News

Saken oppdateres.Hovedindeksen på Oslo Børs stiger 0,8 prosent mandag morgen til 1.433,22 poeng.OljeBrent oljen med august-levering står fredag morgen i 85,46 dollar fatet, opp 0,5 prosent siden midnatt. Til sammenligning ble et nordsjøoljen handlet til 86,37 dollar ved børsslutt fredag. WTI-oljen handles til 81,98 dollar pr. fat, som tilsvarer en oppgang på 0,4 prosent siden midnatt.Equinor stiger 0,9 prosent til 306,80 kroner aksjen, mens Aker BP stiger 1,0 prosent til 275,20 kroner pr. aksje. Vår Energi øker med 0,8 prosent til 38,03 kroner aksjen etter å ha forlenget gassavtale med giganten Eni og skal levere naturgass frem til 2036.Equinor (EQNR)Valgt periodeFra Wed Jun 26 2024Til Mon Jul 01 2024BevegelserBoligselskapet Selvaag Bolig solgte boliger for 1,6 milliarder kroner i andre kvartal som er ny rekord for selskapet fremkom det i en børsmelding mandag. Totalt solgte de 235 boliger i kvartalet. Kursen stiger med 1,4 prosent fra start til 37,50 kroner pr. aksje.Danske Bank dobler nesten kursmålet på Kongsberg Gruppen til nesten 1500 kroner pr. aksje fra 820 kroner aksjen. Fredag sikret de seg en ny stor kontrakt på 4,8 milliarder kroner. Etter selskapets kapitalmarkedsdag har meglerhuset gått gjennom selskapets historikk for å slå guidingen sin, og funnet at selskapet slår målene sine i gjennomsnitt med 26 prosent, ifølge TDN Direkt. Aksjen stiger 1,8 prosent mandag til 885,50 kroner aksjen.Pareto Securities tar inn 2 aksjer i juli-porteføljen sin, Autostore og Entra. Aksjene stiger henholdsvis 4,7 og 3,1 prosent. Skandia Greenpower kjøper opp strømselskapet Motkraft til 36,5 millioner kroner. Aksjen fyker mandag morgen opp med 17,1 prosent til 98 øre aksjen.Meglerhuset Carnegie oppjusterer kursmålet på Gjensidige Forsikring til 195 kroner fra 185 kroner aksjen. Kursen øker med 0,3 prosent til 191,30 kroner aksjen.Carnegie nedgraderer Orkla fra hold til salg. Kursmålet blir nedjustert fra 79 kroner pr. aksje til 71 kroner aksjen. Meglerhuset mener de to avtalene som er gjort de siste ni månedene er mindre enn imponerende, der salget av Lilleborg og delsalget av OFI ble gjort til lavere multipler enn meglerhusets estimater, ifølge TDN Direkt. Aksjen faller mandag med 2,3 prosent til 84,80 kroner pr. aksje.De to seismikkaksjene PGS og TGS blir i dag fusjonert. Begge to stiger 1,6 prosent.

