News

(Saken oppdateres)Oslo Børs tynges av den fallende oljeprisen tirsdag.Etter 34 minutters handel står hovedindeksen i 1.428,76, ned 0,97 prosent, og det er hittil omsatt aksjer for 827 millioner kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Thu May 30 2024Til Tue Jun 04 2024OljeprisenBrent-oljen med juli-levering er tirsdag morgen ned 1,10 prosent til 77,50 dollar fatet, mens WTI-oljen faller 1,36 prosent til 73,21 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 78,99 dollar fatet ved børsslutt i Oslo mandag.Investorene er nå bekymret for økt oljetilbud senere i 2024, samtidig som det er utsikter for svakere enn ventet etterspørsel i USA i tiden fremover.– Oljeprisene har fått et dobbelt slag nylig, med tilbudshistorien tynget av guidingen fra Opec+ med nedtrapping av noen produksjonskutt fra oktober 2024, mens etterspørselsforholdene ikke får god støtte med svakere enn ventet produksjon i USA, sier markedsstrateg Yeap Jun Rong i IG, ifølge TDN Direkt.Og oljeaksjene tynges av den fallende oljeprisen. Equinor går tilbake 2,19 prosent til 297,20 kroner, Aker BP er ned 2,07 prosent til 260,50 kroner, mens Vår Energi svekkes 3,15 prosent til 36,03 kroner.InterOil Exploration and Production faller 19,88 prosent til 6,45 kroner, og Panoro Energy er ned 6,10 prosent til 33,85 kroner.Oil (Brent) (UKOILUSD=F)Valgt periodeFra Thu May 30 2024Til Tue Jun 04 2024 Nytt partnerskapXXL kunne i morges melde at de nå er i ferd med å inngå et strategisk partnerskap med storaksjonær og tungvekter Frasers Group. Aksjen stiger 7,16 prosent til 0,76 kroner.De to selskapene skal blant annet dele erfaringer og beste praksis med hverandre, inkludert ekspertise på merkevareinnkjøp og partnersamarbeid. I tillegg skal XXL kunne dra nytte av tilgang til Frasers Groups kontrollerte merkevarer og støtte for å akselerere sin Reset & Rethink-strategi.– Ekspertisen vi har opparbeidet oss gjennom vår Elevation Strategy, spesielt innen partnersamarbeid, store elevation og utnyttelse av våre egne merker, vil være uvurderlig for XXL når de gjenvinner sin posisjon som en ener innen sportsutstyr i Norden, sier Frasers Group-sjef Michael Murray.Også Zaptec inngår et strategisk samarbeid, og aksjen klatrer 4,47 prosent til 14,02 kroner. Samarbeidet er med Polestar, som blant annet vil promotere Zaptec Go-laderen som den anbefalte hjemmeladeren.XXL (XXL)Valgt periodeFra Thu May 30 2024Til Tue Jun 04 2024I rødtShelf Drilling North Sea meldte sent mandag kveld at de har mottatt en melding fra Havtilsynet om at jackup-riggen «Barsk» ikke har fått samsvarsuttalelse. Riggen kan dermed ikke starte på sin tidligere meldte kontrakt i Norge før dette er på plass.Shelf Drilling-aksjen er ned 4,94 prosent til 22,30 kroner.

Zaptec

Danske Dreamcraft Ventures vil investere i en rekke nye selskaper.

