News

For snart tre år siden bevilget regjeringen 365 millioner kroner til utbyggingen av Andøya Spaceport, og i fjor åpnet den første romhavnen for oppskyting av satellitter på det europeiske fastlandet. I takt med at ambisjonene for fremtiden på Andøya har vokst, har romnæringen i Norge skutt fart. Nå omsetter norsk romindustri for over ti milliarder kroner i året.I juli ble raketten Ariane 6 skutt opp fra jordens overflate og ut i verdensrommet. Bak teknologien ombord i raketten står flere norske selskaper – og enda flere vil være med i kappløpet. Den norske trioen Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Space Electronics og Nammo hadde levert teknologi til raketten.  Romfart i Norge   Norsk romindustri omsetter for over ti milliarder kroner i året. Omtrent 3.000 mennesker jobber med romfart i Norge. Over 1.200 raketter er blitt skutt ut fra norsk territorium så langt. Kilde: Norsk Romsenter Både Kongsberg Gruppen og Nammo er blant de største aktørene i Norge som satser på romindustri. Sistnevnte har både staten og Kongsberg Gruppen på eiersiden, og er kanskje mest kjent for å utvikle ammunisjon til forsvarsindustrien. Men de utvikler også rakettmotorer og andre produkter til romfart.  GRÜNDER: Felix Gorbatsevich er en av gründerne bak den norske startupen PaleBlue.  Foto: PaleBlue Samtidig som de aller største gigantene håver inn milliarder, vokser det også frem nye startuper og oppstartsselskaper som satser på romfart og romteknologi. Mange norske selskaper utvikler nye produkter og banebrytende teknologi som kan brukes i verdensrommet. Men moderne romfart handler ikke bare om å reise til månen. Industrien utnytter ny teknologi i verdensrommet ved å analysere satellittbilder, overvåke skip, oppdage skogbrann, simulere vektløshet med VR-teknologi eller måle C02-nivåer i atmosfæren.Jobber med NASAI Stavanger har en startup fått amerikanske NASA på kundelisten. Selskapet PaleBlue utvikler VR-teknologi som brukes til å trene opp astronauter. I løpet av de siste ti årene har gründeren Felix Gorbatsevich og teamet hans bygget teknologi som lærer deg hvordan du skal oppføre seg i verdensrommet uten tyngdekraft. Løsningen vår gjør det mulig å trene både på utsiden og innsiden av et romfartøyFelix Gorbatsevich «Trusted by NASA», skriver startupen på nettsiden sin.– Med VR kan du bevege deg rundt helt uten tyngdekraft, og løsningen vår gjør det mulig å trene både på utsiden og innsiden av et romfartøy, sier Gorbatsevich. Norske selskaper som jobber med romfart   Kongsberg Gruppen: Med Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Space Electronics er Kongsberg Gruppen helt i toppen av norsk romindustri, og leverer blant annet teknologi til raketter. Kongsberg Defence & Aerospace omsatte for totalt 14 milliarder kroner i fjor, med et resultat før skatt på 2,3 millioner. Nammo: Nammo er også blant de største aktørene i Norge som satser på romindustri. I tillegg til å utvikle ammunisjon til forsvarsindustrien er de med på å utvikle rakettmotorer og andre produkter til romfart. Selskapet omsatte for totalt 7,5 milliarder kroner i 2022, med et ordinært resultat på 507 millioner. PaleBlue: Bedriften i Stavanger utvikler blant annet VR-teknologi som brukes til å trene opp astronauter. De har fått amerikanske NASA på kundelisten. I fjor omsatte PaleBlue for 5,5 millioner kroner, med et underskudd på 2,1 millioner. På investorsiden finner vi blant annet det Stavanger-baserte investeringsfondet Validé. Safran Sensing Technologies Norway: Selskapet het opprinnelig Sensonor, men ble kjøpt opp av franske eiere i 2021. De utvikler sensorer, og en av dem er blitt en standardkomponent hos NASA. Sensorene brukes blant annet på Mars. Selskapet omsatte for 120,9 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat før skatt på 56,7 millioner. Ntention: Bedriften startet først opp under navnet Arveng Technologies. De utvikler en smarthanske til astronauter for å kontrollere aktiviteter i verdensrommet. For to år siden landet de en femårig avtale med amerikanske Collins Aerospace, som utvikler en romdrakt for NASA. Ntention omsatte for 2,8 millioner kroner i fjor, med et negativt ordinært resultat på 1,2 millioner. Clara Venture Labs: Teknologibedriften het tidligere Prototech og holder til i Bergen. De utvikler for eksempel filtre som kan holde vann borte fra luftrør, som blant annet blir brukt på NASAs nye månefartøy, Orion, som skal frakte astronauter og utstyr til den fremtidige internasjonale romstasjonen ved månen. Selskapet omsatte for rekordhøye 86,3 millioner kroner i fjor, med et underskudd på 18 millioner. DigiFarm: Selskapet ble kåret til en «rising star» i 2023 av European Space Agency (ESA). De bruker satellittdata til å detektere størrelsen på jorder, grensene mellom dem og hva som er sådd der – informasjon som ellers gjøres manuelt. I 2023 omsatte de for 22 millioner kroner, med et underskudd på én million. IDEAS: Bedriften lager sensorer for høyenergetisk stråling. Gjennom årene har de vunnet flere kontrakter hos både den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA. Teknologien skal blant annet leveres til Galileos nye satellitter og ESAs nye romsonde Jupiter Icy Moons Explorer, som skal undersøke Jupiter. I 2022 omsatte IDEAS for 10,8 millioner kroner, med et underskudd på knappe 400.000 kroner. Jotne Connect: Det norske selskapet leverer digitale systemer for sikker behandling av såkalte digitale tvillinger innen blant annet romfart. På kundelisten har de allerede hatt de amerikanske gigantene Lockheed Martin og Airbus. I fjor fikk selskapet rekordomsetning på 40,9 millioner kroner, med et ordinært resultat på 6,3 millioner. EIDEL: Selskapet utvikler elektronikk til romfart og forsvar, som for eksempel sensorer, datainnsamling og krypteringsløsninger. Bedriften har inngått et samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA) og norske myndigheter. EIDEL omsatte for rekordhøye 81,5 millioner kroner i fjor, med et resultat før skatt på 5,4 millioner. VAKE: Startupen holder til i Oslo og bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å analysere satellittbilder og data fra blant annet European Space Agency (ESA). Teknologien brukes for eksempel til å fange opp uverifiserte skip på havet. I fjor omsatte de for 8,5 millioner, med et negativt resultat på 1,2 millioner. AnsuR Technologies: Selskapet startet opp i Oslo i 2005 og utvikler software til blant annet satellitter i verdensrommet. De omsatte for 6,2 millioner kroner i 2022, med et underskudd på 6,8 millioner. Bredengen: Selskapet leverer avanserte kabler og komponenter til blant annet romfartsindustrien. I fjor omsatte de for 126,9 millioner kroner, med et resultat på 1,7 millioner. Det er en dobling av omsetningen siden 2019. Atlas: Oslo-selskapet bruker maskinlæring til å tolke satellittbilder, som igjen kan brukes til for eksempel utbygging av fornybar energi på jorden eller til å lage diverse kart. De omsatte for 1,9 millioner i fjor, med et underskudd på 2,2 millioner. HoloCap: Gründerbrødrene Peder og Stian Børresen har utviklet AR- og VR-teknologi siden 2017. De har blant annet et samarbeid med den europeiske romfartsinstitusjonen European Space Agency (ESA). I 2020 hentet de penger og ble priset til over 50 millioner kroner. I fjor omsatte de for 280.000 kroner, med et underskudd på 700.000 kroner. Bedriften startet først med å utvikle simulatorer for dykkeroppdrag i olje- og offshorebransjen. Men etter hvert begynte de også å utforske mulighetene innen romfart. Først fikk de den amerikanske marinen interessert, så ble de satt i kontakt med NASA.