News

Dette er noen av de viktigste sakene i Finansavisen tirsdag:Investor Øystein Stray Spetalen raser mot sløsing av offentlige penger.– Det er umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk, sier Øystein Stray Spetalen om Morrows batterifabrikk.Mandag la næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) frem en pakke på 5 milliarder kroner øremerket såkalte «lønnsomme prosjekter». Det er satt av hele 1,75 milliarder kroner til å dekke mulige tap gjennom ordningen.Det norske skrivebrettselskapet reMarkable ble i forbindelse med et nedsalg i 2022 priset til 10 milliarder kroner og fikk dermed enhjørningstatus.Selskapet kunne vise til en 2021-omsetning på snaut 2,7 milliarder dollar, og investorene priset inn ekstrem fremtidig vekst og lønnsomhet.Fredag publiserte reMarkable regnskapstall for andre kvartal som viser at veksteventyret virkelig har begynt å stagnere.Da AVA Eiendom trengte penger, gikk OnePark-arving Kenneth Bentsen inn og sikret seg 10 prosent av selskapet til halv pris.Én grunn til emisjonene var for å kjøpe ut Varner-brødrene som solgte sin eierpost i selskapet for 1 milliard i mai 2021. Selskapet står bak et nytt skolebygg for privatskolen Kristiania på 11.700 kvadratmeter midt i Oslo sentrum og Bragernes Torg i Drammen.På lederplass skriver Trygve Hegnar grensehandelen.De tre store dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop har omtrent 95 prosent av et marked på rundt 200 milliarder kroner. Det gir stor makt og store overskudd.Da er det godt i vite at vi nordmenn fortsatt setter pris på den såkalte grensehandelen.  Vi mener grensehandelen er bra og viktig. En svakere krone gjør det litt dyrere, men vi har et vindu hvor vi kan sammenligne. Vi kan hele tiden se at all mat er dyrere i Norge, skriver Hegnar.Apple Podcast:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på Apple PodcastsSpotify:Hør Morgenkaffen med Finansavisen på SpotifyFinanskalender:Makro:UK: BRC detaljhandel august, kl. 01.01Sveits: Inflasjon august, kl. 08.30Spania: Arbeidsledighet august, kl. 09.00Sveits: BNP 2. kv., kl. 09.00Canada: PMI industri august, kl. 15.30USA: PMI industri august endelig, kl. 15.45USA: ISM PMI industri august, kl. 16.00USA: RCM/TIPP økonomisk tillit september, kl. 16.10Annet:Nordic Aqua Partners: Kapitalmarkedsdag, OsloAker BioMarine: Ekstraordinær generalforsamling, kl. 10.00Volue: Tilbudsperiode ifm. Edison-bud utløper, kl. 16.30Ekskl. utbytte:Schibsted

reMarkable

Administrerende direktør i Kahoot, Eilert Hanoa, har de siste årene hatt en volatil reise med investeringsselskapet sitt, Glitrafjord. I 2022 opplevde han et krevende år med et tap på 1,14 milliarder kroner. I fjor derimot, gikk det betydelig bedre, og årsresultatet endte på 557 millioner kroner i pluss.Kahoot-aksjen startet 2023 på rundt 19 kroner og steg med cirka 80 prosent i løpet av året, til omtrent 34 kroner per aksje ved utgangen av året. Den positive utviklingen i aksjekursen var hovedårsaken til Hanoas sterke resultat i fjor.I januar i år ble Kahoot tatt av børs, med en prising av egenkapitalen på 17,25 milliarder kroner, noe som tilsvarte 35 kroner per aksje. Oppkjøpet ble gjennomført av en gruppe under navnet Kangaroo BidCo, som besto av Goldman Sachs-fondet General Atlantic, Lego-eieren Kirkbi, og Eilert Hanoas selskap Glitrafjord.Egenkapitalen til himmelsI 2022 var egenkapitalen på 404,6 millioner kroner, en nedgang fra 1,5 milliarder kroner ved utgangen av 2021, og fra 2 milliarder kroner året før. Det dramatiske fallet skyldtes i stor grad den kraftige nedgangen i Kahoots børsverdi i løpet av 2021 og 2022. GLITRAFJORD    (Mill. kr)20232022Driftsresultat−7,3−4,6Netto finans564,4−1.134,0Årsresultat557,1−1.136,5Egenkapital961,8404,7Gjeld383,3597,5 I fjor opplevde egenkapitalen en markant økning på over 550 millioner kroner, og endte på 961,8 millioner kroner ved utgang av året.