Autostore

– Jeg har fått mange henvendelser privat fra venner og andre lendere som har spurt om hvordan de kan få tilbake plaggene sine. Jeg føler meg helt fullstendig maktesløs. Det sier med-gründer og tidligere styreleder i Vibrent, Sigrun Syverud, til Kapital om tiden etter konkursen. Hun er nå bekymret for at hele lageret med eksklusive utleieklær ikke skal finne veien tilbake til sine eiere.Seks år og 50 millioner kroner har gründerne brukt på å utvikle teknologien til klesutleieselskapet Vibrent. Siden 2016 har de bygget opp en digital plattform for leie av klær og tilbehør. Selskapet er mest kjent under navnet Fjong, men var nødt til å bytte navn da de ekspanderte til Sverige i fjor høst, ettersom Fjong ble sensurert da det betyr ereksjon på svensk.Ambisjonen var å “revolusjonere klesbransjen” ved å tilby klesleie som et bærekraftig alternativ og en del av det grønne skiftet i moteindustrien.Tusenvis av kunder har i løpet av årene leid plagg eller lånt ut garderoben sin til Vibrent, som har leid klærne videre ut, mot noen kroner i kassa til utlåner. Det inkluderer en rekke kjendiser og influencere som Jenny Skavlan, Gunhild Stordalen, Isabelle Ringnes, Sophie Elise, Sandra Lyng og Amalie Snøløs for å nevne noen. - Jeg var selv utleier på Fjong og har ikke fått igjen noen plagg.Tidligere styreleder i Vibrent, Sigrun Syverud I februar ble det imidlertid klart at kleskapittelet var slutt. Da ble Vibrent meldt konkurs. På dette tidspunktet betjente utleieselskapet over 10.000 plagg, hovedsakelig eid av merkeleverandører og privatpersoner. Det opplyses i den foreløpige innberetningen sendt inn til tingretten tidligere i år. Kapital erfarer at det er snakk om klær verdt flere titalls millioner kroner.Boet ble kjøpt for en slikk og ingenting av klesutleiekonkurrent Reli, men det har vist seg å være vanskelig å få tilbake plaggene. Nå frykter flere kunder og tidligere eier at de ikke vil få tilbake de mange eksklusive plaggene som ble lånt ut. – Jeg var selv utleier på Fjong og har ikke fått igjen noen plagg, sier Vibrent-gründeren. Mangler klær: – Jeg var selv utleier på Fjong og har ikke fått igjen noen plagg, sier Vibrent-gründer Sigrun Syverud. Foto: Benedikte Lie Berntsen Tydelig oppfordringBakgrunnen for konkursen er at selskapet ikke fikk inn tilstrekkelig finansiering til å fortsette driften. Syverud og daværende daglig leder Sophie Wiik, som også er medgründer, ble rådet av selskapets advokat til å melde oppbud med en gang. De ble betrygget om at bobestyrer ville ta seg av eiendelene til alle som hadde lånt ut klær til Vibrent, noe de stolte på, forteller styrelederen. Det er Reli som nå har ansvar for å levere tilbake varene.Bobestyrer Pan Farmakis i Langseth Advokatfirma. – I stedet valgte bobestyrer å selge hele boet videre. Det innebar da muligheten til å videreføre utleieavtalene og fortsette med klesutleie, men også ansvaret for å gi tilbake utlånte klær dersom klesutleie ikke ville bli videreført, sier Syverud.– Det er Reli som nå har ansvar for å levere tilbake varene, bekrefter bobestyrer Pan Farmakis i Langseth Advokatfirma.– Boet har fått opplyst at kjøper (Reli) har sendt flere e-poster til utleiere av klær med oppfordring om å hente egne klær/varer på Vibrents hovedlager, skriver advokaten i en e-post.Flere kunder av Vibrent som Kapital har vært i kontakt med har imidlertid ikke fått informasjon fra Reli om hvordan de kan få tilbake plaggene sine. Det synes den tidligere styrelederen er leit.– Min forståelse var at Reli ville fortsette vår drift med utleie, og videreføre utlånskontraktene. Hvis de ikke gjør det, er det viktig at de prioriterer at alle som har leid ut klær får dem tilbake dersom de ønsker.(Se svaret fra Reli lenger ned i saken. Se faktaboks for hvordan du forhåpentligvis kan få tilbake etterlyste klær hvis du er blant dem som mangler noe.)Etterlyser plagg til titusener pr. stykkFor det er ikke snakk om småkroner når det gjelder verdien på klærne som Reli har fått ansvar for. På konkurstidspunktet hadde 300 privatpersoner og 100 merkevareleverandører og butikker leid ut klær til Vibrent, opplyses det i innberetningen. Utleieselskapet eide kun en mindre av andel plaggene som Vibrent betjente ved konkurs. Den tidligere styrelederen antar et sted opp mot 10 prosent, men det kan også være mindre, påpeker hun.– Jeg vil si plaggene Vibrent eide hadde en gjennomsnittlig retailverdi på 2.000–3.000 kroner, sier Syverud, som var i mammapermisjon på tidspunktet oppbudet ble meldt.Tar man utgangspunkt i prisen som Vibrents styreleder opererer med for samtlige 10.000 plagg betjent ved konkurs – snakker vi om en retailverdi på minst 25 millioner kroner.Mye kan imidlertid tyde på at det er et konservativt beløp, da Kapital har vært i kontakt med flere som har lånt ut klær og vesker til selskapet og etterlyser de eksklusive plaggene sine. Mye opplyses å ha en kostpris på 10.000 kroner og mer pr. plagg. Tidligere kunde: Isabelle Ringnes er en av flere som har benyttet seg av klesutleie hos tidligere Fjong. Foto: Equality Check – Føler dere noe ansvar i denne sammenheng?– Vi mistet jo ansvar og kontroll etter oppbudet, men gjorde det vi kunne “utenifra”. Vi hadde et sterkt ønske om å gjøre avviklingen så god som mulig for alle involverte. Men når bobestyrer involveres, er deres jobb å pådra seg minst mulig kostnader i avviklingen. En slik avslutning, etter å ha jobbet og lagt sjelen vår ned i Vibrent i så mange år, føles sårt, sier Vibrent-gründeren, som ikke har stått i en konkurssituasjon før.Frykter klærne selges unnaKapital har sendt en rekke spørsmål til med-gründer og daglig leder i Reli, Rebecca Sjølie, på e-post. Hun svarer ikke direkte på spørsmålene, men sender en lengre tekstmelding hvor hun opplyser at de har sendt ut informasjon til Vibrents kunder. Min opplevelse er at informasjonen ikke har vært tydelig, siden flere har henvendt seg til meg, og jeg ble først nå gjort oppmerksom på mailen om at klærne kunne hentes.Sigrun Syverud, tidligere styreleder i Vibrent – Siden mars har vi kontaktet eiere av plagg leid ut gjennom tidligere Vibrent for å tilrettelegge for retur av eiendeler leid ut. Flertallet av de vi har vært i kontakt med har valgt å donere plaggene til Reli – mens rundt 100 privatpersoner/brands har hentet tilbake sine eiendeler, sier hun.Tidligere styreleder i Vibrent stiller seg kritisk til informasjonen i mailen Reli henviser til. Denne oppdaget Syverud først etter at Kapital tok kontakt. – Min opplevelse er at informasjonen ikke har vært tydelig, siden flere har henvendt seg til meg, og jeg ble først nå gjort oppmerksom på mailen om at klærne kunne hentes, sier Syverud i etterkant.Kapital har sett mailen som er sendt ut som et nyhetsbrev. Den innledes med at man kan starte å leie klær igjen, hvilke merker man kan velge mellom og hvor showroomene deres befinner seg. Nederst, i det som tilsynelatende ser ut til å være en generisk reklamemail, fremkommer informasjon om “siste frist for henting av personlige eiendeler”. Datoen er satt til dagen etter at mailen ble sendt ut i april. Det er uvisst hva som har skjedd med klærne som ikke er hentet. Kapital er kjent med at Reli har forsøkt å selge klær, og Syverud håper ikke det er plaggene til Vibrents kunder som ikke fått informasjonen. Ga drahjelp: Jenny Skavlan er bare et av flere profilerte navn som var med på å gi drahjelp til tidligere Fjong.  