News

«Jeg får tåle at det finnes både oppturer og nedturer», sa Aksel Lund Svindal til Finansavisen i fjor sommer etter å ha sett verdiene på aksjeinvesteringene rase fra 126,9 til 92,7 millioner kroner året før. Nå viser 2023-tallene til den tidligere toppalpinistens to investeringsselskaper A Management og A Holding en vesentlig bedring.Det er i A Holding at de største verdiene ligger og her økte aksjeverdiene til 110,2 millioner, og det ble også et løft i A Management fra 17,6 til 29,7 millioner kroner.Svindals børsverdier avhenger i stor grad av kursutviklingen i videokonferanseselskapet Pexip og det kjendistunge boreselskapet Deep Value Driller. Dette er hans to største posisjoner på henholdsvis 50 og 30 millioner kroner, ifølge aksjonærlister. A Holdings   (Mill. kr)20232022Resultat av finansposter40,1–22,2Årsresultat40,0–22,3Markedsbaserte aksjer110,292,7Egenkapital140,5100,4 Nedbombet aksje har snuddEtter et voldsomt pandemiløft var Pexip verdt 12 milliarder kroner på topp, men slik som mange andre selskaper som ble børsnotert i samme periode, raste aksjekursen stadig lavere i 2021 og 2022. I fjor doblet imidlertid kursen seg fra bunnivåer og nå har selskapet en markedsverdi på 3 milliarder kroner. Deep Value Driller har vært en børssuksess siden noteringen på vårparten i 2021, og aksjekursen har steget fra 8 til 24 kroner i dag.Foruten Pexip og Deep Value Driller eier han aksjer i Airthings, Romerike Sparebank, Green Transition Holding, On & Offshore Holding, Spotlio og Norwegian, og aksjonærlister viser at porteføljen er på 105 millioner kroner i dag.Pexip Holding (PEXIP)Valgt periodeFra Tue Aug 06 2019Til Tue Aug 06 2024230 mill. i egenkapitalI A Management gjorde Svindal opp regnskapet for 2023 med et overskudd på 6,2 millioner kroner, etter å ha gått inn i året med et bokført underskudd på 15,4 millioner, mens A Holding endte med 40 millioner i pluss etter et underskudd på 22,3 millioner året før.Samlet ble det altså et overskudd på 55,4 millioner kroner i de to selskapene, drevet av bedret resultat i finanspostene på grunn av verdiøkning i aksjeporteføljen.Etter et udekket tap på 17,9 millioner ble 22,2 millioner overført til egenkapitalen som nå er på 140,5 millioner i A Holding og 92,2 millioner i A Management. Totalbalansen i de to selskapene er på heholdsvis 144,5 og 131,8 millioner kroner. A Management   (Mill. kr)20232022Resultat av finansposter6,2−15,4Årsresultat6,2−15,4Markedsbaserte aksjer29,717,6Egenkapital92,125,9

Airthings

Cutters-gründeren haddet nettopp åpnet den første salongen da de møttes. Et par år senere ble også kjæresten gründer. Nå kombinerer de gründerlivet med å være foreldre.

Gründere sier gjerne at de har sikret seg de aller beste investorene, men Sanitys Magnus Kongsli Hillestad kan nå skryte av å ha en ekte Ol-vinner på laget.

– Dette er en perfekt match. Virksomheten i både Aragea og H2-Supply er basert på hydrogen, selv om produktene går ut til forskjellige markeder, sier Jan-Erik Norli, daglig leder i Aragea.H2-Supply ble startet i 2017 av tre gründere med bakgrunn fra Vestfold-bedriften Norsk Analyse. Bedriften produserer portable apparater for produksjon av hydrogen.I 2022 hadde bedriften fått både Shell, Equinor, Okea og Aker BP som kunder, men det kommersielle gjennombruddet lot vente på seg.Nå er gründerne ute av H2-Supply, og H2-Supply er heleiet av Aragea, som beskriver seg som en samfunnsaktør innen utviklingen av grønn, kortreist og sikker energi.Selskapet leverer løsninger for trygg produksjon og lagring av grønt hydrogen i skalérbare, mobile, modulære enheter.Oxidane Ventures, samt industrigründer Tor Arne Hauge, er på eiersiden gjennom selskapet Otechos. Som en del av oppgjøret fikk hver av H2-Supply-gründerne en minoritetspost i Aragea.Hauge gjorde suksess med selskapet Quickflange, som han utviklet med kompanjongen Hilberg Karoliussen. I 2014 ble selskapet solgt til skotske ICR Integrity for 250 millioner kroner. 20-FOTS CONTAINER: En typisk container har 2,4 MWh kapasitet og levetid på 20–30 år. Foto: Aragea H2-Supply   (Mill. kr) 2023 2022 Driftsinntekter 4,4 1,6 Driftsresultat 0,2 0,1 Resultat før skatt 0,2 0,1 Årsresultat 0,1 0,1 Eiere: Aragea, som i sin tur eies av Oxidane Venture (33 %), Otechos (33 %) og gründerne (Knut Myrvang, Trond Ness Pedersen og Tommy Sandberg Tragethon, 11 % hver). – Mange vil inn– Om fem år er vi en tydelig aktør i skiftet mot fornybar energi. Mange aktører vil inn i bransjen, men fordelen vår er at vi er en kostnadseffektiv og rask organisasjon. Det er en klar fordel, i tillegg til at modulene er sikre og svært miljøvennlige, sier Norli.Modulene får plass i en 20-fots container. Aragea har ikke utviklet dem selv, men har GKN Hydrogen som leverandør og forretningspartner. Nel bykser på børs etter ny ordre Hydrogenet blir lagret ved 40 bars trykk. Over 95 prosent av hydrogenet lagres atomært i metallhydrid. En typisk container har 2,4 MWh kapasitet og levetid på 20–30 år.I tillegg er hydrogengeneratorene fra H2-Supply blitt en del av produktporteføljen til Aragea.– H2-Supply har ferdigutviklede produkter som er rettet mot industrikunder. Aragea har på sin side spennende kraftpakker som passer til anleggssektoren, hurtiglading for tungtransport og nødstrøm. Samtidig er brann- og eksplosjonsrisikoen minimal, sier Norli. Vil bygge milliardfabrikk på Sørlandet – Arageas produkter er i en tidlig kommersialiseringsfase i Norge. Derfor er det passende at H2-Supply kan generere kontantstrøm, sier Norli.– H2-Supply klarer seg bra på løpende business. I Aragea ser vi etter forretningspartnere, men veien videre kommer an på om vi legger opp til salg av moduler, leasing eller leveranser av kraft som tjeneste, sier Norli. INDUSTRIPROFIL: Tor Arne Hauge er gründer og hovedeier i Otechos. Foto: Anders Horntvedt Hentet 300 millioner til tech-bedrifter Base på SørlandetSelskapene har base i Tvedestrand. Tre ansatte jobber på tvers av begge selskapene.Sørlandet er base også for Oxidane Ventures. Tidligfasemiljøet har base i Kristiansand.– I oktober kommer den første enheten til Tvedestrand, der den blir koblet sammen med solceller på taket av Tenk-senteret, hvor den skal produsere og lagre grønt hydrogen for deretter å omdanne hydrogen til strøm til typisk billading, sier Norli.Enheten er tenkt brukt som demonstrasjonsenhet for potensielle kunder og samarbeidspartnere. Satser skattekroner på Uganda-hydrogen FIKK IKKE FART PÅ SALGET: Trond Ness Pedersen (t.v.) og Knut Myrvang i H2-Supply. Foto: Anders Horntvedt Embed: ARAGEA AS

