Latest news from the Norwegian startup ecosystem
Netthandelskonsernet har tapt over 150 millioner kroner på to år. Omsetningen i 2024 har også vært skuffende.
Å Energi investerte 1,3 milliarder uten at eierkommunene fikk stemme over det.
Morrow
– Vi har betalt ned 478 millioner i gjeld det siste året, og regner med å få en ebitda i 2024 på 100 millioner kroner, sier Jan Sigurd Otterlei, adm. direktør i eier av Otterlei Group.2022 og 2023 har vært blytunge år for investoren, som det seneste året har måttet selge unna mye virksomhet og slå kontormøbelprodusenten Bosvik i Risør konkurs.Otterlei-konkursen kostet selskapet 30 millioner.Otterlei slo seg opp på etableringen av Otrum i 1985. Selskapet produserte interaktive TV-systemer til hoteller. I 1998 ble det børsnotert, og i 2001 ble Telenor hovedeier. Otterlei har siden 2000 vært privatinvestor. Otterlei Group (Mill. kr)20232022Driftsinntekter999,91.364,1Driftsresultat−81,2−45,1Resultat før skatt277,4−93,4Årsresultat277,4−94,4Investeringsselskap eid 91 prosent av Jan Sigurd Otterlei.Har mesteparten av inntektene fra industrisektoren. Eier blant annet Kristiansands Skrue og Mek. Verksted, Norac og Byggmesterhus. Store salgsgevinster2023-regnskapet for Otterlei Group viser klare tegn på storsalgene – hele 423 millioner er bokførte gevinster fra virksomhetssalg. Driften er fortsatt kraftig i minus med 81,1 millioner kroner.I juni i fjor solgte Otterlei Adax, et industriselskap som produserer panelovner. Adax er det selskapet i Otterlei-konsernet som har tjent godt med penger. Irske Glen Dimplex kjøpte det, og ga Otterlei Group en regnskapsmessig gevinst på 206,1 millioner og en umiddelbar likviditetstilførsel på 372,0 millioner, skrev styret i 2022-årsrapporten.Bryggerieiendom leid tilbakeI tillegg fikk selskapet en gevinst på 160 millioner da det foretok en salg og tilbakeleie-operasjon for en bryggerieiendom i Arendal. Den ble solgt til det finske eiendomsfondet United Bankers Nordic Property Fund for 185 millioner kroner i bytte mot en 20-års leieavtale med garantert leie fra Otterlei til fondet.Jeg er enig i at innkjøp fra utlandet er blitt dyrere, men det er ikke bedre å kjøpe hele produktet ferdigprodusert utenlandsJan Sigurd Otterlei, Otterlei GroupFortsatt eier han driftsselskapet i Arendal Bryggeri, hvis inntektsvolum i stor grad er fra leieproduksjon, altså at ulike kjeder og andre selskaper kjøper øl og mineralvann fra arendalsbryggeriet med egne merkevarenavn.– Her er kapasiteten stor, og vi har mulighet til å øke produksjonen betraktelig, sier han.Likevel er underskuddene store. I fjor hadde selskapet inntekter på 96,6 millioner, som ga et underskudd på 12,9 millioner. De seneste ni årene har selskapet tapt 74 millioner.Otterlei sa til Finansavisen i juni at produksjonen i 2024 forhåpentlig kommer opp i 14–15 millioner liter, som vil gi inntekter på 140 millioner. Men heller ikke det vil gi pluss i bøkene. For å få det, må volumet ifølge Otterlei opp i 20 millioner liter.