Foto: NTB — Vanskelig å gjennomføre i praksisDet er ikke bare Vibrent-gründeren som er redd det kan bli vanskelig å returnere de flere tusen plaggene. Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, presiserer at alle har rett til å få tilbake produktene de eier, og som er lånt til Vibrent, men at det kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.– Konkurser byr ofte på mer utfordrende situasjoner enn ved avvikling. Det kan være vanskelig for kundene å vite hvem de skal henvende seg til, og bobestyreren har ikke alltid den totale oversikten over dette. Det er ikke sikkert at man har en adresse å sende leide klær tilbake til, eller at de nye eierne har oversikt over hvem som eier hva.  Konkurser kan føre til ganske spesielle og uheldige situasjoner for helt uskyldige folk.Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen – Er det noe Vibrent kunne gjort annerledes?– Ideelt sett skulle de hatt en rutine som trådte i kraft da selskapet gikk konkurs, som blant annet sørget for at alle eiendelene fant tilbake til riktige eierne. Men når man starter opp i et nytt marked, må man være tøff og satse. Det kan være det ikke går veien, men det betyr ikke at man ikke burde prøvd, sier Iversen, som forteller at Forbrukerrådet er fornøyde med at det nå blir satt ned et lovutvalg som skal lage nye regler om leie av ting i den sirkulære økonomien. Uheldig: – Konkurser kan føre til ganske spesielle og uheldige situasjoner for helt uskyldige folk, sier Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen. Foto: Halvor Pritzlaff Njerve/Forbrukerrådet – Mangler ⅓ av klærneReli har ikke besvart Kapitals spørsmål om hvorfor de ønsket å kjøpet boet til Vibrent eller gå inn på hva som skjer med klærne de hevder er donert. De svarer heller ikke på hvordan de skal inndrive klærne som var lånt ut til andre på tidspunktet Vibrent gikk konkurs. Reli informerer imidlertid om at de har tilrettelagt for over 10 fulle dager for opphenting av plagg/eiendeler.– Arbeid inkluderte bl.a. å sortere og navngi eierne til 10.000 plagg, noe som har tatt flere uker, hevder daglig leder i Reli.Et mindretall av de Kapital har vært i kontakt med, bekrefter å ha mottatt informasjon om henting. Og til tross for at Reli hevder de har navngitt samtlige plagg, melder flere ifra om at de ikke har fått alle tingene sine.Et par influencere Kapital har snakket med mangler samtlige klær. En annen kjendis, som hadde leid ut flere titalls plagg, har fått tilbake endel, men over en tredjedel av luksusplaggene er ikke kommet til rette. Det er uvisst hvor de resterende plaggene er, opplyser hun. Kun én svarer at hun ikke hadde problemer med å få tilbake tingene sine. Heller ikke dette ønsker Relis daglige leder å kommentere på. Det gjør derimot Vibrent-gründeren.– Jeg blir utrolig lei meg av å høre det. Det har føltes vanskelig og trist å stå utenfor og ikke bli involvert eller kunne gjøre de tingene vi har ment var riktig i prosessen etter konkursen. Men sånn er det i en konkurs, sier Syverud. Etterlyser du klær? Dette kan du gjøre   Reli opplyser til Kapital at de imøteser alle som ønsker å få tilbake sine eiendeler. De oppfordrer kunder til å ta kontakt med selskapet via post@reli.no for opphenting av eiendeler fra lageret på Nesbru.– Flertallet av de vi har vært i kontakt med har valgt å donere plaggene til Reli – mens rundt 100 privatpersoner/brands har hentet tilbake sine eiendeler. Om flere ønsker å donere plaggene sine til Reli, kan de ta kontakt med oss. Pr. nå blir disse eiendelene oppbevart i vårt lager på Nesbru, sier daglig leder i selskapet.Dersom man ikke får tilbake alle plaggene sine, kommer bobestyrer Pan Farmakis med følgende råd:– Utleiere som ikke får tilbake plagg, men som har forsøkt å hente disse tilbake uten å lykkes, kan melde krav på vanlig måte i boet. For øvrig vil vi påpeke at Vibrents ledelse har samarbeidet godt med boet under bobehandlingen. “Skampris”Det er ikke kun de eksklusive merkeklærne som var av verdi i boet, ifølge Vibrent-styrelederen. Teknologien som selskapet utviklet gjennom årene er verdt mange titalls millioner kroner, mener Syverud. Denne har nå konkurrenten sikret seg på "billigsalg".– Vi bygget en veldig bra app, nettside og håndteringssystem. Det var lett å planlegge hvilke klær du skulle ha flere måneder frem i tid. Du kunne filtrere på alle mulige ting, events, størrelse. I tillegg til håndterings- og lagersystem med oversikt over alt ut til kunde, til hvilken tid, når det skulle tilbake, hvor det var lokalisert, hvem som eier et plagg, hva de får betalt osv.– Det opplyses at dere har brukt omtrent 50 millioner på å utvikle dette. Hva er anslått verdi av teknologien? – Hvis man skulle bygget opp alt dette fra scratch i dag, tror jeg det ville kostet betydelig mer enn det vi brukte, kanskje 70 millioner kroner.Sigrun Syverud, tidligere styreleder i Vibrent Det er imidlertid milevis unna hva Reli måtte ut med for å sikre seg boet – eller mer presist to promille av Syveruds anslag. Bobestyrer opplyser nemlig til Kapital at virksomheten ble solgt for 150.000 kroner etter budrunde.Prisen har ikke vært omtalt før, og Syverud var heller ikke kjent med summen da Kapital tok kontakt. Hun beskriver beløpet som en “skampris”.– De har gjort et røverkjøp, sier den tidligere eieren. Hun tror årsaken til den lave prisen blant annet er at boet ikke inneholdt noe særlig av håndfaste, fysiske assets, men derimot avtaler om utleie av klær og en teknologi for utleie som ikke hadde bevist lønnsomhet. En av mange: Sophie Elise er en av de mange tusen som tidligere har lånt kjoler av Fjong. Foto: NTB – Verdt å kjempe forI løpet av de seks årene Vibrant var i drift, fikk gründerne med seg rundt 150 kvinnelige investorer på laget som spyttet inn millioner av kroner. Med konkursen tapte totalt 263 aksjonærer pengene de hadde investert, og 14 ansatte mistet jobben. Flere medier skrev tidligere i år at Vibrent hadde en gjeld på 44 millioner kroner, men mesteparten av dette var konvertible lån, presiserer Syverud.– Rundt 40 av millionene var lån som egentlig var egenkapitalinstrumenter, ikke lån som skulle tilbakebetales med renter og avdrag. Vi hadde også mer penger på bok enn utestående bankgjeld da vi meldte oppbud.Det hersker liten tvil om at klesleie er et krevende marked. Nærmest samtlige selskaper som har satset på området, har lidd samme skjebne som den norske virksomheten.– Det er nesten ingen som har fått det til i Europa, alle har gått konkurs, foruten om et selskap i London. Vi fikk tilbakemelding fra europeiske investorer at vi hadde en ledende teknologi og konsept på klesutleie i Europa, sier hun stolt.Til tross for utfordringene segmentet står overfor, har Syverud likevel troen på klesutleie som en nødvendig del av den grønne omstillingen i fremtiden.– Klesindustrien står for opp mot ti prosent av CO2-utslipp globalt og står for helt sinnssyke mengder overproduksjon. Vi er helt sikre på at klesleie har kommet for å bli. Bærekraftig forbruk er verdt å kjempe for, og når klesleie i en gang fremtiden vil lykkes, håper vi å ha bidratt med lærdom for de neste som prøver seg.

