News

– Fed har signalisert rentekutt innen nyttår, gitt at veien mot inflasjonsmålet er tilfredsstillende, påpeker Slette.– Kuttene kan komme tidligere i eurosonen, der prisveksten faller raskere.Forvalteren tilføyer at Norges Banks første rentejustering trolig kommersent iår eller i 2025.– Både vekstselskaper og sykliske bransjer vil kunne tjene på rentefall, mener hun.Skanska er «billig»Slette liker blant andre entreprenøren og prosjektutvikleren Skanska, som har spisskompetanse innenfor miljøsertifiserte bygg, anlegg og eiendomsutvikling.– Renteoppgangen har siden slutten av 2021 redusert bygg- og anleggsaktiviteten, noe som har bidratt til at aksjen prises på rimelige 16 ganger inntjeningen og 1 gang bokført verdi, sier hun.– Imidlertid er energieffektive bygninger nå høyaktuelle, grunnet dyr strøm, klimaendringer og mål om utslippskutt, så Skanskas oppside er betydelig.Et kvalitetsselskapI likhet med aksjeforvalter Roger Berntsen har Slette også tro på Tomra Systems, som hun kaller «et løsningsorientert kvalitetsselskap».Hun viser til tegn på at forretningsområdet «mat» er kommet på rett kjøl, samt at økte metallpriser gjør gjenvinning mer lønnsomt.– Aksjen er fortsatt litt stivt priset, men selskapets unike markedsposisjon og immaterielle rettigheter gjør de underliggende verdiene attraktive for langsiktige investorer, forklarer hun.– Dessuten skaper EUs nye regler for gjenbruk av emballasje medvind.Selskapets unike markedsposisjon og immaterielle rettigheter gjør de underliggende verdiene attraktiveSunniva Bratt Slette, Storebrand Asset Management TREKKER FREM TOMRA: Forvalter Sunniva Bratt Slette i Storebrand Asset Management. Foto: Karoline Næss/Storebrand Spennende konsulentVidere inkluderer Slettes favoritter Sweco, en av Europas fremste arkitekt- og ingeniørkonsulenter. Konsernet påvirkes av noen av de samme trendene som Skanska, men har et smalere fokus på urban planlegging, vann og transport.– Topplinjeveksten er jevnt stigende, lønnsomheten stabil og utbyttet på vei opp, samtidig som Sweco kan frigjøre kapital til strategiske oppkjøp, påpeker Slette.Har fått ny toppsjefTil slutt nevner forvalteren Zaptec, som produserer elbil-ladere.– Selskapets produkter er blitt brukt i tøffe nordiske forhold betydelig lenger enn de fleste konkurrentene, noe som har vært en fordel i starten av Europa-ekspansjonen, opplyser hun.– Voksesmerter har siden starten av 2022 ført til et 80 prosent kursfall og langt lavere prising, så her er det muligheter for kursoppgang.Slette legger til at den nye konsernsjefen har mulighet til å påvirke Zaptecs strategiske retning og bedre lønnsomheten.Fire nyttige bøker– Hvilke bøker om investering eller økonomi anbefaler du?– Schwagers «The New Market Wizards», Cunningham, Eide og Hargreaves' «Quality Investing», Bodie, Kane ogMarcus' «Investments» og Jones'«Macroeconomics», svarer Slette.– Også podcaster og YouTube-kanaler som Excess Returns, Capital Allocators, Acquired, Macro Voices, Switched On, Motley Fool Money, Khan Academy, Børsmorgen, Tid er penger, E24-podden, Pengepodden og In Good Company er nyttige. Anbefalinger   SkanskaTomra SystemsSwecoZaptecAlle aksjene inngår i porteføljer forvaltet av Storebrand Asset Management.

Zaptec

Et skrint kapitalmarked tvinger gründerne til å tjene penger raskt. Deres tidligere sjef, Oda-gründer Karl Alveng Munthe-Kaas, har investert.