– Planen er å drive bryggeriet videre, men Otterlei Group har garantert for leieforholdet i hele leieperioden. Om bryggeriet legges ned, må vi finne annen bruk av eiendommen. Det er en attraktiv eiendom 50 meter fra E18 og tett på Arendal sentrum, sa Otterlei i juni.Økte bryggekostnaderNylig var bryggerisjef i Grans Bryggeri i Sandefjord, Morten Gran, intervjuet av NRK. Han fortalte at de sliter tungt med den svake kronen. Den gir dyrere innkjøp ettersom mye av innholdet i blant annet øl importeres. Også emballasjekostnadene har økt kraftig.– Fordi kronen er svak, blir det ekstra dyrt. For eksempel har prisen på ølbokser gått opp 20–30 prosent de siste årene som følge av kronesvekkelsen, sa Gran.Marerittår for Pål G. Gundersen: Tapte 700 millioner kroner– Jeg er enig i at innkjøp fra utlandet er blitt dyrere, men det er ikke bedre å kjøpe hele produktet ferdigprodusert utenlands. Det er mye av kostnaden som er lønnskostnader, og da får man effekten på dette også fremfor at norske bryggerier betaler norsk lønn som ikke får valutaeffekten, sier Otterlei.Svakere marginer enn konkurrenterI fjorårets rapport skriver styret at marginene i 2022 og 2023 har vært svakere enn det sammenlignbare bedrifter har, og at det fremover skal legges fokus på å få opp disse.– Dette gjelder spesielt industri, hvor Kristiansands Skruefabrikk & Mek Verksted nå leverer gode tall og øker ordrereservene. De leverer mot olje, offshore og forsvar, sier Otterlei.I fjor økte selskapets inntekter med 50 prosent til 148,2 millioner, mens underskuddet økte fra 15,4 til 18 millioner.Har slitt med likviditetenOtterlei-systemet har vært involvert i flere rettsstrider det seneste året, hovedsakelig mot seg selv.– Vi har slitt veldig med likviditeten. Når vi har betalt 478 millioner kroner ned på gjeld, burde man tro at likviditeten var bedre, men vi har hatt blant annet selgerkreditt på bryggeriet, sier han, altså at deler av oppgjøret for kjøpet kommer etter at salget er gjennomført.For å øke kontantbeholdningen har Otterlei-systemet tatt opp to lån med folkefinansiering. Dette er lån som privatpersoner kan investere i, omtrent på samme måte som å kjøpe aksjer i gråmarkedet.– Vi hadde et lån som ble tatt opp for to år siden for å kjøpe et bygg i Tønsberg. Dette ble refinansiert for ett år siden. I fjor høst tok vi opp et nytt på 25 millioner for å finansiere selgerkreditten på bryggeriet. Det løper til 1. oktober, og blir nedbetalt da. Etter det har vi ikke mer slikt, sier han.Skivebom fra Folkeinvest-selskaperSelskapet har også en stor eiendomsmasse i Norge, Danmark og Litauen.– Vi har rundt 60–70 millioner i leieinntekter, og bruker tre av fire bygg vi eier i Litauen selv. I Norge er det en fordeling på 50/50 mellom egenbruk og utleie til andre, sier han.Tror på 100 mill. ebitda– Vi regner med å få et resultat på 100 millioner ebitda (resultat før skatt og avskrivninger, journ. anm.) på 100 millioner i år, sier Otterlei.– Hva blir resultatet før skatt i år?– For industridelen, som er den viktigste i selskapet, har vi et resultat på 30 millioner etter første halvår. I konsernet er vi akkurat i null på driften, sier han.