Equality Check

Skandia Greenpower kjøper Motkraft for 36,5 millioner kroner.

Motkraft

Det børsnoterte energiselskapet Skandia Greenpower kjøper Motkraft Gruppen, inkludert strømselskapet Motkraft, for 36,5 millioner kroner, kommer det frem i en børsmelding mandag morgen.Selskapet har fått aksept fra aksjonærer som eier 59 prosent av Motkraft, noe som utløser medsalgsplikt for de øvrige aksjonærene. Overtagelse er planlagt 1. september, og oppgjøret skjer i form av kontanter.– Vi kommer til å videreføre Motkraft som egen merkevare og et rimelig utfordrerselskap i privatmarkedet, sier adm. direktør i Skandia Greenpower, Tommie Rudi.Protest mot strømbransjenMotkraft ble i sin tid grunnlagt av NTNU-studentene Bjørn Spieler og Anders Rodem som en protest mot strømbransjen.I dag har selskapet 28.500 abonnenter og omsatte for rundt 375 millioner kroner i 2023, med et driftsresultat på minus 15,6 millioner kroner.Tidligere i år gjennomførte selskapet en emisjon via Folkeinvest, hvor nye aksjonærer tegnet seg for aksjer til 18,41 kroner. Budet fra Skandia Greenpower tilsvarer 20,25 kroner pr. aksje før transaksjonskostnader, opplyses det i meldingen.– Vi er veldig stolte over å kunne tilby både aksjonærene og kundene våre denne avtalen. Strømbransjen står foran en konsolidering og som en del av Skandia Greenpower vil både merkevaren og visjonen til Motkraft leve videre i styrket format, sier Bjørn Spieler som er gründer av Motkraft.Skandia GreenPower (SKAND)Valgt periodeFra Wed Jun 26 2024Til Mon Jul 01 2024

Folkeinvest

Nordnet-analytiker Roger Berntsen tror Oslo Børs åpner opp 0,2 prosent, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,5] prosent.AsiaJapan reviderte mandag sin BNP-nedgang i første kvartal til 2,9 prosent år over år, ifølge CNBC. BNP-data for tredje og fjerde kvartal 2023 ble også nedjustert.Nikkei i Japan ligger flat, mens den bredere Topix-indeksen styrkes 0,3 prosent.I helgen publiserte Kina sine offisielle PMI-tall, der PMI for produksjon endte på 49,5. Dermed forble den uendret fra mai.Shanghai Composite styrker seg 0,3 prosent, mens Hong Kong holder stengt som følge av en offentlig fridag.OljeBrent oljen med august-levering står fredag morgen i 85,4 dollar fatet, opp 0,5 prosent siden midnatt. Til sammenligning ble et nordsjøoljen handlet til 86,37 dollar ved børsslutt fredag. WTI-oljen handles til 81,9 dollar pr. fat, som tilsvarer en oppgang på 0,4 prosent siden midnatt.Wall StreetSportgiganten Nike stupte 19,99 prosent etter at selskapet kom med skuffende kvartalstall, og toppsjefen i Nike mister tillit på Wall Street. Fire år etter han tok over har Nike-aksjen falt 25 prosent.Etter TV-debatten mellom president Joe Biden og utfordrer Donald Trump endte DJT, Trump Media and Technology Group ned 10,84 prosent. Biden skuffet stort og markedet priser inn større sannsynlighet for at Trump vinner kampen mot Biden om det amerikanske presidentskapet.Det endte også i bredt tech-fall på fredag.Amazon falt 2,32 prosent, og Microsoft falt 1,30 prosent. Nvidia endte også i rødt, ned 0,36 prosent, mens Tesla steg 0,23 prosent. Alphabet endte ned 1,76 prosent og Meta falt 2,95 prosent.Oslo BørsHovedindeksen på Oslo Børs stengte på 1.422,35 poeng fredag, en oppgang på 0,5 prosent.Det endte med en pangstart for Fredriksen-nykommer Paratus Energy Services som steg hele 11,6 prosent til 57,66 kroner. Elbilladerselskapet Zaptec inngikk en avtale med Spirii, en dansk leverandør av ladesystemer til elbil. Varigheten er på to år, og verdien estimeres til 23 millioner euro – cirka 260 millioner kroner. Aksjen endte opp 5,8 prosent, til 12,65 kroner.Kongsberg Gruppen sikret seg en avtale for levering av luftvernssystemer til Norge. Kontrakten har en verdi på opp til 4,8 milliarder kroner. Kursen endte på 870 kroner, samme som ved stenging torsdag.Dette skjer i dagMakro:Norge: Obos boligpriser juniNorge: DNB PMI industri juni, kl. 10.00Australia: PMI industri juni endelig, kl. 01.00Japan: PMI industri juni endelig, kl. 02.30Kina: Caixin PMI industri juni, kl. 03.45India: PMI industri juni endelig, kl. 07.00Japan: Forbrukertillit juni, kl. 07.00Russland: PMI industri juni, kl. 08.00UK: Nationwide boligpriser juni, kl. 08.00Sveits: Detaljhandel mai, kl. 08.30Sverige: PMI industri juni, kl. 08.30Spania: PMI industri juni, kl. 09.15Italia: PMI industri juni, kl. 09.45Frankrike: PMI industri juni endelig, kl. 09.50Tyskland: PMI industri juni endelig, kl. 09.55Tyskland: VDMA maskinordrer mai, kl. 10.00ØMU: PMI industri juni endelig, kl. 10.00UK: PMI industri juni endelig, kl. 10.30Tyskland: Inflasjon juni foreløpig, kl. 14.00USA: PMI industri juni endelig, kl. 15.45USA: ISM PMI industri juni, kl. 16.00Annet:PGS: Siste noteringsdag på Oslo BørsPGS og TGS: Fusjon gjennomføresEnsurge Micropower: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 09.00Gram Car Carriers: Tilbudsperiode utløper ifm. bud, kl. 16.30