– Denne teknologien er blitt utviklet over flere år. Løsningen vår gjør det mulig å trene både inni og utenfor en romstasjon, noe ikke mange konkurrenter kan tilby. Vår nisje er fortsatt liten, men markedet for denne typen digital trening vokser. Spesielt i det private markedet, utdyper gründeren. ROMFART: Over hele verden jobber både myndigheter og gründere med å utvikle romteknologi. Her er en rakett på vei til den internasjonale romstasjonen, kalt ISS.  Foto: NTB PaleBlue har lansert treningsprogrammene sine i flere deler av verden, i alt fra Storbritannia og Singapore. I fjor omsatte PaleBlue for 5,5 millioner kroner, med et underskudd på 2,1 millioner. På investorsiden finner vi blant annet det Stavanger-baserte investeringsfondet Validé.– Nå planlegger vi også å utvide til Midtøsten. Teknologien vår kan enkelt skaleres opp globalt. Vi har en ambisjon om å skreddersy systemene våre til kundene også, noe vi ser en økende etterspørsel etter. Fremover ser vi også på mulighetene for å bruke teknologien vår til å trene roboter virtuelt, ikke bare mennesker, forklarer han.Inkubator for romfartSiden 2018 har Kjeller Innovasjon drevet Norges eneste inkubator med fokus på romfart.I mai var det relansering for inkubatoren med navnet European Space Agency (ESA) Business Incubation Center 2.0. Åpningsdagen var 7. mai. NORSK TEKNOLOGI: Den svenske astronauten Marcus Wandt har blant annet brukt systemet til norske PaleBlue, gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Foto: ESA–P. Sebirot – Den første perioden med inkubatoren var en begrenset satsing både på ambisjonsnivå og finansiering. Men interessen fra både gründerne, romindustrien og myndighetene øker, og rapporter om romindustrien peker på at næringen vil vokse. Derfor har vi nå lansert en oppskalert inkubator, sier Daniel Ras-Vidal, adm. direktør i Kjeller Innovasjon.I løpet av de første årene deltok 15 selskaper. Nå er målet å ta inn 40 oppstartsbedrifter.– Nå er vi inne i en fase som kalles new space, og som omhandler den voksende kommersielle romindustrien. Amerikanske SpaceX er et godt eksempel på hvordan romindustrien er i endring, med flere kommersielle prosjekter og aktører som er mer kostnadseffektive og går raskere enn tidligere utvikling på dette feltet. Nå er vi inne i en fase som kalles new space, og som omhandler den voksende kommersielle romindustrienDaniel Ras-Vidal – Vi ser allerede at mange tar i bruk maskinlæring og kunstig intelligens i sine løsninger, legger han til.Bak prosjektet står Kjeller Innovasjon i samarbeid med StartupLab, Fremtidens Industri, KPB og Norinova. Startupene får blant annet 30.000 euro i finansiering, rådgivere og kontorplass.– Vi har hatt en overvekt av datadrevne bedrifter som jobber nedstrøms, noe som vil si at de bruker data fra satellitter til å analysere ting som foregår på jorden. Men nå ønsker vi enda flere oppstrømsselskaper, som jobber med fysiske komponenter til raketter, sensorer og utstyr til astronauter, sier Ras-Vidal.Norsk teknologi på MarsNtention var en av de første startupene som tok del i programmet på Kjeller, og startet først opp under navnet Arveng Technologies i 2016. Selskapet utvikler en smarthanske som skal kunne brukes av astronauter for å kontrollere en rekke aktiviteter i verdensrommet. For to år siden landet de en femårig avtale med amerikanske Collins Aerospace, som utvikler en romdrakt for NASA. Ntention omsatte for 2,8 millioner kroner i fjor, med et negativt ordinært resultat på 1,2 millioner. NORSK TEKNOLOGI: Norske Safran Sensing Technologies Norway utvikler en sensor som er blitt en standardkomponent hos NASA. Her er raketten Artemis II hos NASA i Florida i sommer.  Foto: NTB Norsk teknologi brukes også på planeten Mars. Safran Sensing Technologies Norway het opprinnelig Sensonor, men ble kjøpt opp av franske eiere i 2021. De utvikler og produserer sensorer, og en av dem er blitt en standardkomponent hos amerikanske NASA. I dag har over 100 satellitter, romsonder, bæreraketter og rovere hatt teknologi fra det norske selskapet, og sensorene deres brukes i dag blant annet på NASAs rover Curiosity, som har forsket på Mars siden 2012. Men det koster å utvikle teknologi til verdensrommet. Selskapet omsatte for 120,9 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat før skatt på 56,7 millioner.Kaster inn håndkleetDet er ikke lenge siden milliardær Richard Bransons romselskap, Virgin Orbit, gikk konkurs. Og de er ikke alene. For samtidig som noen oppstartsselskaper lander store avtaler, får viktige samarbeidspartnere og begynner å få inntekter, er det andre som må kaste inn håndkleet. Flere startuper innen romfart har lagt ned eller gått konkurs de siste årene. Kristiansand-selskapet Ripple Aerospace ble meldt oppløst i mai. Gründer Eivind Liland tok del i inkubatoren på Kjeller med startupen Orbital Machines, men gikk etter hvert konkurs han også.Kombinerer maskinlæring og satellitterI fjerde etasje på et stort kontorbygg i Oslo, midt mellom Pilestredet og St. Olavs plass, finner vi startupen VAKE. På utsiden av bygget står Rebel skrevet i store bokstaver. På innsiden leier mange selskaper kontorer. Både ventureselskaper og oppstartsselskaper.Tugba Gunes og Thomas Stendahl Leira sitter bak et svart bord i et moderne innredet møterom. I naborommet sitter resten av de ni ansatte i et åpent kontorlandskap.– Vi merker en økende interesse for romteknologi, sier Leira. STARTUP: VAKE holder til i Oslo, hvor Thomas Stendahl Leira er adm. direktør. Her er han avbildet med markedsdirektør Tugba Gunes.  Foto: Margrethe Schmidt Hegnar Han er adm. direktør. Gunes har rollen som markedsdirektør.Oppstartsbedriften bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å analysere satellittbilder og data, særlig fra European Space Agency (ESA), men også andre kommersielle satellittoperatører.