Etter andre verdenskrig eide halvparten av Norges befolkning sin egen bolig. Nå er tallet 82 prosent.– Men vår boligeieform er rigid; enten eier du alt eller ingenting. Klarer man for eksempel ikke å ta over boliglånet når eksen flytter ut, har man ikke annet valg enn å selge. Det måtte jeg, med alt det innebar av finansiell og emosjonell belastning, sier Eilin Schjetne.Det er langsiktig med god avkastning og lav risiko48-åringen har jobbet med utvikling og innovasjon i bank og finans i over 20 år, i blant annet Lunar, DNB og Visa. Utdanningen har hun fra Queen Margaret University i Edinburgh og London School of Economics and Political Science.– Boliglån er en stor byrde for mange. Likevel har det ikke vært noen innovasjon på dette området. Men nå kommer det i form av en ny boligeiemodell for eksisterende boligeiere, sier HILI-gründeren. HILI AS   Navn: Eilin Schjetne (48).Forretningsidé: Gi boligeier mulighet til å selge en andel av hjemmet til et fond for å løse ut kapital eller beholde bolig etter for eksempel et samlivsbrudd.Ambisjon: Være i Norden og Storbritannia innen fem år, og ha investert i over 10.000 boliger.Finansiering: Egenkapital, skal hente 10 millioner kroner til driftsselskapet nå, og ny runde på 20 millioner første kvartal neste år.Eiere: Gründeren (65%), Trond Eriksen (15%), Robert Wood (10%) og Alistair de Villiers (10%). HILI står for Home Investment Living Innovation, og åpner for at boligeiere kan selge en andel av boligen sin til et investeringsfond for å frigjøre egenkapital eller for å redusere boliglånet. Det er allerede venteliste med folk som vil selge deler av sin bolig.– Med HILI kunne jeg byttet ut eksen med en profesjonell boligpartner. Og mange pensjonister har ofte mye egenkapital låst i dyre boliger. De kan selge en andel av boligen for å få mer egenkapital å rutte med. Det er også mange som sliter med høye renteutgifter som får problemer ved langvarig arbeidsløshet eller sykdom. Å bygge et produkt som løser et så stort og reelt behov for mange, har jeg utelukkende fått gode tilbakemeldinger på, sier Schjetne.HILI ble lansert på fintech-festivalen i Bergen i april i år, til ellevill begeistring. For å få det juridiske på plass har Schjetne engasjert DLA Piper og eiendomsadvokaten Stig Bech, som nylig gikk fra Wiersholm til Haavind. HILI har også inngått avtale med Norges første børsnoterte fintech-selskap Huddlestock, som skal bygge plattformen for administrasjon av fondet. Styreleder i HILI er tidligere direktør for Storebrand Fondene Rob Wood. Han har 40 års erfaring med kapitalforvaltning.Mange sliter1.650.000 husholdninger i Norge har boliglån i dag. 350.000 av disse ligger enten etter med boliglånet allerede, eller er bekymret for betjeningsevne av lånet den nærmeste tiden, viser den siste SIFO-rapporten.7,5 prosent av fordringsmassen hos inkassoselskapene er boliglån, og 25 prosent av disse