News

Energiselskapet sikrer finske Elina Koivisto som ny vekstleder til å utarbeide den kommende go-to-market utrullingen i Europa.

– Helt fra start, har jeg jo fått høre at du må ta deg mest mulig betalt, fordi «startups selger seg alltid for billig», sier gründer Merete Nygaard.

Det spesialiserte investeringsselskapet Radforsk har de siste to ukene storsolgt aksjer i Nykode Therapeutics. Totalt dreier det seg om 4,2 millioner aksjer, tilsvarende 18 prosent av innehavet.Etter nedsalgene eier Radforsk 19,8 millioner aksjer, noe som fortsatt gjør dem til tredje største aksjonær.I en podcasten Radium forklarer Radforsk-sjef Jónas Einarsson bakgrunen for aksjesalgene:– Det er mange lyttere som er nye investorer, og vi har noen kommentatorer som kanskje ikke helt har forstått Radforsk. Vi ble etablert med 1 million kroner i egenkapital, og vi har aldri hentet inn mer penger eller mottatt offentlig støtte siden. Vi er en selvdrevet stiftelse som er liten og effektiv, men det koster penger å drive dette. I tillegg har vi også forpliktelser, sier han i podcasten.Har belånte aksjerVed utgangen av fjoråret hadde Radforsk en egenkapital på 697 millioner kroner, mens den langsiktige gjelden utgjorde snaut 126 millioner kroner.– Vi har også en ganske stor portefølje av unoterte selskaper, som det for tiden ikke er så lett å skaffe kapital til. Vi må delta i nye emisjoner og reallokere våre penger, sier Einarsson.Han understreker at Radforsk opp gjennom årene har prøvd å time salg slik at det skal ha minst mulig negativ effekt på markedet.– Vi har også delvis belånt aksjer for å unngå å selge når vi ikke må. Samtidig er vi dypt involvert, til tider som primærinnsidere, noe som gjør at det blir en utfordrende balansegang, sier Radforsk-sjefen.Nykode Therapeutics (NYKD)Valgt periodeFra Mon Jan 01 2024Til Tue Aug 27 2024Ble tvunget til salgDen børsnoterte aksjeporteføljen til Radforsk består av Ultimovacs, Circio, Nordic Nanovector, PCI Biotech og Nykode.– Nå har den perfekte stormen truffet oss på alle måter. Ultimovacs har vært en stor skuffelse; det var aksjen jeg virkelig trodde skulle lykkes, sier Einarsson i podcasten, og fortsetter:– Vi havnet i en situasjon hvor vi måtte selge. Det er ikke fordi vi ikke har tro på teknologien, men dessverre var det også andre som måtte selge, noe som skaper en negativ spiral. Vi måtte frigjøre likviditet, og vi solgte så mye som nødvendig, men ikke mer enn det. Om vi må selge mer senere, vet jeg ikke. Vi får se hvordan markedet utvikler seg.