Otechos

Sjekk resultatene til Sensorita og 23 andre selskaper.

– Jeg kjøper ikke alt i dag, men jeg tar det sånn gradvis, sier investor og tidligere Skagen-sjef Harald Espedal. Oslo Børs åpnet ned over 4 prosent mandag, etter et fall på 2,9 prosent fredag. I løpet av formiddagen ble børsfallet riktignok redusert til i underkant av 3 prosent. Svake makrotall fra USA har skapt resesjonsfrykt og to blodrøde dager på rad på verdens børser. Det ligger an til å bli blant de største børsfallene i løpet av én dag siden corona-pandemien herjet med børsene for over fire år siden. Fredagens børsfall var årets største fall. Den aller største daglige nedgangen etter våren 2020 skjedde i september 2022 da Hovedindeksen var ned 4,0 prosent. Til sammen har de to røde dagene barbert bort verdier for over 200 milliarder kroner på Oslo Børs.  Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Wed Jul 31 2024Til Mon Aug 05 2024– Mange kjøpsmuligheterHarald Espedal, som eier aksjer for over 400 millioner kroner privat, samt forvalter et vennefond på godt over 2 milliarder kroner, sier han benytter børsfallet til å kjøpe aksjer. Investoren hadde litt «tørt krutt» etter en periode med et «noe overkjøpt marked», ifølge ham.– Men det er en del selskaper her som ikke er noe dårligere enn de var på torsdag. Da er det jo så klart mange kjøpsmuligheter. Espedal mistenker likevel at denne korreksjonen vil vare lenger enn de seneste korreksjonene. Perioden etter coronakrakket i 2020 har vært preget av en relativ stabil oppgang, uten de store korreksjonene. I år har den eneste lille korreksjonen vært et børsfall for S&P 500-indeksen på rundt 5 prosent i april. – Nå er det korreksjon over hele linjen. Hvis det fortsetter med svake makrotall i USA, kommer vi til å få en utvikling der rentekuttene blir større, og det ser vi egentlig på statsrentene allerede, sier han.Amerikansk tiårsrente har falt som en sten de seneste dagene og er nå nede i 3,74 prosent. Det er det laveste nivået siden juni 2023. I mellomtiden har renten vært oppe i 5 prosent. UUS 10 Year Bond (^US10Y)Valgt periodeFra Wed Jul 31 2024Til Mon Aug 05 2024Kjøpe rentesensitive aksjer?Rentefallet gir investoren en idé om hva slags selskaper man bør kjøpe gjennom denne korreksjonen:– På sikt vil rentesensitive aksjer som har falt mye få bedre tider. Dette tror jeg man skal ha i bakhodet nå om dagen. Får vi lavere renter vil det være mer støttende for noen aksjer enn andre, sier han. Rentesensitive aksjer kan være selskaper med mye gjeld, utbytteaksjer som prises nesten som obligasjoner, samt vekstaksjer fordi lavere renter øker nåverdien av fremtidig kontantstrøm. Eiendomsselskaper, Scatec, Gjensidige, Autostore, Tomra, Schibsted, Nordic Semiconductor og Crayon er blant noen av de såkalte rentesensitive aksjene. Av disse har Crayon og Scatec falt mest den seneste uken. Den seneste måneden har også Nordic Semiconductor falt mye. Men det er ikke så mye av dette i porteføljene til Espedal. Han kjører en bred portefølje privat med 22 selskaper i Norge og Sverige. De største investeringene på Oslo Børs er Sandnes Sparebank, Bonheur og Solstad Offshore. I vennefondet «Salt Value» er de tre største investeringene Stolt-Nielsen, Kid og Handelsbanken. 

Autostore

Autostore

Svak kronekurs gjør det fristende å investere i valutasikrede fond, men eksperter advarer. – Det vil sjelden lønne seg, sier Joar Hagatun i Kron.