er 60 år og eldre. KONSEPTET: – Med HILI kunne jeg byttet ut eksen med en profesjonell boligpartner. Og mange pensjonister har ofte mye egenkapital låst i dyre boliger. De kan selge en andel av boligen for å få mer egenkapital å rutte med, forklarer Eilin Schjetne. Foto: Iván Kverme – Når alt er innelåst i boligen og kontoen er tom på grunn av høye renter, dyrtid og strømkrise, klarer de ikke å betjene lånet. Det er mulig for noen å få seniorlån, men det er dyrt. Og mange orker ikke tanken på å flytte mer. Folk får jo hjelp inn på boligmarkedet, men frem til nå har det ikke vært noen løsning for dem som allerede er der. Det er ganske utfordrende for mange å være innelåst på den arenaen også, sier Schjetne.– Det var røyking, vodka på bordet og strippeklubberSlik fungerer detHILI flytter inn og tar over en andel av boligen, og blir en profesjonell boligpartner. Eierandelen blir tinglyst.– Det er langsiktig med god avkastning og lav risiko. Med langsiktig mener jeg opptil ti år, men boligeier skal når som helst kunne kjøpe tilbake hele eller deler av boligen. KAN REDDE FAMILIEHYTTA: Ikke alle har råd til å kjøpe ut søsken ved arv av familiehytte. En løsning kan være å få med HILI på eiersiden. Foto: Iván Kverme – Hva skjer hvis boligen skal selges?– Da avsluttes avtalen mellom HILI og boligeier. Men ny kjøper kan også vurdere å ha HILI med på laget. En investeringskomité setter krav til boligeier og bolig. Det skal være et godt investeringsobjekt for investorene. HILI AS er driftsselskapet som administrerer fondet og boligeiere. Vi bygger også opp ulike investeringsfond. Det blir en helt ny aktivaklasse hvor eiendomsinvestorer og fond kan investere i private hjem uten byrden av boligadministrasjon, og etter hvert fritidsboliger. Investering i privat eiendom i Norge har historisk sett gitt god avkastning, og vi konsentrerer oss først om attraktive investeringsobjekter i de store byene. Å bygge et produkt som løser et så stort og reelt behov for mange, har jeg utelukkende fått gode tilbakemeldinger på– Hvordan er forretningsmodellen?– Ved avtaleinngåelse om kjøp, tilfaller 2 prosent av kjøpesummen HILI. Ved salg deles ikke avkastningen likt. Det blir litt mer til fondet enn til boligeieren.– I en tid med økende boligpriser kan jo dette bli en god butikk for både boligeier og HILI, men hva hvis boligmarkedet går den andre veien?– Vi vil unngå spekulanter, så de første årene vil boligeier måtte bære et eventuelt tap selv, sier Schjetne og svarer på sitt eget spørsmål:– Hvorfor finnes ikke dette fra før? Fordi fokus har vært på førstegangskjøpere og nykjøp. Vi fokuserer på eksisterende boligeiere. Behovet er så stort at det nærmest er et utømmelig marked. Et forsiktig anslag er at vi har en forvaltningskapital på mellom fem og ti milliarder kroner om fem år. Da skal vi også ha åpnet for investeringer i Sverige, Danmark og Storbritannia.