Kahoot

– Crayon vil trolig opprettholde 15–20 prosent organisk vekst, og selskapets fokus på arbeidskapital og kostnadskontroll bør bedre kontantstrømmen og marginene, mener Carnegie-analytiker Oliver Pisani.– Kursen reflekterer fortsatt stor usikkerhet, og prisingen på rundt 12 ganger 2025-estimatet gir god oppside, dersom de seneste kvartalenes gode operasjonelle utvikling forsetter.Også Elliptic Laboratories ventes å levere sterk vekst, delvis fordi Lenovos nye «Seamless Sensor»-produkt snart skal rulles ut.– Dette kan potensielt utløse kontrakter med flere datamaskinprodusenter, påpeker analytikeren.– De seneste månedenes betydelige kursfall bærer preg av at en stor aksjonær raskt har solgt seg ned, noe vi mener skaper en attraktiv inngangsmulighet. FRA ELLIPTICS BØRSNOTERING: Styreleder Tore Engebretsen (fra venstre), børsdirektør Øivind Amundsen, styremedlem Berit Svendsen, Eirik Høiby Ausland, adm. direktør Laila Danielsen, Espen Klovning og Thor Andre Talhaug. Foto: Iván Kverme Venter gode nyheterVidere tror Pisani at gjeninnhentingen i halvledermarkedet vil fortsette, samt at Nordic Semiconductor på sin kommende kapitalmarkedsdag vil offentliggjøre uventet høye finansielle målsetninger og gode nyheter rundt lanseringen av sin neste produktserie.– Aksjen har nesten doblet seg fra bunnen i vår, og selv om verdsettelsen nå krever mer av selskapet, er det rom for ytterligere oppgang, tilføyer han.En fjerde favoritt, SmartCraft, tjener på digitaliseringsbølgen i byggesektoren, har imponerende marginer, og gjennomfører løpende attraktive oppkjøp som styrker varetilbudet og markedsposisjonen.– Vi ser muligheter for rundt 20 prosent årlig inntjeningsvekst over lang tid, med begrenset multipelkontraksjon, opplyser Pisani.Prisingen har oppsideCarnegie har dessuten en kjøpsanbefaling på Pexip, som nå leverer god og lønnsom vekst.– Selskapets nylig lanserte produkter kan ytterligere øke veksten i 2025–26, og med betydelig høyere ebitda-vekst enn lignende aktører har verdsettelsen oppside, sier Pisani.– Børsene ser ut til å ha roet seg ned. Er faren over?– Risikoen er ofte størst, når man er trygg på at den er over, svarer analytikeren.– Dersom rentene og BNP-veksten faller som ventet, bør små og mellomstore teknologiselskaper med god strukturell vekst og trimmede kostnadsbaser få en multipelekspansjon som kan oppveie for potensiell syklisk motvind.– Hvordan vil Kamala Harris' priskontroller og skatteøkninger eventuelt påvirke børsene?– Det virker som om politikere i verden lytter stadig mindre til økonomer, som generelt advarer mot priskontroller, tollavgifter, skatter og subsidier som forstyrrer markedets prismekanismer og fører til ineffektiv ressursallokering, svarer Pisani.– På sikt vil dette trolig påvirke verdensøkonomien negativt. Anbefalinger   Crayon GroupElliptic LaboratoriesNordic SemiconductorSmartCraftPexipCarnegie eier ikke direkte aksjer i noen av selskapene og har ikke gjort corporate-oppdrag for dem i løpet av de seneste 12 månedene.

