent, sier legger han til.– Hvorfor har dere ikke lykkes bedre kommersielt?– Vi har ikke hatt kapasitet til å gjøre større ting enn piloter foreløpig, men vi har investert i å bygge kapasitet samtidig som vi har kjørt piloter.– I Midtøsten er det mange som selger snake oil, og som påstår at de har funnet lure metoder for å gjøre ørkenen grønn, men ingenting har virket i stor skala.EBITDA for første kvartal var minus 14,7 millioner kroner, som riktignok var en forbedring fra minus 23,4 millioner kroner i første kvartal året før.– Når skal dere tjene penger?– Det koster penger å utvikle teknologi og det kommersielle grunnlaget. Vi har ikke gitt en bestemt guiding, men lykkes vi med strategien vil inntektene øke betydelig i løpet av 2025. Det vil bidra til lønnsomheten gjennom 2025 og inn i 2026, svarer Sivertsen.Desert Control hentet 75,5 millioner kroner i tredje kvartal 2023. I tillegg fikk selskapet inn 2,8 millioner dollar fra salg av utstyr til partnerne i Midtøsten. – Når trenger dere penger igjen?– Med den kontantbeholdningen vi har nå, har vi en runway eksklusive inntekter inn i fjerde kvartal 2025. Deretter vil det antagelig være behov for et påfyll når vi skal ut i nye markeder. Vi opplever stor etterspørsel fra Sør-Europa, Australia og Nord-Afrika, sier han. Embed: DESERT CONTROL AS Embed: DESERT CONTROL AS

Desert Control

Se årsresultatene til fintech-startupen og seks andre norske selskaper.

Dintero

Aker har jevnt og trutt skapt store aksjonærverdier, påpeker forvalter Jacob Teigland i Vibrand Fondene.– At konsernet har fått flere børsnoterte eiendeler har økt investorenes interesse og krympet rabatten til NAV fra cirka 40 prosent i 2011-16 til 22 prosent siden 2017, tilføyer han.– Nå nærmer rabatten seg imidlertid 29 prosent, så «risk/reward» er blitt veldig attraktiv – særlig ettersom både Aker BP og Aker Solutions er «billige» i dag.Soleklar doblingskandidatEt annet konglomerat i porteføljen, Storskogen, eier hele 125 selskaper fordelt på 14 verdikjedeledd innenfor handel, industri og tjenester.– De seneste årenes aggressive vekststrategi har økt gjelden, presset inntjeningen og senket justert P/E til bare 7,2 for 2025, med en tilhørende fri kontantstrøm-yield på nesten 12 prosent, opplyser Teigland.– Aksjen er nå definitivt en doblingskandidat, ettersom Storskogen nå ruster seg for fremtiden gjennom et økt kontantstrømfokus og nedbetaling av gjeld.Attraktiv Hexagon-aksjeEn tredje favorittaksje, Hexagon Composites, er blitt mer likvid, etter at Ragasco-virksomheten ble solgt.– Med provenyet kan selskapet delta i den kommende Purus-emisjonen eller øke vekstinvesteringene innenfor egne divisjoner, forteller Teigland.– Selv liker vi Purus, så en delvis deltagelse kan være det beste alternativet.Videre estimerer forvalteren at Hexagon Composites – ekskludert Purus og Ragasco – prises til 8,1 ganger neste års ebitda; betydelig under det historiske snittet på nesten 15 og 27-35 prosent lavere enn sammenlignbare selskaper, tross bedre vekstutsikter.Satser på fornybar og flyTeigland liker også Scatec.– De seneste transaksjonene viser at avkastningskravet i børsnoterte fornybarprodusenter trolig ligger altfor høyt, sier han.– Rentekutt og/eller salg av virksomheter og nedbetaling av konserngjeld bør raskt kunne øke verdsettelsen.Til slutt nevner forvalteren Norwegian Air Shuttle, der uventet svake trafikktall og frykt for streik i de seneste ukene har senket aksjekursen.– Sommersesongen blir trolig god, og dessuten vil Widerøe-synergier bidra til økt inntjening, mener han.– I tillegg gjør den sterke markedsposisjonen og solide balansen at Norwegian er en attraktiv oppkjøpskandidat, så P/E burde minst være lik det historiske snittet på 10. Sommersesongen blir trolig godJacob Teigland, Vibrand Kapitalforvaltning FORVALTER VIBRAND BÆREKRAFT: Jacob Teigland i Vibrand Kapitalforvaltning. Foto: Vibrand Kapitalforvaltning Må gjøre AI-investeringer– Hvordan vil disse selskapene eventuelt påvirkes av kunstig intelligens-bølgen?– Ingen av dem er direkte eksponert mot AI, med unntak av Akers Cognite og Hexagons Digital Wave, så den kortsiktige effekten er begrenset, svarer forvalteren.– De fleste selskaper befinner seg fortsatt i investeringsfasen av denne trenden, men på sikt kan AI utvilsomt forbedre de fleste sektorers effektivitet, lønnsomhet og sikkerhet. Anbefalinger   Aker StorskogenHexagon CompositesScatec Norwegian Air Shuttle Alle aksjene inngår i porteføljer forvaltet av Vibrand-fondene.