We Are Learning

– Vi har gjeld, og vi klarer ikke å få i gang de samarbeidene som må til for å få realisert det vi ønsker. Så da har vi valgt å gi opp, og meldt oppbud, sier Bjørn Tore Johannessen, daglig leder i Daal Noise Control Systems.Selskapet skulle ut i verden med sin banebrytende teknologi for MC-hjelmer. Men motorsykkelteknologien fikk en bråstopp: 29. mai ble det åpnet konkurs i boet ved Trøndelag tingrett. Daal Noise Control Systems   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter0,00,0Driftsresultat−1,6−6,4Resultat før skatt−1,8−6,5Årsresultat−1,4−4,8Eiere: Engrapp Holding (Eyvind Time og Bjørn Tore Johannessen, 50,8 %), Dag Axel Aarset Loe (13,3 %), Karl Martin Lund (8,0 %), egne aksjer (6,5 %), Sigmund Andreas Birkeland (6,1 %), andre (15,3 %). – Bedre rigget enn tidligere Selskapet har sin opprinnelse fra et verdensledende miljø innen aktiv støydemping ved Sintef og NTNU.På slutten av 2010-tallet utviklet Daal Noise Control Systems et høyteknologisk produkt for støyreduksjon i motorsykkelhjelmer.Det kommersielle gjennombruddet lot imidlertid vente på seg, og i 2022 fikk to investorer fra Stavanger kjøpe aksjemajoriteten på billigsalg.Spådde kjempesalg – konket med 13 millioner i kravI Finansavisen for et år siden fortalte investorene, Bjørn Tore Johannessen og Eyvind Time, om sine planer.De mente bedriften hadde vært uheldig med timingen siden det dukket opp et reelt kapitalbehov på et tidspunkt da det var vanskelig å skaffe kapital. Men fremtiden så de lyst på.– Fordelen er at selskapet nå er bedre rigget enn tidligere. Vi har fortsatt god kontakt med gründerteamet bak selskapet. Kompetansen er intakt, og kontakten med vår internasjonale partner er videreført, uttalte Johannessen.– Det kom en liten finanskriseDaal har samarbeidet med italienske Nolan Group siden 2020. Målet har vært å implementere Daals støydempende teknologi i Nolans MC-hjelmer.– Potensialet er stort, men det avhenger av at man får investorer på plass. Vi jobber også med å få gjennomslag i proffmarkedet for helikopterhjelmer. Her har vi flere spor å jobbe med, uttalte Johannessen for et år siden.– Som majoritetseier opplevde vi at selskapet ikke klarte å stable på bena en forretningsplan som det var mulig å finansiere, sier han nå.– Som å holde tale i sin egen begravelse– Har mottatt budBlant dem som har skutt inn penger i Daal Noise Control Systems, er over 256 småinvestorer. Selskapet hentet kapital på folkefinansieringsplattformen Folkeinvest høsten 2020. Da var verdsettelsen 48 millioner kroner.Frode Kvernrød er bostyrer og advokat i Gauldalsadvokatene. Han opplyser at selskapet ikke har hatt virksomhet de to seneste årene.Ifølge Kvernrød har styret opplyst at gjelden er på 3,3 millioner. I banken har selskapet hatt i underkant av 100.000 kroner.– Selskapet sitter på to patenter på støyreduserende teknologi. De har nok en viss verdi, og jeg har mottatt bud på dem. Men hvor stor verdi de har, tør jeg ikke å si, sier Kvernrød.Hentet 26 millioner – gikk konkurs BANEBRYTENDE: På slutten av 2010-tallet utviklet Daal Noise Control Systems et høyteknologisk produkt for støyreduksjon i motorsykkelhjelmer. Foto: Anders Horntvedt Embed: Daal Noise Control Systems AS

DAAL Noise Control Systems

Gründer og daglig leder Christer Nordvik i Fotmob har regnskapet for 2023 klart.

Fotmob

Edtech-startupen henter 15 millioner kroner i en finansieringsrunde ledet av Spintop Ventures og Investinor.

Ambulansetjenesten LIVES tar i bruk norskutviklet elektronisk pasientjournal.

...