Pexip

Regjeringen vil gi opp til 5 milliarder kroner i lån og støtte til grønn industri, med håp om å nå «nyskapende, grønne industriprosjekter i oppstarts- og vekstfasen». Det ble vedtatt i årets budsjettforlik. Mandag inviterte nærings- og fiskeridepartmentet til pressekonferanse for å legge frem ordningen, som har fått navn Grønn industrifinansiering. Prosjektet skal forvaltes av Innovasjon Norge og har altså et totalbudsjett på 5 milliarder kroner, for lån som kan utstedes frem til 31. desember 2025. – Dette er en merkedag for norsk industri, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til Finansavisen. Pakken er særlig rettet mot større industriprosjekt, og en forutsetning for støtte er at «prosjektene må kunne gi økt verdiskapning i Norge». Det kommer frem av en pressemelding fra regjeringen. Det hersker imidlertid stor usikkerhet rundt både lønnsomhet- og verdiskapningspotensialet i flere fornybare prosjekter. Senest forrige uke annonserte batteriselskapet Freyr nedbemanninger i Mo i Rana, samtidig som selskapets sjef Tom Jensen innrømmet i DN at produksjonen ikke er konkurransedyktig i et internasjonalt perspektiv. Når det gjelder vurdering av hvorvidt lignende prosjekt kan gi «økt verdiskapning i Norge», henviser Myrseth til Innovasjon Norge. – Det er jo alltid en risiko, og selve vurderingen vil jo være fra prosjekt til prosjekt, ut fra både risiko og hvilken type betingelser man får. – Men målet er å skape økt verdiskapning. Det er derfor vi nå har rigget til et apparat som Innovasjon Norge skal følge opp, og det er tilrettelagt for at de skal gjøre det på en god måte. Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger som del av ordningen. – Privat kapital skal lede I tillegg til risikolåneordningen på 5 milliarder kroner, som innebærer støtteelementer, åpnes det for lån på markedsmessige vilkår, altså uten statsstøtte. Lån på igangsatte prosjekt kan gis enten til markedsmessige eller særskilte betingelser. Til tross for en generøs pakke er Myrseth tydelig på at fornybare selskap ikke kan lene seg på staten alene. – Forutsetningen er at den største andelen i et prosjekt er privat kapital, og at private investorer altså vurderer det som gode prosjekt å investere i. – Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også stille opp for å få fart på den grønne omstillingen.Usikkert rundt MorrowBlant selskapene som ønsker mer støtte er Morrow Batteries. De åpnet Norges første batterifabrikk i gigantskala i august, men er avhengig av et statlig lån på 1,5 milliarder kroner for å skalere produksjonen og overleve fremover. «Lånet vil være avgjørende for den fremtidige utviklingen av selskapet», sa toppsjef Lars Christian Bacher til Finansavisen på fabrikkåpningen. Myrseth ville imidlertid ikke kommentere hvorvidt pakken legger til rette for om Morrow får innvilget lånet. – Det er en vurdering som Innovasjon Norge kommer til å gjøre. – Alle aktører som søker støtte vil bli behandlet på en ordentlig måte, men det vil bli gjort av fagfolk her i Innovasjon Norge, og ikke av politikere. MÅ VENTE: Det er fortsatt uklart om Morrow får innvilget lånesøknaden. Avbildet er toppsjef Lars Christian Bacher.  Foto: Eivind Yggeseth Forrige uke ble det kjent at Morrow har signert en intensjonsavtale med Ukrainske myndigheter, om å levere batterier til kritisk infrastruktur i det krigsherjede landet. Det vil være vanskelig å gjennomføre uten det statlige lånet på 1,5 milliarder kroner. Regjeringen har vært tydelig i sin støtte til Ukraina i krigen mot Russland, men næringsministeren ønsker ikke å kommentere hvorvidt avtalen endrer vurderingen av lånesøknaden. – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller. 

Freyr

August startet dramatisk med et brutalt og overraskende fall for japanske aksjer, men uroen blåste raskt over. Storebrands Kron-kunder utnyttet fallet til å sikre seg fondsandeler, og nettotegnet for 573 millioner kroner i årets siste sommermåned. 20 milliarderDermed rundet total forvaltningskapital for Kron-appen 20 milliarder kroner, etter en vekst på 87 prosent det siste året.– Mange investerer nok i teknologifond med et ønske om høyere avkastning og eksponering mot fremtidens mest innovative selskaper, særlig innenfor kunstig intelligens. Fondene har gjerne høyere risiko enn globale indeksfond, men det har man fått godt betalt for de siste årene, sier Joar Hagatun, porteføljeforvalter i Kron fra Storebrand.Kron Indeks Global, KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global indeks var de mest kjøpte indeksfondene mens DNB Teknologi, Heimdal Høyrente og Alfred Berg Nordic High Yield var de mest populære aktive fondene.Krons mest solgte fond i perioden var BGF World Energy, Arctic Nordic Corporate Bond og KLP FRN. Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX) Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024 Nordnet-kundene økte eksponeringenNordnets kunder var også aktive da Japan-børsen stupte. I august nettokjøpte Nordnets kunder aksjefond for 313 millioner kroner mens det ble nettokjøpt rentefond for 10 millioner. Totalt kjøpte Nordnets kunder fondsandeler for 2,50 milliarder kroner mens de solgte for 2,18 milliarder kroner, noe som ga et nettokjøp på 323 millioner i august.– Børsene hentet seg raskt inn igjen, takket være gode selskaps- og makrotall, samt positive signaler fra sentralbankene. De store børsindeksene endte måneden på høyere nivåer enn ved starten av måneden, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.Tre av fire fondskunder kjøpte fond under uroenIfølge Nordnet var det uvanlig mange kunder som kjøpte og solgte fond 5., 6. og 7. august. Tre av fire kunder som la inn en ordre, kjøpte fond disse dagene, mens kun én av fire solgte. Likevel var det et betydelig nettosalg av fond totalt disse dagene. FONDSKUNDENE KJØPER: På bildet ser du Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. Foto: Iván Kverme – Dette forteller meg at fondskunder med mindre beløp så på børsfallet som en kjøpsmulighet, mens større kunder solgte unna, sier Sættem.Nordnet Global Indeks, Nordnet Teknologi Indeks og KLP Aksjeglobal Indeks var de mest kjøpte fondene hos Nordnet i august, mens HSBC Gif Turkey Equity, KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret og Alfred Berg Nordic High Yield var mest solgt.