– Algoritmen vår har lært seg å gjenkjenne skip. På den måten kan vi verifisere rapporterte posisjoner, samt oppdage skip som ikke er verifisert, forklarer Leira. Fremover tror vi det kommer til å bli en kraftig vekst i antall satellitterTugba Gunes Det er gjerne skip som ikke ønsker å bli funnet, for eksempel hvis de driver med ulovlig fiske.Selskapet startet opp i 2019, og året etter tok de del i akseleratoren Techstars 2020. Så begynte ballen å rulle. Den første kunden de fikk var den nederlandske kystvakten, og nå er planen å satse på resten av det europeiske markedet.– Vi søkte tidlig om å samarbeide med norske myndigheter, men det viste seg å være vanskelig. Å jobbe med myndigheter er en prosess som tar veldig lang tid, forklarer Leira.Tidligere i vår kom nyheten om at Kongsberg Satellite Services kjøpte opp 70 prosent av startupen. BRUKER SATELLITTER: Tugba Gunes og Thomas Stendahl Leira i VAKE bruker kunstig intelligens til å tolke data fra satellitter.  Foto: Margrethe Schmidt Hegnar – For oss var det en viktig anerkjennelse at de kom inn på eiersiden, sier Leira.I fjor omsatte de for 8,5 millioner, med et negativt resultat på 1,2 millioner – opp fra en omsetning på 3,3 millioner i 2022.– Fremover tror vi det kommer til å bli en kraftig vekst i antall satellitter, og det ser vi på som en fordel for oss som jobber med maskinlæring og kunstig intelligens. Selv om det teoretisk sett er mulig å kopiere teknologien vår, skal det være vanskelig for andre konkurrenter å ta oss igjen nå, sier Gunes.Ser store endringer i norsk romfart– Markedet har endret seg radikalt, sier Christian Hauglie-Hanssen.Han er sjef for Norsk Romsenter, som er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Senteret har ansvar for å følge opp den norske offentlige romsatsingen, og fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter og bransjen. MILLIARDINDUSTRI: Christian Hauglie-Hanssen i Norsk Romsenter forteller at romindustrien omsetter for over ti milliarder kroner i året.  Foto: Norsk Romsenter – For aller første gang står det eksplisitt om prioritering av nasjonale romaktiviteter i statsbudsjettet. Nå satser vi mer på nasjonale aktiviteter, og det er første gang det står at dette skal prioriteres, legger han til.Norsk Romsenter mottar to milliarder kroner i året som skal gå til industrien.– Før hadde vi kun store, kompliserte satellitter som ble styrt av svære institusjonelle programmer. Men det har endret seg. I løpet av de siste 10 til 15 årene har mye skjedd både med tanke på teknologisk utvikling og hvem som står bak utviklingen, fortsetter han.Ifølge Norsk Romsenter jobber nærmere 3.000 mennesker i Norge med romfart, og næringen vokser med rundt seks til syv prosent hvert år. De tallene er på vei oppover. JOBBER MED NASA: Flere norske aktører i romnæringen har samarbeidet med den amerikanske giganten NASA.  Foto: NTB – Nye kommersielle bedrifter vokser frem, og det er vi helt avhengig av. De mindre, kommersielle aktørene er et viktig supplement til de store, og vi har faktisk sett at noen av de mest innovative selskapene klarer å overta markedsposisjonene de institusjonelle har hatt før, forklarer Hauglie-Hanssen.Eksplosjonen innen kunstig intelligens merkes også i romindustrien. Kunstig intelligens gir nye muligheter for romnæringen ved å for eksempel gi mer nøyaktig værvarsling, utarbeide digitale kart og navigasjonstjenester, overvåke skipstrafikk, se skogbranner eller finne oljesøl. I løpet av de siste 10 til 15 årene har mye skjedd både med tanke på teknologisk utvikling og hvem som står bak utviklingenChristian Hauglie-Hanssen – Jeg ser at AI kommer mer og mer. Fra før er romnæringen både tradisjonell og styrt mye av myndigheter, men samtidig er mange mindre selskaper vokst frem. De er veldig fremoverlente og tidlig ute med å bruke kunstig intelligens. Særlig innen analyse av satellittbilder tror jeg vi vil se mer og mer AI i denne bransjen, utdyper han.Hauglie-Hanssen understreker at Norge ligger langt fremme.– Det er nettopp balansen mellom store, etablerte aktører, nye oppstartsbedrifter og samarbeid med nasjonale brukere som har gitt Norge denne posisjonen. Vi ligger foran flere av våre sammenlignbare land. Men samtidig har jeg inntrykket av at kunnskapsnivået rundt denne næringen blant befolkningen generelt er veldig lav.Håver inn på romfart2023 ble et rekordår for EIDEL, tidligere kalt Eidsvoll Electronics.Selskapet utvikler elektronikk til romfart og forsvar, og er blitt kalt en romfartsrevolusjon. De leverer avansert elektronikk i form av både programvare og maskinvare, samt prosjektgjennomføring av romprogrammer kalt Space Mission Design. Det inkluderer både sensorer, datainnsamling og krypteringsløsninger. Men EIDEL er ikke noe oppstartsselskap. De har holdt på i mange tiår.– Vi har utviklet romteknologi helt siden 60-tallet, og har egentlig vært mer kjent i utlandet enn i Norge, sier Truls Orderløkken Andersen, adm. direktør i EIDEL. REKORDOMSETNING: Truls Orderløkken Andersen og EIDEL oppnådde rekordomsetning i fjor med over 80 millioner kroner.  Foto: EIDEL  – Da vi begynte med dette var ikke romfart en veldig stor industri i Norge. Vi traff godt på timingen, og de seneste årene har det vært en voldsom vekst i bransjen med masse nye gründerbedrifter. Myndighetene har til og med laget en egen romsatsing, fortsetter han.I mange år hadde selskapet god vekst, men så stagnerte utviklingen. De siste årene har pilene derimot pekt oppover igjen, og bedriften har inngått et samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA) og norske myndigheter. Vi har utviklet romteknologi helt siden 60-tallet, og har egentlig vært mer kjent i utlandet enn i NorgeTruls Orderløkken Andersen– I en del år fokuserte vi mest på teknologi rettet mot forsvaret, men de siste ti årene har vi igjen satset mer på romteknologi. Nå har vi tatt en mye større rolle i denne næringen, og signerte en stor kontrakt i sommer. Vi har gått fra elleve ansatte i 2017 til 45 personer i dag, og vi skal doble det igjen innen fire til fem år, utdyper Andersen.I fjor hadde de omsetningsrekord med 81,5 millioner kroner, og et resultat før skatt på 5,4 millioner. Halvparten av omsetningen kommer fra forsvarsmarkedet, mens resten er relatert til romfart.– Bransjen i Norge er ikke stor nok til at det er plass til for mange konkurrerende bedrifter, da det er et begrenset nasjonalt marked. Vår neste utfordring er å nå ordentlig gjennom internasjonalt.I fjor uttalte Eidel at de ønsket å nå 100 millioner kroner i omsetning i løpet av 2025.– Nå ser vi ut til å greie 100 millioner allerede i år, så veksten vår har gått fortere enn vi hadde tenkt. Fremover har vi et mål om å jobbe med prosjekter i 200 millioners-klassen, og det krever at vi går ut av Norge. Men det har vært utfordrende å finne kvalifisert personell. I Norge er det ikke nok fokus på romteknologi, så vi er nødt til å rekruttere internasjonalt også for å få riktig kompetanse, forklarer han.

