News

Gjenbruksappen økte inntektene og reduserte underskuddet, men tapte fortsatt over 50 millioner kroner i fjor.

Tise

Finansdirektør Vegard Aakre Vik gir seg i bedriften han var med å starte for ti år siden: – Vi skapte Norges første enhjørning, sier mannen som dermed blir den siste gründeren som forlater det som en gang het Kolonial.no.

Oda

– Vi hører stadig fra regjeringen at Norge går så det suser, med rekordhøye investeringer og lav ledighet. Politikerne sier det går kjempebra. Men i realiteten er det bare staten og oljenæringen som går så det suser. Øvrig næringsliv går ikke bra, sier Per Christian Goller.Han var med på å starte opp nykommeren Aprila Bank i 2017. Siden den gang har de inntatt markedet for finansiering av små og mellomstore bedrifter.Ifølge banken har små og mellomstore bedrifter hatt et kraftig fall i omsetning det siste året. Tallene fra bankens kunder viser et fall i omsetning de siste tolv månedene på 9 prosent. Inflasjonsjustert er nedgangen 13 prosent. Vi er på vei i retning av Venezuela eller Saudi-ArabiaPer Christian Goller– Det er en alvorlig resesjon. Dette er bedriftene som skaper aktivitet og arbeidsplasser land og strand rundt. Og de eksporterer ikke olje, sier gründeren.I dag har de over 7.000 små og mellomstore bedrifter på kundelisten.– Kundene våre gir et representativt bilde av bedriftene i Norge. Vi har kunder i alle norske kommuner, inkludert Svalbard, og i alle bransjer. Og vi får oppdaterte regnskapsdata fortløpende fra kundene, fordi vi er integrert i skybaserte regnskapssystemer, sier Halvor Lande, adm. direktør i Aprila Bank.– KatastrofeNylig gikk Goller ut på LinkedIn for å fortelle om nedgangen hos kundene deres. I en lengre artikkel skriver gründeren om hvordan mange bedrifter i Norge er kraftig svekket. «Små og mellomstore bedrifter har de siste par årene blitt pålagt store skatte- og avgiftsøkninger på toppen av høy inflasjon, lav kroneverdi, høye energipriser og økte renter», skriver han. TOPPSJEF: Halvor Sannes Lande er adm. direktør i Aprila Bank.  Foto: Iván Kverme Innlegget har fått mye oppmerksomhet med mange likerklikk, kommentarer og delinger. Teknologigründer og toppsjef i CatalystOne Solutions, Avtar Jasser, har delt innlegget på sin egen side og skriver «På tide å våkne fra tornerosesøvnen og ta grep for å sikre Norges fremtid når oljeinntektene tar slutt».Gründer Jeanette Dyhre Kvisvik har også delt innlegget videre på LinkedIn. «Det er katastrofe», oppsummerer hun.«Vi trenger et taktskifte i norsk politikk», uttaler Anders Mjåset, gründer og adm. direktør i kontorfellesskapet Mesh, engleinvestor og eier av The Hub. «Norge, landet der alle skal jobbe i det offentlige eller oljen», skriver adm. direktør og teknologigründer i Horde, Alf Gunnar Andersen. – Flere rike vil flytte ut – Selv har vi hatt bra vekst det siste året, men jeg forstår at mange sliter. Det er ganske urovekkende, sier han over telefonen.Han er enig med Goller om at det er politikken som må endres for å endre den negative trenden for norske selskaper.– De politiske signalene som kommer er ikke bra. Tallene fra Aprila Bank er skremmende, og jeg blir redd for fremtiden. Jeg kjenner på en stor usikkerhet over hvordan ting vil utvikle seg fremover og hva som kan komme politisk. Den økte arbeidsgiveravgiften treffer for eksempel oss. FRYKTER FREMTIDEN: – Det er ganske urovekkende, sier gründer Alf Gunnar Andersen i Horde.  Foto: Horde – Personlig er jeg også fastlåst i Norge på grunn av verdien til Horde. Om jeg flytter ut, kunne jeg fått millioner i skatt. Og jeg har ikke de pengene. Det er helt sinnssykt, utdyper Andersen.En annen som har kommentert artikkelen er Marius Borthen. Han er en av gründerne bak FundingPartner, og står bak Blueberry Capital. Han har også vært en del av Kapitals 40 under 40, en liste over de mest spennende personene i norsk næringsliv under 40 år. «Trist utvikling», skriver han blant annet på LinkedIn.