Kron

For snart tre år siden bevilget regjeringen 365 millioner kroner til utbyggingen av Andøya Spaceport, og i fjor åpnet den første romhavnen for oppskyting av satellitter på det europeiske fastlandet. I takt med at ambisjonene for fremtiden på Andøya har vokst, har romnæringen i Norge skutt fart. Nå omsetter norsk romindustri for over ti milliarder kroner i året.I juli ble raketten Ariane 6 skutt opp fra jordens overflate og ut i verdensrommet. Bak teknologien ombord i raketten står flere norske selskaper – og enda flere vil være med i kappløpet. Den norske trioen Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Space Electronics og Nammo hadde levert teknologi til raketten.  Romfart i Norge   Norsk romindustri omsetter for over ti milliarder kroner i året. Omtrent 3.000 mennesker jobber med romfart i Norge. Over 1.200 raketter er blitt skutt ut fra norsk territorium så langt. Kilde: Norsk Romsenter Både Kongsberg Gruppen og Nammo er blant de største aktørene i Norge som satser på romindustri. Sistnevnte har både staten og Kongsberg Gruppen på eiersiden, og er kanskje mest kjent for å utvikle ammunisjon til forsvarsindustrien. Men de utvikler også rakettmotorer og andre produkter til romfart.  GRÜNDER: Felix Gorbatsevich er en av gründerne bak den norske startupen PaleBlue.  Foto: PaleBlue Samtidig som de aller største gigantene håver inn milliarder, vokser det også frem nye startuper og oppstartsselskaper som satser på romfart og romteknologi. Mange norske selskaper utvikler nye produkter og banebrytende teknologi som kan brukes i verdensrommet. Men moderne romfart handler ikke bare om å reise til månen. Industrien utnytter ny teknologi i verdensrommet ved å analysere satellittbilder, overvåke skip, oppdage skogbrann, simulere vektløshet med VR-teknologi eller måle C02-nivåer i atmosfæren.Jobber med NASAI Stavanger har en startup fått amerikanske NASA på kundelisten. Selskapet PaleBlue utvikler VR-teknologi som brukes til å trene opp astronauter. I løpet av de siste ti årene har gründeren Felix Gorbatsevich og teamet hans bygget teknologi som lærer deg hvordan du skal oppføre seg i verdensrommet uten tyngdekraft. Løsningen vår gjør det mulig å trene både på utsiden og innsiden av et romfartøyFelix Gorbatsevich «Trusted by NASA», skriver startupen på nettsiden sin.– Med VR kan du bevege deg rundt helt uten tyngdekraft, og løsningen vår gjør det mulig å trene både på utsiden og innsiden av et romfartøy, sier Gorbatsevich. Norske selskaper som jobber med romfart   Kongsberg Gruppen: Med Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Space Electronics er Kongsberg Gruppen helt i toppen av norsk romindustri, og leverer blant annet teknologi til raketter. Kongsberg Defence & Aerospace omsatte for totalt 14 milliarder kroner i fjor, med et resultat før skatt på 2,3 millioner. Nammo: Nammo er også blant de største aktørene i Norge som satser på romindustri. I tillegg til å utvikle ammunisjon til forsvarsindustrien er de med på å utvikle rakettmotorer og andre produkter til romfart. Selskapet omsatte for totalt 7,5 milliarder kroner i 2022, med et ordinært resultat på 507 millioner. PaleBlue: Bedriften i Stavanger utvikler blant annet VR-teknologi som brukes til å trene opp astronauter. De har fått amerikanske NASA på kundelisten. I fjor omsatte PaleBlue for 5,5 millioner kroner, med et underskudd på 2,1 millioner. På investorsiden finner vi blant annet det Stavanger-baserte investeringsfondet Validé. Safran Sensing Technologies Norway: Selskapet het opprinnelig Sensonor, men ble kjøpt opp av franske eiere i 2021. De utvikler sensorer, og en av dem er blitt en standardkomponent hos NASA. Sensorene brukes blant annet på Mars. Selskapet omsatte for 120,9 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat før skatt på 56,7 millioner. Ntention: Bedriften startet først opp under navnet Arveng Technologies. De utvikler en smarthanske til astronauter for å kontrollere aktiviteter i verdensrommet. For to år siden landet de en femårig avtale med amerikanske Collins Aerospace, som utvikler en romdrakt for NASA. Ntention omsatte for 2,8 millioner kroner i fjor, med et negativt ordinært resultat på 1,2 millioner. Clara Venture Labs: Teknologibedriften het tidligere Prototech og holder til i Bergen. De utvikler for eksempel filtre som kan holde vann borte fra luftrør, som blant annet blir brukt på NASAs nye månefartøy, Orion, som skal frakte astronauter og utstyr til den fremtidige internasjonale romstasjonen ved månen. Selskapet omsatte for rekordhøye 86,3 millioner kroner i fjor, med et underskudd på 18 millioner. DigiFarm: Selskapet ble kåret til en «rising star» i 2023 av European Space Agency (ESA). De bruker satellittdata til å detektere størrelsen på jorder, grensene mellom dem og hva som er sådd der – informasjon som ellers gjøres manuelt. I 2023 omsatte de for 22 millioner kroner, med et underskudd på én million. IDEAS: Bedriften lager sensorer for høyenergetisk stråling. Gjennom årene har de vunnet flere kontrakter hos både den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA. Teknologien