News

Snåsavann sikrer millionlån.

Helseapps-gründer Marius Christensen svarer på Shifters sommerspørsmål.

Lipscore leverer teknologi som samler tilbakemeldinger fra kunder etter et kjøp. Sjekk hvordan det gikk med Lipscore og 28 andre selskaper.

Lipscore

Horde la hele markedsføringsbudsjettet sitt i skogen og oppfordret folk til å lete. Årsresultatet viser økte inntekter for selskapet, men bunnlinjen er fortsatt rød.

Horde

Appen er nylig lansert i hele verden og i sommer skal trallen testet ut hos Fana Golfklubb.

For et halvt år siden sluttet gründer Vilde Bergan. Nå er det slutt for oppstartsbedriften.

Cosgear

Selskapet har vokst, kjørt en emisjonsrunde og hatt flere nye ansettelser denne våren, blant annet Sophie Wiik, medgründer i Vibrent (tidligere Fjong) og Too Good to Go.

Airmine har utviklet en teknologi som analyserer og forutser pollenrisiko på nye måter. Løsningen gir lokale, presise pollenvarsler basert på satellittdata, vegetasjon, topografi og værdata, i kombinasjon med kalibrering mot automatiserte målestasjoner.Gründeren bak Airmine heter Kristian Tangen. Han var også en av gründerne av klimakvotesuksessen Point Carbon, som i 2010 ble solgt til nyhetsbyrået Thomson Reuters for 1,1 milliarder kroner.Airmine startet opp i februar i fjor, da pollensesongen gikk i gang i Norge, og appen ble lansert i mai samme år.I dag har selskapet tjenester også i Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Sør-Afrika, Australia, Argentina og Uruguay. Til neste år skal tjenesten rulles ytterligere ut i Europa.– I februar hadde vi 30.000 app-nedlastinger, i dag har vi 65.000 verden over. Appen har så langt vært gratis, men vi lanserer om kort tid også en betalbar versjon med utvidet funksjonalitet; blant annet med ti-dagers pollenvarsel og etter hvert flere arter som gir allergi- og luftveisplager, sier Kristin P. Grenan, daglig leder i Airmine.Airmine har kommuner – totalt 13 i Norge og Sverige – samt apotek og legemiddelselskaper på sin kundeliste.– Apotek 1 tilbyr i dag Airmines pollenvarsler som informasjon til sine kunder på digitale skjermer i 600 utsalg og legekontorer i Norge, forteller Grenan. STØRSTE EIER: Airmine-gründer Kristian Tangen. Foto: Airmine Skal hente 6–8 millionerVia Folkeinvest hentet Airmine 6,5 millioner kroner i desember i fjor. I denne forbindelse kom 100 nye aksjonærer inn på eiersiden. Over sommeren skal selskapet hente ytterligere 6-8 millioner kroner i en emisjon.– Pengene skal brukes til markedsføring av appen, og til forsterkninger i utviklerteamet og på teknisk salg, sier Grenan.– Hva prises selskapet til før/etter emisjonen?– Det ønsker vi foreløpig ikke å si noe om. Etter emisjonen i desember var prisingen 57 millioner kroner.Ifølge Airmine-sjefen har aksjonærer tatt kontakt og etterspurt en ny emisjonsrunde fordi de «liker bruken av satellittdata, maskinlæring og AI for å utvikle avansert og skalerbar teknologi».– Airmines investorer forventer ikke fem ganger avkastning på investeringen på to år, men de ønsker å følge utviklingen av genuin nerdete teknologi, som samtidig har som mål å løse et økende problem for folks helse og livskvalitet.I dag er Rufus (Kristian Tangen) største eier i Airmine, med rundt 23 prosent, etterfulgt av Differ (flere eiere) med 14 prosent. Airmine   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 3,5 4,5 Driftsresultat −6,4 −0,2 Resultat før skatt −6,5 −0,2 Årsresultat −5,1 0,5 Break-even i 2025/2026– Hvilke forventninger har du til den økonomiske utviklingen i 2024?– Omsetningen i år forventes fremdeles å være moderat og på budsjett med 2 millioner kroner i abonnementsinntekter. I tillegg vil vi ha inntekter fra ulike prosjekter. Resultatet vil fremdeles være negativt i år, med et mål om å gå break-even i overgangen 2025/2026, sier Grenan.– Når regner dere med at det tar av?– Når vi lanserer i Europa i 2025 til nærmere 500 millioner mennesker, regner vi med at veksten i app-brukere kommer. Her kommer viktigheten av å levere transparente og relevante pollenvarsler til sluttbrukeren som gjør at den faktisk blir et nyttig hjelpemiddel i hverdagen – hvor enn du er i verden.