DigiFarm

Statkraft advarer om at enkelte deler av Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede i 2026, med økende økonomisk aktivitet som driver et større behov for energi.Erik Marstein ved Institutt for energiteknikk (IFE) sier det er flere analyser som viser at vi trenger mer kraft relativt fort. Han mener solkraft kan være løsningen, da dette er en kraftform som erfaringsmessig kan bygges ut svært raskt. Solen, vår nærmeste stjerne, kan altså vise seg å være nøkkelen til å løse fremtidens energikrise. Samtidig er det få stjerner blant de norske solselskapene, hvor det knapt er noen som tjener penger.Solenergi vokser nemlig i et raskere tempo enn noen annen energikilde. Ifølge prognoser fra Statkraft vil solkraft bli den dominerende energikilden innen 2035, og forventes å stå for 38 prosent av den globale kraftproduksjonen innen 2050. Denne trenden bekreftes av statistikk som viser at den totale solenergi-kapasiteten ble doblet både i 2022 og 2023, og at solenergi utgjorde 75 prosent av den globale utbyggingen av all fornybar energi i 2023.Kostnaden for solcellepanel falt med 50 prosent i 2023, og det er forventet at kostnadsreduksjonen kommer til å fortsette ytterligere. Siden 2021 har det vært en eksponentiell utbygging av solceller, og direkte utnyttelse av solenergi øker både i Norge og internasjonalt. Likevel mener Marstein at markedet for solenergi i Norge er mer utfordrende i år sammenlignet med 2023. Han trekker blant annet frem strømstøtteordningen som kontraproduktiv for det norske solenergimarkedet:– Strømstøtten setter et effektivt tak. Staten går inn som garantist for strømprisen, og fjerner viktige insentiver for å korrigere for strømprisvariasjon ved for eksempel å kjøre enøk-tiltak (energiøkonomisering journ.anm), samt å investere i egenprodusert solenergi. Solkraft er det største som skjer i kraftmarkedet internasjonalt, og da er det litt fascinerende å se hvor utrolig lite som skjer i NorgeErik MarsteinNils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova, skriver i en mail til Finansavisen at pandemien i 2020 skapte utfordringer i den globale verdikjeden for solcelleteknologi, og at Russlands invasjon i Ukraina forsterket en europeisk energikrise med sterk påvirkning på energipriser og etterspørsel etter blant annet solcelleteknologi. Han skriver videre at det var en sterk vekst i etterspørselen i 2022 og 2023, men at etterspørselen avtok mot slutten av fjoråret. På den andre siden skriver Nakstad at antall installerte solcellepaneler så langt i år er det høyeste noensinne, bortsett fra i 2023.Installasjon av solceller vil ikke bare øke energiproduksjonen, men også gi betydelige økonomiske og sosiale gevinster. Estimater fra Solenergiklyngen viser at utbyggingen og driften av solkraftanlegg i Norge frem mot 2040 kan generere kjøp av varer og tjenester verdt over 35 milliarder kroner, hvorav 40 prosent vil tilfalle norske aktører. I tillegg anslår rapporten at utbyggingen vil skape 18.000 årsverk, og bidra med en verdiskaping på nærmere 20 milliarder kroner.På toppen av dette anslår det internasjonale fornybarenergibyrået IRENA at solkraft i 2030 vil koste 0,33 kroner per kWh, en pris lavere enn alle fossile alternativer. Spørsmålet man da kan stille seg er hvorfor det ikke satses mer ambisiøst på solkraft i Norge.– Verden er i god fart mot et system som er dominert av sol og vind. Det ser kanskje ikke sånn ut i Norge, men verden er på vei dit, sier Marstein og fortsetter:– Solkraft er det største som skjer i kraftmarkedet internasjonalt, og da er det litt fascinerende å se hvor utrolig lite som skjer i Norge.Han utdyper at Norge i utgangspunktet har mange selskaper med kompetanse som kan bidra til å stabilisere et kraftsystem dominert av variabel kraft, men at vi i stadig mindre grad følger med på de store utviklingene. Videre viser han til land som Tyskland, Nederland og Spania, hvor solkraft er en av de største strømkildene og genererer mer enn 20 prosent av all kraft. I Norge utgjorde solenergi i 2023 knappe 0,2 prosent av all kraftproduksjon. Det er en klar fordel i at solkraften er gratis. Solkraft er en kinderegg-løsning: Solen skinner over hele kloden og kan derfor produseres hvor som helst, det er en fabelaktig energiform.Nils Morten Huseby Mikal-André Tvedt i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener den raske utviklingen i Europa stort sett er drevet frem av regelverk og gunstige vilkår. Han skriver i en mail til Finansavisen at flere land har implementert regelverk som legger opp til økt produksjon og bruk av fornybar energi, og har rause støtteordninger – i motsetning til Norge.Mange europeiske land ligger altså langt foran Norge. Også Kina, USA, Japan og India har investert betraktelig i solenergi, og hadde henholdsvis en produksjon på 307, 95, 74 og 57 gigawatt i 2021. Kina hadde den største veksten i utbygging av solenergi i 2023, og installerte like mye solenergi som hele verden gjorde i 2022. Samme år installerte EU, USA og Brasil rekordmye i utbygging av solkraft.– Globalt går jo sol så det griner, sier Marstein og fortsetter:– Internasjonalt har det vært et stort fokus på å få tilstrekkelig med kraft, og i store deler av verden er solkraften den billigste måten å få kilowattimer på. Rent investeringsmessig er solkraft den billigste kraften du kan få. Det er litt søtt at solkraft var den kraftkilden vi bygget ut mest av i Norge i 2023. Vi bygget ut en kapasitet på 300 megawatt, og i det store bildet er det nesten ingenting. Det sier litt om hvor stille det står for kraftutbygging i NorgeErik MarsteinFinansavisen har tidligere skrevet om solenergikapasiteten i USA, og at denne forventes å øke med 84 prosent de neste to årene. Solenergi vil dermed bli den ledende kilden til vekst i den amerikanske elektrisitetproduksjonen frem mot 2025. Til sammenligning er det forventet at vindproduksjon vil utgjøre 12 prosent av den totale kraftproduksjonen.Marstein mener derimot Norge bør lære mer av våre nærmeste naboer, Sverige og Danmark, da de har tilsvarende lønns- og kostnadsnivå, men har bygget ut solkraft i en helt annen skala enn vi har her hjemme.Soleventyrets historieHistorien bak solceller kan dateres helt tilbake til 1839, da den franske fysikeren Alexandre Edmond Becquerel oppdaget at enkelte materialer kunne generere elektrisitet når de ble utsatt for sollys. Det var imidlertid først i 1883 at Charles Fritts realiserte denne oppdagelsen ved å lage verdens første solcellepanel.Ett år senere ble de første solcellene montert på et tak i New York, og verden fikk sin første tilførsel av solkraft. Fra 1900-tallet og frem til 1990 ble det gjort betydelige fremskritt i forskningen på solceller, og i denne perioden økte effektiviteten fra 1 prosent til 15 prosent.Fra å være dyre i produksjon og lite effektive, har innovasjon og forskning ført til at solceller er mer kostnadseffektive, og i dag kan ha en effekt på opptil 25 prosent. I perioden 2010 til 2020 ble produksjonskostnadene for solkraft redusert med 85 prosent. Stadig flere monterer solcellepaneler