skal blant annet leveres til Galileos nye satellitter og ESAs nye romsonde Jupiter Icy Moons Explorer, som skal undersøke Jupiter. I 2022 omsatte IDEAS for 10,8 millioner kroner, med et underskudd på knappe 400.000 kroner. Jotne Connect: Det norske selskapet leverer digitale systemer for sikker behandling av såkalte digitale tvillinger innen blant annet romfart. På kundelisten har de allerede hatt de amerikanske gigantene Lockheed Martin og Airbus. I fjor fikk selskapet rekordomsetning på 40,9 millioner kroner, med et ordinært resultat på 6,3 millioner. EIDEL: Selskapet utvikler elektronikk til romfart og forsvar, som for eksempel sensorer, datainnsamling og krypteringsløsninger. Bedriften har inngått et samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA) og norske myndigheter. EIDEL omsatte for rekordhøye 81,5 millioner kroner i fjor, med et resultat før skatt på 5,4 millioner. VAKE: Startupen holder til i Oslo og bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å analysere satellittbilder og data fra blant annet European Space Agency (ESA). Teknologien brukes for eksempel til å fange opp uverifiserte skip på havet. I fjor omsatte de for 8,5 millioner, med et negativt resultat på 1,2 millioner. AnsuR Technologies: Selskapet startet opp i Oslo i 2005 og utvikler software til blant annet satellitter i verdensrommet. De omsatte for 6,2 millioner kroner i 2022, med et underskudd på 6,8 millioner. Bredengen: Selskapet leverer avanserte kabler og komponenter til blant annet romfartsindustrien. I fjor omsatte de for 126,9 millioner kroner, med et resultat på 1,7 millioner. Det er en dobling av omsetningen siden 2019. Atlas: Oslo-selskapet bruker maskinlæring til å tolke satellittbilder, som igjen kan brukes til for eksempel utbygging av fornybar energi på jorden eller til å lage diverse kart. De omsatte for 1,9 millioner i fjor, med et underskudd på 2,2 millioner. HoloCap: Gründerbrødrene Peder og Stian Børresen har utviklet AR- og VR-teknologi siden 2017. De har blant annet et samarbeid med den europeiske romfartsinstitusjonen European Space Agency (ESA). I 2020 hentet de penger og ble priset til over 50 millioner kroner. I fjor omsatte de for 280.000 kroner, med et underskudd på 700.000 kroner. Bedriften startet først med å utvikle simulatorer for dykkeroppdrag i olje- og offshorebransjen. Men etter hvert begynte de også å utforske mulighetene innen romfart. Først fikk de den amerikanske marinen interessert, så ble de satt i kontakt med NASA.– Denne teknologien er blitt utviklet over flere år. Løsningen vår gjør det mulig å trene både inni og utenfor en romstasjon, noe ikke mange konkurrenter kan tilby. Vår nisje er fortsatt liten, men markedet for denne typen digital trening vokser. Spesielt i det private markedet, utdyper gründeren. ROMFART: Over hele verden jobber både myndigheter og gründere med å utvikle romteknologi. Her er en rakett på vei til den internasjonale romstasjonen, kalt ISS.  Foto: NTB PaleBlue har lansert treningsprogrammene sine i flere deler av verden, i alt fra Storbritannia og Singapore. I fjor omsatte PaleBlue for 5,5 millioner kroner, med et underskudd på 2,1 millioner. På investorsiden finner vi blant annet det Stavanger-baserte investeringsfondet Validé.– Nå planlegger vi også å utvide til Midtøsten. Teknologien vår kan enkelt skaleres opp globalt. Vi har en ambisjon om å skreddersy systemene våre til kundene også, noe vi ser en økende etterspørsel etter. Fremover ser vi også på mulighetene for å bruke teknologien vår til å trene roboter virtuelt, ikke bare mennesker, forklarer han.Inkubator for romfartSiden 2018 har Kjeller Innovasjon drevet Norges eneste inkubator med fokus på romfart.I mai var det relansering for inkubatoren med navnet European Space Agency (ESA) Business Incubation Center 2.0. Åpningsdagen var 7. mai. NORSK TEKNOLOGI: Den svenske astronauten Marcus Wandt har blant annet brukt systemet til norske PaleBlue, gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Foto: ESA–P. Sebirot – Den første perioden med inkubatoren var en begrenset satsing både på ambisjonsnivå og finansiering. Men interessen fra både gründerne, romindustrien og myndighetene øker, og rapporter om romindustrien peker på at næringen vil vokse. Derfor har vi nå lansert en oppskalert inkubator, sier Daniel Ras-Vidal, adm. direktør i Kjeller Innovasjon.I løpet av de første årene deltok 15 selskaper. Nå er målet å ta inn 40 oppstartsbedrifter.– Nå er vi inne i en fase som kalles new space, og som omhandler den voksende kommersielle romindustrien. Amerikanske SpaceX er et godt eksempel på hvordan romindustrien er i endring, med flere kommersielle prosjekter og aktører som er mer kostnadseffektive og går raskere enn tidligere utvikling på dette feltet. Nå er vi inne i en fase som kalles new space, og som omhandler den voksende kommersielle romindustrienDaniel Ras-Vidal – Vi ser allerede at mange tar i bruk maskinlæring og kunstig intelligens i sine løsninger, legger han til.Bak prosjektet står Kjeller Innovasjon i samarbeid med StartupLab, Fremtidens Industri, KPB og Norinova. Startupene får blant annet 30.000 euro i finansiering, rådgivere og kontorplass.