Nykode Therapeutics

Oslo Børs endte i rødt tirsdag. Ved børsslutt stod hovedindeksen i 1.438,26, en nedgang på 0,4 prosent.Brent-oljen med oktober-levering falt tilbake 0,8 prosent til 80,78 dollar fatet, mens WTI-oljen endte ned 1 prosent til 76,67 dollar fatet.Til sammenligning ble et fat nordsjøolje omsatt for 81,50 dollar fatet ved børsslutt i Oslo mandag.Dette skjer etter en markant oljeprisoppgang mandag, etter nyheten om at Libya stanser sin oljeproduksjon.Equinor falt 0,7 prosent til 285,35 kroner, mens Aker BP endte ned 0,3 prosent til 262,80 kroner. Vår Energi gikk tilbake 0,4 prosent til 35,86 kroner.Oljemyggen Interoil Exploration stupte etter melding om at datterselskapet i Colombia har inngått en avtale med den nasjonale petroleumsmyndigheten, Agencia Nacional de Hidrocarburos (ANH), om terminering av en kontrakt. Interoil-aksjen falt 25,1 prosent til 3,25 kroner.Hovedindeksen Oslo Børs (^OSEBX)Valgt periodeFra Thu Aug 22 2024Til Tue Aug 27 2024Rekyl i biotekFlere kjente investorer har solgt aksjer i Nykode etter sjokknyheten om å skrinlegge hovedstudien. Storeieren Radforsk har pøst ut aksjer.Nå har gemyttene roet seg og aksjen fikk rekyl. Tirsdag steg Nykode-aksjen 11,1 prosent til 6,90 kroner etter flere dager med røde tall. Til tross for rekylen er aksjen fortsatt ned nesten 70 prosent så langt i år.Nykode Therapeutics (NYKD)Valgt periodeFra Thu Aug 22 2024Til Tue Aug 27 2024Ellers har Techstep sikret seg en rammeavtale med Tradbroker, verdt 600 millioner kroner. Nyheten sendte aksjen opp 5,0 prosent til 11,55 kroner.ResultaterEt knippe selskaper har presentert tall for andre kvartal tirsdag.Konsulentselskapet Bouvet kunne i morges melde om sterke kvartalstall. Aksjen gikk frem 2,5 prosent til 66,10 kroner. Inntektene steg med 20 prosent, og selskapet fikk et driftsresultat på 135,6 millioner kroner i andre kvartal, mot 89 millioner kroner i samme periode året før.For havvindselskapet Cadeler så det ikke like lyst ut. Selskapet fikk en EBITDA på 22 millioner euro i første halvår, ned fra 42 millioner i samme periode i 2023. Aksjen falt 2,7 prosent til 68,40 kroner.Også Eidesvik Offshore gjorde det langt svakere på driften, og satt igjen med et driftsresultat på 41,2 millioner kroner i andre kvartal. Det er et fall fra 418,1 millioner på samme tid i fjor. Aksjen gikk tilbake 7,1 prosent til 16,68 kroner.Reach Subsea melder om jevn fremgang i kvartalet, men også de leverer svakere på driften - ned til 121,1 millioner kroner, fra 148,2 millioner i andre kvartal 2023. Reach-aksjen ble svekket 7,8 prosent til 8,50 kroner.

Nykode Therapeutics

STAVANGER: Morrow Batteries, som åpnet sin første fabrikk i Arendal i august, har inngått en intensjonsavtale med Ukraina. Det annonserte selskapet på ONS i Stavanger. Avtalen innebærer at Morrow skal levere LFP-batterier for lagringssystemer til kritisk infrastruktur, som sykehus og skoler. Ifølge toppsjef Lars Christian Bacher kan første leveranse skje i første kvartal neste år. Spørsmålet er imidlertid om selskapet i det hele tatt overlever til årsskiftet. Morrow har søkt om et statlig lån på 1,5 milliard kroner, og vil først være fullfinansiert og klare for skalering dersom søknaden blir innvilget. Tidligere har selskapet sagt at de er avhengige av lånet for å ha nok likviditet ut året. – Får dere til avtalen uten lånet på 1,5 milliarder kroner? – Vi vil få på plass avtalen uansett, men vi har sagt at vi trenger ytterligere finansiering i løpet av året. Får vi lånet kan vi skalere produksjonen, og det vil hjelpe til å fremskynde produksjonen. Embed: ons24Avviser forhandlingstaktikkI pressemeldingen heter det at «den endelige kontrakten vil tildeles basert på fremtidige forhandlinger, som kan involvere eksterne investorer, vitenskapelige institusjoner og organisasjoner, myndigheter og andre fond.»Bacher mener avsnittet ikke referer til Morrow, eller lånesøknaden. – Det er en referanse til at også Ukraina må få finansieringen på plass for å kjøpe batterier, sier han. Batteritoppen avviser også glatt at Morrow nå bruker den ukrainske avtalen for å legge press på regjeringen om å innvilge lånet. –  Det er ikke en forhandlingstaktikk. Vi har hele tiden vært transparente med hvilke kundemuligheter som foreligger. – Så dere utnytter ikke krigen for å få økt støtte? – Nei, og vi vil heller ikke ha statsstøtte, men risikoavlastning. Lånet skal vi betale tilbake. Gode sjangser Sjansene for at Morrow får innvilget lånet virker uansett gode. «Vi er veldig tydelige på at det å komme i gang med en slik ny industriell satsing, inviterer til at fellesskapet tar ansvar og er med å støtte, særlig i oppstarten av det som er en ny verdikjede på teknologi- og energisiden», sa Jonas Gahr Støre til Finansavisen ved fabrikkåpningen i Arendal. Statsministeren har dessuten vært tydelig i sin støtte til Ukraina, og signerte senest i mai en sikkerhetspolitisk avtale med Volodymyr Zelensky. Finansavisen har vært i kontakt med statsministerens kontor om hvorvidt batteriavtalen påvirker Morrows muligheter for å få innvilget et lån, men har ikke mottatt svar. – Imperfekt kapitalmarkedEt lån på 1,5 milliarder kroner må ifølge Bacher komme fra staten, fordi private investorer foreløpig sitter på gjerdet. Dette skyldes det han kaller et «imperfekt» kapitalmarked som er krevende for grønne selskap, men også at de investorene vil se an hvorvidt staten innvilger lånet. – Vi har hyppig kontakt med internasjonale investorer som er interessert i oss, men det er en del ting de vil se at faller på plass før de går inn. Noe av dette er produksjon og avtaler, som vi nå beviser. – Det tredje er at de vil se oss være fullfinansiert, med støtte fra den norske stat. Det vil være det viktigste beviset på at staten faktisk ønsker, og vil legge til rette for, norsk batteriproduksjon. 