Folkeinvest
Dette er noen av de viktigste nyhetene i Finansavisen mandag:Investor Kai-Ove Evensen gikk glipp av en kvart million på grunn av det han mener er en graverende feil hos Nordnet. Evensens fondskjøp ble gjennomført et døgn senere enn det han hadde fått informasjon om. Det kostet ham en gevinst på 237.000 kroner.Nordnet forklarer at de aldri kan garantere en bestemt kursdato ved handel i fond, siden det avhenger av forvalters rutiner for det aktuelle fondet.Ratene i stortankmarkedet har over natten steget med 50 prosent – fra godt under 30.000 dollar til 45.000 dollar dagen.Jørn Bakkelund, analytiker i Clarksons, sier oppgangen skyldes økt aktivitet fra befraktere som vil sikre transport for laster i slutten av måneden. Dessuten har ledig tonnasje vært kontrollert av to redere, som dermed har klart å presse ratene opp.Radforsk, hjørnesteinsinvestoren som kjenner selskapet best av alle, har plutselig lempet ut aksjer i Nykode Therapeutics. Det skaper frykt blant de andre aksjonærene.Geir Hiller Holom, analytiker i DNB Markets, deler ikke aksjonærenes bekymring i det hele tatt. Han forklarer at Radforsk er en stiftelse som iblant er avhengig av å realisere verdier for å finansiere virksomheten. Han ville sett på det som bra at de ikke har solgt tidligere.På lederplass skriver Trygve Hegnar om Ap-politiker Trond Giske, som i full fart er på vei inn i rikspolitikken igjen.Er ikke Giske det Ap trenger? Hans CV er enestående i politikken. Utdannelse har han også. I tillegg er han lur, slu og en god debattant. Skal Ap komme noenlunde levelig fra valget neste år, bør de mønstre en håndfull Gisker, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Resultat pr. 2. kv.:Ocean Yield (pres. tirsdag)Makro:Japan: Maskinordrer juni, kl. 01.50Spania: Handelsbalanse juni, kl. 10.00Annet:Astrocast: Siste noteringsdag på Euronext GrowthSamSpar-bankene og BN Bank: Felles kapitalmarkedsdag, Nationaltheatret Konferansesenter, kl. 08.30-12.10, webcastSjømat: Nor-Fishing-konferansen, TrondheimEkskl. utbytte:Höegh Autoliners
Nykode Therapeutics
Lars Lysdahl i Rystad Energy tror det først nå har gått opp for politikerne hvor krevende batteriproduksjon er. – De neste 12 månedene vil være en veldig kritisk fase, sier Morrow-sjefen.
Morrow
– Flere selskaper har måttet redusere ambisjonene grunnet mangel på kapital. Derfor ser vi mange gode investeringsmuligheter, forteller Bjørnar Reitan, partner i CoFounder og forvalter av fondet Såkorn 1 Midt. Tre måneder etter at fondet på 200 millioner kroner ble lukket, har det gjort sin første investering i Ålesund-baserte Ably Medical. Totalt hentet teknologiselskapet 30,7 millioner kroner. Såkorn 1 Midt bisto med 13 millioner kroner, noe som sikrer dem en eierandel på rundt 10 prosent.Den resterende kapitalen kommer fra PIR Invest, Sølvtrans-gründer Roger Halsebakks Ronja Capital, Jakob Hatteland Holding og Acus Invest. – Vi jobber med flere potensielle investeringer as we speak, og forventer at det kommer flere nå i løpet av høsten, forteller forvalteren.– Et stort behovAbly Medical startet opp i 2015, og har utviklet en løsning for digital pasientovervåkning og måling av vitale funksjoner basert på sensorikk og programvare. – Det er et stort behov for effektivisering i helsesektoren i dag, og deres løsninger gjør hverdagen enklere for helsepersonell og sykehus, som igjen forbedrer pasienthverdagen, forteller Reitan. Ifølge CoFounder-partneren har teknologiselskapet gjort pilotstudier med tyske og norske sykehus, der tidsbesparelsen hos helsepersonell er «signifikant» redusert. – Vi tror det er et stort marked for denne løsningen – ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi har et mål om å investere i spennende midtnorske teknologiselskaper som har et internasjonalt potensial, så dette treffer midt på målskiva, sier han. Reitan forteller videre at selskapet er i sluttfasen av pilottestene, og at de straks vil gå over til kommersiell lansering. Eksempelvis har de landet en partneravtale med italienske Malvestio, som produserer smartsenger til sykehus.