– På generelt grunnlag synes jeg regjeringen tar næringslivet for gitt, og det er en urovekkende utvikling vi nå er vitne til i privat sektor. Følgeeffektene kommer dessverre over tid, ikke i statistikken regjeringen refererer til. I stedet burde vi hyllet norskeide virksomheter slik vi hyller norske idrettsstjerner, skriver Borthen i en e-post.– I retning av VenezuelaGoller viser til det reviderte nasjonalbudsjettet som ble fremlagt 14. mai, hvor offentlige utgifter for 2024 øker fra 62 til 63 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). «I Sverige er dette tallet 47 prosent, og gjennomsnittet i OECD er 41 prosent. Offentlige inntekter og offentlige utgifter øker i Norge, og privat sektor blir en stadig mindre del av norsk økonomi. Og stadig hardere skattlagt», skriver Goller.– Bare for å ha sagt det, vi er ikke et politisk drevet selskap. Men vi er opptatt av hvordan det går med små og mellomstore bedrifter i Norge. De skaper aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Noen må drive næringslivet. Jeg er bekymret for at vi helt unødvendig skattelegger norske bedrifter så hardt. Mange overlevde pandemien, men nå blir de tatt livet av med politikk i stedet, sier Goller. Politikerne sier det går kjempebra. Men i realiteten er det bare staten og oljenæringen som går så det suser. Øvrig næringsliv går ikke braPer Christian Goller– Hva kan bli konsekvensene av dette?– Den nåværende regjeringen har liten forståelse for viktigheten av privat næringsliv i Norge. Konsekvensene av et stadig økende skattetrykk, mer inflasjon, høyere renter og dårlige rammebetingelser for bedrifter er færre arbeidstakere i privat næringsliv og flere arbeidstakere i det offentlige. Det vil gi lavere skatteinntekter over tid, dårligere utvikling i norsk økonomi og dermed redusert velferd for oss alle. Vi er på vei i retning av Venezuela eller Saudi-Arabia, utdyper han. NYKOMMER I BRANSJEN: Per Christian Goller startet opp utfordreren Aprila Bank i 2017. Foto: Eivind Yggeseth I juni i fjor gjennomførte Aprila Bank en undersøkelse blant kundene sine. 71 prosent av kundene svarte at en av de mest kritiske kostnadsøkningene var skatte- og avgiftsøkninger.– Dagens skattenivå hindrer tusen ideer i å blomstre. Det blir ingen grønn omstilling med politikken som føres i dag, sier Goller.Han forteller også at de tidligere har tilbudt løpende oppdaterte regnskapstall fra norske bedrifter til Finansdepartementet.– Uten at det var interesse for det.– Hva kan man gjøre for å endre denne trenden?– Jeg mener det ene og alene er politikk som kan endre dette. Det er en villet politikk av regjeringen vi har nå som har ført til denne utviklingen. Andre land har verdiskapning øverst på agendaen. De er opptatt av å lage kaken før den fordeles. I Norge har vi i titalls år kunnet ha fordeling øverst på agendaen på grunn av oljen, men det er i ferd med å bli en forbannelse. Det virker som deler av Stortinget ser på det private næringslivet som et irritasjonsmoment, sier Goller.Til sak mot staten«Dette er et varsko», skriver gründer Frank Harestad på LinkedIn, når han deler artikkelen til Goller videre.En annen som har kommentert innlegget på LinkedIn er Oda-gründer Vegard Aakre Vik. «Politikere som cherry-picker tall som støtter deres narrativ er ødeleggende for virkelighetsforståelsen i folket, og gir dårligere politiske løsninger», skriver han. TIL SAK MOT STATEN: Lars Oscar Øvstegård vil gå til sak mot staten på grunn av formuesskatten.  