Kron

Saken oppdateres.Fra og med i dag kan bedrifter kontakte Innovasjon Norge om lån gjennom den nye ordningen Grønn industrifinansiering, skriver regjeringen i en pressemelding.Ordningen har et totalbudsjett på inntil 5 milliarder kroner, og lån kan utstedes frem til 31. desember 2025.– Privat kapital skal lede an, men fellesskapet skal også bidra for å akselerere den grønne omstillingen. Nå får Innovasjon Norge en viktig rolle som Norges grønne industribank, og jeg håper mange bedrifter vil benytte seg av denne muligheten, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).Dette kan være svært gunstig for batterifabrikken Morrow i Arendal, som 16. august åpnet Norges første fullskala batterifabrikk. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statsminister Erna Solberg (H) var begge til stede under åpningen.«Morrow har søkt om et lån på 1,5 milliarder kroner gjennom de nye grønne finansieringsordningene som ble vedtatt i årets statsbudsjett», uttalte Lars Christian Bacher, adm. direktør i Morrow. Han la til:«Med et slikt lån vil fabrikken være fullfinansiert, og vi kan øke produksjonen allerede i høst. Lånet vil være avgjørende for selskapets fremtidige vekst og utvikling».Ordningen innrettes som en risikolåneordning, og lån vil gis med elementer av statsstøtte eller på markedsmessige vilkår. Regjeringen har satt av 1,75 milliarder kroner til tapsavsetninger, heter det i meldingen.

Morrow

Industri i oppstarts- og vekstfasen skal kunne søke på en ny statlig lånepott på fem milliarder kroner.

