News

«Lost in Time» skulle være utstillingsvinduet for en revolusjonerende TV-teknologi backet av noen av Norges rikeste menn – Kjell Inge Røkke, John Fredriksen og Johan H. Andresen – som nesten slåss om å få kjøpt aksjer for åpne mikrofoner. TVNorge skulle gjøre TV interaktivt ved hjelp av VR-teknologien til The Future Group, nå Pixotope Technologies.Det endte med fiasko. Ingenting fungerte. TVNorge ble skjelt ut og milliardærene fremsto som klovner etter å ha satset flere hundre millioner til skyhøy prising.Milliardærene flyktet, men Morten Angelil ble igjen. Totalt har han tilført nær 300 millioner kroner i selskapet som etter et nytt kjempetap i fjor har tapt over 800 millioner kroner.– Det var totalt mislykket– For halvannet til to år siden bestemte vi oss for å ansette mange selgere og kjøre på. Alle selgerne var utenfor Norge. Det var Asia, Europa, mens vi har ett kontor i Oslo. Alle var på hjemmekontor. Nå gjør vi opp sluttresultatet av den satsingen. Det var totalt mislykket. De har ikke solgt, innrømmer Morten Angelil. GA OPP: John Fredriksen, Johan H. Andresen og Kjell Inge Røkke. Finansavisen Han er største aksjonær med 99 prosent av aksjene, og er styreleder i selskapet. Nå har han tatt grep igjen.– Jeg sa opp alle i forrige uke. De skjønte ikke produktet, og de skjønte ikke selskapet, innrømmer Angelil. Jeg sa opp alle. De skjønte ikke produktet og de skjønte ikke selskapetMorten AngelilPixotope leverer avansert programvare som sørger for grafikk og VR til video- og medieproduksjon. Omsetningen økte fra 44,6 til 59,7 millioner kroner i fjor. Men kostnadene økte mye mer – fra 110,7 til hele 177,9 millioner. Det ga 118,3 millioner i underskudd, opp fra 66,1 millioner året før. Bunnlinjen endte på hele 143 millioner i minus mot minus 73,6 millioner året før.Bare en utømmelig pengesekk hos Morten Angelil sørget for at det som var negativ egenkapital med 167,8 millioner ved utgangen av 2022 endte hårfint i pluss i 2023.– Vi gir oss ikke, sier Angelil til Finansavisen. Så kom andre kvartal. Da var det helt tomt. Da ble jeg dårlig. Vi ga opp den strategien.Morten Angelil– Vi har hatt gjennombrudd og vi har et bra produkt – bedre enn alle vi konkurrerer med. Nå gjør vi om på salgsstrategien. I stedet for 14 mennesker satser vi på tre gode salgsmennesker i Oslo. De har base her og reiser ut. Vi har fått gjennombrudd og er blitt standardisert i store medieselskaper som Warren Brothers.Likevel er det lite i regnskap som vitner om gode tider.– Det blir dårlig i år også. Det som lurte oss var at første kvartal i år. Da hadde vi bra med inntekter og tjente plutselig mye penger. Men så kom andre kvartal. Da var det helt tomt. Sånt skjer med små selskaper. Da ble jeg dårlig. Vi ga opp den strategien, sier Angelil. Pixotope Technologies   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 47,7 27,2 Driftsresultat −100,7 −59,0 Resultat før skatt −121,9 −64,3 Årsresultat −121,9 −64,3 – Jeg håper vi klarer å gå break even de siste månedene i året. Da vil jeg være ganske fornøyd. Vi får en bra vekst i omsetningen i år, men vi må bare knekke koden. Men jeg har ikke knukket den koden ennå, innrømmer Angelil.Den som styrer forretningen er Marcus Blom Brodersen. Nå gjør vi opp sluttresultatet. Det var totalt mislykket.Morten Angelil– Vi har en kjempedyktig sjef. Uten ham hadde det gått helt galt. Vi kjører på, og vi gir oss ikke. Jeg kan ikke gi meg, sier Angelil.– Har du tall på hvor mye du har Investert?– Jeg har investert ganske mye penger altså. 250 til 300 millioner. Det er helt sinnsykt.– Det blir gjort om til egenkapital, for den går i null hele tiden. Så jeg er veldig glad for at vi har andre selskaper som tjener penger slik at vi har råd til dette, selv om vi ikke har lyst til å bruke så mye penger.– Hvor mye løfter dere omsetningen i år?– Kanskje vi når 60 eller 65 millioner. Alt er programvare. Vi har hatt for mye der man selger programvaren én gang, så er man ferdig. Nå gjør vi om til recurring revenue. Det går bra. Det eneste problemet er at det er for liten omsetning. Vi hadde en kostnadsbase på 100 millioner. Nå har vi kuttet til 70-80 millioner. Vi skal ikke kutte mer, for da går vi inn på kjernen, selve teknologien, og det er ikke så kult.– Jævlig lang tid og mye pengerMorten Angelil opererer syv selskaper som konsolideres i Eltek Holding. Også her var det røde tall i fjor. Minus 128 millioner på bunnlinjen mot minus 73,4 millioner året før.– Vi gjorde en fusjon som medfører at vi har store avskrivninger av goodwill. Før disse hadde vi rundt 200 millioner i overskudd. Det er ok, men det er ikke godt nok for omsetningen var på 2,8 milliarder. Men i 2024 blir det ganske mye bedre.– Hvor tjener dere pengene?– Dynea, Pixi og Norwegian Lab. Alle de tre selskapene. Dynea hadde et flatt år i fjor. Pixi og Norwegian Lab økte inntektene. Så reduserte vi underskuddet i Heimgard Technologies. I tillegg har vi et selskap i Singapore. Eltek Holding   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 2801,1 1140,1 Driftsresultat −66,3 −119,1 Resultat før skatt −107,8 −71,3 Årsresultat −128,0 −73,4 – Vi jobber for å få ting til å funke. Jeg er happy med situasjonen. Vi har syv selskaper. To av dem taper mye penger, Pixotope og Enetek. Dertil har vi tre selskaper som tjener bra med penger og to som tjener bitte litt. Hadde jeg fått til Pixotope hadde det vært bra. Jeg har veldig tro på selskapet, men det er ikke så lett. Det tar jævlig lang tid, og koster mye penger.– Hvor mye tjener Dynea, Pixi og Norwegian Lab?– Dynea hadde en EBITDA på litt over 240 millioner i fjor. Pixi hadde 105 og Norwegian Lab 60, mener jeg.– Hvordan går planene om å flytte til Sveits?– Nei, jeg har ikke sånne planer akkurat nå. Jeg er lite kritisk til systemet som de fleste andre.– Du har slått det fra deg?– Nei, men det er på is, så får vi se.