Foto: Geir Høydalsvik «Det er skremmende at våre fremste folkevalgte ikke forstår hva de driver med. Nemlig at de spiller russisk rulett med norskeid næringsliv. Det er dårlig butikk for AS Norge», skriver Lars Oscar Øvstegård under innlegget på LinkedIn.Til vanlig driver han med utleie av næringseiendom i Ørsta, men tidligere i år ble det kjent at han vil saksøke staten for formuesskatten. «Formuesskatten rammer først og fremst de små og mellomstore bedriftene, som utgjør 98 prosent av de næringsdrivende i Norge», sa han til Finansavisen i februar. Et år med lakseskatt: 30 milliarder kroner er fremdeles fryst – Det er ikke tvil om at vi er i en vanskelig tid for store deler av norsk næringsliv. De fleste kjenner meg som «han som skal saksøke staten for formuesskatten», så det er naturlig at de fleste som kontakter meg gjør det i den sammenhengen. Men for den norskeide delen av norsk næringsliv, som er rammet av formuesskatt på arbeidende kapital, er det harde tider med knallharde prioriteringer, sier Øvstegård.– Hadde bedriftene derimot fått beholde disse pengene, ville det skapt aktivitet, arbeidsplasser og oppstartkapital til nye selskaper, og det kunne gitt fart i omstillingen til det grønne skiftet, legger han til.– Hvorfor tror du en del små og mellomstore bedrifter i Norge merker nedgang?– Det er dyrtid, og norske bedrifter må som alle andre betale for økte rentekostnader, høye strømkostnader og økte priser på importvarer på grunn av en svak krone. Næringslivet må greie seg selv, og selv om det er røde tall, skal formuesskatten betales. Det er et kraftig inngrep fra den sittende regjering overfor den norskeide delen av norsk næringsliv, mener han. KONKURS: Jørund H. Rytman i SMB Norge forteller at de mister medlemmer fordi bedrifter går konkurs.  Foto: Are Haram Øvstegård mener det har vært et skifte den siste tiden, hvor det snakkes mer om politisk risiko enn tidligere – også i de mindre bedriftene.– Første gang jeg hørte at noen snakket om politisk risiko med tanke på fremtidige investeringsplaner i et norsk styrerom, ble jeg ganske sjokkert. Men nå blir jeg ikke sjokkert lenger. Bare lei meg. Lei meg over at våre fremste folkevalgte ikke ser verdien av norsk næringsliv, men heller velger å drive med skattesubsidiering av utenlandsk kapital. Dette er bakvendtland. Og at regjeringen ikke ser at slik skattediskriminering strider mot all fornuft, er bare helt utrolig.– Regjeringen må ta innover seg at alle bedrifter, også de aller største, en gang startet som en liten bedrift. Spørsmålet er om disse små bedriftene vil starte opp i fremtiden i det hele tatt, fortsetter han.Opplever konkurser blant medlemmeneSMB Norge, interesseorganisasjonen for alle små og mellomstore bedrifter, har også vært ute og snakket om hvor negativ formuesskatten kan være for norske bedrifter.– Regjeringen sier det går bra i norsk næringsliv. Det stemmer for noen deler av næringslivet, men det stemmer ikke for alle, basert på tilbakemeldingene vi får. Vi har klødd oss i hodet over dette i flere måneder, sier Jørund H. Rytman, adm. direktør i SMB Norge. Første gang jeg hørte i et norsk styrerom at noen snakket om politisk risiko med tanke på fremtidige investeringsplaner, ble jeg ganske sjokkert. Men nå blir jeg ikke sjokkert lengerLars Oscar Øvstegård– Tallene fra Aprila Bank underbygger det vi har merket, fortsetter han.Torsdag denne uken arrangerte de SMB-dagen i Drammen, hvor blant annet Høyres Erna Solberg og Venstres Guri Melby deltok.– Mange bransjer har problemer, for eksempel innenfor bygg og anlegg, på grunn av politiske prioriteringer angående skatt og rammevilkår. Vi mister medlemmer. Ikke fordi folk melder seg ut, men fordi de går konkurs. Det er en pekepinn, utdyper Rytman. – Et tap for landet at rike flytter