Lexolve

Aldri før har flere personer tatt sparingen i egne hender, og investert i aksjer. Idag eier 590.000 privatpersoner aksjer for totalt 181 milliarder kroner, ifølge AksjeNorge. For seks år siden, i 2018, var tallet 363.000. Antall private aksjonærer har med andre ord økt med 62 prosent på seks år.Utviklingen skjøt for alvor fart under pandemien. Før dette var det vanlig at antall private aksjonærer på Oslo Børs endret seg opp eller ned med et par tusen årlig årlig, og antall private aksjonærer lå stabilt på mellom 350.000 og 360.000. I 2020 økte imidlertid antallet med 90.000.– Under pandemien fikk mange ganske god råd, fordi mye av det vanlige forbruket, som restaurantbesøk og ferier, falt bort. I tillegg var rentene lave. Det endte med at mange begynte å handle i aksjer, sier sjeføkonom Mads Johannesen i Nordnet.Flere av de private aksjonærene har falt for store, stabile selskap som Yara og Telenor. Flere har likevel større fått større appetitt for risiko, og satser på flyaksjer. Det har ført til at Norwegian er mest populært blant privatpersonene på børs. Privatinvestorenes favorittaksjer   AksjeAntall privatinvestorerNorwegian35.700Equinor33.200MPC Container Ships23.000Yara20.800Vår Energi19.000DNB18.300Kongsberg gruppen17.700Telenor17.300Norsk Hydro17.100Mowi17.000*Tall hentet fra Nordnet Det er også en sterk tilstedeværelse av energiselskap på topplisten, med selskap som Equinor, Vår Energi og Norsk Hydro på henholdsvis 2., 5. og 9. plass. Ifølge Johannesen ser de eldre investorene ofte på tryggere aksjer:– Trenden er at de over 40 foretrekker de trygge aksjene, som Hydro og Equinor, mens de under 40 ser på de mer risikable aksjene, sier han, og legger til:– Mange av de yngre handler også i USA, og flere var inne i Gamestop. STERK ØKNING: Mads Johannesen i Nordnet tror flere begynte å investere i aksjer fordi de fikk bedre råd under pandemien.  Foto: Iván Kverme Litt mer overraskende seiler MPC Container Ships inn på tredjeplass, og er blitt det tredje mest populære selskapet blant småaksjonærene. Med det slår selskapet ut kjente navn som DNB, Telenor og Norsk Hydro i popularitet. – Vi har registrert høy retailinteresse i MPCC, og jeg syns det er hyggelig at shipping vekker en bred interesse blant investorene, sier aksjeanalytiker Jørgen Lian i DNB Markets, og fortsetter: – Det er vanskelig for meg å si hvorfor akkurat MPCC er blitt en yndling, men at det bygger seg en større følgerskare er nok selvforsterkende i seg selv når informasjon  blir lettere tilgjengelig for folk flest. Den har også screenet bra på en del verdsettelsesmultipler som kan bidra til initiell oppmerksomhet.  STOR INTERESSE: Leder for DNBs shippinganalyse, Jørgen Lian, har merket stor interesse i MPC Container Ships.  Foto: Iván Kverme Elsker flyaksjerTil tross for at Norwegian er mest populært blant retailinvestorene, er det ingen private aksjonærer blant selskapets største eiere. I SAS er imidlertid den tiende største eieren 35-år gamle Ole-Gabriel Holtung, som til daglig jobber som controller i Komplett.Han er likevel langt fra den eneste privataksjonæren som har lagt sin elsk på SAS.– Vi har ikke hatt noen meme stocks, slik som GameStop, i Norge, men man ser tendenser, sier Johannesen.– Et typisk eksempel er SAS. Aksjen er egentlig verdiløs, og selskapet har selv sagt at de vil gå av børs. Likevel er det veldig sterk aktivitet i aksjen, spesielt blant de private investorene. Aksjen er opp 81 prosent de siste tre månedene alene. STORAKSJONÆR: Controller Ole-Gabriel Holtung er tiende største eier i SAS.  Foto: Facebook En «meme stock» er en aksje som blir populær blant retailinvestorer, særlig på sosiale medier. Begrepet ble bredt kjent etter GameStock-aksjen steg 2.000 prosent som følge av kommentarer på plattformer som Reddit.Det er imidlertid Norwegian, og ikke SAS,  som har fått flest retailinvestorer inn på eiersiden.