The Future Group

– Visma har laget gode systemer, og det er ingen hemmelighet at de er superdominerende. Men vi føler at det er mye å gå på når det gjelder innovasjon.Det uttalte Joachim Øvang (32), gründer og én av to daglige ledere i Systima, i Finansavisen i mai 2022.Sammen med kompanjongen Robin Røed (32) startet Øvang og Røed regnskapsselskapet Systima. Ambisjonen var å utfordre Visma, som blant annet står bak TripleTex og PowerOffice. Systima   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter1,00,6Driftsresultat−4,9−1,7Resultat før skatt−4,9−1,7Årsresultat−3,6−1,3Eiere: Robin Hood (Robin Røed, 52,7 %), Investor Group (Joachim Øvang, 32,7 %), ØB Holding Fladhus (Nils Ole Fladhus, 4,3 %), Cution Consulting (Finn Magnus Rogne-Hansen, 1,5 %), andre (8,9 %). – Ligger omtrent på budsjettTo år senere er det imidlertid langt igjen til målet om å ta igjen regnskapsgiganten, viser det seg.Mens Visma omsatte for 2,3 milliarder euro i fjor, hadde Systima salgsinntekter på under 1 million, nærmere bestemt 983.000 kroner.På samme tid hadde Systima et resultat før skatt på minus 4,9 millioner kroner.Røed gir imidlertid ikke uttrykk for skuffelse.– Vi ligger omtrent på budsjett i henhold til de salgsprognosene vi har forespeilet. Fra vårt perspektiv er vi derfor godt i rute med planen vi har lagt, fastslår han.Systima ble lansert høsten 2022. Målgruppen har vært bedrifter som omsetter for mellom 0 og 50 millioner kroner, og som bruker regnskapsfører.– Det er både komplekst og tidkrevende å bygge regnskaps- og lønnssystemer, og det var først mot slutten av 2023 at vi virkelig begynte å merke resultatene av utviklingen. Veksten utvikler seg svært godt prosentmessig, opplyser Røed.Russebusser og dorullerFinansavisen fortalte i juli 2021 Røeds gründerhistorie, som inneholder både doruller, russebusser og en ungdomsbedrift.På videregående skole tok Røed faget Ungt Entreprenørskap og startet Dugnadsiden.no.Men der andre ungdomsbedrifter legges ned før russetiden har startet, lever Dugnadsiden i beste velgående under navnet Ubique.Ubique har omsatt for over 30 millioner kroner i flere år, med en positiv bunnlinje. Målgruppen er i hovedsak idrettslag, skoleklasser og russ.Mindre bra har det gått med selskapet Innovatis, som leide ut russebusser under merkenavnet Bussfix.Selskapet ble meldt oppløst i juni 2023 etter seks års drift. Nedleggingen kom etter en rekke kritiske artikler i VG.Leverer drømmetall på småbedrifter: 171 millioner i plussBlant annet ble én av utleiebussene til firmaet stanset av Statens vegvesen og ilagt bruksforbud fordi gulvet var løst.– Virksomheten du nevner, ble lagt ned for over ett år siden, og vi har allerede gitt våre offentlige uttalelser om dette. Vi har ingen ytterligere kommentarer utover det. Vårt hovedfokus er nå å bruke mest mulig av vår tid på Systima for å sikre fremtidig vekst, kommenterer Røed.27 byråer på eiersidenRøed ser imidlertid ingen grunn til å legge seg flat på grunn av salgstallene i Visma. Han viser til at Systima har partner- og samarbeidsavtale med over 100 regnskapsførere.Milliardærenes AI-selskap varsler overskudd– Vi jobber målrettet med tilbakemeldinger direkte fra regnskapsførerne, så de bestemmer utviklingsretningen. Vi har siste året jobbet målrettet med funksjoner de trenger for å flytte større mengder kunder, sier han.For å finansiere selskapet har selskapet hentet vekstkapital fra sine egne kunder. 27 regnskapsbyråer har skutt inn kapital, og over 50 regnskapsbyråer har aksjeprogram, hvilket betyr at de blir medeiere ved neste konvertering. Noen av disse er imidlertid medeiere fra før.Henter 20 millioner til smarte regnskapEmbed: Systima AS