Aprila Bank

– Det er jo slik det bør være. De fleste unge arbeidstakere får lønn etterskuddsvis, enten de er fast ansatt eller på timelønn, og da kan det føles urettferdig å egentlig ha til gode penger fra arbeidsgiver mens de spiser nudler i slutten av måneden eller tar opp kredittkortgjeld, sier Kim Humborstad.Han lanserte nylig tjenesten Celeri, som kort fortalt er streaming av lønn. Har du for eksempel jobbet en vakt i helsevesenet, på serveringsstedet eller i den lokale butikken, kan du få utbetalt lønn hver dag.– Dette er ikke helt nytt internasjonalt. Bare i WalMart får 1 million ansatte lønn hver dag, og det er flere aktører i både USA og Storbritannia som leverer slike løsninger som Celeri. Og trenden ventes å vokse, fordi folk i økende grad har flere engasjement i ulike selskaper samtidig, fortsetter gründeren.Skoleoppgave ble børsnotert38-åringen fra Skien var racerbilsjåfør i Formel-klassen, begynte å bli gammel og skulle legge opp. Da valgte han å studere innovasjon og entreprenørskap, for senere å ha det som skulle til for å starte et eget racingteam.– Da falt jeg i gryten. Som skoleoppgave laget vi et ID-betalingskort med fingeravtrykk. Det var før det kom kontaktløse kort og fingeravtrykk, så vi snakker om et futuristisk prosjekt. Men det ble altoppslukende. Vi startet Zwipe som senere ble børsnotert og det holdt jeg på med i ti år. Celeri AS   Navn: Kim Humborstad (38).Forretningsidé: Gi folk tilgang til lønn i sanntid.Ambisjon: Selskapet er nylig lansert og rigget for hele Europa. Lanseres utenlands neste år.Finansiering: Rundt 5 millioner kroner i egenkapital.Eiere: Hovedaksjonærer er Humborstad selv og styreleder Johan Reinsli. På det meste var Zwipe verdsatt til over 1 milliard kroner, og Humborstad jobbet tett med Mastercard og Visa, hentet penger fra Kina og hadde team i Norge, USA og Frankrike. Han solgte seg ut i årsskiftet 2019/2020. På hvor mye han fikk på bok, er det kryptiske svaret «nok til at jeg kunne prøve meg på nytt».Ideen til Celeri kom raskt, men Humborstad hadde likevel lang inkubasjonstid.Vinn-vinn– Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier den tidligere racerbilsjåføren.For arbeidstaker handler det om bedre økonomisk kunnskap og kontroll, bedre muligheter for å håndtere uforutsette utgifter, mindre bruk av kredittkort og forbrukslån, bedre økonomisk og mental helse, mindre stress og større frihetsfølelse.– En undersøkelse fra USA viser at 79 prosent ville byttet jobb dersom arbeidsgiveren kunne tilby Earned Wage Access. Dette er ikke helt nytt internasjonalt. Bare i WalMart får 1 million ansatte lønn hver dagFor arbeidsgivere er vinn-situasjonen nesten dobling i antall jobbsøkere, økt motivasjon, engasjement og produktivitet, færre oppsigelser og et konkurransefortrinn.– Det er også enklere for ansatte å ta ekstravakter. Ta den kjipe vakten fredag kveld, få penger og inviter partneren ut på lunsj på lørdag.Unge er ikke vant til å venteCeleri er ikke et eget lønnssystem, men implementeres som et lønnssystemverktøy. Arbeidsgiver kjører likevel lønn hver måned, og i en perfekt verden vil den daglige lønnen være riktig med hensyn til skattetrekk, eventuelle andre trekk, feriepenger og så videre. For arbeidstakere er denne måten å få lønn på gratis, og arbeidsgiver betaler i snitt 250 kroner i snitt per måned. For de som har mange ansatte er det volumfordeler. ETTERTRAKTEDE ARBEIDSGIVERE:  – En undersøkelse fra USA viser at 79 prosent ville byttet jobb dersom arbeidsgiveren kunne tilby Earned Wage Access, sier Kim Humborstad. Foto: Eivind Yggeseth – De som er unge i dag, trenger jo ikke vente på noen ting. Alt er i sanntid. Det eneste de må vente på er lønnen, men når den kommer daglig får de tilgang på ting umiddelbart.– Men det er jo gratis å bruke kreditt?– Ja, men det er bare for dem som har full kontroll. Ved å få lønn hver dag er det langt enklere å ha kontroll på inntekter og utgifter. 64 prosent av dem under 30 år opplever å ha tømt bankkontoen før neste lønning. Vårt mål er å endre måten lønn blir betalt ut på, sier Humborstad, som allerede er i kontakt med flere banker som synes dette er interessant. Celeri samarbeider med en fransk bank om en bankløsning.– Dette er bare begynnelsen. Vi ønsker også å koble dette mot flere sanntidstjenester som sparing, husleie, forsikring, mobilabonnement, treningsabonnement og lignende. Her i Norden er vi kommet langt på digitalisering, og vi ser mange muligheter fremover.