Zaptec

Teknologiselskapet jobber med kunstig intelligens for hunder og katter, og har utviklet en brikke som kan festes på halsbåndet. Den måler blant annet temperatur, skritt og registrerer hvor kjæledyret er. En ny og oppgradert versjon av brikken kom i februar.– Vi planlegger å gå på Euronext Growth i løpet av fjerde kvartal. Vi er kommet veldig mye lengre og fått konkretisert mange ting, men prosesser har tatt lengre tid enn ventet, sier Morten Sæthre, daglig leder i Lildog.I 2021 satte Trondheim-selskapet Lilbit rekord i folkefinansiering, da de hentet 28 millioner kroner fra 800 nye aksjonærer gjennom Folkeinvest. Samtidig begynte de å sikte mot børs.I første halvdel av juni besluttet selskapet i generalforsamling å bytte navn fra Lilbit til Lildog.– Jeg tenker at vi er bedre tjent med å fronte navnet på vårt mest populære produkt i media, sier Sæthre. Lildog (konsern, ikke revidert)   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 21,3 16,1 Driftsresultat 3,3 −8,1 Eiere (pr. januar 2024): MSA Invest (40,6 %), Nielsen-gruppen (4,0 %), Kodeworks (3,8 %), Hamara Invest (2,7 %), Rakesh Patel (2,3 %), andre (46,6 %).Konsern består av Lildog (mor) og Lildog ODM (datter). Regnskapet er ikke konsolidert i Brønnøysund. Tallene over kommer fra selskapet. – Planlegger USA-lanseringSelskapet sikter mot børs før sommeren 2024, skrev Finansvisen i desember.Nå er sankthansaften passert med god margin, og Norge er ferd med å synke inn i feriedvale.Sæthre understreker at mye arbeid er gjort for å få børsnoteringen på plass, men at en del avklaring ennå gjenstår.– Vi utarbeider finansielle matriser for hva som skjer ved og etter en børsnotering. Vi planlegger når vi skal lansere i USA, og vi avklarer hva vi skal kommunisere til markedet, sier Sæthre.Verdsetting i forbindelse med børsnotering er ikke fastsatt, men den var 173 millioner kroner ved et oppkjøp tidligere i sommer.Selskapet hentet 10 millioner kroner i mai og 21 millioner kroner ved en runde i desember. Begge de to ferskeste kapitalrundene har vært med eksisterende aksjonærer. Teknisk feil for Hunde-Xplora: Derfor måtte børsen vente – Gir oss mer tyngde– Hvorfor er det så viktig å gå på børs?– Det er viktig av flere grunner, svarer Sæthre. Betalte 159 millioner for tapssluk – Det ene er at det gir oss mer tyngde i møte med WalMart og større aktører. Det andre er at børsnotering vil gi oss mer oppmerksomhet, legger han til.I dag har selskapet 911 aksjonærer, hvorav rundt 800 kom inn via Folkeinvest i 2021.Siden da har selskapets omsetning vokst 250 prosent.Selskapet er nå 18 ansatte, og flere er ansatt som en forberedelse til høstens børsnotering. Milliardinvestor satser på Felleskjøpet-selskap – Planlegger store runder– I sommer starter vi produksjon av vår neste generasjon GPS og aktivitets-tracker for hunder. Vi planlegger flere store produksjonsrunder utover høsten for å dekke etterspørselen i resten av Europa, sier Sæthre.– Vi produserer Lildog på vår egen produksjonslinje i Trøndelag hos CTM-Lyng på Vanvikan. Alt er lokalt: Hovedkomponentene kommer fra Nordic Semiconductor fra Tyholt i Trondheim, mens plasten kommer fra IV Plast på Leksvik. Resten av enheten er designet, utviklet og produsert i Trøndelag, legger han til. Lildog jobber med kunstig intelligens for hunder og katter, og har utviklet en brikke som kan festes på halsbåndet. Foto: Lildog Hunde-Xplora verdsatt til 419 millioner - planlegger børsnotering Embed: Lildog AS