Systima

Høydevind-selskapet startet egentlig som et verdensrekord-forsøk. Hittil har de fått nei fra Siri Kalvig og Nysnø-fondet, men EU-millionene triller inn.

Retyre tar spranget fra sykkeldekk med glidelås til «vanlige dekk» med lavt karbonavtrykk.

– Vi trodde vi skulle trenge å hente mer kapital for å komme dit vi er i dag. Men på grunn av sterke salgstall og god respons fra kundene har det ikke vært nødvendig. Sist vi hentet penger var i mai 2022, og siden det har vi klart å få mye ut av lite, sier Kristoffer Lundquist, daglig leder i Propely.Selskapet leverer programvare for eiendomsforvaltning. Det skal gi innsikten som trengs for å optimalisere bygg og eiendommer. Propely   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 7,7 3,2 Driftsresultat −7,1 −3,8 Resultat før skatt −7,4 −3,8 Årsresultat −7,4 −3,8 Eiere: E i Nord (Thor Drechsler, 26,6 %), Innopro (Jonas Aalstad Haugen, 25,4 %), Lustek (Ole Lassesen Ekern, Steinar Halvari Seim og Kristoffer Moe Lundquist, 12,7 %), Hagberg Holding (Bjørn Tore Hagberg, 12,4 %), Ticon Invest (Thomas M Falck-Pedersen, 9,7 %), Kriise (Kris Riise, 3,9 %), Oxer Kapital (Erling Langeland, 3,5 %), Thefactory Angels (2,7 %), andre (3,2 %). Eiendomsappen ble startet i 2019, da gründerne var 19 år gamle. Kristoffer Lundquist startet selskapet sammen med medgründerne Steinar Halvari Seim og Ole Ekern. Til tross for gründernes unge alder, samarbeidet de tidlig med aktører i bransjen.– Vi har laget en software-plattform som gjør forvaltning av bygg mer sømløst. Jeg har nesten vanskelig for å finne et marked med større potensial, har Ekern tidligere uttalt til Finansavisen.Alle de tre jobber heltid i selskapet, som nå er kommet opp i 18 fulltidsansatte. Ole Ekern er driftsansvarlig, mens Steinar Halvari Seim er ansvarlig for vekst.Ambisjonene er store. For to år siden snakket Lundquist om inspirasjonen fra Spacemaker, som i 2020 ble kjøpt for 240 millioner dollar. INVESTOR: Thomas Falck-Pedersen er god for 1,2 milliarder kroner, ifølge Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Foto: Kristin Vidhammer – Ingen planerDa var det planen å hente ytterligere 15 millioner til skalering i løpet av sommeren 2022. Men disse planene ble lagt på is.– Vi har positiv kontantstrøm i 2024, og ingen planer om å hente ytterligere kapital. Mye av fjorårets vekst kom på høsten. Dermed kunne vi avslutte 2023 med 12,5 millioner kroner i årlige, repeterende inntekter (ARR), sier Lundquist. Eier for milliarder – kan løftes av togboom Selskapet har nå 18 millioner kroner i ARR, og ligger an til å avslutte 2024 på 23 millioner kroner i ARR. – Når skal dere levere et regnskap med overskudd?– Vi skal fortsette å levere positiv kontantstrøm i 2025, og sikter oss inn på et positivt resultatregnskap i 2026. Vi ser fortsatt ekstremt mange muligheter i markedet. Derfor investerer vi mest mulig i teamet, svarer Ekern. INVESTOR: Bjørn Tore Hagberg bygget opp SmartDok og solgte til Visma. Foto: Anders Horntvedt – Telefonen har begynt å ringe igjen – Kan være nyttige«Eiendomsappen» var bedriftens og tjenestens navn frem til 2022. Det klinger antagelig dårlig i land som USA, Frankrike og Spania.– Har dere internasjonale planer?– Enkelte nordiske kunder bruker oss i utlandet. Erfaringene fra Sverige, Finland og Danmark kan være nyttige når vi skal sondere mulighetene internasjonalt. Det vil antagelig skje i 2025, men vi er først og fremst opptatt av kjernekundene våre i Norge, understreker Seim.Gründerne ønsker ikke å si noe om konkurrentene. Men FDV-Huset fra Sortland, Curotech fra Kristiansand samt Ørn Software fra Trondheim er bedrifter som jobber i samme marked som Propely. Solgte massivt før krisen kom Rentesjokk har imidlertid presset lønnsomheten hos de fleste som driver med eiendom.Den utviklingen fikk proptech-startupen Placepoint til å gå inn i en fusjon for en måneds tid siden.– Hvordan merker dere renten?– Vi merker det ved at kunder og potensielle kunder konsentrerer seg om eiendomsporteføljen man allerede har, og ikke kjøper og selger like mye som ellers. Det passer for så vidt Propely godt, siden vi tilbyr en plattform som sparer brukerne for tid og penger, understreker Seim.  Vekstrakett konkurs – 31 millioner i krav Embed: Propely AS