– På et tidspunkt under pandemien, rett før den siste kapitalinnhentingen, var private sparere i prinsippet hovedeiere i Norwegian.I den perioden utøvet de private aksjonærene svært aktivt eierskap, og gjorde rekyl etter at et forslag om en krisepakke, som ville vannet ut aksjonærene betraktelig, ble lagt frem.– Det ble stor oppmerksomhet, og diverse Facebook-grupper ble opprettet for å påvirke veien videre, sier Johannesen.Samtidig solgte flere seg kraftig ned, og aksjen var på det meste ned med over 60 prosent. Protestene var imidlertid ikke vellykkede. Norwegian endte opp med å ta i mot krisepakken.Store posisjonerFlere selskap har fått retailinvestorer inn på listen over største eiere.Selv om flere privatinvestorer nå foretrekker de klassiske energiselskapene, har flere hatt en forkjærlighet for grønne aksjer tidligere.Blant selskapene de tidligere har flokket til er REC Silicon, som hadde en voldsom kursøkning i slutten av 2020 og starten av 2021. To private investorer er fremdeles blant de største eierne. De heter Jan Endre Vartdal og Arne Johan Rebberstad, og eier henholdsvis 0,6 og 0,36 prosent.Den mest profilerte private investoren som har satset på REC Silicon er trolig Nicolay Grove. Han var på et tidspunkt den syvende største eieren i selskapet, men solgte seg ut til en gevinst på 60 millioner kroner. LYKKETREFF: Privatinvestor Nicolay Grove tjente 60 millioner kroner på REC Silicon.  Foto: Thomas Bjørnflaten – Min filosofi har egentlig vært å gjøre det som faller meg inn, sa han om investeringsstrategien i et portrettintervju med Finansavisen.Bjørn E. Brekke, som til daglig jobber som psykiater, har imidlertid tjent på «sorte aksjer.» Siden nyttår har han blitt åtte millioner kroner rikere på aksjer i Panoro alene.Finansavisen har tidligere skrevet om flere private aksjonærer som har hatt stort hell på børsen. Dette inkluderer blant annet Stavern-mannen Ivar Arvid Molvær. Den tidligere radiografen har hatt over 1.000 prosent avkastning i Avance Gas.– Bare i første kvartal får jeg mer i utbytte enn jeg betalte for aksjene, sa han til Finansavisen. STORAKSJONÆR: Privatinvestor Ivar Arvid Molvær har satset på Avance Gas.  Foto: Privat Også komiker Alex Rosén har fått høy avkastning etter sitt inntog på aksjemarkedet:– Jeg har 349,17 prosent avkastning siden starten for fire år siden, sa han til Finansavisen på onsdag.Ikke alle privatinvestorene handler aksjer med like stort hell. Ifølge AksjeNorge steg privatpersoners investeringer i aksjer og egenkapitalbevis med 1,3 prosent i første kvartal, noe mindre enn Oslo Børs, som steg med 1,6 prosentTwitter-tipsOgså de amerikanske børsene har sett en kraftig økning av private aksjonærer i nyere tid. Det har skapt et nytt fenomen, populært kjent som «meme stocks».Begrepet ble for alvor kjent da amerikanske privataksjonærer orkestrerte en av tidenes største «short squeezes,» som fikk selv store institusjonelle investorer til å kvele. Gruppen hadde lagt sin elsk på GameStop, og var svært misfornøyde med at flere hedgefond hadde shortet aksjen. Dermed gikk de sammen, begynte å hamstre aksjer, og sendte kursen opp 2.000 prosent.Saken ble aktuell på nytt i mai, da en bruker med navn Roaring Kitty publiserte et bilde på Twitter/X  av en mann som lener seg fremover, tilsynelatende for å fokusere på et videospill. Samme dag steg GameStop aksjen 74,2 prosent. Dagen etter steg den ytterligere 112 prosent. Aksjen har siden roet seg, og havnet etter et par dager på lignende nivåer som før bildet ble publisert.Embed: Roaring Kitty Bildet er den eneste forklaringen bak selskapets dobling. Mannen bak profilen, Keith Gill, sto nemlig bak selskapets elleville kursoppgang i januar 2021.