Huddlestock

Frisørkjeden Cutters er blant mange som fortviler når en ny lov nå skal styrke folks rett til å betale med kontanter. - Loven går for langt, mener Høyre.

Cutters

– Selv om staten har mye kapital, kan vi ikke drive å kaste gode penger etter dårlige prosjekter. Da blir vi fort en fattig nasjon, sier næringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant i FrP, Sivert Bjørnstad, til Finansavisen.Statens klimafond Nysnø har en forvaltningskapital på 5,4 milliarder kroner, og kan investere i både enkeltselskaper og fond.Et av fondets største investeringer er solcelleselskapet Otovo, som utvikler en markedsplass for solceller på hustak. I 2021 gikk det på børs. Nysnø har ennå ikke solgt én eneste aksje og i fjor registrerte Nysnø et papirtap på 181 millioner kroner knyttet til solselskapet. Avkastningen på investert kapital samme år var på minus 7,2 prosent.– Det er på tide å sette foten ned og stoppe skattebetalernes tap, sier han og legger til:– Vi har allerede i dag virkemidler som Argentum og Investinor, som kan investere både fond i fond og i enkeltselskaper. Er grønne selskaper gode nok kan Argentum eller Investinor investere i dem. Det gir liten mening å ha Nysnø der i tillegg, særlig når man ikke klarer å tjene penger, samtidig som man delvis investerer i modne selskaper hvor det ikke er markedssvikt. Da er det ikke lenger noen god begrunnelse for at selskapet skal eksistere, hevder Bjørnstad.Styremedlem gikk i protest– Jeg er ukomfortabel med utviklingen i selskapet, sa rektoren ved Universitetet i Stavanger til Finansavisen fredag morgen. Han oppga to hovedårsaker: Fondet ønsker å investere i utlandet, og det investerer nå i selskaper som ikke lenger er i oppstartsfasen.Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo støtter noe av kritikken og påpeker at fondet har investert i svært få unoterte vekstselskaper, til tross for sitt tydelige mandat.– Det fremstår for meg som merkelig når fondet har et så klart mål. Samtidig investerer det i mer modne selskaper, sier Bjørlo til Finansavisen.Otovo skapte blodbad for statens klimafond«Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering», heter det på regjeringens hjemmesider.Åpen for endringerBjørlo er enig i kritikken dersom fondets mål var å maksimere avkastningen, men påpeker at det ikke står i stil med mandatet.– Dette er et fond hvor staten har satt av betydelige midler til tapsavsetninger. Det er ment å ta risiko, og burde kanskje til og med ta enda mer i unoterte selskaper. ÅPEN FOR DISKUSJON: Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) sier Nysnø er ment å ta risiko. Foto: NTB Han er imidlertid klar på at fondet ikke skal investere i utlandet, men er åpen for å endre strategien. Fondet har mulighet til å investere direkte i selskaper eller i andre grønne fond.– Vi er åpen for å diskutere en fond-i-fond løsning slik som Argentum, men vi trenger råd og innspill fra de som sitter tett på.Statlige Argentum investerer kun i andre fond. Siden oppstarten i 2001 har det gitt en årlig avkastning på 14,2 prosent.Må bruke kruttetAv forvaltningskapitalen i Nysnø er rundt 1,8 milliarder tilgjengelig for nye investeringer.