Placepoint

Seriegründer går inn med penger i Askeladdens nye KI-selskap. – Et internasjonalt problem. Det kan konverteres overalt, sier sjefen.

Så langt har Xplora-gründeren laget mobilklokker som gir foreldre kontroll over barna. Nå vil selskapet ta steget til Some-blokkerte smarttelefoner og seniorklokker.

Xplora

Mandag denne uken gikk eventet «Mister Norge gründerne?» av stabelen i Oslo sentrum. Skipet MS Gamle Havstein lå til kai foran Rådhuset, og Aksjon for Norsk Eierskap inviterte til diskusjon om effekten av formuesskatt og exit-skatt for norske gründere.Invitert til å snakke var Venstres Guri Melby, MDGs Paal Frisvold, gründer av Aprila Bank Per Christian Goller, gründer av Lexolve Merete Nygaard, Rolf Assev fra StartupLab, professor emeritus Ole Gjems-Onstad i skatterett ved Handelshøyskolen BI og Roger Hofseth fra Aksjon for Norsk Eierskap.Trenger vi gründere, og mister vi dem nå?Slik startet samtalen på Rådhuskaia.– Vi har levd av olje, og de som kommer etter må leve av andre ting. De må leve av innovasjon, sa Gjems-Onstad. DISKUSJON: Mandag 26. august samlet en gjeng seg i Oslo for å snakke om formuesskatt og exit-skatt.  Foto: Aksjon for Norsk Eierskap Etter hvert fulgte Melby etter.– Det finnes en diskusjon som er verdt å ta knyttet til hvordan vi kan sikre både mest mulig verdiskapning og gründerskap, og at de som er sterkest i ryggen kan være med å bære litt av den børen for fellesskapet. Men jeg er blitt mer og mer overbevist om at formuesskatten ikke er måten å gjøre det på.– Når jeg møter gründere som må selge seg ut av sitt eget livsverk for å betale skatt til den norske stat, så synes jeg at det er helt feil, fortsatte politikeren.Gründeren er bekymret– Jeg var der for å representere teknologigründere, sier Nygaard senere denne uken over telefon.Hun er tidligere advokat, og en av mange som har engasjert seg over lengre tid i skattedebatten. Nå er hun gründer av teknologiselskapet Lexolve, tidligere kalt Lawbotics, og har utviklet en plattform og teknologi som automatiserer juridiske råd, avtaler og prosesser for bedrifter.– Jeg opplever at politikerne behandler gründere som en kuriositet. Noe fint å ha. Men gründerne er helt elementære for å ha en moderne markedsøkonomi. Noen politikere vil støtte gründere og samtidig ta de rike. Men du kan ikke skille mellom dem. Debatten handler ikke om å løpe de rikes ærend. Dette handler om Norges fremtid. GRÜNDER: Merete Nygaard står bak teknologiselskapet Lexolve, tidligere kalt Lawbotics.  Foto: Lexolve Dagen før debatten publiserte Nygaard et innlegg på LinkedIn hvor hun skriver om hvordan formuesskatt på arbeidende kapital påvirker næringslivet, og at formuesskatten er et av de viktigste hindrene for produktivitetsveksten i Norge.«Det at vi fortsatt har formuesskatt er det største tegnet på at norske politikere ikke har tatt innover seg hvilken radikal omstilling vi trenger i norsk økonomi i tiden fremover», skriver hun.– Vi blir møtt med et standardisert svar fra politikerne om at det ikke er noen problemer for gründerne fordi det startes mange bedrifter i året, og det skapes mange arbeidsplasser. Men jeg er likevel oppriktig bekymret for fremtiden til velferdsstaten. I lang tid har Norge hatt oljebransjen som en hvilepute. Nå må både høyre- og venstresiden våkne. Fortsetter skattenivået som i dag etter valget om et år, er skaden skjedd, forklarer Nygaard. Noen politikere vil støtte gründere og samtidig ta de rike. Men du kan ikke skille mellom demMerete NygaardGründeren mener Norge må få opp produktiviteten. Hvis ikke, er hun redd vi må bygge ned velferden i landet. «Det betyr kortere foreldrepermisjon, lengre helsekøer, lavere sykelønn, dårligere eldrepleie», skriver hun videre på LinkedIn.