Folkeinvest

Fjoråret ble en suksess for Get Inspired-gründer Silje Landevågs investeringsselskap Diwp, som endte med et resultat før skatt på 9,4 millioner kroner. Året før endte resultatet på minus 8,9 millioner kroner.Det er særlig en investering som drar lasset, og den går ikke under venture-kategorien. Til tross for at Landevåg solgte nærmere 48 prosent av sin posisjon i Get Inspired i 2020, sitter Landevåg fremdeles på 20 prosent av selskapet. Selskapet satte ny rekord i fjor, da de økte omsetningen med over 17 prosent til 656 millioner kroner.– Get Inspired er soleklart min største investering, og naturligvis den som bidrar mest når det går bra. DIWP   (Mill. kr)20232022Driftsresultat–0,1–1,1Netto finans9,51,1Årsresultat9,4–8,9Egenkapital89,386,9Gjeld1,96,2 Satser på oppstartsbedrifterDa Landevåg solgte seg ned i livsverket i 2020, kunne investeringsselskapet hennes Diwp bokføre finansinntekter på 120,4 millioner kroner. Med disse pengene har hun gått tungt inn i flere norske ventureselskaper.I 2022 investerte Diwp i flere oppstartsbedrifter. Nå sitter Landevåg med en portefølje på seks selskaper: Get Inspired, Salvesen & Thams, Futurum Venture Fond, Cake it easy, Favrit og Elekt. Fjorårets resultat indikerte at hun hadde brent seg på ventureaksjer, men til tross for dette har hun fortsatt å satse på venture.– Det er alltid utfordrende med ventureinvesteringer. Det har vært en fin utvikling i 2023, men det er fortsatt utfordringer i enkelte av selskapene som jeg må bruke tid på i 2024, sier Landevåg.Når det gjelder favorittinvesteringen, vekkes gründerhjertet til live.– Forutenom Get Inspired så er favorittinvesteringen Do It With Passion Academy. Vi lanserte et online akademi for de som ønsker personlig vekst, suksess i business og å være en del av et inspirerende nettverk. Jeg storkoser meg med å kombinere investor- og gründerrollen, sier hun.Solgte seg ned i livsverketSom 24-åring startet Silje Landevåg netthandelsbutikken Get Inspired i 2009. I dag eies Get Inspired av Bragda, der Salvesen & Thams Invest eier 52,5 prosent. Blant de største eierne til Salvesen & Thams finner vi tidligere Orkla-sjef Bjørn Wiggen og Gustav Witsøe. Silje Landevågs Diwp Holding eier 20 prosent, mens hennes bror Sindre Landevåg eier 25 prosent via Sinvest.– Get Inspired går så det suser, og vi har ambisiøse mål for fremtiden. Salvesen & Thams gjør det også veldig bra. Det er god fart i selskapet. Både når det gjelder utvikling av nye målgrupper og kategorier, sier Landevåg.

Cake It Easy

I 2017 etablerte danske Thansen seg i Norge ved å kjøpe opp Torshov Bilrekvisita. Danskene overtok en virksomhet som det året omsatte for 136 millioner kroner via 13 butikker. Siden har kjeden ekspandert år for år, og teller i dag 46 butikker her til lands.Ferske regnskapstall viser at Thansen nådde en omsetning på 771 millioner kroner i Norge i 2023. Det er en vekst på hele 34 prosent fra året før.– Vi har nok scoret på at flere velger å reparere og vedlikeholde i stramme økonomiske tider. Vi har de kjente varemerkene, men i våre mest populære varegrupper har vi to prisalternativer. I en lavkonjunktur gjør vi det derfor godt. Vi ser også at vi blir stadig mer kjent i markedet, sier Hans-André Sørvik, landssjef for Thansen i Norge.Han legger til at de største varegruppene for Thansen, og også de som vokste mest i fjor, er bilreservedeler, bilutstyr og dekk.– Det fikk vel også en innvirkning på omsetningen at dere åpnet syv nye butikker i fjor?– Nye butikker tar litt tid på å komme i gang, så det meste av veksten i fjor var like-for-like-vekst. Thansen (Norge)   (Mill. kr.) 2023 2022 Driftsinntekter 771,2 575,5 Driftsresultat 41,8 25,3 Resultat før skatt 42,1 24,7 Resultat etter skatt 32,8 31,6 Åpner digert AutoStore-anleggEtter å ha levert underskudd i noen år, ble det pluss på bunnlinjen fra 2020. Fjoråret ble avsluttet med et resultat før skatt på 42,1 millioner kroner, opp fra 24,7 millioner året før.– Vi har jobbet med å tilpasse prisene; få inn det en vare er verdt. I tillegg hadde vi i fjor en god vekst innen rimelige varer. Det er også der vi har høyest fortjeneste, sier Sørvik, som melder om flere butikkåpninger og solid vekst også i 2024.– Vi fortsetter i samme stil. Så langt i år har vi en vekst på nivå med fjoråret, og det er bra for da bikker vi milliarden i 2024. På sikt ser vi for oss minst 70 butikker i Norge. Med et nytt lager på Sofiemyr går startskuddet for å satse i bedriftsmarkedetHans-André SørvikFor å ekspandere ytterligere foretar Thansen-konsernet sin største investering noensinne, på hjemmebane i Danmark. I Middelfart i Danmark har selskapet under oppføring et nytt og svært automatisert lager på 68.700 kvadratmeter. Lageret vil blant annet bestå av et robotlager fra AutoStore hvor man nesten dobler kapasiteten.– Det blir et av Nord-Europas største AutoStore-anlegg. Hele satsingen er på rundt 1,2 milliarder kroner, uttaler Bent Jensen, grunnlegger og eneaksjonær i konsernet.Thansen ønsker å etablere et robotlager også på Sofiemyr i Nordre Follo kommune, og har signert en leieavtale der.– Det nye lageret i Danmark blir et kvantesprang for oss, og med et nytt lager på Sofiemyr går startskuddet for å satse i bedriftsmarkedet. Vi har stor pågang fra for eksempel bilforhandlere, men har hittil ikke hatt infrastrukturen til å betjene dette markedet. Vi har videreutviklet robotlageret slik at det også kan tas inn i de største butikkene, sier Sørvik. GRÜNDER: Bent Jensen eier T. Hansen Gruppen 100 prosent. Foto: Thansen Fra moped til bilutstyrT. Hansen Gruppen startet som en postordrebutikk for mopedutstyr i 1991. Så satset den danske butikken på mobiltilbehør, før bilutstyr ble det nye satsningsområdet. Konsernet nådde i fjor en omsetning på 2,32 milliarder danske kroner, og resultatet endte på 151 millioner danske kroner.I november 2022 åpnet Thansen sin første butikk i Sverige.– I dag har vi 13 butikker i Sverige. Det kommer ytterligere minst fem nye butikker der frem mot årsskiftet og vi har flere i pipeline i 2025. I Sverige er det nok på sikt plass til minst 100 Thansen-butikker, sier Igor Petrovic, som er ansvarlig for den svenske satsingen.– Hvilke aktører er hovedkonkurrentene deres i Norge?– Hovedkonkurrenten er Bilextra. I tillegg opplever vi konkurranse fra kjeder med bredt vareutvalg; som Jula og Rusta, sier Sørvik.For 2023 har Thansen i Norge avsatt et utbytte på 25 millioner kroner til T. Hansen Gruppen.