– Jeg har vanskelig for å tro at det ikke finnes nok tidligfaseselskaper rettet mot ny grønn teknologi i Norge, sier Bjørlo, og legger til at statlig risiko er nødvendig for å fremme teknologiutvikling. Kritisk rektor ut av Nysnø-styret– Dette er en rolle staten må ta for å få fart på utviklingen.Bjørlo understreker viktigheten av å bruke tilgjengelige midler effektivt og nevner at en balanse mellom statlige og private investeringer er avgjørende.– Derfor er en mer næringsvennlig skattepolitikk som øker de private investeringene i norsk næringsliv, herunder å kutte formuesskatten på arbeidende kapital, det aller viktigste næringspolitiske grepet akkurat nå, sier Bjørlo.

Otovo

Til tross for volatile shippingrater og finansiell uro som følge av krig, sanksjoner og andre makroøkonomiske hendelser, gjør shippingbanken Maritime & Merchant Bank (M&M) det fremdeles knallsterkt.Banken endte første kvartal med et resultat før skatt på 4,5 millioner dollar, ned fra 4,9 millioner dollar i tilsvarende periode året før. Første kvartal 2023 var imidlertid det sterkeste kvartalet nisjebanken har hatt siden den startet opp i 2017.De sterke tallene har ikke gått ubemerket hen - og ifølge adm. direktør Halvor Sveen har nå en «meget god spiller i Premier League» gjort sitt inntog i banken, med en eierandel på om lag 1 prosent - uten å navngi spilleren.Finansavisen erfarer imidlertid fra kilder at det skal være snakk om Erling Braut Haaland, som spiller for Manchester City og det norske landslaget.Haaland skal etter hva Finansavisen erfarer ha kjøpt 600.000 aksjer i banken. Banken omsettes i gråmarkedet (OTC), og ikke på åpen børs. Der ble det sist solgt aksjer for 13 kroner. Ved en slik prising vil Haalands investering ligge et sted i området av 8 millioner kroner.Flere finanskjendiserBanken har ellers shippinginvestorer som Endre Røsjø på eiersiden. Røsjø er også største eier sammen med den tyske shippingmogulen Henning D. Oldendorff. Espen Westeren eier om lag 5,2 prosent av aksjene gjennom sitt selskap Titan Venture.Tidligere skiskytterstjerne Ole Einar Bjørndalen er også å finne blant aksjonærene. Arne Fredly er venn av Haaland-familien og investerer tilsynelatende sammen med Erling og hans far Alfie. Hvis også Fredly også har investert samtidig med Haaland, vil det fremkomme i aksjonærlistene om kort tid.Maritime & Merchant Bank (MMBANK)Valgt periodeFra Thu May 16 2019Til Thu May 16 2024Sterk utlånsvekstResultatet etter skatt ble 3,4 millioner dollar, mot 3,7 millioner i første kvartal 2023. Netto utlån økte med  hele 10 prosent i løpet av tre måneder, fra 341 millioner dollar til 377 millioner dollar.Bokverdien ved utgangen av kvartalet var ifølge selskapet 1,59 dollar pr. aksje, opp fra 1,50 dollar i 2023. Det er justert for aksjesplitt, som skjedde i juni i fjor. Egenkapitalavkastningen lå på 14,3 prosent i første kvartal, mot 16 prosent i første kvartal i fjor. Ifølge Marketwatch har banken en markedsverdi på om lag 940 millioner kroner. Banken har ikke hatt noen kredittap, og heller ingen misligholdte lån. Det trekkes frem at Sparebank 1 Markets rangerer 108 norske banker, og M&M er den eneste banken som ikke har misligholdte lån.Fersk børsinvestorHaaland har gjort gode aksjekjøp siden han startet i fjor høst. Han gjorde en kule på Höegh Autoliners som sin første investering i september, og han har også satt penger på «lottoaksjen» Nykode Therapeutics, Akastor og Entra.Kjøper i «lottoaksje» som har falt 80 prosent