– Det er ikke dumt, for det er denne retningen det går også i sykehusverdenen. Senger bør ha teknologi for å overvåke pasientens pust, puls, bevegelsesmønster og for å vite at vitale funksjoner er i orden. Det kan skje på en automatisert måte, sier Reitan. Utvider fondetDa fondet ble lukket i mai, var initiativtakeren Sparebank1 SMN største bidragsyter, og sto for halve kapitalen i fondet. Videre var KLP, Reitan Kapital og TrønderEnergi også med, i tillegg til Adolf Øiens Fond og flere private investorer. Totalt har 18 investorer puttet penger i fondssatsingen.Reitan forteller at de i løpet av høsten vil starte utvidelsen av fondet til over 300 millioner kroner.– Investeringsfilosofien er å investere i oppstarts- og vekstselskaper i Midt-Norge. Vi har et mandat som går både på oppstart, veldig unge, lovende bedrifter, men også selskaper som er litt mer vekstorienterte og modne, forteller forvalteren.– Vi forventer å investere i 10 til 15 selskaper over de neste tre til fem årene. Disse tallene øker naturligvis hvis fondet utvides.– KapitalfluktForvalteren mener det er et stort behov for kapital i Midt-Norge. – Det ligger et potensial her som er bygd opp over tid på grunn av mangel på kapital i en periode, spesielt fra litt større fond og profesjonelle investeringsselskaper, sier han.– Vi har opplevd at mange har måttet orientere seg mot investorer i Oslo-regionen, fordi det har vært vanskelig å få kapital i Midt-Norge. Derfor har man fått både hjerneflukt og kapitalflukt. Han sier videre at han ser bedring i PE-markedet den siste tiden, etter en periode der det har vært krevende, uansett om man befant seg midt i Norge eller i hovedstaden. – Det har kommet på plass flere aktører i veldig tidlig fase som har noe kapital, men det som fremdeles er litt krevende er vekstkapital. Det er en generell mangelvare, og det er nok et norsk fenomen, sier han.– Man mangler venture-aktører og tidlig private equity-kapital av størrelse, som sikrer god skalering for lovende selskaper. Vi ser at internasjonale investorer i større og større grad tar en del av den kaka.
Ably Medical
Kyrre «Kygo» Gørvell-Dahll har hatt en internasjonal karriere innen musikk helt siden gjennombruddet med låtene «Firestone» og «Stole the show» i 2014. Aktiviteten dabbet av under coronapandemien, men ferske regnskapstall fra Kygo AS viser et kraftig resultathopp for 2023.Den norske artisten fikk et årsresultat på 42,1 millioner kroner i 2023, en snuoperasjon fra minus 3,5 millioner kroner året før. Inntektene økte fra 91,2 millioner i 2022 til 111,8 millioner kroner i 2023. Artisten har i overkant av 34 millioner månedlige lyttere på Spotify, men den økte inntekten skyldes ikke rettighetsinntekter. «Konsernets turnéaktivitet har i 2023 fortsatt å ta seg opp etter coronapandemien som resulterte i begrenset aktivitet i pandemiårene. Turneomsetningen til konsernet omfatter alle konserter avholdt utenfor USA, og samlet utgjorde 99,3 millioner kroner i 2023 mot 73,5 millioner kroner i 2022», heter det i årsberetningen.Samtidig økte finansinntektene fra én million i 2022 til 37 millioner kroner i 2023. Ifølge notene er dette på grunn av gevinst ved realisasjon av aksjeposter, samt verdistigning. Kygo 