News

MedThings står bak den elektroniske medisindispenseren Mobili, som muliggjør digital legemiddelhåndtering. Mobili har en «kassett» som inneholder medisin for opp til 28 doseringer. Dispenseren piper når medisinen skal tas, og ut i en kopp kommer medisinene. Dersom brukeren ikke tar medisinen til riktig tid, vil en alarm sørge for at hjemmetjenesten eller pårørende blir varslet. Det børsnoterte svenske selskapet Medimi tilbyr noe tilsvarende; en løsning for medisinhåndtering i hjemmehelsetjeneste og spesialboliger. Begge venter vekst med eldrebølgen, og nå slår de to selskapene seg sammen.– På denne måten får vi et kontor i EU, og vi kan øke farten i forhold til en internasjonal lanseringsprosess for Mobili. Vi får rett og slett et springbrett inn i EU, sier Per André Ødegård, styreleder i MedThings.– Så Medimi kjøper dere?– Det gjør de, ja, men via en rettet emisjon kommer de 20 aksjonærene i MedThings etter dette til å eie 71 prosent av aksjene i Medimi. Resten er fordelt på Medimis rundt 4.000 aksjonærer, sier Ødegård, og legger til at det sammenslåtte selskapet vurderes å ha en verdi på 100 millioner norske kroner.– MedThings er en teknologibedrift, mens Medimi har en salgsorganisasjon i Sverige og et salgskontor i Danmark. Derfor gir det mening å slå oss sammen med svenskene, sier Ødegård. MEDEIER I MEDTHINGS: Kjell Paulsrud, adm. direktør i Neumann Bygg. Foto: Gøril Solheim Ser også utenfor NordenI fjor høst inngikk MedThings sin første kontrakt - med helsetech-selskapet Dignio, som leverer tjenester til rundt 200 norske kommuner og en rekke andre helseforetak. Mobili er i lanseringsfasen og de første medisindispenserne introduseres nå på det norske markedet.– Vi har begynt å sende ut dispensere og har fått fantastisk mottakelse i norske kommuner. I rammeavtalen med Dignio inngår 3.600 dispensere, og vi har pr. i dag fått bestilling på 725 stykk, sier Ødegård, som anslår verdien på avtalen med Dignio til 70 millioner kroner.MedThings har en ambisjon om å etablere seg i øvrige nordiske markeder i 2025/26. Lanseringen vil først skje i Danmark og så - sammen med Dignio - i Sverige. På lengre sikt vil det bli aktuelt å kikke utenfor Norden.Basert på den planlagte utrullingstakten forventer MedThings å oppnå positivt driftsresultat før avskrivninger senest i 2027.Gjennom oppkjøpet anslår Medimi at den totale omsetningen kan økes betydelig. Det forventes en gjennomsnittlig årlig vekst på 50 prosent i årene 2025–2026.– Vi skal først inn i en due diligence, og så er planen å slå oss sammen innen utgangen av 2024. Mot slutten av vinteren planlegger vi å gjennomføre en kapitalinnhenting, sier Ødegård.I fjor høst gjennomførte MedThings en emisjon der det ble hentet 11,6 millioner kroner. Selskapet ble priset til 60 millioner kroner før emisjonen.– Når et større markedMan vil i utgangspunktet tenke seg at de to medisindispenserne, Mobili og Medimi®Smart, konkurrerer med hverandre. MedThings mener snarere at de to utfyller hverandre, da Medimi®Smart er mye større mens Mobili «kan bæres under armen».– Via sammenslåingen skaper vi en bredere produktportefølje og når et større marked. Medimi®Smart er en avansert legemiddelrobot for pasienter med flere medisiner og høy frekvens på medisineringen. Mobili er en avansert e-dosett som når et bredere segment av pasienter og som kan tas med på jobb eller reise, sier Bjørn Toreid, gründer og daglig leder i MedThings.Industridesigner Toreid startet MedThings sammen med Nils Sverre Syvertsen i 2019. De to eier før sammenslåingen henholdsvis 28 og 23 prosent av aksjene i selskapet. Deretter følger ProCon Invest (Marius Ferstad) med 8 prosent, T42 Holding (Terje Christiansen) med 7 prosent og Samak (Kjell Paulsrud, adm. direktør i Neumann Bygg) med 5 prosent.