på boligene og hyttene sine, og flere næringsbyggfasader prydes også med de karakteristiske panelene. I dag er solcelle-materialene såpass tynne at de til og med kan syes på klær for å generere strøm til for eksempel mobillading. BØR LÆRE AV SVERIGE OG DANMARK: Ifølge Erik Marstein bør Norge lære av våre naboland som har investert betraktelig mer i solenergi. Foto: IFE Lønnsomhet for norske aktørerOtovo gikk med et underskudd på nærmere 400 millioner kroner i 2023. Selskapet er rene sorgen, og aksjonærene har tapt store beløp. Men det er ikke det eneste selskapet med røde bunnlinjer. Eltel Networks, FN Elektro & Ventilasjon og Sunday Power tapte alle millionbeløp i 2023 – henholdsvis 66 millioner, 16,1 millioner og 12,22 millioner kroner. En rekke andre aktører har også tapt store summer på levering og montering av solceller, noe som kan tyde på nedgangstider i industrien. Rent investeringsmessig er solkraft den billigste kraften du kan fåErik MarsteinSelv om mange aktører taper store penger i solmarkedet, er det likevel noen som har funnet suksessoppskriften og kan vise til positive driftsresultater. Blant disse er BlueTec, Byggmester BOB, Energipluss og Solcellespesialisten, som alle hadde et positivt driftsresultat på henholdsvis 17,1 millioner, 5,2 millioner, 4,1 millioner i 2023 og 900.000 kroner i 2022 for Solcellespesialisten. Andre solcelle-aktører som gikk med overskudd i 2023 er Lyx, som hadde et positivt driftsresultat på 2,26 millioner kroner, og Stolt Elektro med et driftsresultat på 2,1 millioner kroner.I solenergimarkedet er det ikke bare solceller for privat- og næringsbygg som genererer strøm. Også solparker med solcelleanlegg produserer strøm som selges til forsyningsnettet. POWERHOUSE: Såkalte plusshus skal produsere mer energi enn de forbruker, og er utsmykket med solceller for å dra nytte av solenergi. Foto: Gorm Kallestad / NTB I en mail til Finansavisen skriver Marte Lerberg Kopstad i Statkraft at de per dags dato ikke ser lønnsomhet for solparker i Norge, men at de har en strategi hvor de sikrer seg opsjoner på noen landområder i Sør-Norge i påvente av lønnsomhet. Videre skriver Lerberg Kopstad at de satser stort på solkraft i Europa, og er i gang med å utvikle solparker sammen med batteriløsninger. Blant annet tok selskapet nylig en investeringsbeslutning på solparken Zerbst i Tyskland, som kombinerer 47 MW sol og 16 MW batterilagring.Powerhouse er et annet konsept i markedet, som blant annet benytter solceller for å generere strøm til eget forbruk og til videresalg. Powerhouse, eller et plusshus, er en bygning som produserer mer energi enn det bruker, hvor overskuddsenergien går til forsyningsnettet. Daglig leder i Powerhouse, Rune Stene, sier at de dimensjonerer byggene for å gå i pluss på sommeren da energiproduksjonen er på topp, og kjøper energi på vinteren.– Vi bor i et land med store sesongvariasjoner, og solkraft er ikke like optimalt som andre steder i Europa. Samtidig er vi avhengig av all fornybar energi som produseres, og solkraft er kanskje den minst kontroversielle, sier Stene. Regnskapstall 2023   (Mill.kr) BlueTec Byggmester BOB Energipluss Solcellespesialisten (2022) Driftsinntekt 127,27 63,27 85,14 373 Driftsresultat 17,16 5,2 4,12 2,1 Resultat før skatt 16,54 5,13 3,47 1,2 Årsresultat 12,89 4 2,7 0,9 Regnskapstall 2023   (Mill.kr) Otovo Eltel Networks FN Elektro & Ventilasjon Sunday Power Driftsinntekt 1.092 1.490 108,45 38,59 Driftsresultat -399,45 -66,25 -16,17 -12,2 Resultat før skatt -389,82 -74,69 -16,22 -17,49 Årsresultat -384,77 -58 -12,65 -17,49 FremtidsutsikterNils Morten Huseby, administrerende direktør i Institutt for energiteknikk, IFE, mener at Norge står overfor et betydelig økt energibehov i årene som kommer.– Jeg tror ikke det er en hokuspokus-løsning for å møte fremtidens kraftbehov, men solkraft er en viktig del av det. Vi er nødt til å ta i bruk potensialet, sier Huseby og fortsetter:– Det er en klar fordel i at solkraften er gratis. Solkraft er en kinderegg-løsning: Solen skinner over hele kloden og kan derfor produseres hvor som helst. Det er en fabelaktig energiform.Huseby mener det er tre hovedårsaker til at det ikke investeres mer i solkraft. For det første mener han at det i dag er tidkrevende regulatoriske prosesser, og videre at det er ytterligere regulatoriske begrensninger dersom man produserer mer strøm enn nødvendig og blir en strømleverandør. Den tredje hindringen er prisnivået.– Det er ikke lenger like lønnsomt å installere sol nå som rentene har gått opp, som for et par år siden da strømprisen var høy og renten lav, sier Huseby. SOLPARKER: Stadig flere land investerer i solenergi, og bygger ut egne solparker. Foto: Jean-Christophe Verhaegen / AFP Husebys kollega, Marstein, mener vannkraft vil dominere som kraftkilde i Norge i lang tid.– Vann er fabelaktig. Vann er det beste vi har, det er fornybart og det er regulerbart. Vind er også billig i Norge hvis man bygger på rett sted, men det har ekstremt folkelig motbør for tiden. Det har stått veldig stille, sier Marstein og fortsetter:– Det er litt søtt at solkraft var den kraftkilden vi bygget ut mest av i Norge i 2023. Vi bygget ut en kapasitet på 300 megawatt, og i det store bildet er det nesten ingenting. Det sier litt om hvor stille det står for kraftutbygging i Norge.Videre sier Marstein at det er sterke drivkrefter mot fornybar kraftutbygging, og samtidig at det er lite politisk vilje til å insistere på utbyggingen.– Når man ser på arealbruken i Norge, bruker vi ekstremt mye areal på alt mulig rart. Når det kommer til kraftutbygging har vi har fått en pussig stor motstand, sier Marstein.Nils Kristian Nakstad i Enova skriver til Finansavisen at fornybar regulerbar vannkraft har gjort behovet for solkraft mindre i Norge enn i mange andre land, men at vi fremover vil trenge mer elektrisitet for å erstatte fossil energibruk, blant annet i industri- og transportsektoren. Han skriver at det er store fossile energimengder som skal erstattes, og at det per dags dato ser ut til at solcellekraft vil være en betydelig bidragsyter i produksjon av nødvendig elektrisitet både i Norge og globalt. Jeg tror ikke det er en hokuspokus løsning for å møte fremtidens kraftbehov, men solkraft er en viktig del av detAdministrerende direktør i IFEMikal-André Tvedt fra NVE mener også solkraft kommer til å være en økende del av kraftsystemet, men at vannkraft vil fortsette å være den største kilden til kraft. Han påpeker likevel at solkraftverkene som nå bygges sliter med at de får lavere priser i spotmarkedet for kraften de selger sammenlignet med andre kraftkilder, som for eksempel vind, og at dette gir lavere lønnsomhet.Ifølge Marstein vil fornybare energikilder uten tvil kunne erstatte fossile brensel i fremtiden, spesielt med tanke på at majoriteten av kraftinvesteringer globalt går til solkraft.– Det er ikke sånn at man vil stenge absolutt alle gass- og kullkraftverk uten grunn, men de blir mindre og mindre økonomisk drivverdige. En gang kommer man til å trekke ut pluggen, sier Marstein.Går fra kull til sol