Morrow

«Resten av verden» venter spent på fredagens super-nøkkeltall, sysselsettingsveksten i USA (nonfarm payrolls). Kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets er mer opptatt av to andre faktorer: Selskapenes inntjening og selskapenes investeringer.– Selskapene i USA gjør det bra, med 9 prosent inntjeningsvekst og forventning om 11-12 prosent inntjeningsvekst fremover. Payrolls vil svinge, men vi vil ha en underliggende sysselsettingsvekst som er sterk nok til at USA får litt forbruksvekst, og det gjør at inntjeningen vokser videre, sier Kjennerud.Til nå har inntjeningen holdt seg godt oppe, og Kjennerud ser derfor ikke kortsiktige tegn til en rask økning i oppsigelser.– Dette er en positiv spiral, som vil vare inntil noen finner på noe dumt, og det straffer seg.Dette må til for et dobbeltkutt fra Fed– En haug batterifabrikkerOg dermed er Kjennerud over på selskapenes risikovilje og investeringer.– Noe dumt kan for eksempel være å bygge en haug av batterifabrikker som kanskje ikke blir lønnsomme.Den kortsiktige indikatoren, selskapenes inntjening, ser fortsatt bra ut, men Kjennerud er mer bekymret for indikatoren han legger vekt på på mellomlang og lang sikt, viljen til å ta risiko, for eksempel målt ved viljen til å investere tungt i økt kapasitet også når etterspørselen er usikker.«Slik spekulativ adferd ender sjelden godt. Og det er noen tegn til dette takket være AI-boomen og Inflation Reduction Act (IRA), som gjennom generøse subsidier gir incentiver til en rekke investeringer som ellers ikke ville kommet», skriver Kjennerud i sin ukesrapport.Freyr nedbemanner: – Betydelig nedskalering– AI bare et buzz-ordEtter at IRA kom på plass gjenspeiler investeringsveksten at generøse subsidier reduserer bedriftenes risiko, mener han.– Og dette er ikke en bærekraftig investeringsvekst?– Den delen av investeringene vi ser i deler av industrien, særlig knyttet til fornybarsektoren og batteriproduksjon, og som nyter godt av Biden-subsidiene, fremstår ikke som bærekraftig.– Du er mer bekymret over konsekvensene av IRA enn av AI-boomen?– Så langt er AI mest et buzz-ord i selskapene, uten at det trigger en capex-syklus av typen vi så midt på 1990-tallet, med internettboomen. Vi er ikke der ennå.Et mulig forløp fremover er at investeringene som foretas nå, ikke generer den forventede inntjeningen om tre-fem år. Da vil enten bedriftene selv ta grep, eller kreditorene vil tvinge gjennom endringer.– Dette er en mellomlangsiktig faktor, som ikke nødvendigvis påvirker markedene nå på en negativ måte, men når du får systematisk overinvesering i selskapssektoren, så er det langsiktig vekstnegativt, mener Kjennerud.Urealistiske kuttforventningerEn faktor som har gitt medvind til aksjemarkedet er forventningene om store rentekutt. I rentemarkedet prises det inn at Fed kutter med 100 basispunkter i år og 200 basispunkter innen neste sommer.Kjennerud mener dette er for frisk prising, ikke minst fordi disse forventningene krever et dobbeltkutt ved et av årets gjenværende rentemøter.– Historisk har Fed kun kuttet med 50 basispunkter i forbindelse med ekstraordinære rentemøter. Det har enten skjedd ved det ekstraordinære rentemøtet, eller ved at de har kuttet på det påfølgende ordinære rentemøtet.I nyere tid har det kun skjedd i forbindelse med pandemien og under finanskrisen. Gitt hvor sterk amerikansk økonomi fortsatt er, ville et slikt forløp nå være merkelig, mener Kjennerud.Han tror heller ikke at Fed kutter med nye 100 basispunkter mellom nyttår og neste sommer.I stedet ser han for seg et par Fed-kutt utover våren, før Fed-representantene i stedet hever sine anslag for den nøytrale renten. I år har Fed justert opp dette anslaget to ganger, men med bare 0,1 prosentpoeng begge gangene.– Dette er bare peanuts, mener Kjennerud.

Freyr

Oslo Børs åpnet svakt opp, men snudde raskt ned.Etter 38 minutters handel står hovedindeksen i 1.431,65, ned 0,54 prosent, og det er hittil omsatt aksjer for 595 millioner kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024BudSøndag kveld meldte Scana at de har fått et bud fra MIG Finance Namibia, som priser aksjen 40 prosent høyere enn fredagens sluttkurs. Aksjen stiger 21,27 prosent til 3,45 kroner.Budet er på 4 kroner pr. aksje, og priser selskapet til omtrent 1,81 milliarder kroner.Også før budet ble kjent var aksjen solid opp. Den siste uken har den steget 34,38 prosent, mens den hittil i år har lagt på seg 64,58 prosent.Scana (SCANA)Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024Ellers er det lite oppgang blant de mest omsatte aksjene. Odfjell Drilling stiger 1,88 prosent til 54,20 kroner, og Dof Group er opp 0,30 prosent til 99,00 kroner. Telenor styrkes 0,76 prosent til 132,50 kroner. Seacrest Petroleum la frem sine andrekvartalstall fredag kveld, som viste et driftsresultat på 2,6 millioner dollar i andre kvartal, mot -20,2 millioner dollar i samme periode året før. Aksjen klatrer hele 39,13 prosent til 0,96 kroner, og topper dermed vinnerlisten.I rødtInterOil raser mandag 40,07 prosent til 1,75 kroner etter en melding om uriktige kvartalstall.Fredag 30. mai i år la oljemyggen frem tall for første kvartal, og aksjekursen firedoblet seg på omsetningsvekst. Men tallene var nesten 50 prosent for høye, og først tre måneder senere retter selskapet opp feilen.Blant tungvekterne faller Autostore 3,37 prosent til 10,90 kroner, TGS går tilbake 3,71 prosent til 116,90 kroner, og Nordic Semiconductor svekkes 3,35 prosent til 138,60 kroner. Kongsberg Gruppen har signert en avtale om å selge sin styremaskin- og ror-virksomhet til et fond forvaltet av det nordiske private equity-selskapet Norvestor. Aksjen går tilbake 1,34 prosent til 1.107,00 kroner.Hafnia er ned 5,00 prosent til 81,70 kroner, men aksjen er mandag notert eks utbytte på 0,4049 dollar.For Vow fortsetter nedturen, etter at de i forrige uke la frem både negative kvartalsresultater og varsel om kapitalbehov. Selskapet må hente 125 millioner kroner for å unngå brudd med lånebetingelser.Vow-aksjen faller mandag 17,49 prosent til 3,35 kroner, og er nå den siste uken ned 49,24 prosent.OljeprisenBrent-oljen med november-levering er mandag morgen ned 0,38 prosent til 76,64 dollar fatet, mens WTI-oljen faller 0,39 prosent til 73,30 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 78,85 dollar fatet ved børsslutt i Oslo fredag.Equinor stiger 0,60 prosent til 283,20 kroner, mens Aker BP er ned 0,59 prosent til 252,40 kroner. Vår Energi svekkes 0,14 prosent til 35,55 kroner.Oil (Brent) (UKOILUSD=F)Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024