Dignio

Prisstigning og renteøkninger gjorde at arbeidstagerne gikk til forhandlingsbordet i år med rekordhøye lønnskrav. Og ble møtt med godvilje. Styreledere og styremedlemmer i børsnoterte selskaper forholder seg til valgkomiteer og generalforsamlinger – og endte også opp med et svært godt oppgjør.Det er en økende oppmerksomhet rundt nettopp på styrehonorarer i norske selskaper – ikke minst de børsnoterte. Sammenlignet med honorarer i tilsvarende selskaper både i Sverige og Danmark ligger de norske tallene langt lavere. I Sverige har en lang rekke selskaper honorarer til styrelederen på både tre og fire millioner kroner – det store flertallet ligger over millionen.For det store flertallet av norske styreleder er det langt opp til disse nivåene, men status etter årets generalforsamlinger er i hvert fall at det ble et solid løft på tolv prosent i snitt.Gjennomsnittet ligger nå på 745.000 kroner, og i løpet av de to siste årene er nivået opp 25 prosent.Medianen holder ikke på langt nær like stor fart. Den økte med åtte prosent til 595.000 kroner. Økte forspranget13 av selskapene på Oslo Børs honorerer styrelederen med over en million kroner. Orkla er ny på denne listen. Selskapet opererer med et årlig honorar til Stein Erik Hagen som for første gang passerte millionen.Men to selskaper gikk motsatt vei. Prosafe og Eqva kuttet honoraret til styrelederen.DNO derimot plusset solid på – enda en gang. Selskapets arbeidende styreleder Bijan Rahmani har i mange år toppet Kapitals liste over de best betalte styrelederne, og forspranget blir bare større og større. Best betalte styreledere i børsnoterte selskaper   Selskap Styreleder Honorar DNO Bijan Rahmani 14.000 Bluenord Riulf Rustad 5.000 Subsea 7 Kristian Siem 2.000 Petronor E&P Eyas A Alhomouz 1.740 Wallenius Wilhelmsen Rune Bjerke 1.675 Bonheur Fred Olsen 1.590 Mowi Ole Eirik Lerøy 1.540 Schibsted Karl Christian Agerup 1.294 TGS Christopher G. Finlayson 1.250 Norwegian Air Shuttle Svein Harald Øygard 1.100 DNB Olaug Svarva 1.097 Tomra Systems Johan Hjertonsson 1.071 Orkla Stein Erik Hagen 1.067 Equinor Jon Erik Reinhardsen 978 Aker BP Øyvind Eriksen 950 Odfjell Laurence Odfjell 950 Atlantic Sapphire Kenneth Jarl Andersen 950 Elkem Zhigang Hao 937 Vår Energi Thorild Widvey 924 Prosafe Glenn Ole Rødland 900 MPC Container Ships Ulf Stephan Holländer 900 Panoro Energy Julien Balkany 880 Storebrand Didrik Munch 863 Telenor Jens Petter Olsen 833 Axactor Kristian Melhuus 820 B2 Impact Harald L Thorstein 820 (Tall i 1.000 kroner) Kilde: Kapital I den styreperioden som ble avsluttet før sommeren fikk han en samlet godtgjørelse på 1,4 millioner dollar – vi vurderer det til 14 millioner kroner. Dette er temmelig nøyaktig det dobbelte av nivået for to år siden – og langt over det selv svenskene har å tilby.Bluenords styreleder Riulf Rustad mottok fem millioner kroner for annet år på rad, mens oljeselskapet Petronor E&P dundrer inn nesten helt i toppen med et honorar på 1,7 millioner kroner til avtroppende styreleder Eyas A. Alhomouz.Tilbakevirkende kraftDet er igjen viktig å minne om at alle honorarene i våre tall er fra den styreperioden som ble avsluttet i mai–juni før sommeren. For noen kanskje også i mars eller april.Flertallet av selskapene holder på ordningen med å vedta honorarer for styreperioden som er avsluttet. Styremedlemmene, både leder og ordinære medlemmer, får først etter at perioden er slutt vite det nøyaktige nivået på honorarene. Prikk på gjennomsnittet: Gjensidige økte honoraret til styrelederen Gisele Marchand med syv prosent slik at det nå er temmelig identisk med gjennomsnittet for alle børsens styreledere på 747.000 kroner.  