Airmine

At flosshatten er rimelig utdatert, det kan vi alle enes om. For ikke å nevne det faktum at fedoraen har en uforholdsmessig stor sjanse for å fremstå som utkledning. Bøttehatten er også tricky. Og sixpencen? Den må nok ligge igjen hjemme. Pork pie-hatt? Nei, du er ikke en karakter i Breaking Bad.Men noe må man jo ha på huet i solsteiken?  Caps fra Ralph Lauren, 1.300 kroner. Foto: Ralph Lauren CapsenCaps er noe alle kan hjemme seg under. Både kjendis og hvermannsen. Den feteste capsen du kan trykke nedover skallen i sommer er en klassisk, solbleket og velbrukt teamlue med pondus. Unisex, og litt preppy om du ønsker. Pris? Så billig eller så dyrt som du ønsker. Stråhatt fra Eliurpi, 6.900 kroner. Foto: Eliurpi StrandhattenForetrukket hodeplagg hos mange stilsikre kvinner. Bred brem (bredere enn du tror, gjerne så bred at den nærmest svikter av sin egen vekt) og stråkonstruksjon er klassiske valg. I motsetning til hva gjelder for bøttehatten, kan en hakestropp i silke være passende, så lenge den er av typen man knyter selv.  Bøttehatt fra Stetson, 800 kroner. Foto: Stetson BøttehattenOm du virkelig skal begi deg ut i dette terrenget, her følger noe enkle kjøreregler. Først og fremst, unngå store logotyper som pesten. Det samme gjelder hakestropper, som unektelig gir barnehagevibber. Blåser det så utrolig mye kan du ta på noe annet i stedet.  Vevet solhatt fra Toteme, 3.500 kroner. Foto: Toteme Heklet eller vevet?Alle med Tise-konto har solgt en de har heklet selv. Ikke alle er like stilige. Erverv noe vevet, clean og minimalistisk med god silhuett. Vogue sier det er blant sommerens beste solhatter. Mørke farger uten mønster er en sikker vinner.   Panamahatt fra Wigens, 2.100 kroner. Foto: Wigens PanamahattenDenne er i likhet med bøttehatten noe (veldig) tricky å gjennomføre. En mager trøst er kanskje at jo eldre du er, jo mer passende (eller mindre upassende) blir den; også, jo mer formelt antrukket du er, jo bedre vil den sitte. Kjør konservativt i valg av hatt, unngå prangende farger, logoer og dekorasjoner. Keep it simple – å velge “gammeldags” hatt er prangende nok i seg selv. Værforholdene burde også begrunne valget av panamaen: Er det 12 grader og overskyet? La den ligge hjemme. 