– Jeg mener det diskuteres for mye rundt ideologisk tilnærming, i stedet for hvordan vi kan ivareta velferden. Venstresiden skal ikke få ha monopol på å bry seg om fattige og ulikhet. Det er mange idealister blant gründerne også. Uten økt produktivitet stagnerer vi, og må bygge ned velferdsstaten. Derfor må vi legge til rette for at flest mulig gründere kan tenke stort. Vi trenger enorme bedrifter som Ikea eller Novo Nordisk i Norge.Hun ønsker at det legges til rette for gründerskap i Norge, og mener en fjerning av formuesskatten kan bidra. AKTUELL: Venstres Guri Melby deltok i diskusjonen om formuesskatt og exit-skatt som ble avholdt i Oslo denne uken.  Foto: Aksjon for Norsk Eierskap – Én ting er at risikokapitalen flytter ut av Norge. En annen faktor er at gründere må spare til sin egen skatteregning i stedet for å investere. De fleste som bruker penger på startuper i Norge har vært gründere selv. Erfaringskapital forsvinner ut av Norge, og det er en utvikling som er vanskelig å reversere. Jeg vet om gründere som allerede har flyttet ut av landet på grunn av skattenivået i Norge, og jeg kjenner enda flere som tenker på det, fortsetter Nygaard.«Jeg er sikker på at det finnes helt andre måter å omfordele mer effektivt på. Et sted å starte er å lage en større kake til fordeling», skriver hun videre på LinkedIn.– Jeg vil gjerne ta Lexolve ut i resten av Europa for å vokse, men det kan jeg ikke gjøre før exit-skatten forsvinner. Jeg må vente til den er borte før jeg kan satse i utlandet.Teknologiselskapet Consigli har allerede sendt noen av sine nøkkelpersoner ut av Norge, mens hovedkontoret forblir i Norge. De har utviklet programvare for eiendomsbransjen, og ble plukket ut som en fremtidig, norsk enhjørning under Slush-konferansen i Finland.– Jeg og vår COO har personlig flyttet til England, men jeg har ingen kommentarer utover det, sier Janne Aas-Jakobsen, administrerende direktør og gründer av Consigli.Næringsministeren vil ikke fjerne formuesskattenUnder tirsdagen i Arendalsuka stilte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til debatt, mot blant annet Høyres finanspolitiske talsperson Tina Bru.«Jeg kommer ikke til å fjerne formuesskatten. Jeg tror ikke det folk trenger å høre i den tiden vi står i nå, er å innføre lavere skatt for dem som har mest», sa Myrseth under debatten. NYE PROBLEMER FOR GRÜNDERNE: Rolf Assev forteller at eventuell utflytting av Norge er blitt et vanlig dilemma for ferske gründere.  Bru på sin side svarte med at Høyre vil gå til valg neste år på å fjerne deler av formuesskatten.«Vi kommer til å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital», uttalte hun.Nærings- og fiskeridepartementet ønsker ikke å stille til intervju i denne saken, og henviser videre til Finansdepartementet. Finansdepartementet har ikke svart på Finansavisens henvendelse.Startup-ekspert reagerer– Plutselig er skatt blitt viktig, og eventuelt utflytting diskuteres helt i starten. Før var det aldri et problem, sier Rolf Assev i StartupLab.Han var med på å etablere StartupLab for 13 år siden. Nå forteller han at eventuell utflytting av Norge er blitt et vanlig dilemma for ferske gründere.– Jeg har aldri opplevd å ha disse diskusjonene med gründere før. Men jeg tok meg selv i å snakke om dette i forrige uke med en gründer. Egentlig vil vi jo råde folk til å bygge ny industri i Norge, men akkurat nå må vi kanskje heller råde dem til å reise fra landetRolf Assev I mars kom finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) med et forslag på vegne av regjeringen om endringer i den såkalte exit-skatten. Forslaget innebærer at du skal skatte for opparbeidet gevinst, uansett om du velger å realisere gevinsten eller ikke, dersom du flytter til utlandet. Men verdiendringer som skjer etter at man har flyttet ut vil ikke være med i beregningen. Verdifall etter utflytting reduserer ikke utflyttingsskatten. Skatten må betales innen tolv år, men dersom man flytter tilbake til Norge innen tolv år frafaller skattekravet.