Autostore

I august falt modellporteføljen til Pareto Securities 0,2 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned 1,4 prosent. Det betyr at porteføljen er opp 30,0 prosent hittil i år.Kid var porteføljens augustvinner, med en kursoppgang på 16,3 prosent, etterfulgt av Nordic Semiconductor, Borregaard og Austevoll Seafood som klatret henholdsvis 6,2 prosent, 5,5 prosent og 5,4 prosent. Verst gikk det med AutoStore og Himalaya Shipping som falt henholdsvis 17,9 prosent og 7,8 prosent.Vraker halve porteføljenI begynnelsen av september velger meglerhuset å bytte ut halvparten av aksjene.Månedens nykommere er DOF, Frontline, Mowi, Sats og Vår Energi, samtidig som Pareto velger å kvitte seg med Aker BP, Austevoll Seafood, AutoStore, Kid og Nordic Semiconductor. Borregaard, Bonheur, Crayon, Hafnia og Himalaya Shipping får fornyet tillit.Kapitalmarkedsdag i DOFEnergiserviceanalytiker Jørgen Opheim venter gode tider for DOF, som holder kapitalmarkedsdag 10. september.– DOFs nylige oppkjøp av Maersk Supply Service sine fartøy ser innvannende ut på alle parametere, men gjeldssiden ser i økende grad konservativ ut. Derfor venter vi at en nærstående refinansiering kan åpne for utdelinger til aksjonærene. Vi ser en utbytteavkastning på mellom 13 til 21 prosent de to neste årene avhengig av refinansieringsmodellen, og etter svak kursutvikling i august anser vi det som et attraktivt tidspunkt å ta inn aksjen i porteføljen, sier Opheim.DOF Group (DOFG)Valgt periodeFra Wed Aug 28 2024Til Mon Sep 02 2024Bytter ut Austevoll med MowiSjømatanalytiker Sander Lie bytter ut Austevoll Seafood med Mowi der han ser flere forhold som ligger til rette for et comeback.– Mowi legger bak seg et utfordrende første halvår, men andrekvartalsrapporten ga flere støttende datapunkter. Veksten i sjø ser sterk ut, selskapet guider betydelig høyere slaktevolumer inn i tredje kvartal, og vi ser også tegn til bedre biologi på tvers av sentrale regioner i Norge. Vi tror mye ligger til rette for at selskapet leverer et bra resultat i andre halvår, sier Lie.Satser på Vår EnergiOlje-og gasseksponeringen byttes i september fra Aker BP til Vår Energi. Energianalytiker Tom Erik Kristiansen har fortsatt Aker BP blant favorittene i sektoren, men ser flere kortsiktige triggere i Vår Energi.- Utsettelsen av produksjonsstart Balder X, som mange forventet og allerede lå inne i estimatene våre, er nå bak oss. Vi tror det kun blir positive nyheter fremover, sier Kristiansen.Han trekker frem at Vår Energi vil levere 20 prosent vekst når feltet Johan Castberg kommer i produksjon mot slutten av året. September-favorittene til Pareto Securities   BonheurBorregaardCrayonDOFFrontlineHafniaHimalaya ShippingMowiSatsVår Energi

Autostore