Autostore

– Vekstambisjonene er satt på et høyt nivå. Jeg vet ikke om jeg skal ut med omsetningsmål, men vi tror at denne type teknologi kommer til å bli en bransjestandard der vi skal være i front, sier Magnus Valmot. Etter flere år i konsulentbransjen tok Valmot et valg om å sette sin bakgrunn som sivilingeniør i spill. Gründerreisen startet med børsnoterte Cxense som ble solgt til Piano i 2019. Deretter tok han over roret i Ardoq frem til 2020, der han økte inntektene med 3.000 prosent etter tre år som kaptein, ifølge Shifter. Nå har han begitt seg ut på en ny gründerreise gjennom Plaato, som utvikler sensorer for fermenteringsprosesser. – Fermentering generelt er et fag som begynner å få mye oppmerksomhet nå, både innen både matproduksjon og bioteknologi, mener seriegründeren.«Smart gjæringstank»I 2020 fikk Valmot kontakt med Pål Ingebrigtsen og Michael Kononsky, som var i gang med å utvikle sensorer rettet mot bedriftsmarkedet, med intensjonen om hente ut innsikt fra fermenteringsprosesser. Dette tente nysgjerrigheten til gründeren, og gjennom de siste årene har de jobbet sammen om å utvikle teknologien. – En gjæringstank kan romme alt fra noen hundre liter til flere hundre tusen liter, og gjæringsprosessen tar to til tre uker. I denne perioden, som gjerne utgjør 70 til 80 prosent av produksjonstiden, tar en person manuelle prøver på alt fra noen desiliter til to liter hver gang, og analyserer innholdet, forteller Valmot.– Med vår løsning slipper kundene å ta disse testene manuelt. Vi liker å si at vi har oppgradert en vanlig gjæringstank til en «smart gjæringstank».Ifølge gründeren samler sensoren data underveis i fermenteringsprosessen, der man kan måle alt fra endring i væsketetthet, temperaturer, og hvor man befinner seg i prosessen slik at man kan enkelt planlegge frem i tid.  OVER 330 KUNDER: Magnus Valmot, adm. direktør i Plaato, viser frem sensoren som er sendt ut til over 330 kunder, fordelt på 40 land. Ifølge sjefen er markedet størst i USA.  Foto: Iván Kverme Med over 330 kunder i 40 forskjellige land, har selskapet regnet seg frem til at sensorene øker produksjonstakten i bryggeriene med mellom 20 og 30 prosent. – Vi har tatt utgangspunkt i det globale markedet fra start. Det finnes rundt 25.000 bryggerier i hele verden, med hovedmarkeder i USA og Europa, med omtrent 10.000 bryggerier hver. Vi ser også at det er en vekst i Asia og Stillehavsregionen, sier Valmot om markedspotensialet.– Vi jobber mot visse segmenter innenfor destillering også, hvor det er ytterligere 15.000 aktører. Så vi ser et stort potensial for dagens løsning, men vi er allerede i gang med å utvikle neste generasjon.Hentet 30 mill. Ifølge Valmot er dagens sensorer hovedsakelig rettet mot væskefermentering, eksempelvis hos ølbryggerier. Selskapet har derimot gått inn i et forskningsprosjekt med NMBU, der de ser på andre typer gjæringsprosesser, eksempelvis innenfor bioprotein.Men med en énsifret millionomsetning, og en bunnlinje i minus, trengs det kapital for å ta teknologien ett skritt videre. Derfor har seriegründeren vært på jakt i kapitalmarkedet, og hanket inn 30 millioner kroner. Den største bidragsyteren i denne runden var Telenor Amp, som skjøt inn 20 millioner kroner. Videre har Get-veteranen Gunnar Evensen, Birger Magnus, og Kjell Inge Røkkes venture-arm RunwayFBU spyttet penger inn i selskapet. – Man snakker alltid om forskjellen på penger og smarte penger. For oss betyr smarte penger folk som vi har rundt oss som er relevante for de utfordringene vi jobber med, sier Valmot.  IKKE BARE BRYGGERIER: – Fermentering generelt er et fag som begynner å få mye oppmerksomhet nå, både innen både matproduksjon og bioteknologi, mener Magnus Valmot (midten) i Plaato, flankert av Michael Kononsky (t.v) og Pål Ingebrigtsen (t.h). Foto: Iván Kverme – Hva skal pengene brukes til?– Halvparten av omsetningen vår kommer allerede fra USA, mens teamet sitter i Norge, England og Danmark. Vi ønsker derfor å få første person på bakken i USA i løpet av kort tid for å få mer nærhet til verdens største marked, forteller Valmot.– Vi ønsker også å bruke flere ressurser på å utvikle plattformen, og investere mer i produktet for å øke verdien.– Når skal dere tjene penger?– Vi har brukt mer enn vi har tjent fram til nå. Sånn er det når man er i vekstfase, det sier jo seg selv. Vi har derimot planer om å bli lønnsomme innen første halvår 2026.Inn i Amp-porteføljenMed Telenor på laget går selskap inn i porteføljen til investeringssatsingen Telenor Amp, med Dan Ouchterlony i spissen. – Vi ser stort potensial her, selv om det selvfølgelig er risiko involvert. Vi tror vi kan bidra til å redusere risikoen og har lang erfaring med å støtte bedrifter med digitalisering, noe som Plaato kan trekke veksler på gjennom dette samarbeidet, forteller Ouchterlony.– Vi ser for oss at vi kan bidra med å åpne for muligheter innen kunstig intelligens og autonome prosesser, og vi er imponert over deres evne til å vise hvordan de skal gå fra dagens situasjon til målene de har satt for 2026.– Hvor stor eierandel får dere i Plaato?– Som forventet i denne typen runde, på en ganske fair vurdering. – Hva prises selskapet til?– Det tror jeg vi ikke går inn i detaljene på. Satser over 100 mill. på stort rentefall