Tise

Den norske gründerverden består hovedsakelig av menn. Kun 20 prosent av alle teknologibedrifter i dag er startet eller ledet av kvinner, ifølge Innovasjon Norge. Tilsvarende viser tall fra SSB at kun én av fem nyoppstartede aksjeselskaper er grunnlagt av kvinner.Nøyaktig hva som står bak dataene er uvisst, men aktivister som Isabell Ringnes mener det kan forklares ved at tidligfasekapital i stor grad går til mannlige gründere. Her blir hun også støttet av tallene, som viser at 99 prosent av all kapital i Norge går til menn. Det er som oftest ikke kvinner som kommer til investoreneKaroline Sjødal Olsen Selv om statistikken på kjønnsfordeling i gründerverdenen står stille, er det blitt satt i gang flere tiltak for å oppmuntre kvinnelige gründere. Dette inkluderer EUs satsing WomenTech, som ble lansert i 2022.Initiativet støtter kvinnelige tech-gründere og hører til Europa Horisont, det største forskning- og innovasjonsprogrammet i verden. Prosjektet ble startet for å øke andelen kvinnelige ledere i teknologirettede bedrifter, blant annet ved å gi økonomisk støtte. Til sammen innvilges det 12 millioner euro til 160 bedrifter. Hver bedrift mottar 75.000 euro, men blir også tilbudt coaching, mentor- og akseleratortjenester.For to år siden vant fire norske oppstartsselskaper konkurransen om å være en av bedriftene som fikk støtte gjennom WomanTech-initiativet. I fjor stakk hele åtte norske bedrifter av med et vinnerlodd hver. Oppstartsselskapene som har mottatt støtte   Blue Lice (2022) Connect The Dots (2022) Kaas Discovery (2022) Preforma (2022) Sensorita (2023) Woid (2023) Aiba (2023) Medsensio (2023) Norwegian Mycelium (NoMy) (2023) Pinova (2023) Agoprene (2023) Vignita (2023) Blue LiceKaroline Sjødal Olsen grunnla Blue Lice i 2017, sammen med to andre medgründere. Selskapet arbeider med å bistå havbruksnæringen i å begrense lakselus. Ved bruk av lysteknologi mener teamet at de har funnet en løsning på lakselusproblemet.Sjødal Olsen gikk inn i gründeryrket rett etter videregående. Som en av få kvinner i teknologiselskaper, har hun møtt utfordringer på kapitalsiden.– Det er som oftest ikke kvinner som kommer til investorene. Investorene er også i mange tilfeller menn, sier sjefen i Blue Lice. SKAL VOKSE: Blue Lice har seksdoblet lokalitetene og har planer om å vokse. FOTO: Lene Elisabeth Eide Før selskapet ble en del av WomenTech hadde de kun én betalende kunde. Da selskapet mottok EU-støtten, inngikk de et samarbeid med PwC for å utvikle en go-to-market strategi. Sjødal Olsen forteller at de ønsket å ta i bruk midlene med én gang for å  bruke det i kommersialisering av selskapet.– Vi var i en utviklingsfase, men etter WomenTech har vi seksdoblet lokalitetene. Vi er nå i en gjennombruddsfase hvor vi skal vokse. Jeg har alltid vært én dame blant mange menn, både som leder og i utdannelsesforløpetTrude HusjordSjefen i Blue Lice benyttet seg aktivt av mentorprogrammet, som hun mener bidro med verdifulle innspill om hvordan selskapet skulle gå fra oppstartsselskap til vekstselskap. I tillegg fikk de hjelp til å profesjonalisere, ansette medarbeidere og utvide kundebasen. I etterkant av programmet har Sjødal Olsen fortsatt jevnlig dialog med mentoren.– Jeg har henne på speed dial om det skulle være noe, forteller hun.Planen videre er å vokse på Vestlandet. Selskapet har også nylig lansert en ny versjon av Blue Lice, som verdens største lakseoppdretter, Mowi, skal teste til høsten.– Mange investorer har stått klare med sjekkheftetSensoritaSensorita drives av Ulrikke Lien. Selskapet har utviklet en sensorteknologi for å måle fyllingsgrad i avfallsbeholdere ved bruk av radarteknologi og kunstig intelligens. På spørsmål om hvordan Lien synes det er å være kvinnelig gründer, svarer hun at det vanskelig å vite.