– Vi har hatt en overvekt av datadrevne bedrifter som jobber nedstrøms, noe som vil si at de bruker data fra satellitter til å analysere ting som foregår på jorden. Men nå ønsker vi enda flere oppstrømsselskaper, som jobber med fysiske komponenter til raketter, sensorer og utstyr til astronauter, sier Ras-Vidal.Norsk teknologi på MarsNtention var en av de første startupene som tok del i programmet på Kjeller, og startet først opp under navnet Arveng Technologies i 2016. Selskapet utvikler en smarthanske som skal kunne brukes av astronauter for å kontrollere en rekke aktiviteter i verdensrommet. For to år siden landet de en femårig avtale med amerikanske Collins Aerospace, som utvikler en romdrakt for NASA. Ntention omsatte for 2,8 millioner kroner i fjor, med et negativt ordinært resultat på 1,2 millioner. NORSK TEKNOLOGI: Norske Safran Sensing Technologies Norway utvikler en sensor som er blitt en standardkomponent hos NASA. Her er raketten Artemis II hos NASA i Florida i sommer.  Foto: NTB Norsk teknologi brukes også på planeten Mars. Safran Sensing Technologies Norway het opprinnelig Sensonor, men ble kjøpt opp av franske eiere i 2021. De utvikler og produserer sensorer, og en av dem er blitt en standardkomponent hos amerikanske NASA. I dag har over 100 satellitter, romsonder, bæreraketter og rovere hatt teknologi fra det norske selskapet, og sensorene deres brukes i dag blant annet på NASAs rover Curiosity, som har forsket på Mars siden 2012. Men det koster å utvikle teknologi til verdensrommet. Selskapet omsatte for 120,9 millioner kroner i fjor, med et negativt resultat før skatt på 56,7 millioner.Kaster inn håndkleetDet er ikke lenge siden milliardær Richard Bransons romselskap, Virgin Orbit, gikk konkurs. Og de er ikke alene. For samtidig som noen oppstartsselskaper lander store avtaler, får viktige samarbeidspartnere og begynner å få inntekter, er det andre som må kaste inn håndkleet. Flere startuper innen romfart har lagt ned eller gått konkurs de siste årene. Kristiansand-selskapet Ripple Aerospace ble meldt oppløst i mai. Gründer Eivind Liland tok del i inkubatoren på Kjeller med startupen Orbital Machines, men gikk etter hvert konkurs han også.Kombinerer maskinlæring og satellitterI fjerde etasje på et stort kontorbygg i Oslo, midt mellom Pilestredet og St. Olavs plass, finner vi startupen VAKE. På utsiden av bygget står Rebel skrevet i store bokstaver. På innsiden leier mange selskaper kontorer. Både ventureselskaper og oppstartsselskaper.Tugba Gunes og Thomas Stendahl Leira sitter bak et svart bord i et moderne innredet møterom. I naborommet sitter resten av de ni ansatte i et åpent kontorlandskap.– Vi merker en økende interesse for romteknologi, sier Leira. STARTUP: VAKE holder til i Oslo, hvor Thomas Stendahl Leira er adm. direktør. Her er han avbildet med markedsdirektør Tugba Gunes.  Foto: Margrethe Schmidt Hegnar Han er adm. direktør. Gunes har rollen som markedsdirektør.Oppstartsbedriften bruker maskinlæring og kunstig intelligens til å analysere satellittbilder og data, særlig fra European Space Agency (ESA), men også andre kommersielle satellittoperatører.– Algoritmen vår har lært seg å gjenkjenne skip. På den måten kan vi verifisere rapporterte posisjoner, samt oppdage skip som ikke er verifisert, forklarer Leira. Fremover tror vi det kommer til å bli en kraftig vekst i antall satellitterTugba Gunes Det er gjerne skip som ikke ønsker å bli funnet, for eksempel hvis de driver med ulovlig fiske.Selskapet startet opp i 2019, og året etter tok de del i akseleratoren Techstars 2020. Så begynte ballen å rulle. Den første kunden de fikk var den nederlandske kystvakten, og nå er planen å satse på resten av det europeiske markedet.– Vi søkte tidlig om å samarbeide med norske myndigheter, men det viste seg å være vanskelig. Å jobbe med myndigheter er en prosess som tar veldig lang tid, forklarer Leira.Tidligere i vår kom nyheten om at Kongsberg Satellite Services kjøpte opp 70 prosent av startupen. BRUKER SATELLITTER: Tugba Gunes og Thomas Stendahl Leira i VAKE bruker kunstig intelligens til å tolke data fra satellitter.  Foto: Margrethe Schmidt Hegnar – For oss var det en viktig anerkjennelse at de kom inn på eiersiden, sier Leira.I fjor omsatte de for 8,5 millioner, med et negativt resultat på 1,2 millioner – opp fra en omsetning på 3,3 millioner i 2022.– Fremover tror vi det kommer til å bli en kraftig vekst i antall satellitter, og det ser vi på som en fordel for oss som jobber med maskinlæring og kunstig intelligens. Selv om det teoretisk sett er mulig å kopiere teknologien vår, skal det være vanskelig for andre konkurrenter å ta oss igjen nå, sier Gunes.Ser store endringer i norsk romfart– Markedet har endret seg radikalt, sier Christian Hauglie-Hanssen.Han er sjef for Norsk Romsenter, som er en etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Senteret har ansvar for å følge opp den norske offentlige romsatsingen, og fungerer som et bindeledd mellom norske myndigheter og bransjen. MILLIARDINDUSTRI: Christian Hauglie-Hanssen i Norsk Romsenter forteller at romindustrien omsetter for over ti milliarder kroner i året.  