Celeri

– Målet vårt er å bli en global bransjeleder, sier gründer og daglig leder Scott Bekke i Leasi.Nylig sikret oppstartsbedriften fra Trondheim 12,6 millioner kroner i en tidlig investorrunde. Med utspring fra NTNU tilbyr Leasi en løsning for bygg- og anleggsbransjen som optimaliserer maskindriften for entreprenører. Løsningen gir full oversikt over alle maskiner, deres lokasjon og inntektsgrunnlag.Skanska Norge har nå kommet inn på eiersiden, sammen med Startuplab, Gnist Capital og WeSeed. Inkludert tilskudd fra Innovasjon Norge er gründerne godt fornøyde med pengejakten.– Dette er et av de høyere beløpene vi har sett i en pre-seed-runde i Norge. Det bekrefter at andre også har tro på vår vekst, forteller Bekke.Oppstartsbedrifter har ofte en pre-seed og en seed-runde, hvor pre-seed er den tidligste runden, gjerne før bedriften har et ferdig produkt eller har etablert seg i markedet. For Skanska vil Leasi effektivt håndtere mer enn 8.000 maskiner og utstyrsenheter.  FORNØYD: Scott Bekke, daglig leder og gründer av Leasi. Foto: Leasi Big in JapanSkanska ble kunde av Leasi tidligere i år. Nå har entreprenøren gått fra å være kunde til å bli eier, for å bidra til selskapets videre vekst. – Leasi har imponert både som team og med løsningen deres. Leasi kombinerer data og funksjoner fra områder som historisk sett har vært i separate, isolerte løsninger, sier Christoffer Hernæs, digitaliseringsdirektør i Skanska Norge. Med Skanska i ryggen tiltrekker oppstartsbedriften seg internasjonal oppmerksomhet. – Vi er blant annet blitt kontaktet direkte av en av de største entreprenørene i Japan. Det å få med en global bransjeleder som Skanska på eiersiden har vært veldig viktig for oss, og det gir oss mye mer tillit og tyngde ut mot andre kunder, også utenfor Norge, forteller Bekke. IMPONERT: Christoffer Hernæs, digitaliseringsdirektør i Skanska. Foto: Leasi Byggebransjen har lenge vært krevende, spesielt med full byggestopp i Oslo i over to år. – Ved nedgangstider er det viktigere enn noen gang at man får bedre utnyttelse av ressurser og kan redusere unødvendig kapitalbinding. Så med det har ikke vi merket noe spesielt til svingninger i bransjen, forteller Marcus Balcon, medgründer og leder for operativ drift. – Det har vel heller ført til at vi får telefoner og blir kontaktet av flere av bransjens største aktører direkte, uten å drive utgående salg.  FÅR TELEFONER: Marcus Balcon, medgründer og leder for operativ drift.  Foto: Leasi Ikke exit med det førsteLeasi ble startet av tre masterstudenter ved NTNUs Entreprenørskole. – Ingen av oss er byggingeniører, men vi brukte nettverket vårt og og oppdaget store muligheter for forbedringer i bransjen, forteller gründerne. Med innovative og revolusjonerende ideer er ofte oppstartsbedrifter interessante oppkjøp for etablerte markedsledere. – Vi er åpne for en exit på sikt. Men akkurat nå ser vi hvor mye potensial det her har. Det er ikke snakk om å selge Leasi for en lav sum når alle piler peker oppover, påpeker Bekke.– Når skal dere tjene penger?– Vi har salgsinntekter, men pr. nå går vi ikke i overskudd – og det er heller ikke målet på kort sikt. Vi opplever stor etterspørsel og behov for det vi leverer, så vi har tatt et strategisk valg om at vi prioriterer vekst fremfor lønnsomhet, sier Bekke. – Vekst koster penger, og da er det ofte penger man ikke har, så jeg ser ikke for meg at vi skal ha et mål om å gå med overskudd i nærmeste fremtid.Leasi har i dag 13 ansatte. – Dyktige folk er kjernen i alt vi gjør, og vi gir konkurransedyktig lønn og har også et eget opsjonsprogram for våre ansatte. Vi er på jakt etter nye skarpe hoder, legger Balcon til. 