Foto: Gjensidige Det er bare et mindretall av selskapene som vedtar styrehonorarer for den kommende perioden, men dette mindretallet krymper. Ved fjorårets generalforsamling sluttet DNB med å vedta honorarer med tilbakevirkende kraft, og i år har blant annet Lerøy Seafood Group, Hexagon Composites, Elliptic Laboratories og Eqva gjort det samme.Men for å kunne komme med et komplett bilde må vi se på tallene fra forrige styreperiode.Norsk Hydro har valgt en litt annen modell. Der godkjenner generalforsamlingen godtgjørelsen til styremedlemmene for kalenderåret.Påfallende enighetDet er svært få av børsens tungvektere på honorartoppen. Mowi og DNB har passert millionen i godtgjørelse til styrelederen, det samme har Schibsted og Orkla – men både Equinor og Telenor ligger under streken.Equinor nærmer seg riktignok kraftig, og i siste styreperiode mottok Jon Erik Reinhardsen 978.000 kroner for det ordinære styrearbeidet. Telenors styreleder Jens Petter Olsen fikk 833.000 for tilsvarende arbeid. Vil betale to styremedlemmer 8 millioner Fire av ti styremedlemmer eier ikke aksjer Enorm forskjell på styrehonorarene Den totale godtgjørelsen for styremedlemmer – både leder og øvrige medlemmer – ligger noe høyere takket være ekstraarbeid i de utvalgene som børsnoterte selskaper nå må eller kan etablere. I våre tall har vi bare med “grunnlønnen”. Børsens tungvektere lar sjelden generalforsamlingene vedta økninger som ligger langt over tilleggene for de ansatte. Som regel ligger “lønnstillegget” veldig nært frontfagsoppgjøret, men denne gangen var det faktisk noen valgkomiteer som anbefalte høyere tillegg. Nærmer seg millionen: Den ordinære styregodtgjørelsen til Ecuinors styreleder Jon Erik Reinhardsen vil passere en million kroner i inneværende styreperiode, men tallet ligger likevel langt under de store børsnoterte selskapene i våre naboland.  Foto: Eivind Yggeseth Og det var påfallende stor enighet i noen av komiteene. Norsk Hydro plusset på styrelederens honorar med 9,4 prosent, det samme gjorde både Equinor og Yara. Staten via Næringsdepartementet er den største eieren i alle disse selskapene, og det er neppe tilfeldig at tilleggene er helt identiske.Aksjer og opsjonerMeningene er delte om styreleder og styremedlemmer skal tvinges til å eie aksjer i selskapet der de er med på å påvirke utviklingen og ta viktige beslutninger.Det er svært vanlig med aksjeprogrammer i børsnoterte selskaper, men dette gjelder da samtlige ansatte i frivillige ordninger. Vanlige ansatte kan ikke pålegges å kjøpe aksjer der de arbeider, men i flere av selskapene på børsen er aksjer eller opsjoner en del av honorarpakken til styremedlemmene.I de virkelige tungvektere er dette riktignok uvanlig, men det betyr selvfølgelig ikke at styremedlemmene i Equinor, DNB og Telenor ikke er synlige på aksjonærlisten.I de mindre selskapene er