Foto: Norsk Romsenter – For aller første gang står det eksplisitt om prioritering av nasjonale romaktiviteter i statsbudsjettet. Nå satser vi mer på nasjonale aktiviteter, og det er første gang det står at dette skal prioriteres, legger han til.Norsk Romsenter mottar to milliarder kroner i året som skal gå til industrien.– Før hadde vi kun store, kompliserte satellitter som ble styrt av svære institusjonelle programmer. Men det har endret seg. I løpet av de siste 10 til 15 årene har mye skjedd både med tanke på teknologisk utvikling og hvem som står bak utviklingen, fortsetter han.Ifølge Norsk Romsenter jobber nærmere 3.000 mennesker i Norge med romfart, og næringen vokser med rundt seks til syv prosent hvert år. De tallene er på vei oppover. JOBBER MED NASA: Flere norske aktører i romnæringen har samarbeidet med den amerikanske giganten NASA.  Foto: NTB – Nye kommersielle bedrifter vokser frem, og det er vi helt avhengig av. De mindre, kommersielle aktørene er et viktig supplement til de store, og vi har faktisk sett at noen av de mest innovative selskapene klarer å overta markedsposisjonene de institusjonelle har hatt før, forklarer Hauglie-Hanssen.Eksplosjonen innen kunstig intelligens merkes også i romindustrien. Kunstig intelligens gir nye muligheter for romnæringen ved å for eksempel gi mer nøyaktig værvarsling, utarbeide digitale kart og navigasjonstjenester, overvåke skipstrafikk, se skogbranner eller finne oljesøl. I løpet av de siste 10 til 15 årene har mye skjedd både med tanke på teknologisk utvikling og hvem som står bak utviklingenChristian Hauglie-Hanssen – Jeg ser at AI kommer mer og mer. Fra før er romnæringen både tradisjonell og styrt mye av myndigheter, men samtidig er mange mindre selskaper vokst frem. De er veldig fremoverlente og tidlig ute med å bruke kunstig intelligens. Særlig innen analyse av satellittbilder tror jeg vi vil se mer og mer AI i denne bransjen, utdyper han.Hauglie-Hanssen understreker at Norge ligger langt fremme.– Det er nettopp balansen mellom store, etablerte aktører, nye oppstartsbedrifter og samarbeid med nasjonale brukere som har gitt Norge denne posisjonen. Vi ligger foran flere av våre sammenlignbare land. Men samtidig har jeg inntrykket av at kunnskapsnivået rundt denne næringen blant befolkningen generelt er veldig lav.Håver inn på romfart2023 ble et rekordår for EIDEL, tidligere kalt Eidsvoll Electronics.Selskapet utvikler elektronikk til romfart og forsvar, og er blitt kalt en romfartsrevolusjon. De leverer avansert elektronikk i form av både programvare og maskinvare, samt prosjektgjennomføring av romprogrammer kalt Space Mission Design. Det inkluderer både sensorer, datainnsamling og krypteringsløsninger. Men EIDEL er ikke noe oppstartsselskap. De har holdt på i mange tiår.– Vi har utviklet romteknologi helt siden 60-tallet, og har egentlig vært mer kjent i utlandet enn i Norge, sier Truls Orderløkken Andersen, adm. direktør i EIDEL. REKORDOMSETNING: Truls Orderløkken Andersen og EIDEL oppnådde rekordomsetning i fjor med over 80 millioner kroner.  Foto: EIDEL  – Da vi begynte med dette var ikke romfart en veldig stor industri i Norge. Vi traff godt på timingen, og de seneste årene har det vært en voldsom vekst i bransjen med masse nye gründerbedrifter. Myndighetene har til og med laget en egen romsatsing, fortsetter han.I mange år hadde selskapet god vekst, men så stagnerte utviklingen. De siste årene har pilene derimot pekt oppover igjen, og bedriften har inngått et samarbeid med blant annet European Space Agency (ESA) og norske myndigheter. Vi har utviklet romteknologi helt siden 60-tallet, og har egentlig vært mer kjent i utlandet enn i NorgeTruls Orderløkken Andersen– I en del år fokuserte vi mest på teknologi rettet mot forsvaret, men de siste ti årene har vi igjen satset mer på romteknologi. Nå har vi tatt en mye større rolle i denne næringen, og signerte en stor kontrakt i sommer. Vi har gått fra elleve ansatte i 2017 til 45 personer i dag, og vi skal doble det igjen innen fire til fem år, utdyper Andersen.I fjor hadde de omsetningsrekord med 81,5 millioner kroner, og et resultat før skatt på 5,4 millioner. Halvparten av omsetningen kommer fra forsvarsmarkedet, mens resten er relatert til romfart.– Bransjen i Norge er ikke stor nok til at det er plass til for mange konkurrerende bedrifter, da det er et begrenset nasjonalt marked. Vår neste utfordring er å nå ordentlig gjennom internasjonalt.I fjor uttalte Eidel at de ønsket å nå 100 millioner kroner i omsetning i løpet av 2025.– Nå ser vi ut til å greie 100 millioner allerede i år, så veksten vår har gått fortere enn vi hadde tenkt. Fremover har vi et mål om å jobbe med prosjekter i 200 millioners-klassen, og det krever at vi går ut av Norge. Men det har vært utfordrende å finne kvalifisert personell. I Norge er det ikke nok fokus på romteknologi, så vi er nødt til å rekruttere internasjonalt også for å få riktig kompetanse, forklarer han.