Nykode Therapeutics

Den norske miljøteknologi-oppstarten Spoor henter 43 millioner og sikrer ledende energiaktører til kundelisten.

Spoor

– Vi har virkelig truffet en nerve innen forsikring og den bredere finanssektoren med de dataene vi kan tilby. Nå er det bare å steppe opp gamet og å få en andel av inntektsstrømmene som ligger der, sier Jonas Aas Torland, kommersiell sjef og medgründer i 7Analytics.Selskapet kombinerer maskinlæring med hydrologiske, geologiske og andre data. Dette er grunnlaget for en verktøykasse som lar brukerne forstå nåværende og fremtidige effekter av klimaendringer og urbanisering.Eller som nettavisen The Next Web skrev denne uken: «Norsk oppstart trener AI til å forutsi naturkatastrofer». 7Analytics   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter3,71,0Driftsresultat−8,6−7,3Resultat før skatt−8,1−7,3Årsresultat−8,1−7,3Eiere: På topp er gründerne, Scale Capital, Momentum, Startuplab og Construct Venture. Til sammen eier de 65 %. Hjelper startups til USAI fjor uttalte Torland i Finansavisen at de årlige, repeterende inntektene skal bikke en milliard kroner innen fem år, altså i 2028.Nå har selskapet lukket en investeringsrunde på 4 millioner euro i egenkapital, tilsvarende 46 millioner kroner. Ytterligere 7 millioner kroner kommer inn i form av tilskudd fra Innovasjon Norge. Til sammen blir det 53 millioner kroner.Ny investor er Scale Capital, et tidligfase venturefond som satser på digitalisering og disruptiv teknologi. Scale Capital har hovedkontor i København og tilstedeværelse i amerikanske Silicon Valley.– Scale Capital er skreddersydd for oss som investor, sier Torland.Kongstanken i Scale Capital skal være å hjelpe startups med fotfeste i USA, beskriver han.Fra før har 7Analytics norske Momentum, Startuplab Founders’ Fund, Obos, Construct Venture og Multiconsult på eiersiden.– På steroiderFlomkuben er navnet på selskapets første produkt, som ble sluppet på markedet 2022. Bergen kommune, Skanska, Multiconsult, AF Gruppen, Fremtind Forsikring, TotalEnergies og JBF står på kundelisten. Nylig slapp selskapet et nytt produkt rettet mot bank og forsikring. Men det er i USA gründerne virkelig ser potensial.– Kundespennet er stort, og vi snakker allerede med de store sykehusene, kraftselskapene og dagligvarekjedene. Vi opplever god betalingsvilje fordi kostnaden ved ikke å vite sannsynligheten for flom er så mye større, uttalte Torland til Finansavisen i fjor.Ytterligere skritt blir tatt for å vinne terreng over dammen. I disse dager er medgründer og daglig leder Helge Jørgensen er i ferd med å flytte til Boston.Et amerikansk datterselskap er satt opp, og selskapet har satt opp kontor på Greentown Labs i Massachusetts.– Det er Nord-Amerikas største inkubator for klimatech. Dette er Startuplab på steroider, sier Torland.– Det blir investert for litePrises til 175 millioner7Analytics ble startet i 2020 av fire gründere med bakgrunn fra geologi og fluid modellering fra oljebransjen.Selskapet påstår selv at det kan gi kundene en uovertruffen forståelse av flomrisiko.Dermed kan det også gi forsikringsselskaper over hele verden muligheten til å optimalisere porteføljene sine og tilby et betydelig skifte i tilgjengelig dekning.Satser exit-gevinst på bussladingJudith Schrader, investeringsanalytiker i Scale Capital, er begeistret for samarbeidet.Hun mener teamet har utviklet en plattform som er i stand til å levere dype innsikter i klimarelaterte risikoer, og som gjør det mulig for bedrifter å tilpasse seg et skiftende klima.Verdsettingen i runden var 175 millioner kroner før innhentet kapital.Forrige kapitalrunde var høsten 2022. Da var verdsettingen 65 millioner kroner før fullført transaksjon.– Verdsettingen er mer enn doblet fra sist. Jeg er absolutt fornøyd, sier Torland.Suksessgründere sikter mot børs med nytt selskap– Ikke ambisjon om overskuddForeløpig er tallene små. Selskapet kunne bokføre 3,4 millioner kroner i driftsinntekter i fjor, og resultat før skatt var minus 8 millioner kroner.– Når skal dere tjene penger?– Vi har ingen ambisjoner om overskudd de kommende to årene. Nå handler det om å få de løpende inntektene opp på et nivå der vi kan hente en serie A-runde i USA. Da trenger vi mellom 2 og 4 millioner dollar i årlige, repeterende inntekter, og det ønsker vi å klare i løpet av halvannet år. Lønnsomheten vil komme etter hvert, sier han.Hentet 13 millioner på dumpingkursEmbed: Storm Defence AS