Otovo

Totalt kjøpte Nordnets kunder fondsandeler for 4.962 millioner kroner i juli mens de solgte fondsandeler for 3.214 millioner, noe som ga et nettokjøp på 1.465 millioner i juli. Det ble nettokjøpt aksjefond for 1.213 millioner kroner, rentefond ble nettokjøpt for 211 millioner men nettokjøpet for kombinasjonsfond var 41 millioner kroner.Rekordhøyt nettokjøp– Dette er det høyeste nettokjøpet av fond blant Nordnets kunder som har blitt registrert. Forrige rekord var i februar i år, med 1.225 millioner kroner i nettokjøp, 240 millioner lavere. At mediene skriver om nye toppnoteringer i USA nærmest ukentlig har nok en effekt, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.Verdensindeksen MSCI World Index steg med ca to prosent målt i dollar. Både amerikanske og europeiske aksjer bidro til oppgangen mens Emerging Markets endte måneden uendret.– Det var flere aksjeindekser som nådde rekordnivåer i juli. Også børsene i Japan, India og Norge noterte nye all time highs i løpet av sommermåneden. Aksjeoptimismen i juli tilskrives primært lavere inflasjonstall og fallende langrenter i USA, noe som spesielt gagner mindre selskaper, som ofte har høyere gjeldsgrad enn store selskaper, sier spareøkonomen. Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX) Valgt periodeFra Sun Jul 28 2024Til Fri Aug 02 2024 Teknologi er populærtPå tross av noe svakere utvikling i teknologisektoren i juli, var teknologifond fremdeles meget populære blant Nordnets kunder. Både Nordnet Teknologi Indeks og DNB Teknologi var blant de mest kjøpte fondene i juli, mens Landkreditt Utbytte lå øverst på salgstoppen i juli.På salgstoppen finner vi også tre fornybarfond, Handelsbanken Bærekraftig Energi, Thematica Future Mobility og DNB Miljøinvest.Sommerrekord hos KronMed uttak på 155 millioner kroner og innskudd på 1,02 milliarder kroner endte netto tegning i fond på 862 millioner kroner i juli for Storebrands investeringsapp, Kron. REGISTRERER NY INNSKUDDSREKORD: Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron. Foto: Tobias Østmoen – Det er stor spredning i størrelsen på innskuddene i juli, fra noen hundrelapper til flere titalls millioner, og samlet er det ny innskuddsrekord for sommermåneden, sier Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron fra Storebrand.Mange av de mest populære indeksfondene i juli rettet seg mot utviklede markeder, men det var også et betydelig innslag av fond som investerer i fremvoksende markeder på listen over aktive fond, med produkter fra Skagen, DNB og amerikanske Invesco.