DigiFarm

Statkraft advarer om at enkelte deler av Norge kan stå overfor et kraftunderskudd allerede i 2026, med økende økonomisk aktivitet som driver et større behov for energi.Erik Marstein ved Institutt for energiteknikk (IFE) sier det er flere analyser som viser at vi trenger mer kraft relativt fort. Han mener solkraft kan være løsningen, da dette er en kraftform som erfaringsmessig kan bygges ut svært raskt. Solen, vår nærmeste stjerne, kan altså vise seg å være nøkkelen til å løse fremtidens energikrise. Samtidig er det få stjerner blant de norske solselskapene, hvor det knapt er noen som tjener penger.Solenergi vokser nemlig i et raskere tempo enn noen annen energikilde. Ifølge prognoser fra Statkraft vil solkraft bli den dominerende energikilden innen 2035, og forventes å stå for 38 prosent av den globale kraftproduksjonen innen 2050. Denne trenden bekreftes av statistikk som viser at den totale solenergi-kapasiteten ble doblet både i 2022 og 2023, og at solenergi utgjorde 75 prosent av den globale utbyggingen av all fornybar energi i 2023.Kostnaden for solcellepanel falt med 50 prosent i 2023, og det er forventet at kostnadsreduksjonen kommer til å fortsette ytterligere. Siden 2021 har det vært en eksponentiell utbygging av solceller, og direkte utnyttelse av solenergi øker både i Norge og internasjonalt. Likevel mener Marstein at markedet for solenergi i Norge er mer utfordrende i år sammenlignet med 2023. Han trekker blant annet frem strømstøtteordningen som kontraproduktiv for det norske solenergimarkedet:– Strømstøtten setter et effektivt tak. Staten går inn som garantist for strømprisen, og fjerner viktige insentiver for å korrigere for strømprisvariasjon ved for eksempel å kjøre enøk-tiltak (energiøkonomisering journ.anm), samt å investere i egenprodusert solenergi. Solkraft er det største som skjer i kraftmarkedet internasjonalt, og da er det litt fascinerende å se hvor utrolig lite som skjer i NorgeErik MarsteinNils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova, skriver i en mail til Finansavisen at pandemien i 2020 skapte utfordringer i den globale verdikjeden for solcelleteknologi, og at Russlands invasjon i Ukraina forsterket en europeisk energikrise med sterk påvirkning på energipriser og etterspørsel etter blant annet solcelleteknologi. Han skriver videre at det var en sterk vekst i etterspørselen i 2022 og 2023, men at etterspørselen avtok mot slutten av fjoråret. På den andre siden skriver Nakstad at antall installerte solcellepaneler så langt i år er det høyeste noensinne, bortsett fra i 2023.Installasjon av solceller vil ikke bare øke energiproduksjonen, men også gi betydelige økonomiske og sosiale gevinster. Estimater fra Solenergiklyngen viser at utbyggingen og driften av solkraftanlegg i Norge frem mot 2040 kan generere kjøp av varer og tjenester verdt over 35 milliarder kroner, hvorav 40 prosent vil tilfalle norske aktører. I tillegg anslår rapporten at utbyggingen vil skape 18.000 årsverk, og bidra med en verdiskaping på nærmere 20 milliarder kroner.På toppen av dette anslår det internasjonale fornybarenergibyrået IRENA at solkraft i 2030 vil koste 0,33 kroner per kWh, en pris lavere enn alle fossile alternativer. Spørsmålet man da kan stille seg er hvorfor det ikke satses mer ambisiøst på solkraft i Norge.– Verden er i god fart mot et system som er dominert av sol og vind. Det ser kanskje ikke sånn ut i Norge, men verden er på vei dit, sier Marstein og fortsetter:– Solkraft er det største som skjer i kraftmarkedet internasjonalt, og da er det litt fascinerende å se hvor utrolig lite som skjer i Norge.Han utdyper at Norge i utgangspunktet har mange selskaper med kompetanse som kan bidra til å stabilisere et kraftsystem dominert av variabel kraft, men at vi i stadig mindre grad følger med på de store utviklingene. Videre viser han til land som Tyskland, Nederland og Spania, hvor solkraft er en av de største strømkildene og genererer mer enn 20 prosent av all kraft. I Norge utgjorde solenergi i 2023 knappe 0,2 prosent av all kraftproduksjon. Det er en klar fordel i at solkraften er gratis. Solkraft er en kinderegg-løsning: Solen skinner over hele kloden og kan derfor produseres hvor som helst, det er en fabelaktig energiform.Nils Morten Huseby Mikal-André Tvedt i Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener den raske utviklingen i Europa stort sett er drevet frem av regelverk og gunstige vilkår. Han skriver i en mail til Finansavisen at flere land har implementert regelverk som legger opp til økt produksjon og bruk av fornybar energi, og har rause støtteordninger – i motsetning til Norge.Mange europeiske land ligger altså langt foran Norge. Også Kina, USA, Japan og India har investert betraktelig i solenergi, og hadde henholdsvis en produksjon på 307, 95, 74 og 57 gigawatt i 2021. Kina hadde den største veksten i utbygging av solenergi i 2023, og installerte like mye solenergi som hele verden gjorde i 2022. Samme år installerte EU, USA og Brasil rekordmye i utbygging av solkraft.– Globalt går jo sol så det griner, sier Marstein og fortsetter:– Internasjonalt har det vært et stort fokus på å få tilstrekkelig med kraft, og i store deler av verden er solkraften den billigste måten å få kilowattimer på. Rent investeringsmessig er solkraft den billigste kraften du kan få. Det er litt søtt at solkraft var den kraftkilden vi bygget ut mest av i Norge i 2023. Vi bygget ut en kapasitet på 300 megawatt, og i det store bildet er det nesten ingenting. Det sier litt om hvor stille det står for kraftutbygging i NorgeErik MarsteinFinansavisen har tidligere skrevet om solenergikapasiteten i USA, og at denne forventes å øke med 84 prosent de neste to årene. Solenergi vil dermed bli den ledende kilden til vekst i den amerikanske elektrisitetproduksjonen frem mot 2025. Til sammenligning er det forventet at vindproduksjon vil utgjøre 12 prosent av den totale kraftproduksjonen.Marstein mener derimot Norge bør lære mer av våre nærmeste naboer, Sverige og Danmark, da de har tilsvarende lønns- og kostnadsnivå, men har bygget ut solkraft i en helt annen skala enn vi har her hjemme.Soleventyrets historieHistorien bak solceller kan dateres helt tilbake til 1839, da den franske fysikeren Alexandre Edmond Becquerel oppdaget at enkelte materialer kunne generere elektrisitet når de ble utsatt for sollys. Det var imidlertid først i 1883 at Charles Fritts realiserte denne oppdagelsen ved å lage verdens første solcellepanel.Ett år senere ble de første solcellene montert på et tak i New York, og verden fikk sin første tilførsel av solkraft. Fra 1900-tallet og frem til 1990 ble det gjort betydelige fremskritt i forskningen på solceller, og i denne perioden økte effektiviteten fra 1 prosent til 15 prosent.Fra å være dyre i produksjon og lite effektive, har innovasjon og forskning ført til at solceller er mer kostnadseffektive, og i dag kan ha en effekt på opptil 25 prosent. I perioden 2010 til 2020 ble produksjonskostnadene for solkraft redusert med 85 prosent. Stadig flere monterer solcellepaneler på