«Alle synes jeg er gal… Jeg forventer at GME (Gamestops tickersymbol, red.anm) vil bykse tilbake… Det finnes verdi, og så finnes det dyp faen meg verdi,» skrev han på reddit rett før oppgangen i 2021. Sendte biotech-aksje opp 409 prosentDe norske privataksjonærene har ikke vist den samme forakten for institusjonelle investorer som i USA, men er likevel svært aktive på sosiale medier og i børsforum som Sharesville og Finansavisen Forum. Det kan potensielt ha store konsekvenser for kursutvikling.En av aksjene som er blitt hyppig diskutert på Sharesville er Circio Holding, som har en sterk andel av privatpersoner i aksjonærbasen. Biotech-selskapet er en av børsens lavest verdsatte selskaper, og aksjekursen har falt konsekvent siden slutten av 2021.Tirsdag 21. mai publiserte Finansavisen en artikkel der selskapets sjef sa de kunne «vært verdt 100 ganger mer.» Det fikk oppmerksomhet i børsforumene.Onsdag 22. mai begynte en ellevill kursoppgang i selskapet, som varte over helgen. På det meste, mandag 27.mai, var aksjekursen opp 409 prosent. Utenom artikkelen har ikke analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets en klar forklaring på oppgangen.– Vi klør oss litt i hodet over det som skjer nå, det er en ganske overraskende kursutvikling. Teknologien har et kjempepotensial og verdien av selskapet er lav, men det er spesielt at kursen drar såpass i vei akkurat nå siden selskapet annonserte i april at de skal gjøre en emisjon dette kvartalet, sa han til Finansavisen mandag. KLØR SEG I HODET: Analytiker Geir Hiller Holom i DNB Markets har ikke noen god forklaring på Circio Holdings plutselige aksjebyks.  Foto: Iván Kverme Holom har tidligere hatt en kjøpsanbefaling med kursmål på fire kroner, men trakk anbefalingen i mai. «Finansieringssituasjonen er uklar,» skrev han da i en rapport til kunder.Privataksjonærene hadde likevel klokkertro, og publiserte hyppig på ulike børsforum i forkant av, og under, oppgangen. «Bare å feste setebeltet,» skrev en bruker på Shareville rett før oppgangen for alvor tok av. «Opp, opp, opp, opp» skrev en annen. Flere har latt emojies tale for seg, og kun publisert rakett-ikoner.Selskapets sjef, Erik Digman Wiklund, er ikke klar over noen større industrielle aktører eller institusjonelle investorer som har kjøpt seg opp i selskapet. Det kan altså virke som at det er privatinvestorene som drev oppgangen. Totalt er seks av selskapets ti største eiere privatinvestorer, ifølge DNs aksjonærregister.Onsdag annonserte imidlertid selskapet emisjonen, og aksjen falt like raskt som den steg. Legemiddelselskapet vil hente omtrent 52 millioner kroner ved å utstede aksjer med tegningskurs på 2,5 kroner per stykk. Til sammenligning sto aksjen i 12,5 kroner på det høyeste punktet mandag. – Det store kursfallet i etterkant av meldingen om detaljene for emisjonen var ingen overraskelse, da emisjoner for slike tidligfaseselskaper blir gjort med store rabatter for tiden, sier Holom, og legger til: – Nettopp det at dette var forventet er jo det som gjør de irrasjonelle kursbevegelsene i forkant overraskende.Etter nyheten har stemningen på Sharesville kjølnet. «Brutalt,» «opp som en løve, ned som en skinnfell» og «tapet er enormt» er blant kommentarene som er lagt igjen på forumet. «Finfluencere» og podcasterI takt med økningen av antall private aksjeeiere har det også vokst frem en bølge med uautoriserte «finanseksperter» på sosiale medier, såkalte finans-influencere eller finfluencere. Både finanstilsynet og profilerte investorer som Jan Petter Sissener har tidligere uttrykt bekymring over fremveksten.Det samme har Investornytt, en nettside som retter seg mot privatpersoner. Nettsiden blir drevet av tidligere politimann Espen Tingvold Teigland og har blant annet inngått partnerskap med idrettsstjernen Petter Northug. Ifølge egne sider skiller dette teamet seg fra finfluencere ved å gi «pålitelig» informasjon, samtidig som de unngår å promotere metoder for «å bli rik fort.»Teiglands egne analyser har likevel overskrifter som «Denne aksjen bør kunne stige 40–50% - neste uka!», «En tidoblingskandidat» og «Utbombet og klar for rekyl!» I en nylig analyse skrev han også at han er «helt rå» på å velge ut mindre aksjer, som han mener har gjort flere lesere av Investornytt økonomisk uavhengige. GIR AKSJETIPS: Tidligere politimann Espen Teigland.  