Cognite

LIFETeknologiselskapet Lifecare har hentet om lag 90 millioner kroner i bruttoproveny gjennom en delvis fortrinnsrettet emisjon. Det fremgår av en børsmelding fredag ettermiddag.Aksjen skyter opp 14,5 prosent til 2,40 kroner pr. aksje. Aksjen sluttet på 2,1 kroner torsdag. – Vi har observert høy etterspørsel i tegningsperioden, noe som resulterte i en overtegning på 40 prosent, sier adm. direktør Joachim Holter i Lifecare.Lifecare er for tiden notert på Euronext Growth, og Holter sier at emisjonen er et viktig steg mot en notering på Oslo Børs' hovedliste. Garantert støtteLifecare utvikler sensorteknologi og overvåking av ulike kroppsanalyser hos både mennesker og dyr. Selskapet er i en klinisk fase og har fokus på å avansere neste generasjons Continous Glucose Monotoring-systemer.Emisjonen vil bidra til å styrke selskapets balanse for fremtidige vekstmuligheter og internasjonalisering, heter det i børsmeldingen.Selskapet ønsker å oppskalere sin produksjon og lansering av produkter til veterinær-markedet, i tillegg til videre forskning på sensorteknologien deres.Aksjonærer som forpliktet seg til tegning var blant annet Teigland Eiendom AS, Lacal AS, Tjelta AS og Hannibal Invest, som garanterte 25 millioner kroner av emisjonen som «bunngaranti».I tillegg garanterte Munkekullen förvaltning AB og Buntel AB totalt 50 millioner kroner av emisjonen, som en «toppgaranti».Lifecare (LIFE)Valgt periodeFra Sun Jun 09 2024Til Fri Jun 14 2024

Lifecare

Se årsresultatene til Trondheims-selskapet Touchnetix og syv andre selskaper fra Bergen, Moss, Oslo og Sandnes.