Leasi

Nå er også lønnsomheten i boks for nøkkelskap-leverandøren.

Sharebox

Selskapet øker kontantstrømmen fra driften med over 30 millioner kroner, passerer 300 millioner kroner i norsk omsetning og leverer sitt beste resultat etter pandemien. Samtidig skrives satsingen i Norden ned med 38 millioner.

Cutters

Rohlik skaffer 170 millioner dollar i ny finansiering.

Flommen av billige kinesiske elbiler har i lang tid irritert EU, som hevder Beijing bidrar med ulovlige subsidier til egen bilindustri for å vinne markedsandeler. Nylig ble det vedtatt en toll på biler importert fra Kina inn til EU, på opptil 40 prosent. Kina har lovet gjengjeld, og partene er i forhandlinger for å unngå ytterligere eskaleringer av situasjonen.Norge er ikke en del av EUs tollunion, og er derfor ikke forpliktet til å innføre de samme tollene. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har tidligere uttalt at det er uaktuelt å innføre noen form for avgifter på biler importert fra Kina.– Vedum sier at det ikke blir straffetoll her til lands, så vi får tro på det. Det gjør at de kinesiske merkene vil satse enda tøffere her i landet ettersom det blir forskjell mellom EU og Norge, sier Jonathan Parr i bruktbiltjenesten Rebil.– Det vil sørge for fortsatt hard konkurranse på pris, og man kan anta at de kinesiske merkene vil kapre en enda større markedsandel, sier han.I dag har kinesiske elbiler en markedsandel på rundt 15 prosent etter forrykkende vekst de siste årene. Det skyldes hovedsaklig svært lave priser sammenlignet med etablerte merker. Spår flere priskutt fra Tesla– Tatt vekk goderMens elbiler i mange år har dominert nybilsalget i Norge, er det mer krevende å få fotfeste i Europa. I mai falt salget med over 10 prosent sammenlignet med mai i fjor. I det største markedet Tyskland stupte salget med hele 30 prosent. Bilsalget som helhet falt med 2,6 prosent.– I mange EU-land har man startet sent og tatt vekk goder før elbiler får fotfeste. Jeg har stor forståelse for at produsentene har hovedfokus på fossil. Det er større forskjell på Norge og Tyskland enn det folk flest er klar over. Når man tar vekk fordelen før det har satt seg, så kan det ende med at hele satsingen klapper sammen, forklarer ParrTesla har vært mye omtalt etter en lang rekke brå prisendringer de seneste 18 månedene. Store priskutt gjorde at Tesla Model Y ble den mest solgte bilen i Europa i 2023, men salget har avtatt og i mai falt el-SUVen ned til 18. plass.– Tesla har vist at de ikke er redde for å bruke pris som virkemiddel på å nå målene sine. De gjør ting på egen måte der de er mer fleksible, jobber mot produksjonsmål og skal ta markedsandeler. Merker de at det dipper, så jekker de ned prisene, forklarer han.Biden vil firedoble tollen på kinesiske elbilerLav konkursrisikoEt av de mange nye elbilmerkene som har oppstått de seneste årene er amerikanske Fisker. Selskapet, med danske Henrik Fisker i spissen, har strevet stort siden lansering. Forrige uke søkte selskapet om konkursbeskyttelse, etter å ha solgt knapt en åttendedel av det forventede målet. Rundt 330 biler er solgt til norske kunder, som nå har rast i verdi.– Det er klart at hvis du kjøper et ukjent merke, så er det en større risiko for at du som bileier ender opp i en vanskelig situasjon. Fisker traff for eksempel maks dårlig med timingen og satsingen. Det er ikke stor sannsynlighet for at andre rammes, sier ParrHan påpeker at mange av de nye asiatiske merkene som har entret det europeiske markedet allerede har et solid fotfeste i sine hjemmemarkeder. Dermed vil være mindre risiko forbundet med kjøp, sammenlignet med nyoppstartede merker.

Rebil

Shapemaker, Conta og en rekke andre selskaper har levert nøkkeltallene for 2023.

Conta