Foto: Investornytt Blant små selskaper Teigland har anbefalt lesere å kjøpe aksjer i er kryptoteknologiselskapet Lokotech Group, tidligere kalt Harmonychain.I oktober avslørte Finansavisen at Teigland publiserte en svært positiv artikkel, der han spådde aksjen opp 1.000 prosent etter å ha selv kjøpt aksjer for nærmere en million kroner. Det tjente han 67.000 kroner på, etter å ha solgt seg ut allerede da kursen hadde steget 7 prosent.Til tross for dette, og at Finanstilsynet tidligere har sendt Teigland en kraftig advarsel, lever siden i beste velgående. Investornytt hadde i desember 452.906 unike sidevisninger, ifølge Teigland.– Nå planlegger vi å bli et redaksjonelt medium, og styret har besluttet å opprette avdelinger i Sverige og Danmark, sier han til Finansavisen.Investornytt og finfluencere er ikke de eneste alternative informasjonskildene hvor retailinvestorer henter akjsetips. Flere følger også nettsteder som Aksjebloggen, Aksjesnakk og Investikon. I tillegg har podcaster som «Aksjesladder» og «Bitcoinsnakk» blitt relativt populære på Spotify.Endrer IR-arbeidetMange private aksjonærer ser imidlertid til selskapene selv for informasjon. For selskaper som ser en kraftig økning av privatinvestorer i aksjonærbasen, kan det være nødvendig å justere strategien for investorrelasjoner. Det mener grunnlegger og sjef Mats Samdahl Weltz i IR-byrået Salto Advisers.– Stadig flere selskaper kommer til oss og sier de har fått en økning i privatinvestorer på aksjonærlistene, og spør hva de skal gjøre. Noen ender opp i en situasjon hvor de raskt har fått flere tusen privatinvestorer som aksjonærer, og merker at det utløser nye behov for hvordan de kommuniserer med markedet, sier han.Til slike kunder anbefaler Weltz å gjøre en vurdering av om den nåværende kapitalmarkedskommunikasjonen tilfredsstiller behovene blant ulike typer investorer. ENDRER DYNAMIKKEN: Magnus Granerød og Mats Samdahl Weltz mener bedrifter må tenke over kommunikasjonsstrategien når de får flere privatinvestorer på eiersiden.  Foto: Iván Kverme – Jeg pleier å si at kommunikasjonen bør være inkluderende og ikke ekskluderende. Det innebærer at man aktivt må tenke gjennom om investormaterialet blir forstått av alle investorene.Han påpeker at institusjonelle investorer gjerne har større tilgang på informasjon, analyser og kontakt med selskapets ledelse enn privatinvestorer.– Selskapene er tjent med å prioritere investoropplæring, og kvartalspresentasjoner er en fin anledning for det. I tillegg til tallene anbefaler vi å innlede med å forklare forretningsmodell, samt beskrive fremtidsutsikter og vekststrategier, sier han og legger til:– Mange av disse investorene ser på veldig mange selskaper samtidig. Da er det viktig å utnytte det når man først har oppmerksomheten.– Mer utfordrende å få ned volatilitetMagnus Granerød mener økningen av privatinvestorer har endret dynamikken i IR-arbeidet. Han er sjef for investorrelasjoner i MPC Container Ships, det tredje mest populære selskapet blant privatinvestorer på Oslo Børs. Han begynner i Salto etter sommeren.– Det er en del ting som blir viktigere enn tidligere, spesielt det å være tilgjengelig og sørge for jevne oppdateringer.Granerød mener en av utfordringene med økt antall privatinvestorer er potensiale for økt volatilitet. VANSKELIG MED VOLATILITET: Magnus Granerød er sjef for investorrelasjoner i MPC Container Ships.  Foto: Iván Kverme – Selskaper bruker blant annet kommunikasjon som verktøy for å oppnå rett verdsettelse og få ned volatiliteten. Det kan bli mer utfordrende når man har mange privatinvestorer, som ofte har mer handlefrihet og reagerer raskere når det kommer nyheter.– Derfor blir det særlig viktig å jobbe aktivt med forventningsstyring.Både Granerød og Weltz er imidlertid tydelige på at de mener økningen i antall privatinvestorer på børs er positiv.– Det er en enorm ressurs og tilgang på kapital som har kommet inn på aksjemarkedet. Det skaper over tid et mer dynamisk og velfungerende marked, sier Granerød.