– Da vi startet opp, var målet å gjøre alt vi kunne for gründerne. I dag er vi i en situasjon hvor vi må vurdere om de burde starte opp i Norge eller ikke. Bare for et par år siden kunne vi fokusere på å lære gründere viktigheten av for eksempel kunder og salg. Ting som drev selskapene fremover. Men nå må vi bruke stadig mer tid på andre ting, som skatt og utflytting, utdyper Assev. STARTUP-EKSPERTEN: Rolf Assev var med på å starte StartupLab for 13 år siden. Foto: Aksjon for Norsk Eierskap I forkant av diskusjonen på Rådhuskaia publiserte Assev et innlegg på LinkedIn hvor han forteller om gründere som vurderer å reise ut av landet for å starte et selskap.«Med en truende exit-skatt virker det faktisk sannsynlig at selskapet etableres i et annet land enn Norge», skriver han videre.Assev mener problematikken rundt exit-skatten har kommet opp på grunn av økende formuesskatt.– Vi ser allerede at noen gründere har valgt å etablere seg andre steder enn i Norge, mens mange andre vurderer det.– Hva mener du må gjøres nå?– Den endringen i exit-skatten som først ble foreslått, blir nok endret. Forslaget som står nå, er som å få skatt på et flaxlodd fordi du kanskje kan vinne mye penger. I tillegg må vi ha bort formuesskatten om vi skal holde gründere i Norge og etablere norske selskaper. Egentlig vil vi jo råde folk til å bygge ny industri i Norge, men akkurat nå må vi kanskje heller råde dem til å reise fra landet på grunn av skattemessige årsaker. Det er vi ærlige på, for det viktigste for oss er å gjøre det som er best for gründerne.– Ufattelig trist, sier investorInvestor Grunde Eriksen er en av dem som har kommentert innlegget til StartupLab-partneren. UT AV NORGE: Grunde Eriksen i Altitude Capital forteller at ledelsen i et av selskapene de har investert i nylig flyttet ut av Norge.  Foto: Eivind Yggeseth «Jeg kan bekrefte at dette kommer opp i flere diskusjoner her også. Og tilgangen til risikovillig kapital for unoterte aksjer der det er lenge til positiv cash flow virker å være temmelig fraværende for tiden. Jeg tenker det åpenbart er relatert til både exit-skatt, formuesskatt og generelt politisk klima som er lite investor- og næringslivsvennlig. Ufattelig trist, alle vi som jobber med dette ser jo hvilke positive ringvirkninger denne type investeringer har for innovasjon, sysselsetting og ikke minst produktivitetsutvikling i samfunnet», skriver han på LinkedIn.Eriksen forteller at et av selskapene fondet hans Altitude Capital har investert i, nylig tok med seg toppledelsen og flyttet ut av Norge for å bygge selskapet videre i utlandet. Internasjonal kapital flykter landetGrunde Eriksen– Diskusjonen kommer opp gjentatte ganger i andre selskaper, skriver han i en e-post.Porteføljen til Altitude Capital og Eriksen består av 50 prosent unoterte selskaper, som gjerne er i en tidlig fase og fokuserer på vekst før positiv bunnlinje.– Det blir vanskeligere å tiltrekke seg flinke folk fra utlandet, og politisk retorikk, exit-skatt og formuesskatt sender en jevn strøm av våre flinkeste mennesker ut av landet. Det er en svært dårlig dynamikk for Norge på lang sikt. Ta med opsjonsbeskatning og ekstra arbeidsgiveravgift, den forsvinner vel forhåpentligvis snart, så ser man et bilde der Norge taper kampen om de smarte hodene. Internasjonal kapital flykter også landet, sier investoren videre.