Kron

Et av de heteste norske oppstartsselskapene har fått en av de heteste svenske VC-selskapene på eiersiden, men de vil foreløpig ikke snakke høyt om det.

Investtech opererer med en egen hold-deg-unna-portefølje. Formålet er å vise investorer hvilke aksjer man – ifølge Investtechs analyser – bør holde seg unna. Dette kan være aksjer med høy risiko i forhold til mulig oppside, negativt teknisk bilde, negative innsidere og/eller at aksjene vurderes vesentlig svakere enn markedsindeksen. Porteføljen har halvert segI løpet av den seneste uken steg porteføljen 7,1 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs gikk opp 1,6 prosent. Det betyr at porteføljen er ned 50,6 prosent hittil i år, mens Oslo Børs har gått opp 11,1 prosent.I 2023 falt taperporteføljen hele 62 prosent mens den gikk ned 56,5 prosent i 2022.Denne uken gjør ikke Investtech noen endringer i porteføljen.Tre av aksjene har mer enn halvert seg siden de ble tatt inn i porteføljen tidligere i år. Verst har det gått med SAS som har falt 72 prosent i løpet av de fem månedene som har gått siden analytikerne advarte mot aksjen. Investtech har også truffet bra med å advare mot Idex Biometrics og BerGenBio, som har falt 66 prosent og 59 prosent siden de ble tatt inn i porteføljen i henholdsvis mai og januar.BerGenBio (BGBIO)Valgt periodeFra Sun Jul 28 2024Til Fri Aug 02 2024Kun to aksjer som stigerDe eneste aksjene i porteføljen som kan vise til en positiv utvikling er Ensurge Micropower og poLight, med en kursoppgang på nærmere tre prosent siden de ble tatt inn i porteføljen.Utvalget i hold-deg-unna-porteføljen er basert på de tekniske indikatorene som Investtech legger mest vekt på, henholdsvis trend, formasjoner, støtte og motstand og volum. Trend er det aller viktigste, og den porteføljeansvarlige forsøker å finne aksjer som ligger i fallende trend på mellomlang eller på kort sikt. Hold-deg-unna-porteføljen   Idex Biometrics-66,5 prosentAutoStore-31,8 prosentBerGenBio-59,0 prosentEnsurge Micropower2,8 prosentSAS-72,1 prosentUltimovacs-10,9 prosentAtlantic Sapphire-2,5 prosentpoLight2,8 prosentLifecare-5,0 prosentProsentvis utvikling siden aksjen ble tatt inn i porteføljen.

Ensurge Micropower

Sist oppdatert 12:00Det er rødt over hele linja fredag. Hovedindeksen på Oslo Børs faller 2,2 prosent til 1.420 poeng. Europas samleindeks, Euro Stoxx 50, er ned 1,7 prosent, og alle indeksfuturene i USA er ned mer enn 1 prosent etter gårsdagens tek-blodbad. Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX) Valgt periodeFra Thu Aug 01 2024Til Fri Aug 02 2024 «Dette har vært den mest volatile resultatsesongen siden finanskrisen,» skriver Goldman Sachs-direktør Brian Garrett.Ordlyden fra analysesjefen i Norne er den samme: «Risikoen for børsfall har økt betydelig.»Resesjonsnarrativet i USA blusser opp etter at forventningene om rentekutt har økt kraftig – over tre rentekutt i 2024 er nå priset inn. «Man har en idé om at det nå begynner å gå mye dårligere, og det gir behov for å kutte renten mye,» sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.Rundt lunsjtider omsettes Brent-kontrakter for levering i september for 79,94 dollar, opp 0,5 prosent siden midnatt, men et stykke under prisen ved børsslutt torsdag på 81,27 dollar.Nesten alle tungvekterne omsettes i rødt: Equinor-aksjen er ned 0,3 prosent til 289,70, DNB faller 1,7 prosent til 219,90 kroner, Aker BP ned 1,8 prosent til 257,50 kroner, og Kongsberg Gruppen ned 3,6 prosent til 1.045 kroner.Telenor er unntaket, opp 0,1 prosent til 130,10 kroner.Dermed er alle indeksene på Oslo Børs ned, bortsett fra en flat telekommunikasjonsindeks.Alt i rødtTeknologiindeksen på OBX faller hele 4,0 prosent. Crayon lagger hardest, ned 6,5 prosent til 121,60 kroner, Nordic Semiconductor ned 6,1 prosent til 132,50 kroner, og Schibsted A-aksjen faller 4 prosent til 284,00 kroner.Shippingindeksen er ned 3,5 prosent, hvor Wallenius Wilhelmsen faller 5,7 prosent til 96,05 kroner, etterfulgt av Höegh Autoliners som faller 5,1 prosent til 112,70 kroner, og Frontline faller 3,3 prosent til 258,20 kroner. Ingen shippingaksjer på shippingindeksen er i pluss rundt lunsjtider.Sjømatindeksen faller rundt 1,9 prosent. Bakkafrost faller 2,6 prosent til 551,50 kroner, SalMar ned 2,5 prosent til 608,00 kroner, og Lerøy ned 1,8 prosent til 56,96. 8 av 9 aksjer er i rødt, mens Aker Biomarine er opp 0,9 prosent til 96,80 kroner.Scatec selger deler av et solanlegg i Sør-Afrika for 50 millioner dollar, ifølge en børsmelding. Aksjen faller 4,2 prosent til 86,2 kroner.LyspunkterNorsk Titanium fortsetter himmelferden, opp 2 prosent til 4,12 kroner.Norwegian Block Exchange stiger 11,1 prosent til 77,8 øre etter å ha lansert et fordelsprogram for kunder som har NBX Visa kredittkort.Nel-datter Cavendish Hydrogen stiger 6,4 prosent til 19,69 kroner.

Norwegian Block Exchange

Å betale regningene med kredittkortet for å tjene bonuspoeng, er noe som lokker stadig flere. Fintech-selskapet Bill Kill mer enn tredoblet omsetningen i fjor, men året sluttet likevel i minus.