Harmonychain

Rolf Risnes tar selskapet We Are Learning ut i verden ved bruk av avatarer og kunstig intelligens

Kunstig intelligens beskrives som en revolusjon. Teknologien skal bidra til å endre verden slik vi kjenner den i dag, og AI vil forme fremtiden vår. Det er en utvikling mange gründere vil ta del i.Det gjelder blant annet gjengen bak startupen Spoor. De utvikler en programvare som bruker kunstig intelligens innenfor vindkraft. Målet med teknologien er å forhindre at fugler blir skadet av vindturbiner. Vi har fått forespørsler fra kunder i både USA, Japan og KoreaAsk Helseth– Softwaren kartlegger fugleaktiviteten i vindparker, for å redusere negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Vi ønsker å fjerne fugler som barriere for utvikling av vindenergi globalt. Og samtidig passe på at det som bygges av vindmøller bygges på forsvarlige steder, sier Ask Helseth, adm. direktør og medgründer av Spoor.Han startet selskapet sammen med Helge Reikerås. KLIMATEKNOLOGI: Spoor har utviklet programvare som kartlegger fugleaktiviteten i vindparker, for å forhindre at fugler blir skadet av vindturbiner. Foto: Spoor Startupen ble i fjor høst trukket frem som en mulig fremtidig enhjørning. Med andre ord et privateid oppstartsselskap som blir verdsatt til minst én milliard dollar. I Norge har blant annet Kahoot og ReMarkable allerede fått den ærefulle tittelen. Slush-konferansen i Helsinki lager hvert år en liste kalt «Nordic Showcase», hvor de utpeker ti lovende oppstartsselskaper i Norden som kan bli fremtidens enhjørninger.Og før jul ble Spoor trukket frem som ett av to norske selskap.– Statistisk sett er det en krevende affære å drive en startup. Men jeg tror vi er i en god posisjon til å slå de dårlige oddsene. Ambisjonen vår er å bygge en stor og solid eksportbedrift.Inn kom et amerikansk VC-fondTidligere i mai fullførte oppstartsselskapet en kapitalrunde. De hentet fire millioner dollar, eller omtrent 43 millioner kroner. Inn på eiersiden kom blant annet det amerikanske VC-fondet Superorganism, som holder til i New York og San Francisco.– Det er en viktig investor med en toneangivende posisjon i USA, så det var veldig bevisst fra vår side å få dem inn på eiersiden. Det amerikanske markedet er veldig spennende for oss, men enn så lenge har vi ingen prosjekter der. Dette kan bli vår måte å åpne døren til et enda større, globalt marked, utdyper gründeren.Vil bli Norges neste enhjørninger: Omsatte for over en milliard for første gangAmerikanske Techcrunch omtalte saken først. Andre investorer som gikk inn med fersk kapital i startupen er blant annet Futurum Ventures, Ørsted Ventures, Nysnø og engleinvestorene Birger Magnus, Erlend Prestgard, Patrik Berglund og Harald Nordvik.