– Hva skal man legge i de ulike egenskapene man har som person? Jeg er hvit, det er en fordel. Jeg er utadvendt, det kan også være en fordel, sier Lien og fortsetter:– I noen tilfeller tror jeg det kan være gunstig å være kvinne, fordi man ikke blir sett på som en like stor trussel. Du kan for eksempel få mer sensitiv informasjon fra konkurrenter og kunder.Lien mener flere kvinner kan avskrekkes fra å prøve seg som gründer fordi det er mye negativ statistikk som fremmes, og at det derfor er viktig å løfte frem kvinnelige suksesshistorier.– Det er veldig demotiverende å bli bombardert med negative tall hele tiden. Da begynner man kanskje å lure på om det er noe vits å prøve. SKREMMES AV STATISTIKKEN: Ulrikke Lien mener at mange kvinner avskrekkes fra å prøve seg som gründere. FOTO: Angelique Culvin Hentet 35 millioner kroner i venturekapitalFor Lien var den økonomiske støtten fra EU utslagsgivende for bedriftens vekst. Oppstartsselskapet har nylig hentet inn 35 millioner kroner i venturekapital. EU-initiativet WomenTech var med å muliggjøre denne kapitalinnhentingen.– Pengene har vært det viktigste fra WomenTech-programmet for oss, sier Lien.Midlene fra EU-initiativet gjorde det mulig å ta turen til San Fransisco i en uke for å dyrke relasjoner til amerikanske investorer. Dette var gunstig for å bygge tillit. Brick & Mortar Ventures, en av verdens største investorer i byggteknologi, har nylig investert 35 millioner kroner i venturekapital i selskapet. Telenor har også valgt å gå inn som eiere i den nye emisjonen. Brick & Mortar Ventures har nettopp startet Europa-satsing, og Sensorita er den første investeringen i denne satsingen. I noen tilfeller tror jeg det kan være gunstig å være kvinne fordi man ikke blir sett på som en like stor trussel. Du kan for eksempel få mer sensitiv informasjon fra konkurrenter og kunderCeline SandbergTuren til statene ga Lien et inntrykk av en annerledes gründerboble enn den norske.– Jeg tror det er sunt å komme seg ut og oppleve en helt annen stemning. Naturligvis er vi et mindre land, men økosystemet i Oslo er underutviklet, forteller Lien.AgopreneAgoprene er et bioteknologiselskap som utvikler tangskum for produkter i møbelindustrien, som et bærekraftig alternativ til oljebasert skum. Bak denne teknologien står sjef og eneeier i selskapet, Celine Sandberg.Sandberg studerte ved NTNUs Entreprenørskole, hvor klassesammensetningen besto av like mange kvinner og menn. Da hun gikk ut var likevel kun to av ti selskaper fra hennes klasse startet av en kvinne.– Alle i klassen hadde de samme verktøyene og alt som skulle til for å starte noe eget. Likevel valgte mange å ikke gjøre det. Det tror jeg er på grunn av stigma og usikkerheten som kommer med det å gå videre med egen bedrift, sier Sandberg, og fortsetter:– Selv om det kanskje virker tryggere å gå ut i fast jobb, tror jeg det er en misforståelse. Folk tror det er en berg-og-dalbane å være gründer, og at man sitter i en kjeller og ikke tar ut lønn. Det er en misoppfatning.Gründeren sier selv at hun aldri hadde valgt å drive Agoprene i fire år om det ikke hadde vært givende. Videre forteller hun at det ofte er en oppfatning av at gründere arbeider dag og natt, men at dette også gjelder arbeidere i konsulentbransjen. FORDEL Å VÆRE KVINNE: Sandberg opplever at investorer kommer til henne nettopp fordi hun er kvinne. FOTO: Agoprene – Å være kvinne har åpnet mange dørerTil tross for statistikken har ikke Sandberg opplevd at det å være kvinne er en hemmende faktor for å tiltrekke investorer.– Jeg føler at det å være kvinne har åpnet mange dører for meg. Det er mange investorer som tar kontakt nettopp fordi jeg er kvinne, forteller Agoprene-grunnleggeren og fortsetter:– Det har vært vanskeligere å være solo-gründer enn kvinne når det kommer til å hente penger fra investorer. Det er fordi det er mer risiko for en investor, noe jeg forstår. Om det skjer noe dramatisk eller om jeg blir sykemeldt, er det veldig risikabelt for selskapets videre planer og vekst.For ett år siden mottok hun tilskudd fra EU, samtidig med 4,4 millioner danske kroner i et konvertibelt lån fra danske BioInnovation Institute, som igjen finansieres av Novo