Bill Kill

1) Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre sier at alt går så mye bedre nå. Hva er din vurdering av situasjonen?– Det går ikke bra for Norge nå. Vi har høyere strømpriser, høyere andel konkurser, høy inflasjon og høye renter. AS Norge bruker penger som fulle sjøfolk. Offentlige utgifter utgjør nå over 60 prosent av Norges BNP. Det eneste som er lavere enn under Erna, er oppslutningen til de rødgrønne. Mini-CV   Navn: Jeanette Dyhre Kvisvik. Alder: 52.Bakgrunn: Jus ved Universitetet i Bergen. Har jobbet i McKinsey, BA-HR, Burson-Marsteller, Telenor, TV 2, Liquid Barcodes og Sixbondstreet. Var med på å starte Villoid i 2014. 2) Hvor raskt og hvor mye håper du Norges Bank kutter rentene? Eller bør de økes?– Jeg tror det er best å sitte stille i båten nå. Personlig vil jeg svært gjerne ha lavere renter, men så lenge regjeringen bruker så mye penger, holder inflasjonen seg høy, og dessverre, renten likeså.3) Oljefondsjefen Nicolai Tangen er blitt uvenner med Elon Musk fordi Oljefondet stemte imot Musks lønnspakke på 500 milliarder kroner. Bør han selge Tesla-aksjene, eller bør han ikke bry seg?– Nicolai Tangen har nok full kontroll på om Oljefondet bør selge Tesla-aksjene eller ei. Jeg mener at god innsats skal belønnes, men lønnspakken til Musk er crazy. Nå er den satt på hold fordi dommeren synes den var drøy. Det blir spennende å følge utfallet.4) Hvordan vil det påvirke investorer, gründere og andre aktører i næringslivet hvis Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum får fire nye år?– Som gründer og privat næringsdrivende er det vondt å se på hvordan sittende regjering har malt seg inn i et hjørne. Skatt på arbeidende kapital og andre ugunstige løsninger fører til lavere investeringsvekst, konkurser og utflagging til Sveits. Finansministeren i dette landet bør jo kunne mer om økonomi enn subsidiering. Norge bør ha en forutsigbar og god skattepolitikk som gjør det attraktivt å jobbe med verdiskaping og investere i landet.5) Bør Høyre skifte ut Erna Solberg? Hvem mener du kan bli Høyres neste statsminister – eller er det bedre å satse på Sylvi Listhaug?– Selv dyktige statsledere bør kjenne sin besøkelsestid. Det er dessverre få tegn som tyder på at Høyre kommer til å ta en tydeligere posisjon mot dagens politikk og gjøre de nødvendige tak for å få AS Norge-skuta på rett kjøl.6) Boligprisene bare stiger og stiger. Skal vi bare glede oss over boligformuene som stiger, eller hva mener du gjøres feil?– Jeg er veldig glad jeg ikke er student eller førstegangskjøper i Oslo akkurat nå. Spinnville boligpriser er ødeleggende for økonomien. Det bygger bobler: Vanlige folk tar opp rammelån og kjøper seg hytter og biler de ikke har råd til. Vi må bygge mange flere boliger i Oslo og andre store byer. Her må staten ta ansvar snarest.7) Hvilke skatter ville du endret hvis du ble finansminister for en dag, og hvordan?– Enkelt. Fjern formuesskatten, reduser utbytteskatten, øk selskapsskatten fra 22 til 25 prosent og vurdér arveavgift. Og nei, Vedum, når det gjelder formuesskatten, kan ikke næringsdrivende bare selge sine aksjer i ikke-børsnoterte selskaper for å betale skatt.8) Styreleder Eivind Reiten i Kongsberg Gruppen sier han gir blaffen i tidligere næringsminister Jan Chr. Vestres ønske om at toppledere i statskontrollerte selskaper ikke skal ha høyere lønnsvekst i kroner enn ansatte, og at bonusrammen skal kuttes fra 50 til 25 prosent av fastlønn. Hva mener du om det?– Fortsett å gi blaffen, Eivind Reiten, det er ingen grunn til å legge vekt på hva en tidligere næringsminister ønsker. Staten kan på linje med alle andre eiere utøve sin eierposisjon gjennom generalforsamlingen, og har de tilstrekkelig innflytelse, kan de pålegge styret begrensninger. Bonus for gode resultater er det vanskelig å kritisere og bør økes for de beste.9) Johan H. Andresens datter har arvet nær halvparten av aksjene i Ferd, og kjøpte en villa på Bygdøy for 585 millioner kroner. Hvordan ville du ha reagert hvis du var Andresen?– I en slik situasjon ville jeg ha lagt verdiene i en stiftelse for å sikre forsvarlig forvaltning av arven og, ikke minst, ta bort det ansvaret og byrden det kan være å arve så mye penger.10) Hvis du hadde fått aksjer for 1 million i et hvilket som helst selskap på Oslo Børs, hvilket selskap ville du ha valgt og hvorfor?– Jeg heier på grønne teknologiselskaper som Tomra, og tror at teknologi og kapital sammen vil løse våre klimautfordringer. Telenor har endelig en mulighet til å ta store steg med ny, modig sjef – Benedicte Fasmer. Men, fordi Villoid nettopp har byttet fra manuelt lager til AutoStore, og jeg ser effektiviteten det skaper i varehandel, satser jeg millionen på AutoStore. Til tross for mye juling det siste året.– Bare tanken gir mareritt om nettene11) Myndighetene i Oslo, sammen med Statens vegvesen, lager kaos i Oslo-trafikken. Er det dårlig håndtert, eller må vi finne oss i at vi ikke lenger skal kjøre bil?– Det er helt latterlig dårlig håndtert. Og selv om vi alle må innse at bilbruken bør ned, må vi få elbiler tilbake i kollektivfeltet. Og gjerne alle andre biler også med tre passasjerer.Ny finansskatt i bytte mot formuesskatt12) Märtha Louise og Durek Verrett gifter seg i august. Hvordan påvirker de synet på kongehuset?– Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett gjør kongehuset interessant og aktuelt. Jeg er monarkist og heier på annerledesheten. I år ble prinsesse Märtha Louise nominert til Villoid-prisen «Årets Kvinne 2024». Hun tør å ta sine egne valg, og å stå i de valgene hun tar, både i business og i kjærlighetslivet.Svend Egil Larsens favorittaksje: – Befinner seg midt i smørøyet13) Hva er det meste du har betalt for en flaske vin til konsum eller sparing? Hvilken vin var dette, og var den verdt det?– Jeg har kastet meg på longevity-trenden og forsøker, dog med vekslende hell, å drikke minst mulig. Men når jeg først unner meg en flaske, blir det en deilig sentralburgunder.– Investorene vil kaste sine flosshatter i spontan glede

Autostore

Lars Erik Fagernæs har kommet inn på et av verdens feteste programmer for dronestartups, men han søker nå en obligatorisk følgesvenn som kan bli med ham, og han har dårlig tid.

Treningsutstyr-selskapet, Gungnir, forteller om god vekst det siste året med ny storkunde i USA.