det imidlertid lagt opp til tallrike typer aksjeprogrammer. Vi har allerede gjort oss kjent med DNOs arbeidende styreleder Bijan Rahmani, og han mottar som en fast ordning også såkalte syntetiske aksjer som en del av honorarpakken.Syntetiske aksjer er et finansielt instrument der man kan nyte godt av kursutviklingen uten faktisk å eie aksjer. Rahmani mottok slike aksjer for tre millioner kroner i den forrige styreperioden.I Norwegian pålegges styrelederen hvert år å kjøpe aksjer for om lag en tredjedel av honoraret som nå ligger på om lag 1,1 millioner kroner. I Mowi blir de aksjonærvalgte styremedlemmene – inkludert styreleder – pålagt å bruke 100.000 kroner av honoraret til å kjøpe aksjer.Nede ved fossen i Borregaard har styremedlemmene – igjen er det bare de aksjonærvalgte – hvert år plikt til å bruke 20 prosent av honoraret til å kjøpe aksjer. Men plikten gjelder bare inntil de eier aksjer som tilsvarer et års godtgjørelse for styrearbeidet. På kjøper'n: Jørgen Kildahl er nyvalgt styreleder i Scatec, der han blir en del av en ordning der alle styremedlemmene må bruke 20 prosent av honoraret til å kjøpe aksjer i selskapet.  Foto: Knut M. Rygh Nøyaktig den samme ordningen gjelder for styremedlemmene i Kitron og i Scatec. Strongpoint har også denne ordningen med 20 prosent av honoraret til kjøp av aksjer.I Photocure fikk styrelederen i forrige periode tildelt nærmere 10.000 opsjoner, og i Elliptic Labs opereres det også med opsjoner som en del av honoraret. Det vil si, styremedlemmene kan velge mellom å få hele beløpet utbetalt i kroner eller å dele opp honoraret.Styrelederen har fått valget mellom å motta 500.000 kroner i ordinært honorar eller å kombinere 300.000 kroner med 56.000 opsjoner.Energi betaler bestPhotocure sorterer under sektoren Helsevern på Oslo Børs, mens Elliptic Laboratories går under IT.Helsevern er sektoren med lavest honorarer til styrelederne. I snitt mottok disse temmelig nøyaktig 500.000 i ordinær godtgjørelse for jobben. Nykode Therapeutics lå høyest med 800.000 kroner.IT-sektoren lå et lite hakk høyere hvis vi ser på snitthonorarene. Styrelederne i de 18 selskapene som ligger under denne paraplyen, mottok i snitt 540.000 kroner. For denne gruppen økte snittet med 15.000 kroner, mens det lå bom stille for styrelederne i helsesektoren.Energi er sektoren som betaler sine styreledere klart best. Vi velger å holde de ekstreme tallene for DNO utenfor regnestykket, og ender da opp med et snitt på 950.000 kroner for et par dusin styreledere. Også dette var en kraftig økning – opp fra 820.000 kroner i den foregående styreperioden.Industri er den klart største gruppen på Oslo Børs. Her finner vi 37 selskaper, blant annet Tomra, Elopak, Veidekke og Kongsberg Gruppen. Snittet for godtgjørelsen til styrelederne endte på 615.000 kroner – dette var også et pent løft fra 570.000 kroner et år tidligere.Styrelederne i Finans-kategorien fikk også en økning i sine honorarer. For et år siden summerte vi opp gjennomsnittet til 630.000 kroner, denne gang havner vi på 670.000.Forbruksvarer er en annen sektor der snittet har stått bom stille. Styrelederne i selskaper som Komplett, Kid, Sats og Gyldendal endte forrige styreperiode med et snitt i den årlige godtgjørelsen på 565.000 kroner.