– Markedet er tøffere nå enn det var tidligere. Men vi er blitt kontaktet av 100 investorer det siste året, så jeg tror vi befinner oss i riktig del av et ellers tøft marked, fortsetter Helseth.Han ønsker ikke å dele hvor mye Spoor ble verdsatt til i den siste finansieringsrunden. FREMTIDIG ENHJØRNING? Startupen Spoor ble i fjor trukket frem som en mulig enhjørning i fremtiden av Slush i Helsinki.  Foto: Spoor Den ferske bedriften har allerede hentet penger i flere runder. De startet opp i 2020, og for to år siden hentet de 25 millioner kroner fra blant annet det statlige investeringsselskapet Nysnø og Wiski Capital. Deretter fikk de seks millioner kroner fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Fra før har også Geir Førres investeringsselskap Firda, Antler og StartupLab investert i startupen.– Vi merker at mange investorer vil investere i kunstig intelligens og klimateknologi, også fordi finansmarkedet har begynt å fokusere på det i stadig større grad. Det er betydelig mer interesse for dette i dag enn da vi startet opp i 2020.Store selskaper på kundelistenPå kundelisten har Spoor allerede flere store energiselskaper, som Iberdrola, Ocean Winds, GE Verona, Equinor, Vattenfall, Ørsted, Deep Wind Offshore og Cloudberry.– Seks måneder etter oppstarten tok vi betalt for et prosjekt for første gang. Siden den gang har det gått slag i slag, og vi har fått større og større kunder. Nå analyserer vi cirka 30 millioner bilder hvert døgn for å kartlegge fugleaktivitet for våre kunder.Mange investorer vil investere i kunstig intelligens og klimateknologi, også fordi finansmarkedet har begynt å fokusere på det i større gradAsk HelsethI begynnelsen hadde de hovedsakelig norske kunder, men i dag har Spoor prosjekter i store deler av Europa.– Vi har fått forespørsler fra kunder i både USA, Japan og Korea, men vi er fortsatt et lite selskap og må gjøre noen prioriteringer. Selv om det gjør litt vondt å takke nei.Etter fire år er to gründere blitt til 20 ansatte, fra ti ulike land. Alle jobber fra kontorene deres i Oslo.– Hvordan er konkurransesituasjonen?– Noen har kamerabaserte systemer, slik som oss, men uten egenutviklet kunstig intelligens. Andre har radarbaserte løsninger. Og enkelte kartlegger fugleaktivitet manuelt. Vi hører fra aktører i bransjen at det er et sterkt behov i markedet, så det kommer nok flere konkurrenter på sikt, men jeg er ikke bekymret. Vårt system er unikt, veldig skalerbart og behovet for teknologien vår er globalt.I 2022 omsatte bedriften for 4,3 millioner kroner og hadde et underskudd på 4,5 millioner.– 2023-tallene er ikke offentlig ennå, men vi har en ambisjon om kraftig vekst, og ligger an til å nå de målene. Vi er veldig fornøyde.10 AI-selskaper har hentet hundrevis av millioner

Kahoot