Morrow

Cardboard sikrer 1,9 millioner euro, tilsvarende 21 millioner kroner, for å gjøre SaaS-abonnementer smartere for bedrifter.

Cardboard

Morrow Batteries har inngått en intensjonsavtale med det statlige byrået for energieffektivitet og energisparing i Ukraina (SAEE), opplyser selskapet tirsdag. Avtalen gjør det mulig for Morrow å levere LFP-battericeller for batterienergilagringssystemer (BESS) for å styrke det ukrainske energisystemet.Behov for stabil kraftUkraina er jevnlig rammet av strømbrudd og uregelmessig strømforsyning på grunn av de russiske angrepene, og landet har direkte behov for stabil kraft for å beskytte sivilbefolkningen og opprettholde sikkerheten til det ukrainske samfunnet. De har derfor et vedtatt mål om å bygge et distribuert BESS-nett.– Vi er stolte over å ha blitt valgt som en foretrukken partner av SAEE. Våre LFP-battericeller for BESS-løsninger kan underlette belastningen for det ukrainske folket noe ved å redusere strømbrudd., sier adm. direktør Lars Christian Bacher i Morrow Batteries. Ifølge Bacher kan Morrow starte leveranser av battericeller fra første kvartal 2025. Leveransene skal kunne nå GWh-nivåer, men de eksakte volumene ennå ikke er avtalt. – Tilgang til batterier produsert av europeiske leverandører er en kritisk faktor for å bygge mindre sårbare nett og for å sikre batterier for mobile løsninger, sier leder for SAEE Anna Zamazeeva.Ukraina: Trenger over 120 milliarder mer i støtte neste årStarter masseproduksjon i fjerde kvartalPartene sier de vil jobbe tett for å modne intensjonsavtalen så snart som mulig. Endelig kontrakt skal tildeles basert på fremtidige autonome forhandlinger og kan involvere eksterne økonomiske givere, vitenskapelige forskningsinstitusjoner og organisasjoner, myndigheter og andre fond. Litiumjernfosfat (LFP) battericellene vil bli produsert ved Morrow batterifabrikk i Arendal, samt Morrows neste fabrikk i Arendal, gigafabrikken Eyde I.Morrow Batteries har siden november i fjor sendt LFP-prøver til potensielle kunder for testing og validering, og vil starte med masseproduksjon ved sin første fabrikk Morrow Cell Factory (MCF) i fjerde kvartal.