Elliptic Labs

Halvor Lande går av med umiddelbar virkning av «personlige årsaker». Finansdirektør og medgründer Kjetil Barli tar over.

Aprila Bank

– Bærekraftsrapportering skal bli enklere enn noen gang, sier Fonn-gründeren.

Trekker seg av «personlige årsaker.»

Aprila Bank

Trondheim-baserte Water Linked fikk Nato-støtte til å utvikle en sonar. Nå viser det seg at de selger denne til Kina, ifølge E24.

Water Linked

Tvert nei hos frisørkjeden «Cutters», men tirsdag tvinges de til det.

Cutters

Debattinnlegg: Amalie Holt, markeds- og kommunikasjonsdirektør i FolkeinvestAlle er enige om at det er viktig at noen tør å satse på nye bedrifter, men media virker ofte mer opptatt av sensasjonene når det går galt. Prognosene omtales som «elleville», konkursen som «dundrende» og fiaskoen som total.Denne dekningen gir inntrykk av at det er uventet, kanskje til og med moralsk tvilsomt, at oppstartsselskaper mislykkes. Profesjonelle ventureinvestorer vet at nesten all avkastning kommer fra et lite mindretall av investeringene. Av de resterende går noen sånn passe, mens andre feiler. I dag ser vi sporene av Eydes «elleville» optimisme ikke bare i Hydro, men også i Yara, Elkem og EquinorRisikoen ved gründervirksomhet er lett å dokumentere gjennom statistikk. Av nyetablerte aksjeselskaper i Norge, forsvinner rundt 40 prosent allerede i løpet av det neste året, og mange flere følger etter de kommende årene. En viktig forklaring er overdreven optimisme: produktutviklingen tok lengre tid, produksjonen ble dyrere eller salget tok ikke av.Gründer brent av private equityBrutte løfter er ikke særegent for selskaper som mislykkes. De fleste vellykkede gründere var også overoptimistiske. Den som leser om Steve Jobs og Elon Musk kan se en rekke elleville prognoser og brutte løfter. Både Apple og Tesla vaklet i perioder på randen av sammenbrudd. Det tok ti år og milliarder i underskudd før Tesla leverte sitt første overskudd.Et annet eksempel er Nvidia, startet av Jensen Huang og to medgründere i 1993. Selskapet kjempet om å utvikle de raskeste grafikkprosessorene, og kniver i dag om tittelen som verdens mest verdifulle selskap. Knapt noen husker de andre.På hjemmebane har få betydd mer for industrialiseringen av Norge på 1900-tallet enn Hydro-grunnlegger Sam Eyde. Men en samtidig vitsetegning gjorde narr av hans risikovilje og optimisme og viste ham med planer om «kraftstation på maanen». I dag ser vi sporene av Eydes «elleville» optimisme ikke bare i Hydro, men også i Yara, Elkem og Equinor.La oss få Sam Eyde tilbake fra SveitsVi i Folkeinvest står mellom gründere og investorer. Vi bidrar til finansiering for små og mellomstore bedrifter, inkludert gründere med store drømmer. Men vi har også et ansvar overfor de nesten 70.000 investorene som har registrert seg på plattformen vår. Hva tenker vi om dette ansvaret?Vi tar som utgangspunkt at det er stor risiko knyttet til selskaper i tidlig fase. Derfor har vi gjort det enkelt, og anbefaler sterkt, å spre investeringene for å øke sjansen for å treffe en vinner. Vi er også tydelige på at man ikke bør investere mer enn man har råd til å tape.Vi har omfattende dialog med selskaper som ønsker å hente kapital, og vi gjennomfører en juridisk og finansiell gjennomgang av virksomheten (due diligence). Svært mange selskaper faller fra når de innser hva denne prosessen innebærer. For å illustrere dette har Folkeinvest til nå hatt dialog med godt over 5.000 selskaper, og det er kun 200 av disse som har gjennomført sin kapitalutvidelse med oss.Fablet om industrieventyr – konkurs med 9 millioner i gjeldDet vanskeligste er vurderinger av fremtiden. Hvor attraktivt vil et produkt være om fem år? Er gründerens syn på teknologiske og samfunnsmessige megatrender riktig? Og hva med salgsprognosene – vil de holde? Er gründernes utsikter samlet sett for optimistiske? Ja, utvilsomt. Men blant disse optimistene finnes også den neste Steve Jobs, Elon Musk eller Sam Eyde. Du klarer bare ikke å plukke dem ut på forhånd. Det klarer ikke vi i Folkeinvest heller. Men vi mener likevel det er riktig og viktig å fortsette å bidra til at gründere med drømmer får prøvd seg.Amalie HoltMarkeds- og kommunikasjonsdirektør i Folkeinvest