Aprila Bank

Bjørn Omsland har alltid vært gründer og oppfinner. Da han som femåring fant ut at han kunne strø salt på snø, tenkte han at han var grunnlegger av noe stort, etterfulgt av drømmen om å bli popstjerne eller profesjonell pianospiller.– Men pappa rådet meg til uansett å ha ingeniørutdannelse i tillegg, humrer 53-åringen. TLD Events AS (The Lost Diamond)   Navn: Bjørn Omsland (53).Forretningsidé: La folk lage sine egne eiendommer og tjene penger på å lage aktiviteter for andre. En hybrid mellom Monopol, Den forsvunne diamant og Pokémon Go.Ambisjon: Ha 100.000 brukere om fem år som betaler 100 kroner i måneden, tilsvarende 120 millioner kroner i omsetning.Finansiering: Egenkapital, jakter investorer.Eiere: Gründeren (60%), Time2Discover (40%). Automasjonsingeniøren var tidlig ute med internett, og spesialiserte seg etterhvert i objektorientert programmering.– Det fikk jeg bra til, og på eksamen var det jeg som måtte rette på sensoren. Pokémon Go har 150 millioner brukere. Vi skal ditI flere år jobbet han med ulike programmeringsjobber for banker, Riksrevisjonen og nettbutikker, og i 2017 skjedde det som la grunnlaget for dagens gründertilværelse.– Det var første gang jeg hørte om bitcoin, og leste om noen gutter som hadde tjent masse penger, kjøpt seg hus og levde i sus og dus. Var det bare tull? I ni måneder gikk jeg i dybden for å forstå teknologien. Hvor stort er det og hvor stort kan det bli? Da fikk jeg en idé som skulle hjelpe både meg og andre å forstå: Utvikle en hybrid mellom spillene Jakten på den forsvunne diamant, Monopol og Pokémon Go, og jeg stiftet selskapet TLD Events AS. (The Lost Diamonds Event.)MilliardmarkedMonopol er solgt i 270 millioner eksemplarer, det er solgt over 4 millioner The Lost Diamond-spill og 150 millioner mennesker jakter på virtuelle monstre gjennom Pokémon Go. NOSTALGI: Bjørn Omsland med familiespillene fra da han selv var ung. Foto: Hilde Oreld – Den norske «Stolpejakten» har 200.000 brukere. Første målsetting er å få 100.000 brukere i Norge med på skattejakten ved bruk av blokkjedeteknologi hvor vi bytter ut virtuelle monstre med ekte penger fra annonsører og sponsorpremier, som for eksempel en nedgravd packraft som noen fant for ikke så lenge siden.Konseptet, enkelt forklart, er en smartkontrakt som lar alle lage og erobre utfordringer ulike steder utendørs. Programmerbare penger på en blokkjede, som kan sende penger til hvem som helst i hele verden på sekunder. Brukergruppene er de som kun ønsker å jakte på diamanten for underholdningens del, men også de som liker å lage eiendommeneOmsland åpner appen, og ser at verdien på den forsvunne diamanten akkurat nå er 50 dollar. Den første som finner den, får pengene. Den samme summen får de som eier eiendommen den er gjemt på. Det betyr at det ligger 100 dollar totalt i smartkontrakten. INGENIØR: Bjørn Omsland er spesialist på objektorientert programmering, og var blant landets første med dybdekunnskap på dette feltet. Foto: Hilde Oreld Brukergruppene er de som kun ønsker å jakte på diamanten for underholdningens del, men også de som liker å lage eiendommene; som for eksempel friluftsinteresserte, foreninger, hoteller og reiselivsnæringer. Eiendommer i ekte Monopol-stil som heter Kjerkeberget, den høyeste toppen i Oslo fylke. Eller Svartorflåten, som forbinder blåmerket sti over Svartoren i Østmarka. Eierskapet til eiendommene er såkalte NFT’er, hvilket betyr at eierskapet er bekreftet på en blokkjede. Non-Fungible Token representerer et unikt bevis på eierskap, og brukes også til for eksempel å representere kunst.Får hint underveisVi flytter oss tilbake til Smestaddammen, hvor vi lykkes å finne koden under en benk. Etter å ha skrevet inn koden, får vi beskjed om at vi nettopp fant verdien på Smestaddammen, nemlig 5,57 dollar – en sum som kan vippses til norske kroner og brukes på vanlig måte, eller med et VISA-kort fra Coinbase for dem som bor utenfor Norge. INKLUDERENDE: Alle kan lage og erobre utfordringer ulike steder utendørs. Foto: Hilde Oreld – Nå har vi rundt 800 poster i Norge og noen hundre utenfor Norge. De fleste er orientert rundt Østlandet. Hver gang du har løst ti utfordringer, får spillerne vite hvor diamanten er, men den flytter seg hver uke. Hver gang den blir funnet, blir det laget en ny diamant som øker med overskuddet vi hadde på arrangementet Opplev Oslo Adventure Race i sommer, sier han som også er utdannet personlig trener fra Idrettshøgskolen og sitter i styret i Kolsås klatreklubb.– Jeg vil få folk ut i naturen og ha det litt mer spennende enn stolpejakt.Selskapet er helt i startgropen med internasjonale ambisjoner, men mye av det regulatoriske med hensyn til for eksempel hvitvasking må være på plass først. Inntektsmodellen er sponsormidler, annonseinntekter og månedlige abonnementsinntekter fra brukerne. Ambisjonen er å skaffe 100.000 brukere innen fem år som betaler 100 kroner i måneden.– Pokémon Go har 150 millioner brukere. Vi skal dit, men enn så lenge er det langt frem. I løpet av fem til ti år er dette bare en forsmak på hva som er mulig med Web3; forandre hvordan internett fungerer ved å gjøre det mer desentralisert og demokratisk. Målet er å bygge økonomiske verdier inn i mange av de aktivitetene vi gjør på nettet, for eksempel ved å bruke tokens.