Morrow

Proptech-selskapet Marketer selger automatisering av markedsføring av boliger til meglere og utbyggere. Konseptet er å finne potensielle kjøpere og få dem på visning.Og målsetningen er å få et sterkt fotfeste utenlands, i hvert fall vise potensielle investorer at produktet har en skalerbarhet som gjør det attraktivt på det internasjonale markedet.Stort underskuddI fjor økte selskapets inntekter med snaue 12 prosent på konsernbasis, mens underskuddet ble redusert fra 126 til 71 millioner kroner.– Nybyggmarkedet i 2023 har vært historisk dårlig i flere av våre fokusmarkeder utenfor Norge. Et eksempel er Frankrike, der antallet solgte enheter har falt med nesten 50 prosent og er på det laveste siden 1991. Til tross for at vi gjennom 2023 har klart å sikre viktige kundekontrakter og partnerskap med utenlandske aktører, har den lave markedsaktiviteten ført til en forskyvning av inntektene fra disse, sier adm. direktør og største eier i Marketer, Amir Folkestad Habhab.Synkende utenlandsinntekterDa Finansavisen intervjuet Habhab i 2022, sa han at de hadde kundeforhold i 17 land. Han flyttet selv til San Francisco en periode for å etablere kontor der.– Vi har aktive kunder i omtrent 15 land, hvorav mesteparten av inntekten kommer fra våre fokusmarkeder i Norden, Nederland, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. USA er fortsatt et viktig marked der vi ser stort potensial, både for Marketer og datterselskaper. Vi har fortsatt kunder i Mexico.– I løpet av 2023 skal andelen inntekter fra utlandet være over 50 prosent, sa Marketer-sjefen til Finansavisen i august i fjor.I regnskapet for fjoråret er 14,5 millioner av samlede inntekter på 236,9 millioner fra utlandet, tilsvarende 6 prosent. Og det er en nedgang fra 18,5 millioner året før.Selskapet skulle også ha positiv Ebitda (driftsresultat før rentekostnader og av- og nedskrivninger) i desember måned isolert.– Dere skulle vise lønnsomhet i løpet av 2023, men endte opp med et stort driftsunderskudd på 65 millioner.– Driftsunderskuddet på 65 millioner inkluderer 43 millioner i avskrivninger, og dermed er Ebitda for konsernet i 2023 på minus 21,8 millioner, og resultatet forbedret seg gjennom hele året. I fjerde kvartal oppnådde vi positivt driftsresultat, i henhold til planen, sier han.Kraftig økt prisingSelskapet hentet i første kvartal i år 40 millioner kroner i frisk kapital fra aksjonærer, pluss at Habhab og hans medgründere gikk inn med 25 millioner, alt i kontanter.I mars i fjor ble det hentet 42,5 millioner kroner i en emisjon, til en prising på 1,3 milliarder kroner. I desember ble det hentet penger gjennom et konvertibelt lån med en prising på 1 milliard.«23 prosent rabatt i forhold til forrige verdsettelse,» ble det lokket med.I emisjonen i første kvartal var egenkapitalen priset til 1,4 milliarder kroner.– Hvordan har prisingen gått opp med 40 prosent siden det konvertible lånet?– Styret fastsetter dette etter dialog med største aksjonærer. Verdsettelsen ved forrige emisjon var omtrent 1,4 milliarder. Konvertible lån inneholder ofte en rabatt, og konverteringsprisen i et konvertibelt lån fastsetter ikke direkte verdsettelsen til et selskap.Bidratt med kapital– Har aksjonærene fått det de er blitt forespeilet når driftstapene og den lave utenlandsandelen er så langt unna det du har uttalt offentlig?– Aksjonærene våre har bidratt med kapital i flere runder. En forutsetning for det er at de er godt orientert om både plusser og minuser, sier Habhab. Marketer Real Estate Technology   (Mill. kr)20232022Driftsinntekter237,0212,3Driftsresultat−65,2−115,6Resultat før skatt−71,0−125,9Resultat etter skatt−70,6−125,9 — Hva er burn rate i dag, og hvordan er kontantbeholdningen etter første halvår?– Vi har en solid balanse, og første halvår i år var vesentlig bedre enn samme periode i fjor. Hva sluttresultatet for 2024 blir kommer vi tilbake til når vi har fasit i hånd.– Dere var 150 ansatte i 2022. Hvor mange er dere i dag, og hvor har dere kuttet?– Vi er omtrent 150 ansatte i dag. Ettersom vi har utviklet oss mer mot å bli en ren tech-leverandør, har vi blant annet redusert behovet for support- og tjenesteressurser. Samtidig har vi vokst i andre områder samt blitt et par flere selskaper i gruppen, sier han. 