2023 (Mill. kr)20232022Driftsinntekter111,891,2Driftsresultat15,317,6Resultat før skatt46,60,29Årsresultat42,1-3,5 Investerer i golfKygos satsing på lydprodukter, Kygo Life, ble avviklet i 2023 etter flere år med inntekstssvikt. Siden har artisten bevegd seg bort fra musikkverdenen og investert i et annet type selskap.Eagl Technologies har planer om å revolusjonere golfbilmarkedet med en appløsning som fjerner alle fysiske nøkler og i prinsippet kan gjøre hele utleieprosessen selvbetjent. Kygo var en av investorene som hjalp til med å fylle opp kassen da selskapet hentet penger gjennom Folkeinvest.«Kygo er en global artist som har gledet millioner gjennom sin musikk. Det er derfor med stor glede og takknemlighet at vi kan opplyse at han har kjøpt en aksjepost i Eagl Technologies», sa daglig leder Kai Stiberg til Finansavisen.Kygo er en ivrig golfer, og under veldedighetsturneringen Wright Invitational i fjor sommer spilte han sammen med Viktor Hovland.Kjendisenes seriegründer rammet av konkurs
Eagl
Med Sintef-teknologi under panseret har C-Feed siden 2016 jobbet med å utvikle en ny type fôr til havbruksnæringen.Selskapet fikk med seg en rekke profilerte investorer, og i desember 2022 kom det sveitsiske fondet Kaltroco inn som største eier.– Vi er glade for å samarbeide med C-Feed for å skalere produksjonen og adressere noen av kjerneutfordringene innen ernæring og helse som akvakultursektoren står overfor i dag, uttalte Caltrocos finansdirektør Cornou Rykaart i en pressemelding.Men ser man på 2023-tallene, er det lite som minner om skalering og sunne marginer.Omsetningen er kraftig redusert, mens resultatet før skatt er minus 32,9 millioner kroner.– Årsaken til fallet i inntekter i 2023 er biologiske utfordringer, fastslår daglig leder Tore Remman. C-Feed (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 4,0 13,6 Driftsresultat −32,4 −17,4 Resultat før skatt −32,9 −17,6 Årsresultat −25,5 −13,6 Eiere: Kaltroco (80,1 %), Grieg Kapital (8,3 %), Jahatt (Jakob Hatteland med familie, 4,1 %), Asgeir Østvik (2,9 %), Investitude (Jan Trygve Håbrekke, 1,8 %), Holar Invest (Jan Reid Hole, 1,0 %), andre (1,7 %). Eier over 80 prosentSelskapet produserer planktonet hoppekreps som selges som startfôr til klekkerier globalt. C-Feed har kontor i Trondheim, mens de mikroskopiske sjødyrene dyrkes frem ved en produksjonsfasilitet i Vanvikan, på den andre siden av Trondheimsfjorden.Grieg Kapital, Geir Førre, Jakob Hatteland, Måsøval-familien og Aino Olaisen fra Nova Sea er noen av dem som har vært eller fortsatt befinner seg på eiersiden i C-Feed. Tapssluk i tare har brukt opp 300 millioner Det er altså halvannet år siden Kaltroco kom inn på eiersiden.Remman har beskrevet Kaltroco som et familiefond i Sveits med en evergreen-tilnærming til C-Feed.Sveitserne kom inn med frisk kapital for å sikre veksten, og kjøpte i samme slengen ut Sintef Venture IV og brorparten av de andre investorene.Kaltroco sitter nå på over 80 prosent av aksjene i C-Feed. INVESTOR: Elisabeth Grieg og familien i Grieg Kapital. Foto: NTB Trenger 40 millioner til vidunderfôr – Har styrket teknologienMarkedsføringen fra C-Feed forteller at startfôret er et proteinrikt og nærmest perfekt produkt for både reker, torsk, kveite og berggylte i yngelperioden.Remman vil ikke utdype hva de biologiske problemene har gått ut på, men opplyser at produksjonen nå er tilbake til normalt nivå.– Parallelt med utfordringene har vi styrket vår teknologi. Vi bygger en nå ny fabrikk med kraftig økning i kapasiteten i produksjonen de neste årene. INVESTOR: Jakob Hatteland. FOTO: NTB Millliardær-rush i fish tech Embed: C-Feed AS
C-Feed