boligene og hyttene sine, og flere næringsbyggfasader prydes også med de karakteristiske panelene. I dag er solcelle-materialene såpass tynne at de til og med kan syes på klær for å generere strøm til for eksempel mobillading. BØR LÆRE AV SVERIGE OG DANMARK: Ifølge Erik Marstein bør Norge lære av våre naboland som har investert betraktelig mer i solenergi. Foto: IFE Lønnsomhet for norske aktørerOtovo gikk med et underskudd på nærmere 400 millioner kroner i 2023. Selskapet er rene sorgen, og aksjonærene har tapt store beløp. Men det er ikke det eneste selskapet med røde bunnlinjer. Eltel Networks, FN Elektro & Ventilasjon og Sunday Power tapte alle millionbeløp i 2023 – henholdsvis 66 millioner, 16,1 millioner og 12,22 millioner kroner. En rekke andre aktører har også tapt store summer på levering og montering av solceller, noe som kan tyde på nedgangstider i industrien. Rent investeringsmessig er solkraft den billigste kraften du kan fåErik MarsteinSelv om mange aktører taper store penger i solmarkedet, er det likevel noen som har funnet suksessoppskriften og kan vise til positive driftsresultater. Blant disse er BlueTec, Byggmester BOB, Energipluss og Solcellespesialisten, som alle hadde et positivt driftsresultat på henholdsvis 17,1 millioner, 5,2 millioner, 4,1 millioner i 2023 og 900.000 kroner i 2022 for Solcellespesialisten. Andre solcelle-aktører som gikk med overskudd i 2023 er Lyx, som hadde et positivt driftsresultat på 2,26 millioner kroner, og Stolt Elektro med et driftsresultat på 2,1 millioner kroner.I solenergimarkedet er det ikke bare solceller for privat- og næringsbygg som genererer strøm. Også solparker med solcelleanlegg produserer strøm som selges til forsyningsnettet. POWERHOUSE: Såkalte plusshus skal produsere mer energi enn de forbruker, og er utsmykket med solceller for å dra nytte av solenergi. Foto: Gorm Kallestad / NTB I en mail til Finansavisen skriver Marte Lerberg Kopstad i Statkraft at de per dags dato ikke ser lønnsomhet for solparker i Norge, men at de har en strategi hvor de sikrer seg opsjoner på noen landområder i Sør-Norge i påvente av lønnsomhet. Videre skriver Lerberg Kopstad at de satser stort på solkraft i Europa, og er i gang med å utvikle solparker sammen med batteriløsninger. Blant annet tok selskapet nylig en investeringsbeslutning på solparken Zerbst i Tyskland, som kombinerer 47 MW sol og 16 MW batterilagring.Powerhouse er et annet konsept i markedet, som blant annet benytter solceller for å generere strøm til eget forbruk og til videresalg. Powerhouse, eller et plusshus, er en bygning som produserer mer energi enn det bruker, hvor overskuddsenergien går til forsyningsnettet. Daglig leder i Powerhouse, Rune Stene, sier at de dimensjonerer byggene for å gå i pluss på sommeren da energiproduksjonen er på topp, og kjøper energi på vinteren.– Vi bor i et land med store sesongvariasjoner, og solkraft er ikke like optimalt som andre steder i Europa. Samtidig er vi avhengig av all fornybar energi som produseres, og solkraft er kanskje den minst kontroversielle, sier Stene. Regnskapstall 2023   (Mill.kr) BlueTec Byggmester BOB Energipluss Solcellespesialisten (2022) Driftsinntekt 127,27 63,27 85,14 373 Driftsresultat 17,16 5,2 4,12 2,1 Resultat før skatt 16,54 5,13 3,47 1,2 Årsresultat 12,89 4 2,7 0,9 Regnskapstall 2023   (Mill.kr) Otovo Eltel Networks FN Elektro & Ventilasjon Sunday Power Driftsinntekt 1.092 1.490 108,45 38,59 Driftsresultat -399,45 -66,25 -16,17 -12,2 Resultat før skatt -389,82 -74,69 -16,22 -17,49 Årsresultat -384,77 -58 -12,65 -17,49 FremtidsutsikterNils Morten Huseby, administrerende direktør i Institutt for energiteknikk, IFE, mener at Norge står overfor et betydelig økt energibehov i årene som kommer.– Jeg tror ikke det er en hokuspokus-løsning for å møte fremtidens kraftbehov, men solkraft er en viktig del av det. Vi er nødt til å ta i bruk potensialet, sier Huseby og fortsetter:– Det er en klar fordel i at solkraften er gratis. Solkraft er en kinderegg-løsning: Solen skinner over hele kloden og kan derfor produseres hvor som helst. Det er en fabelaktig energiform.Huseby mener det er tre hovedårsaker til at det ikke investeres mer i solkraft. For det første mener han at det i dag er tidkrevende regulatoriske prosesser, og videre at det er ytterligere regulatoriske begrensninger dersom man produserer mer strøm enn nødvendig og blir en strømleverandør. Den tredje hindringen er prisnivået.– Det er ikke lenger like lønnsomt å installere sol nå som rentene har gått opp, som for et par år siden da strømprisen var høy og renten lav, sier Huseby. SOLPARKER: Stadig flere land investerer i solenergi, og bygger ut egne solparker. Foto: Jean-Christophe Verhaegen / AFP Husebys kollega, Marstein, mener vannkraft vil dominere som kraftkilde i Norge i lang tid.– Vann er fabelaktig. Vann er det beste vi har, det er fornybart og det er regulerbart. Vind er også billig i Norge hvis man bygger på rett sted, men det har ekstremt folkelig motbør for tiden. Det har stått veldig stille, sier Marstein og fortsetter:– Det er litt søtt at solkraft var den kraftkilden vi bygget ut mest av i Norge i 2023. Vi bygget ut en kapasitet på 300 megawatt, og i det store bildet er det nesten ingenting. Det sier litt om hvor stille det står for kraftutbygging i Norge.Videre sier Marstein at det er sterke drivkrefter mot fornybar kraftutbygging, og samtidig at det er lite politisk vilje til å insistere på utbyggingen.– Når man ser på arealbruken i Norge, bruker vi ekstremt mye areal på alt mulig rart. Når det kommer til kraftutbygging har vi har fått en pussig stor motstand, sier Marstein.Nils Kristian Nakstad i Enova skriver til Finansavisen at fornybar regulerbar vannkraft har gjort behovet for solkraft mindre i Norge enn i mange andre land, men at vi fremover vil trenge mer elektrisitet for å erstatte fossil energibruk, blant annet i industri- og transportsektoren. Han skriver at det er store fossile energimengder som skal erstattes, og at det per dags dato ser ut til at solcellekraft vil være en betydelig bidragsyter i produksjon av nødvendig elektrisitet både i Norge og globalt. Jeg tror ikke det er en hokuspokus løsning for å møte fremtidens kraftbehov, men solkraft er en viktig del av detAdministrerende direktør i IFEMikal-André Tvedt fra NVE mener også solkraft kommer til å være en økende del av kraftsystemet, men at vannkraft vil fortsette å være den største kilden til kraft. Han påpeker likevel at solkraftverkene som nå bygges sliter med at de får lavere priser i spotmarkedet for kraften de selger sammenlignet med andre kraftkilder, som for eksempel vind, og at dette gir lavere lønnsomhet.Ifølge Marstein vil fornybare energikilder uten tvil kunne erstatte fossile brensel i fremtiden, spesielt med tanke på at majoriteten av kraftinvesteringer globalt går til solkraft.– Det er ikke sånn at man vil stenge absolutt alle gass- og kullkraftverk uten grunn, men de blir mindre og mindre økonomisk drivverdige. En gang kommer man til å trekke ut pluggen, sier Marstein.Går fra kull til sol

Otovo