Marketer

Mandag forrige uke skrev Finansavisen at det spesialiserte investeringsselskapet Radforsk hadde måkt ut over 1 million aksjer i Nykode. Da aksjekursen ble smadret etter dårlige nyheter onsdag to dager senere, solgte det unna nye 1,2 millioner aksjer og nå viser ferske aksjonærlister fra Holdings et salg på 2 millioner aksjer påfølgende dag.Det betyr at Radforsk har kvittet seg med 4,2 millioner aksjer over en periode på litt over to uker, eller 18 prosent av innehavet.Salg fra storeier skaper frykt i kjendisaksjeDNB Markets om Nykode-melding: – Dramatisk på kort siktStore aksjesalg før Nykode-rasSolgte under aksjehavariTredje største eierEtter salget eier investeringsselskapet 19,8 millioner aksjer som gjør dem til tredje største eier etter Jan Haudemann-Andersens investeringsselskap Datum og Rasmussengruppen.Regnet i mandagens sluttkurs på 6,21 kroner innebærer det aksjer for 123 millioner kroner. Haudemann-Andersen og Rasmussengruppen eier på sin side aksjer for henholdsvis 256 og 224 millioner kroner.Radforsk står bak mange biotekselskapene på Oslo Børs. Selskapet har realisert eierpostene i Circio, Nordic Nanovector og PCI Biotech, men er fortsatt eiere i Nykode og Ultimovacs.DNB-analytiker Geir Hiller Holom fikk henvendelser fra andre aksjonærer i Nykode vedrørende det innledende nedsalget fra Radforsk.«Man stoppe opp litt og tenke på hvordan Radforsk er satt opp og at det er en langsiktig eier som må frigjøre midler. Nå har det vært tunge tider i biotek. Foruten Nykode er det ikke mye verdi igjen på børsen, og unoterte selskaper er ofte lite likvide. Jeg deler ikke enkelte aksjonærers bekymring rundt dette i det hele tatt», sa han til Finansavisen.Nykode Therapeutics (NYKD)Valgt periodeFra Mon Jan 01 2024Til Tue Aug 27 2024Kjendisinvestorer selgerListene viser for øvrig at Simen Thorsen har solgt nye 1 million aksjer mens Tore Aksel Voldberg har lempet ut 400.000 aksjer. Ettersom Simen Thorsen redusert sin beholdning med 269.000 aksjer dagen før aksjekollapsen forrige onsdag, men solgte 94.000 aksjer på selve kursfallsdagen også, har han solgt 1,36 millioner aksjer over tre dager. Tore Aksel Voldberg kvittet seg med aksjer de samme dagene, med 259.689 aksjer tirsdag, 300.000 aksjer onsdag og da 400.000 nye aksjer torsdag – eller totalt 960.000 aksjer. De to er nummer 14 og 30 på aksjonærlisten i Nykode.Endringene i listene også kan henge sammen med andre typer transaksjoner, slik som for eksempel shorthandel eller flytting av aksjer mellom kontoer. De kommer også vanligvis med to dagers etterslep, og man vet derfor ikke hva eierskapet er i dag.

Nykode Therapeutics

Teknologiselskapet IndyKite har kjøpt 3Edges, en leverandør av dynamiske autorisasjonsløsninger.

IndyKite