7Analytics

«Sell in May, and stay away,» heter det som kjent. Så langt i mai har det imidlertid vist seg å være en dårlig strategi. Oslo Børs fortsetter nemlig oppgangen, og hovedindeksen brøt denne uken gjennom 1.400 poeng for første gang.Etter at Innsideporteføljen opplevde en vanvittig oppgang i slutten av april, har de to første hele ukene i mai sendt Innsideporteføljen i rødt. Nedgangen denne gangen ble 0,3 prosent, som var 1,1 prosentpoeng svakere enn det brede markedet. Vi opparbeidet oss imidlertid en solid ledelse i forrige måneden, og denne uken lille nedtur rokker ikke ved det. Innsideporteføljen er opp 23,3 prosent siden årsskiftet, og det er over 15 prosentpoeng bedre enn hovedindeksen, som har steget 8 prosent. Differansen   InnsideporteføljenHovedindeksenDifferansenSiste uke−0,32%0,77%−1,09%Hittil i år23,31%8,02%15,29% Alle oppdateringer skjer normalt etter børsslutt torsdag, men denne uken gjøres det med sluttkursene fra onsdag.Pexip ødelaDet er Pexip som har hovedansvaret for at Innsideporteføljen hadde negativ avkastning denne uken. Uten at det har kommet noen meldinger fra selskapet den seneste uken, endte aksjen ned 5,3 prosent. Dermed ble den akkumulerte avkastningen redusert til 20,1 prosent siden vi tok aksjen med i porteføljen i midten av februar. Ukens innsidesalg   SelskapInnsiderVerdi (tusen kr)Andel*ElmeraStian Madsen, styremedlem125,6Subsea 7Olivier Blaringhem, konserndirektør1 109,7ElopakManuel Arbiol Pascual, styremedlem (selger er Ferd)737 000,014%Sum738 235,3 *Andel av opprinnelig beholdning som ble solgt. Carasent endte også svakt i rødt denne uken, med en nedgang på 0,3 prosent til 18,55 kroner. EG Norge har som kjent lagt inn et bud på 20 kroner pr. aksje på helseteknologiselskapet. For to uker siden ble det kjent at 39 prosent av aksjonærene ikke vil godta budet, med mindre prisen økes betydelig. Vi venter på at det skal skje. Vår tre siste aksjer endte opp med mellom 0,8 og 2,0 prosent, og gjorde det dermed minst like bra som hovedindeksen.Inn med OrklaDenne uken har det vært to store innsidekjøp i Orkla som gjør at vi tar inn merkevaregiganten. To medlemmer av konsernledelsen har kjøpt aksjer for over 1,6 millioner kroner hver seg, og det er godt over grensen vi har satt på 1 million kroner. Ukens innsidekjøp   SelskapInnsiderVerdi (tusen kr)Andel*ElmeraRolf Barmen, konsernsjef329,213%ElmeraHenning Nordgulen, finansdirektør325,017%AxactorTerje Mjøs, styreleder214,47%Bien SparebankLena Jørundland, adm. banksjef110,6Bien SparebankRenate H. Roll, leder økonomi10,1Bien SparebankIda Tverraaen, leder bedriftsmarkedet13,4MulticonsultTore Sjursen, styremedlem269,166%OrklaArve Regland, finansdirektør1 648,431%OrklaØyvind Torpp, konserndirektør1 647,425%Vår EnergiJan Inge Nesheim, styremedlem63,34%SpareBank 1 SMNArne Nypan, konserndirektør400,77%ContextvisionGerald Pötzsch, adm. direktør60,229%Sum5 091,8 *Andel av nåværende beholdning som ble kjøpt. Vi har også i minne at det var tre store innsidekjøp i forrige uke. Ut forsvinner Pexip, etter denne ukens nedtur. Vår porteføljen består nå av både Entra, Storebrand og Orkla. Det er kanskje ikke den mest spenstige trioen på Oslo Børs. Men hvis markedet skulle korrigere ned, slik «sell in may, and stay away»-strategien tilsier, er det kanskje ikke så dumt å sitte med litt defensive aksjer gjennom sommeren. Uke 20   SelskapTatt innKjøpskursStop loss (70 %)Forrige ukeSiste kursAvkastning totaltAvkastning siste ukeGaming Innovation Group22.2.202433,3523,3531,2531,60−5,2%1,1%Carasent29.2.202410,867,6018,6018,5570,8%−0,3%Storebrand2.5.2024106,5074,55110,00110,904,1%0,8%Entra9.5.2024107,8075,46107,80110,002,0%2,0%Orkla15.5.202482,1057,47Ny82,10NyNyUTTatt innKjøpskursStop loss (70 %)Forrige ukeSiste kursAvkastning totaltAvkastning siste ukePexip*15.2.202424,4017,0830,9529,3020,1%−5,3% * Pexip gikk eks. utbytte på 1,10 kroner den 15. april. Tilsvarende beløp er lagt til siste kurs.