Nordisk. Midlene ble benyttet til å bygge en pilotproduksjon som fortsatt produseres i dag. Jeg har ikke tenkt så mye over at jeg er kvinnelig gründer, jeg er bare gründerIvanna Ustymenko PinovaTrude Husjord er administrerende direktør i Pinova, som hun driver med broren Per-Kristian Løvås. Pinova tilbyr brukervennlige løsninger som skal sikre at personer med omsorgsbehov får nødvendig hjelp i hjemmet ved behov. Dette muliggjøres ved å koble utstyr, i form av trådløse sensorer, sammen med kunstig intelligens og maskinlæring. På denne måten fanges unormale hendelser opp, og en ringerobot tilkaller pårørende eller hjemmetjenesten.Husjord sluttet som administrerende direktør i et konsulentselskap for å jakte drømmen som gründer på heltid og lot seg ikke skremme av å være en av få kvinner i gründerbransjen.– Det var et bevisst valg. Jeg har alltid vært én dame blant mange menn, både som leder og i utdannelsesforløpet, forteller Husjord.Hun har en klar mening også når det gjelder kjønnsbalansen i gründerverden. – Vi må ha flere kvinnelige gründere. Punktum. FRA TOPPSTILLING TIL GRÜNDER: Husjord gikk fra å være administrerende direktør til gründer. FOTO: Vegard Stien Det var en ren tilfeldighet at søskenparet søkte om støtte fra EU-initiativet WomenTech.– Vi var på et frokostmøte med næringsforeningen i Narvik. Der var det en representant fra Innovasjon Norge som oppfordret oss til å søke på programmet.Husjord selv mente de var kommet for kort i gründerreisen, men ble oppmuntret til å prøve likevel. Da hun fikk vite at de ble tildelt 50.000 kroner for å søke, tenkte gründeren at det ikke kunne skade. Bedriften ble plukket ut som vinner, og valgte tre områder de ønsket å bruke kapitalen på: proof of concept, go-to-market strategy og product-market-fit. I løpet av ni måneder ble alle disse prosjektene fulgt nøye opp.– Det var en fantastisk flying start for oss.I etterkant av WomenTech har selskapet implementert en rekke elementer av bærekraft som følge av dialoger med flere av mentorene i EU-initiativet. I tillegg har anerkjennelsen som fulgte fra initiativet bidratt til å tiltrekke investorer. Folk tror det er en berg-og-dalbane å være gründer, og at man sitter i en kjeller og ikke tar ut lønn. Det er en misoppfatningCeline SandbergNå arbeider søskenparet med å komme ut i markedet, og jobbe aktivt mot kundegruppene. For oppstartsbedriften er det aktuelt å satse både i privatmarkedet og i små kommuner.WoidOppstartsbedriften Woid tilbyr applikasjonen h(ear). Når brukerne benytter h(ear) kobles mikrofonen i mobiltelefonene opp mot hverandre og deler lyd. Lydene renses for støy i bakgrunnen, og om ønskelig er det mulig å koble opp høreapparat mot appen. Ivanna Ustymenko er operasjonsdirektør og gründer i selskapet. Hun forteller at det å være ung i gründerindustrien har vært mer utfordrende enn å være kvinne.– Jeg har ikke tenkt så mye over at jeg er kvinnelig gründer, jeg er bare gründer. Jeg har tenkt mer over at jeg er så ung sammenlignet med mange andre gründere, og mangler en del erfaring man får fra arbeidslivet eller fra å ha levd generelt, sier operasjonsdirektøren. UTFORDRENDE Å VÆRE UNG: Ustymenko synes det har vært mer krevende å være ung enn kvinne i gründerbransjen. FOTO: Startuplab Woid har brukt kapitalen fra EU-initiativet til å videreutvikle og lansere h(ear).– Mye av prosjektet handlet om brukertester. Vi ansatte også en selvstendig næringsdrivende designer som hjalp oss med å forbedre flyten i applikasjonen, forteller gründeren.I tillegg til den økonomiske fordelen av WomenTech, deltok gründeren på Zero Project konferansen i Wien. Konferansen er et globalt og forskningsdrevet initiativ hvor innovative løsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne deles. Her fikk Ustymenko og daglig leder i Woid, Mariel Ellingsen, gode innspill for å utvikle applikasjonen. Nå arbeider teamet med å utforme produktet for å få folk til å ta det i bruk.Norsk startup-gudfar: – Trekk pusten, dette går bra

Agoprene