Folkeinvest

Ved lunsjtider ligger hovedindeksen på Oslo Børs opp 0,3 prosent, til 1.410,81 poeng.Dagens bevegelserNel ligger ved lunsjtider opp 5,7 prosent til 5,01 kroner, og har på det meste vært omsatt for 5,19 kroner. Fredag ble aksjen nedgradert til selg av SEB, med et kursmål på 4 kroner.– 2025 ser ikke bra ut, sa analytiker Anders Rosenlund til Finansavisen.Proximar Seafood stiger 3,4 prosent til 3,62 kroner etter at selskapet på formiddagen meldte at den første slakten ved det landbaserte oppdrettsanlegget ved Mount Fuji i Japan er fullført. Höegh Autoliners faller 2,1 prosent til 137,20 kroner. SEB nedgraderer aksjen fra kjøp til hold, med et kursmål på 150 kroner.Aksjen som topper taperlisten er Arribatec Group, med en nedgang på 52,1 prosent til 1,30 kroner. Selskapet meldte etter børsslutt fredag at de har behov for en finansiell restrukturering etter svakere utvikling enn ventet.«På grunn av en svakere utvikling enn ventet på tvers av nøkkelparametere vil dagens kredittfasiliteter og kontanter generert av driften være utilstrekkelig til å møte likviditetskravene på kort og mellomlang sikt», skriver selskapet.Kriserammede Vow meldte fredag at de har fått på plass en brofinansiering med DNB på 125 millioner, og er nå ute etter å hente opptil 250 millioner i frisk kapital. Et konsortium bestående av blant andre Christen Sveaas, Arne Blystad, Eirik Must, Øystein Stray Spetalen og Arne Fredly vil skyte inn penger. Ved lunsj ligger aksjen opp 3,4 prosent til 3,00 kroner. Cadeler er i forhandlinger om en havvindkontrakt på over 2 milliarder kroner i Asia, og stiger 2,2 prosent til 74,30 kroner. OljeprisenVed lunsjtider omsettes et fat nordsjøolje (Brent spot) for 71,57 dollar, en nedgang på 0,5 prosent. Oljekontrakten med levering i november omsettes for 71,83 dollar, ned 0,2 prosent. Den amerikanske lettoljen WTI omsettes for 68 dollar, ned 0,3 prosent. Børslokomotivet Equinor ligger ved lunsj opp 0,7 prosent til 264,75 kroner, Aker BP opp 0,2 prosent til 225,00 kroner og Vår Energi ligger flatt på 32,50 kroner. BlueNord melder mandag morgen at de for fjerde kvartal nå venter en nettoproduksjon på 4.000-6.000 fat oljeekvivalenter pr. dag fra Tyra-feltet. Det guides at maksimal teknisk kapasitet nås innen utgangen av 2024, og selskapet ser en exit-nettoproduksjon i 2024 på rundt 30.000 fat oljeekvivalenter pr. dag.BlueNord-aksjen ligger ved lunsj opp 3,1 prosent. 

Arribatec

Pingis Hadenius har i ti år vært en av Sveriges mest profilerte entreprenører. Nå bli hun en del av gjengen til Stack X Me.