I forrige uke kom den overraskende meldingen om at Freyr-sjef Birger Steen gir seg etter bare 10 måneder, og at gründer og styreleder, Tom Einar Jensen, går tilbake til jobben som konsernsjef. I tillegg ble finansdirektør Oscar Brown også byttet ut etter rundt to år i stillingen.Freyr-ledelsen ville samme dag som organisasjonsendringen skjedde ikke uttale seg til media, og viste til det som kom frem i børsmeldingen. Nå åpner imidlertid Jensen opp om endringen.– La meg først si at det er ikke noe drama i dette, ut over at selskapet føler et behov for at de opprinnelige gründerne og eierne i selskapet er 100 prosent samstemte, sier han.Han viser til at batterimarkedet er «ekstremt dynamisk», med Kina som den største aktøren. For at Freyr skal lykkes i et slikt marked, mente styret at det var best å gå tilbake til røttene, hevder Jensen.– Kina har bygget veldig mye kapasitet de seneste årene. For at vestlige batteriaktører skal lykkes i dette markedet, ser vi nå at vi må være mer entreprenørskapende, slik Freyr var i tidlig fase. – Vi er veldig godt fornøyd med den jobben Steen og Brown har gjort med å strømlinjeforme selskapet, og å få i gang produksjon i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo, men nå var styrets vurdering at det beste for selskapet er å gå tilbake til det som skapte Freyr in the first place, sier Jensen.Freyr-gründer har solgt altLigger 15–20 år foran– Hva er det du og den nye ledelsen kan gjøre annerledes enn Birger Steen og Oscar Brown?– Jeg er medgründer og har vært med i Freyr fra starten av. Jeg kjenner derfor selskapets kunder, partnere og investorer godt, og bedre enn de aller fleste. Derfor mener styret at jeg er den rette mannen til å koordinere selskapet raskest mulig mot oppstart av kommersiell batteriproduksjon, sier Jensen.Han mener selskapet har utviklet seg i positiv retning den seneste tiden. For noen få uker siden meldte Freyr at arbeidet med å ta i bruk 24Ms teknologi går fremover. Denne teknologien skal være kostnadsbesparende og gjøre produksjonen i kundekvalifiseringsfabrikken fullautomatisert.– Å bygge og operere batterifabrikker er særdeles krevende. Dette er ikke gjort over natta. Samtidig har asiatiske aktører mangedoblet kapasiteten de seneste 15–20 årene, slik at de har opparbeidet seg et solid forsprang på Vesten. Vi er imidlertid veldig optimistiske med tanke på fremtiden til 24Ms vestlig patentbasert batteriteknologi, sier Jensen.Freyr-gründer har solgt alt– Vi har tidligere sagt at batterier representerer den nye oljen. Begge deler er jo et lagringsmedium for energi. Det vil derfor komme batterier over alt i samfunnet. Hvis ikke vi i Vesten får til dette, må vi basere oss på import av kinesiske løsninger. Det tror vi ikke er energisikkerhetsmessig forsvarlig, og det tror vi heller ikke myndighetene i Vesten kommer til å akseptere. Derfor må politikerne se på incentivstrukturene for å bygge opp egen industri, legger Jensen til.Full fartFreyrs opprinnelige plan var å bygge en gigantisk batterifabrikk i Mo i Rana. Etter at president Joe Biden for snart to år siden lanserte Inflation Reduction Act, der det ble satt av enorme beløp til å subsidiere fornybar energiproduksjon, ble den norske satsingen trappet ned.I stedet planlegger selskapet nå en investering på 26 milliarder kroner i delstaten Georgia. For å fortsette den norske satsingen kom det i fjor høst frem at Freyr hadde bedt Næringsdepartementet om 800 millioner dollar, tilsvarende 9,5 milliarder kroner, i støtte. Regjeringen sa imidlertid nei til dette.– Vi er på full fart fremover i USA. Der er rammebetingelsene og incentivstrukturen bedre enn i Europa. Det gjør at det er enklere å hente kapital til en gigafabrikker i USA, sier Jensen.Freyr har en lånesøknad til behandling hos det amerikanske energidepartementet. Signalene derfra er atd et vil komme et svar innen utgangen av året.Vurderer salg av giga-fabrikken i Mo i RanaIngen positive signalerTil tross for at mesteparten av ressursen er rettet inn mot USA, har Jensen ikke gitt opp håpet om at det skal bli bygget en like stor fabrikk i Mo i Rana som i Georgia. Han trekker blant annet frem kompetansen til de over 100 personene som i dag jobber ved kundekvalifiseringsfabrikken.– Potensialet for en batteriverdikjede i Norge er den samme som tidligere. Men AS Norge og Europa må innse at gode rammebetingelser og tilgang på finansiering er nødvendig for å få etablert lokal battericelleproduksjon. Han viser til at EU nylig kom med sin «Net zero industry act», som han omtaler som et steg i riktig retning. Tilsvarende bevegelse har han ikke sett her i Norge. – Det store spørsmålet er om Norge ønsker å være en del av dette. Hittil har ikke vi sett signaler som tilsier at Norge kommer til å være i front i utviklingen, sier Jensen.Northvolt får 10 milliarder i batteristøtte

Freyr

Anita Schjøll Abildgaard ble overtalt til å fortsette da alt så som mørkest ut for oppstartsselskapet Iris.ai.

Produktsjef Nicolaj Broby Petersen er den tredje Firi-toppen som forlater selskapet uten å ha et nytt oppdrag å gå til.

Firi