Pexip

– Jeg er ukomfortabel med utviklingen i selskapet, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, til Finansavisen.Mohn forlot styret i det statlige klimafondet Nysnø forrige uke, men varslet Nærings- og fiskeridepartementet at han ønsket å tre av allerede i september i fjor. Det var Stavanger Aftenblad som omtalte saken først.Hjemmekjær strategiMohn oppgir to grunner til at han nå velger å trekke seg.– For det første får ikke selskapet investere internasjonalt. Med det globale omfanget som klimautfordringene har, så er det meningsløst at et slikt selskap skal løse utfordringen gjennom investeringer utelukkende i Norge, sier Mohn.I Nysnøs vedtekter heter det at selskapet skal investere i unoterte selskaper eller fond med virksomhet i eller ut fra Norge. Dette er Mohn kritisk til.– Med avgrensingen som gjelder for investeringene i dag, så går man glipp av 99,9 prosent av mulighetene, ved at resten av verden er stengt ute. I tillegg til at man ikke treffer på klimautfordringen, så svekker dette både avkastningsmulighetene og diversifiseringsmulighetene.– Er mandatet for strengt?– Ja. Det burde åpnes for investeringer utenlands.– Hadde Nysnø klart å levere bedre avkastning om selskapet i tillegg hadde investert utenlands?– Det er umulig å vite, men i prinsippet så ville det vært mulig fordi man får tilgang til et større sett med selskaper. Norge er et lite land, men klimautfordringen er global. Det spiller ingen rolle for klimaet hvor utfordringen løses eller hvor teknologien kommersialiseres. Det burde man tatt konsekvensen av, om man mener at klimautfordringen som skal stå i høysetet for Nysnøs aktiviteter.– Har du jobbet for å utvide mandatet?– Jeg har argumentert for dette i styret, og for politikere og myndigheter. Blant annet for forrige næringsminister, Jan Christian Vestre.– Hva er argumentet fra deres side?– Det må du spørre departementet om. De har ikke utdypet det overfor meg. Det er hensyn til innenlands aktivitet og sysselsetting som veier tung. VAR I KONTAKT MED DEPARTEMENTET: Klaus Mohn argumentere overfor tidligere næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: Ivan Kverme – Risikerer at avkastningen ikke er god nokDen andre grunnen er at Nysnøs investeringer ikke lenger er avgrenset til selskaper i oppstartsfasen, men at selskapet gradvis har begynt å investere i modne selskaper.– Det er jeg betenkt over. Den faglige begrunnelsen er ikke veldig sterk.– Hva er begrunnelsen fra Nysnø?– Det må du spørre Nysnø om. Det har vært en gradvis utvikling gjennom de par-tre siste årene, sier Mohn.Nysnø har ifølge førstekvartalsrapporten 20 selskaper i investeringsporteføljen. Ett av dem er Otovo, som skal utvikle en markedsplass for solceller på hustak. Nysnø investerte sine første penger i selskapet i 2018, før det ble børsnotert i februar tre år senere. Da var fondets opprinnelige investering på 58 millioner blitt til 160 millioner kroner.Typisk selger eksisterende eiere seg ut i forbindelse med børsnotering, men Nysnø har valgt en motsatt strategi.Selskapet har nemlig ikke solgt en eneste aksje. I stedet har det kjøpt nye aksjer for 110 millioner kroner, inkludert i kriseemisjonen der aksjekursen ble satt 82 prosent lavere enn i forrige kapitalinnhenting, ifølge Finansavisens beregninger. Otovo var største grunn til at Nysnø tapte 36 millioner kroner fra investeringene i første kvartal i år, etter et samlet tap på 161 millioner i fjor.Nysnø hadde et papirtap på Otovo på 181 millioner i 2023 og avkastningen på investert kapital samme år var på minus 7,2 prosent.Otovo skapte blodbad for statens klimafondGjennomsnittlig årlig avkastning ligger nå på minus 1,9 prosent siden oppstarten i 2018.Mohn ønsker ikke å kommentere resultatene Nysnø har levert, og heller ikke hvilke selskaper i investeringsporteføljen han mener ikke lenger er i oppstartsfasen.– Det er et krevende marked, men jeg tenker at ved anledning til å investere utenlands så ville risiko- og avkastningsprofilen kunne bedres. Jeg er skeptisk til resultatvirkningen av å investere i mer modne selskaper, sier han, og utdyper:– Dette er selskaper der det er vanskelig å argumentere for at det er markedssvikt. Om selskapene ikke får penger i et privat kapitalmarked, så er det sannsynlig at kvaliteten ikke er god nok.– Er du for et statlig fond til klimainvesteringer?– Ja, gitt at man hadde fokusert investeringene på teknologitunge selskaper i oppstartsfasen.Finansavisen har forsøkt å nå strategi- og kommunikasjonsdirektør Ingvild Meland i Nysnø, men hun har foreløpig ikke besvart hendvendelsen. Det har heller ikke presseansvarlig i Nærings- og fiskeridepartementet.

Otovo