Ardoq

Finansavisen skrev tidligere i år om Eagl Technologies, som med Suzann Pettersen og Kygo på laget har planer om å revolusjonere golfbilmarkedet internasjonalt.I Bergen har gründerne Omar Zacka og Lasse Hovland jobbet med et annet konsept som også skal bedre golfernes opplevelse, og hjelpe dem raskere rundt på banen. Gjennom selskapet Troll-E har de planer om å tilby utleie av elektriske golftraller, som kan bestilles gjennom en egenutviklet app.– Vår løsning vil minne litt om den som er for elsparkesykler i byene, bortsett fra at vårt produkt er innelåst på golfbanene, sier Hovland, som ikke er i slekt med mer kjente Viktor. NY TRALLE: Troll-Es elektriske golftralle blir snart å finne hos flere norske golfklubber. FOTO: TROLL-E – Når vi lanserer vår nye app i juli, vil 42.000 golfbaner være tilgjengelige. Den vil inneholde kart over alle banene og scorekort. Våre første demotraller kommer i begynnelsen av august, og de vil i første omgang bli plassert hos Fana Golfklubb. Deretter er målet å nå bredt ut i det norske markedet til neste sesong, legger han til. Hovland får gigantisk SoMe-bonus Ny emisjonDet var etter en golfrunde for to år siden at Zacka og Hovland kom på ideen om utleie av elektriske golftraller.– Vi sto på parkeringsplassen og tenkte at det må finnes bedre løsninger enn at golfere hver gang skal slepe meg seg en tralle ut og inn av bilen, for trallen tar mye plass, sier Zacka.I fjor hentet selskapet 3,5 millioner kroner fra venner, familie og noen få institusjonelle investorer. Etter sommeren skal en ny emisjon gjennomføres. Målet er å hente mellom 5 og 15 millioner kroner.– Planen er at disse pengene skal finansiere oss i de neste 18 månedene, slik at vi får inn mer data fra trallene, og at vi kan utvikle produktet videre, sier Hovland.Ifølge gründerne er det unike med Troll-Es løsning at den er selvbetjent, samtidig som golfklubbene selv slipper å kjøpe inn trallene.– Vi vil eie trallene, og kundene kan selv styre leien gjennom appen. Så er det en delingsavtale mellom oss og golfklubbene. Dette vil sikre golfklubbene inntekter og dekke enkelt vedlikehold av trallene, sier Hovland. Investerer 500 mill. ved golfbane i Lofoten Halve kostnaden– Hvor store ambisjoner har dere?– Vi har store ambisjoner. Norge er et fint land å teste ut konseptet, men vi ser allerede mot Sverige, Storbritannia og Spania. Vi er først i verden med dette konseptet, så vi ser egentlig uante muligheter, sier Hovland.Han ønsker ikke å gi konkrete tall på hvor stor omsetning de ser for seg, ut over at de venter «solide resultater» innen 2026. Troll-E legger opp til at det vil koste 99 kroner å leie en elektrisk tralle i ni hull, og 150 kroner for 18 hull.– Våre undersøkelser viser at eierne av elektriske traller bytter dem ut etter cirka tre år. For en aktiv golfer er kostnaden av å bruke vår løsning omtrent det halve av å kjøpe en elektrisk tralle selv, sier Hovland.– Er Eagl Technologies en konkurrent?–Nei, vi ser ikke på dem som en konkurrent. De holder på med et annet konsept, så vi heier på at de også skal lykkes, sier Hovland. Blar opp 50 mill. for Kollen-luksus

Eagl