Dagens

De seneste 10–15 årene har kinesiske solenergiselskaper tatt knekken på nesten alt som er av vestlige konkurrenter. Ett av selskapene som tidlig gikk dukken var REC Wafer Norway. Det skjedde allerede i 2013.Noen år tidligere var REC verdens største wafer-produsent, med produksjon både på Herøya og Glomfjord. Konkursen for over ti år siden var den gangen en av Norges dyreste, med samlede krav i boet på over 1,7 milliarder kroner.Nå begynner den knallharde kinesiske konkurransen også å tære på egne selskaper. Fredag ble det kjent at verdens største produsent av monokrystallinske wafere – Longi Green Energy Technology – tapte 739 millioner dollar i første halvår, eller 7,8 milliarder kroner. Longi forklarer resultatskrellen med et kraftig fall i prisene som følge av mismatchen mellom etterspørselen og tilbudet.Det stemmer godt med hva Scatec-sjef Terje Pilskog sa til Finansavisen tidligere i august: «Prisen på solpaneler er halvert i løpet av de seneste 12 til 18 månedene.»Brutal konsolideringDen kinesiske solkjempen så allerede i fjor hvilken vei det gikk. Da ble det klart at selskapet skulle kvitte seg med tredjedel av sine 80.000 ansatte.For to uker siden gikk det kinesiske selskapet Zhejiang Bangjie, med en produksjonskapasitet på 10 gigawatt (GW), over ende fordi det ikke klarte å betjene gjelden. Ifølge Bloomberg har prisraset den seneste tiden tvunget stadig flere selskaper til å selge sine produkter til under kostpris. Derfor spår nyhetsbyrået at den kinesiske solindustrien står overfor en «brutal konsolidering» før markedet igjen er i balanse.«Mens de store aktørene kan bruke produksjonsstopp og permitteringer til å redusere effekten fra nedturen, har mindre produsenter, med en svakere finansiell stilling, allerede startet restrukturering eller gått konkurs,» skriver Bloomberg.Norsun satserI en slik markedssituasjon ønsker Vesten å bygge opp en komplett verdikjede fra superrent silisium til ferdige solpaneler. Dette skal gjøres gjennom enorme subsidier, blant annet fra president Joe Bidens Inflation Reduction Act, som ble vedtatt for to år siden.Norske Norsun er en viktig del av disse planene. I sommer ble det kjent at selskapet, som i dag har en nedstengt waferfabrikk i Årdal, hadde blinket ut Tulsa i delstaten Oklahoma for sin amerikanske fabrikk. Der planlegger Norsun en investering på over 6,5 milliarder kroner, som vil gi en kapasitet på cirka 5 GW.    Rystad: Blir dobbelt så stort som olje

NorSun